Malamuten

For min del, om jeg hadde stått ovenfor det valget, så hadde jeg nok tenkt at det har litt å si hvilken hund og hva man vil med hundeholdet, og tildels om man er to om det eller om det er mest jeg som vil ha hund. Feks så ser jeg jo for meg mange potensielle utfordringer om jeg skulle hatt en brukshundvalp. En ting er at de er mer krevende enn mange andre sånn generelt, men det hadde antagelig gått bra, men om jeg skal ha brukshund så er det jo for å trene med og hvorvidt jeg hadde fått gjennomført trening osv som jeg hadde villet det kan jo fort bli et problem og selv om jeg antagelig greier å ha hunden fordi så blir jo planene veldig amputert og jeg kunne da like gjerne ha ventet. Skulle jeg hatt en tur og familiehund av en ikke veldig krevende rase så hadde jeg gått for det om det var sånn at det passet best da pga en spesiell kombinasjon e.l. Men samtidig så tenker jeg at mannen kan hjelpe til litt, vi har venner og familie som kan hjelpe til om det skulle knipe litt ekstra og i evt krisetilfeller så finnes det flere tilbud om hundelufting osv her i området så hunden skulle nok ikke lidd noen nød uansett. 

Toller er en flott og alsidig rase, jeg er ikke sånn veldig kjent med rasen personlig, men jeg har møtt en god del og vurderte den delvis selv for mange år siden. De jeg har møtt har alle vært både hyggelige og kjekke hunder med passelig arbeidsmoral. Tollerne har sikkert sine utfordringer som de aller fleste andre raser har, jeg har ikke inntrykk av at de er noe verre enn gjennomsnittet der, så ihvertfall med rett oppdretter/linjer så får du nok en flott hund i en toller  Akkurat hvilke oppdrettere de jeg vet av kommer fra er jeg usikker på så har ikke så mye å bidra med der. Ang valg av valp så er det som Line sier stort sett oppdretter som gjør valget. Om oppdretter sier at h*n har flere aktuelle hunder for deg å velge mellom som alle vil passe fint til dine ønsker i en hund så kan du jo velge på hvilke kriterier som helst ut ifra de da, ettersom alle vil passe uansett, farge, tegninger, str, magefølelse, den som gir deg best kontakt, den som virker tøffest, eller hva som helst som tiltrekker deg mest  

Pri 1, sørg for at det er helt rent etterpå, altså slik at hunden heller ikke kjenner lukt eller noe. Deretter så er det egentlig bare to ting som gjelder det er enten å sørge for at han ikke får mulighet og/eller få tatt han i gjerningsøyeblikket å sagt klart i fra. Etterpå er det for sent, selv om han kryper inn i buret når du peker så er det mest sannsynlig like mye (eller mer) fordi han leser ditt kroppsspråk og demper deg og ikke fordi han skjønner hva han har gjort og at det er galt.. På sikt blir det bedre, men uvanen må brytes først.

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. 

De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress

4 timer siden, Henriette87 skrev:

Nå har lille Vila kommet hjem til oss. Hun virker veldig trygg og rolig inne og vi koser oss masse

Vi går mest ut i hagen på baksiden av leiligheten der det er lite folk, men har vært ute på fremsiden et par ganger. Hun virker ganske redd for både hunder og folk ute, selv om hun virker trygg inne. Er det vanlig de første dagene? Vi får prøve å gjøre en god jobb med sosialisering etter hvert, men nå er det viktigste at hun blir trygg på oss og sitt nye hjem.

 

Ikke vanlig nødvendigvis, men det trenger ikke ha noe å si. Første tipsa mi var sånn, hun ble verdens stødigste hund, trygg på alt og alle.

Halvannen time med sele og magebelte også tenkte jeg og prøve på en liten sykkeltur i kveld så de får løpt av seg littskikkelig.

13 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Jeg kom over denne tråden nå, og jeg fikk lyst å stille noen spørsmål

Hvordan kan man mistenke HD på en hund? Mange snakker om at de mistenker HD osv., men kan noen vise meg bilder eller forklare hva slags mistanker som kommer i hodet da? Jeg kan svært lite om dette, men vil gjerne lære. Også ser jeg flere legger ut bilder, og ja, jeg ser jo forskjell, men kan noen forklare litt nærmere hva veterinærene ser etter? 

Også har jeg hørt om dette med HD i arv. Hvor stor grad er det sannsynlig? Også dette med miljøfaktorer: noen som kan si noe om hva slags miljøfaktorer som også kan være avgjørende? 

