Malamuten

Da blir det morsdagsbesøk også bytur for å sjekke ut Candy shop, skummelt, jeg bør ikke vite om sånne plasser 

Fantastiske små rynkedyr  Når jeg blir pensjonist skal jeg ha en sånn til selskap og kos  

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Vi går på treninger☺ hjelper ikke å godsnakke nei? halen faller ned når han fokuserer på noe som godbit foran nesa. Haha. Men skal høre på trening☺

Jeg tror kanskje noen bare er litt sånn når de er konsentrert. Vims har generelt veldig høy haleføring, men når hun er konsentrert så er den ofte nesten mellom bena, uten at hun er usikker på noe vis. Ihvertfall når hun står i ro. Feks om jeg skal sende henne ut på feltsøk eller vi står å ser på påvirkning før jeg skal sende henne. Men ifht utstilling så er det jo ingenting feil med å holde halen oppe når man står oppstilt, de ser jo uansett hvordan hundens naturlige haleføring er når man løper  

Jeg har ikke så mye tips til hvordan du skal klikke det inn annet enn at du evt prøver å gå bare et skritt, evt bare klikk med en gang du begynner å bevege deg om hunden fortsatt ser på deg da? Eller fortsett å gå og klikk om/når hunden kaster et blikk på deg. Eller evt prøv å juks litt med en smattelyd eller noe og klikk om hunden ser på deg? Andre kontaktøvelser, feks som den simira beskriver kan jo også være en fin plass å starte. At hunden går for langt bak hadde jeg over hodet ikke bekymret meg for enda, det er et luksusproblem og går seg nok til selv.  

Jeg bruker lokking under innlæring for å få rett posisjon og for å holde konsentrasjon. Putter godbit i handa å lar hunden gå å prøve å ta den. Da får jeg hunden der jeg vil og kan styre den ganske godt, kjekt også mtp bakpartskontroll. Siste tilskudd i flokken som driver å skal lære seg ting nå har en tendens til å dette ut mellom hver belønning så her har jeg noen godbiter i høyre hånd som hun får se at jeg legger over i venstre med en gang etter at hun har fått ta den jeg hadde der. Altså jeg holder posisjonen på venstrehanda der hun når den og kan putte snuten sin oppi og bøyer meg over for å legge i ny god bit så hun hele tiden får fulgt med og jeg får holdt konsentrasjonen så hun får jobbe mer sammenhengende og det blir litt mer flyt i det. Kanskje jeg snakker litt også "se her da" "oi, mere godbiter" osv for å gjøre det litt ekstra spennende. Neste steg for meg er som regel omvendlokking. Putte leke eller godbit for den del, i venstrehånda og plassere den på utsiden av hundens hode. Starter da bare i utgangsstilling og klikker/gir belønningssignal når hunden ser på meg så får den forsyne seg. Når den skjønner det så prøver jeg et steg frem og belønner det om hunden holder fokus. Evt om det blir for vanskelig så får man belønne før et steg om hunden bare er med frem litt så kan man klikke med en gang. Også øker vi på gradvis. Når de først skjønner poenget kan man som regel gå ganske langt ganske tidlig iom at det er synlig leke og høy motivasjon, selv om de ikke får den før jeg sier det  

Ser nå at du har svart at det går bra med litt, men at hun detter ut om du går litt lengre, hva om du bare fortsetter å går når hun detter ut? Vil hun se opp på deg igjen senere? Isåfall kan du jo klikke med en gang hun ser opp igjen  Jeg sleit mye med å komme videre med pensjonisten her hjemme (når hun var yngre), vi kunne gå litt, men så stoppet det. Vi jobbet og jobbet, men kom liksom aldri over en viss grense, husker ikke akkurat hvor langt det var vi kunne gå, men det var ikke så veldig langt. Så var det noen som spurte meg på trening hva som skjedde om jeg bare fortsatte å gå, så da prøvde jeg det og hunden hentet seg fint inn igjen og kunne helt tydelig gå mye mye lengre enn det jeg hadde trodd. Så kanskje er løsningen så enkel   

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg går ut fra at miljøet du kjenner, er IPO-miljøet? Du kan jo prøve å dukke opp der med en langhårsbelger fra såkalte utstillingslinjer, så er de ikke noe spesielt hyggeligere der enn i andre miljøer, samme hvor bra bikkja er  

 

Hmm, da er det enten godt miljø her oppe ellers så er jeg for lite interessert i hva folk mener til å oppfatte det som foregår.. (det er jo problemer her oppe også, men det går lite på slike ting ihvertfall, mer personlige konflikter ofte). Det eneste jeg har hørt er figuranter som er litt lei av å stille opp å figge for x antall stk pr trening hvor mange har null ambisjoner ifht start og kanskje hunder som over hodet ikke egner seg (inkl meg, dvs jeg har hatt ambisjoner, men hunden jeg har hatt har jo over hodet ikke egnet seg, så det er jo ingen håp for at hun kommer til start noen sinne) og det synes jeg er lov ettersom det er sin egen tid de bruker og det er lite figuranter her oppe. Men, de sprer ikke dårlig stemning av den grunn og de hjelper jo alle sammen når man står der på trening. Det er faktisk en terv som har vært her ved et par anledninger, men de trener vell på møre egentlig, den er jo rå kul og har blitt godt motatt  

Om hunden sliter med varmen om sommeren så går det jo an å kjøpe sånne kjølematter også. Husker ikke helt hva de heter i farten, men det finner man sikkert lett vha google.  