Takk for svar  

Man er vell ikke helt sikker på akkurat det der med hd, men etter å ha studert linjer og oppdrettere osv på forskjellige raser så er jeg ikke i tvil om at det ihvertfall i stor grad er arvelig. Man ser oppdrettere av raser hvor hd er relativt vanlig som har drevet i en årrekke og aldri eller nesten aldri har hatt et eneste avkom fra sitt oppdrett med hd, og da er det snakk om mange valper som vokser opp hos forskjellige eiere i forskjellige miljø, mens hos de fleste andre er det mye større forekomst. Jeg synes også veldig ofte at jeg ser sammenheng med at frie linjer fortsetter og være frie, mens der det finnes hd på søsken av foreldre/besteforeldre e.l. så dukker det ofte også opp senere. Personlig er jeg veldig lite forsiktig med mine valper, de er med på lange turer helt fra starten av, inkl løpeturer, løse ved sykkelen fra 5 mnds alder og i trekk foran sykkel/ski fra 7-8 mnds alder, og kløv fra 1 års alder, samtlige røntget fri både på albuer og hofter. Så har vi ei her som vi ikke har hatt fra hun var valp, men som er gått i spann siden hun var 6 mnd, selvsagt ikke så langt i starten, men som mellomdistansehund så har hun nok fått noen km i bena, også før hun var voksen, hun også er fri både foran å bak. 

12 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Tusen takk skal du ha for gode svar. 
Det er jo greit å ha i bakhodet og få litt mer kunnskap om det. Har selv sett litt på hunden min sin stamtavle, og der er det annet A eller B, så resultatet havner vel der et sted, men man vet jo ikke. Jeg kan heller ikke se noe, for kan for lite om det. 

Nå vet man jo ikke uansett, men det som er viktig å se på er ikke bare foreldre/besteforeldre osv som står på stamtavlen, men man må se på deres søsken også. Man må se helheten, for finnes det i slekta så er det en viss sannsynlighet for at de hundene som avles på kan nedarve de genene som har med hd å gjøre, selv om de selv har fine hofter. Avl er jo aldri 1+1=2, man kan pare to hunder med D hofter og få flere avkom med A hofter, men noen av de vil antagelig få hd og sannsynligheten for at hd ligger i genene og arves videre til senere generasjoner er der. Så kan man pare to med a hofter å få en eller flere med hd, noen ganger kanskje bare fordi og andre ganger fordi det finnes lenger bak i slekta også dukker det frem igjen. Men på meg så virker det uansett som at de som har stor fokus på hva de avler på mtp hd og som kjenner bredden i linjene de avler på også får mye mindre forekomst av hd enn en del andre. 

Enkleste ting å gjøre er vell å passe en hund noen dager også ser du hva som skjer da. Blir det bedre så er det jo antagelig verdt forsøket. Utover det tror jeg ikke kastrering eller noe annet sånt vil hjelpe på en hund med såpass separasjonsangst, det har jo ingen sammenheng med at hunden er inntakt.Antagelig, om det er så ille jeg får inntrykk av når jeg leser her så er det nok lite håp for trening osv også, men selskap av annen hund kan jo hjelpe.

 Ellers så er det ikke sikkert at det er et stort problem å finne ny eier til han. Ihvertfall ikke når han er ok å ha med i bil. Det finnes mange som er hjemmeværende, som har bil og/ eller folk rundt seg som kan passe hund når det trengs. Eller så har man jo i dag ofte god tilgang på folk som jobber med hundepass. Men jeg skjønner at duver skeptisk, det er ikke gøy å gi fra seg ansvar for hunder med problemer til folk man ikke kjenner.. håper det ordner seg på det ene eller andre viset. ?

Håh, greide nesten å ødelegge steika som har stått i ovnen i hele dag, møkka ovn. Den ble ikke perfekt, men den ble mye mer spiselig enn jeg fryktet for et lite øyeblikk.. Så, god middag fortært, besøket dro tidlig for å passe egne hunder før det begynner å smelle som verst og jeg og E har funnet frem joggebuksa <3 og venter på at klokka skal bli 12 så vi kan titte litt på rakettene som evt kommer også gå å legge oss. Forholdsvis rolig i huset også, og tenker litt på de som har redde hunder nå  Tai reagerte litt i starten når det kom noen veldig nært her, men det har roet seg mer og mer utover så nå går det veldig bra, heldigvis og de to andre pluss passhunden bryr seg null og niks. 

Godt nyttår til alle to og firbeinte Håper det går så fint som det kan gå for alle som er redd.

På Sat Dec 26 2015 14:31:26 GMT+0100, yurij skrev:

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg   Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

Sånn er det her også, men det glemmes raskt når adrenalinet pumper dessverre, men når de roer seg enda litt så kommer nok det til å sitte bedre det og ? i mellomtiden så får vi jobbe videre med det, de får barke sammen og jeg får straffe det, til de lærer.

28 minutter siden, enna skrev:

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Neida, nå tenkte jeg i situasjonen da, de kunne jo hatt flere triggere. Ingen selvfølge at to som er sinte på hverandre godtar å snuse på samme flekk, dele fang, spise mat/godbiter ved siden av hverandre etc. Og iom at de faktisk har blitt mye bedre allerede så ser jeg for meg at hatet kommer til å forsvinne mer eller mindre på sikt. Jeg kommer nok aldri til å la de være alene hjemme sammen e.l. just in case, men jeg tror ikke det blir noe problem å ha de rundt hverandre med tid og stunder. Med ressursforsvar hadde det nok vært mye mer å jobbe med  

Gratulerer  Fin fordeling på valpene der får man vell si  

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og  merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med..  