Glad jeg er i det miljøet jeg er kjenner jeg, selv om jeg ikke bryr meg om dømming, spesielt siden jeg selv ikke føler at noen har noe reelt og dømme meg for, men det høres jo ut som det fins mange lite hyggelige miljøer å være i rundt om kring.

På 12.2.2016 at 9:10 PM, 2ne skrev:

@Malamuten Jeg avlivde 3 hunder på halvannet år, 2 av de før de var 2 år gamle pga gemytt. Det er sånt som blir snakket om. Så fikk jeg Dina, som ble syk 3 år etter at jeg fikk henne, og det tok 3 år med variabel form og stadig mer nervøsitet før jeg valgte å la henne slippe. 14 dager etter måtte @Carina og jeg la Nik slippe pga AA. Omtrent samtidig som Dina ble borte, begynte Nora å klø. Imellom Dina og Nora hadde jeg Emma, som jeg solgte fordi hun ikke var brukandes til det jeg ville gjøre med mine hunder.

Sånt blir det snakk av. Folk snakker om folk som har gjennomtrekk av hunder ellers, jeg innbiller meg ikke at jeg slipper unna bare fordi at jeg er meg. Snarere tvert i mot, når man er så høyrøsta som meg, så liker folk å godte seg litt ekstra når ting går galt. Jeg har snakket høyt og mye om både helse og mentalitet hos belgeren (vel, ellers også forsåvidt), så at jeg har måtte avlive 2 pga mentalitet og 2 pga helse, føles sikkert godt for de jeg har tråkka på tærne. Ref dette med at jeg ble fortalt at Nora var katta i sekken da hun var 4 mnd gammel. Jeg veit at det er sånn, og derfor prøver jeg å ikke være sånn selv. 

Og jeg prøver å ikke mene altfor mye altfor høyt nå som jeg er i et nytt rasemiljø. Planen var å ligge lavt. Jeg ligger tydeligvis ikke lavt nok, for nå skal jeg visst inn i styret i puddelklubben (ja, jeg sa ja til det), fordi de "trenger folk som meg". Problemet er at ingen vil ha folk som meg. Og jeg klarer tydeligvis ikke å være litt mindre meg  Da blir det dritslenging da. 

Men at du er deg, eller at du har hatt uflaks gjør deg nok ikke til en som ifht tråden her blir "dømt" på hvor de kjøper hund. Det er alltid noen som snakker, det er det uansett. Og som du sier, er man høyrøstet blir det gjerne enda flere, men det blir vell litt annet, jeg tror ikke det er så mange som dømmer hardt på folk som har hatt uflaks med sine kjøp, tvert imot tror jeg. Og jeg kan jo ta feil ,men jeg ser jo ikke for meg at du er den som bare tar første og beste eller gjør kjøp uten research og dermed kan "takke deg sjøl" eller har vært med på å støtte dårlige oppdrettere som kanskje folk i rasemiljøet ikke setter pris på, el.? 

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her fra en som var helt knust etter å ha avlivet hunden sin å avlivingen ikke gikk fint for seg. Så nei, ikke alle sovner stille inn, men jeg vil jo tro at hunden er bevistløs, men det ser jo ikke noe fint ut for de som opplever det, og bevistløs eller ikke så tror jeg nok alle ville fått ganske vondt i sjela av å se den de er glad i forsvninne på den måten. Det gjør liksom noe med bildet man sitter igjen med. Vondt er det jo uansett, men jeg tror nok alle ønsker at det skal gå så stille å fredelig for seg som mulig, en liten trøst oppe i alt det vonde. Men hunden er bevistløs etter første sprøyte så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for ikke å ha blitt med inn, bedre å beholde alle de fine minnene og trøste seg med  

Har en tynn madrass i bunn, kjøpt på biltema eller noe tror jeg. De varmer nok ikke så voldsomt ser jeg ikke for meg. På sommeren ligger bare den tynne madrassen der og nå på vinteren så har de ekstra underlag (dyne, tjukke pledd eller gamle soveposer).

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg dømmer ikke meg selv heller, forøvrig. Greit, AH var kanskje ikke rasen for meg, men bikkja hadde det bra han, ungene kunne vokst opp med en greiere hund, så hvorfor angre? Han var en fin liten gubbe, selv om sånn type hund ikke er helt det jeg ønsker meg i dag. 