Nyttårforsett vet jeg ikke helt, men en slags plan har jeg ihvertfall. 
 

-Trene mer hund, så vi får til det vi vil.

-Ta en skikkelig skjerpings på kosthold osv, skal ikke fortsette som dette året. 

-Bli enda bedre til å bruke treningsabonnementet jeg bestilte i høst  

-Komme meg enda mer ut på tur, fortrinnsvis bli bedre på langturer på nye plasser/overnattingsturer ute. 

Tjukke Pim  Blir vell godt å få de ut nå. Lykke til  

Så utrolig ekkelt, @Line bra det gikk godt, kan fort bli verre med sånn strforskjell. God bedring til smula  

Kan godt hende.

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Hos dine må vel det ligge i hodet, om de synes kulde er fælt, de har da både fysikk og pels til å tåle normal vinter

Nå er det jo sånn at vinterene har blitt noe varierende over hele landet, her har vi vel ikke hatt en dag under 8 blå enda, og få minusdager overhodet. Men det kommer vel snart. Uansett har jeg aldri opplevd at hundene pingler ut før det nærmer seg 20, og det iser på potene. 

De synes ikke kulde er fælt og er glad i snø, men de får vondt i bena når det er kaldt å løs snø. De vil fortsatt ikke inn eller viser at de misstrives på andre måter, men de har helt tydelig vondt. De skjønner ikke hvor det kommer fra eller hva som gjør det for de går ikke ut av snøen selv heller. 

Klem til deg @MarieR bra hun har fått et godt hjem da, og håper det blir litt lettere med tiden og vissheten om at hun har det bra  

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Vims fikk seg lufting og en halvtime-40 min økt med lydighet og søk, Varga og Tai har fått et par timer i skogen med Felix og Blaze og Tonje, så blir det vell en times tur på Vims om en stund og sikkert en liten kveldslufting på alle 3..  

På 29.12.2015, 13.21.14, Pringlen skrev:

Nå må jeg bare spørre: tåler miniatyrhunder så lite at de må ha sokker på seg bare det blir noen kuldegrader? At nakenhunder trenger dekken, skjønner jeg..... Men disse andre rasene har da pels? 

Nå har riktignok mine hunder mer kropp og beinstamme enn miniatyrer, men de rager ikke noe høyere over bakken. Aldri hatt noe behov for klær og i hvertfall ikke sokker  Ei heller på valper, som strengt tatt er minihunder i størrelse. Kryper graden ned mot 20 blå, så kan de ise på labbene. Men da er det uansett ikke for folk å være ute heller, så det er jo greit. Men ned til 10 er da ikke kaldt for en hund..

Alle 3 her i huset hadde skikkelig vondt i bena nå for et par dager siden når det var 7-9 minusgrader. Det går greit på veien der det er brøytet, men i løssnøen får de vondt når det blir kaldt. Yngste prøver å spise opp bena sine og er tydelig plaget. Om de er på skikkelig herjetur og løper så tåler de litt mer så lenge de er gode og varme i kroppen, men de tåler ikke mye over -10 ihvertfall før de må ha potesokker(i løssnø). Nå er det mulig at det har vært litt spesielt i år med dårlig tilvenning, vi har jo knapt hatt hverken snø eller minusgrader, men husker fra i fjor også at opp mot -15 er ihvertfall grensa, da må potesokkene på. Ellers tror jeg neppe at str på hund er det som er avgjørende, men en blanding av fysikk og mentalitet. Malamutene trengte jo aldri noe som helst, ikke en gang når de var nakne og fullstendig nedrøytet, og selv om de har pels så er de jo like "nakne" på potene. Så ser man jo noen med mye (og god) pels som liker å ha det litt varmere også ser man de med mindre god pels som har null problemer også.  

Jeg ville nok også tipset. De kan sikkert ikke stoppe henne så lenge "skavankene" ikke er noe som hemmer hunden eller gjør vondt. Og jeg er usikker på om det å ha flere kull på rad er noe som bryter med dyrevellferdsloven i sånn grad at MT kan gjøre noe. Men at de kommer på besøk og meddeler at de synes at dette ikke er helt greit og forhåpentligvis forteller at hun i det minste bør ha pause mellom kullene er jo i det minste bedre enn ingen ting. 

Jeg ville ikke latt de ordne opp selv, og hvert fall ikke når den yngste har blitt såpass gammel. Det fordi det både kan bli en konflikt eller det kan gå utover den voksne om den ikke er typen til å si ifra (bra nok). Her fores de sammen, men de får ikke ta av hverandre. Ingen her passer på maten sin og det ønsker jeg heller ikke at de skal begynne med. Om en er på tur bort til noen andre før de har forlatt skålen sin så snakker jeg til de n det gjelder, evt fysisk tar den vekk.