Hadde jeg ikke fått Herverket, ville jeg ikke fått Zarten, og hadde jeg ikke fått Zarten, ville jeg ikke fått Dronningen, og henne er jeg glad jeg ikke har vært foruten. Dessuten ble @Belgerpia og jeg venner pga Herverket og Zarten, og henne ville jeg i hvert fall ikke vært uten! 
Hadde ikke Nora blitt allergisk og Nik fått AA, så ville jeg vært belgeroppdretter i dag, men nå har jeg verdens beste puddeldamer i huset, så hvordan kan jeg angre på det? Misforstå meg rett - det er leit at Nora og Nik ikke er/var friske, men jeg ville ikke vært uten Leah og Ali heller. Det ville jeg kanskje vært hvisomatte dersomatte. 

Jeg tror ikke på skjebner eller guder eller noe sånt, det er de mange valgene vi tar som fører oss dit vi blir ført, og fordi jeg har gjort de valgene jeg har gjort, så har jeg hatt en håndfull hunder som har betydd mye for meg, tross alt, og via dem har jeg møtt mennesker som betyr mye for meg i dag, så nei.. Jeg dømmer ikke meg heller, jeg. Livet er for kort til sånt  

Men uavhengig av hva det har ledet frem til, hvorfor skulle du ha dømt deg selv for det? Eller hvorfor skulle andre? Det finnes jo alltid noen som bare fordømmer alt og alle uansett, det kommer man vell ikke unna, men de aller fleste dømmer/fordømmer jo ikke sånne vanlige ting? Eller at en hund blir syk, samme hvilken det er(eller det dømmes kanskje lettere om man har en rase som plages med mye?)? Hvordan skal man kunne forutse alt(det går jo ikke)? Er det sånn at man burde dømme seg selv fordi man får en hund som ikke er 100% perfekt? For da har man gjort et dårlig valg? Hvorfor angre eller dømme seg selv for at man startet med en rase man ikke ville fortsette med fordi man oppdaget noe annet? Hva man velger neste gang utgjør jo ingen ting for det man valgte gangen før uansett? Og som du sier, ting kan jo ha vært fint selv om man velger/ønsker noe annet etterpå. 
Jeg kan ikke se for meg at det er spesielt mange utenforstående heller som hadde fordømt deg for det du lister opp her, hvorfor det liksom? Du har ikke kjøpt fra valpefabrikk? du har ikke med viten og vilje importert hunder som er i stor fare for å spre ekle sykdommer? Du har ikke kjøpt hund etter syke foreldre? Du omplasserte en fordi den beit (?) og hadde barn i hus? Det høres jo strengt tatt ikke ut som du har tatt valg som du selv angrer på i ettertid en gang. Det er vell mer enn de fleste kan si tipper jeg. At man bytter rase er jo ikke det samme som at man gikk på en storsmell å valgte feil og skapte bry både for seg selv og hund fordi man ikke taklet det man fikk..

Har opplevd fint lite ufin oppførsel til tross for at mine to første hunder var malamuter(som jo ikke nødvendigvis er den mest anbefalte førstegangshunden) og til tross for at begge to endte opp med nye hjem (ikke fordi det var feil rase) også gjorde jeg jo noe enda dummere og skaffet meg malle og jaggu var det ikke en sånn skummel en med brister og adferdsproblemer. Angrer jeg, tja, det hadde jo vært behagelig uten alt dette, men hun blir her hun er så lenge jeg greier å passe på og jeg elsker den hunden av hele mitt hjerte selv om hun ble alt annet enn det jeg ønsket meg. Også gjorde jeg enda mer dumt(i andre sine øyne altså), jeg kjøpte meg hollender i utlandet. Jeg var fullstendig klar over risken, og helt smertefritt har det jo ikke gått, men tabbe var det jo ikke. Det var planlagt og gjennomtenkt valg med masse research og fakta i bunn, jeg føler ikke at det var et dumt valg eller at jeg har driti meg ut på noen måte, selv om jeg sikkert kunne fått en enklere(mer sosial/tryggere) om jeg hadde dratt til Sverige hvor jeg både kan besøke oftere og hente hjem valpen tidligere, men da hadde jeg jo ikke fått det andre jeg ville ha så det blir jo minst like feil.. Noen ganger må man jo liksom bare ta noen sjanser om man skal kunne få det man vil ha. 

37 minutter siden, mariena skrev:

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. 

Som nevnt så har hun ingenting med å hente hunden, selv om det står at hun kan det i kontrakten, så lenge du har kjøpt den for fullpris er den fult og helt din og du kan gjøre som du vil. Og skulle hun finne på å komme så ringer du politiet eller evt mattilsynet og melder henne inn for brudd på dyrevellferdsloven...

Har jo en plan om å dra på kroppskunst mot barnekreft på lørdag, men jeg har et problem, jeg aner ikke hvor jeg kan plassere tattoveringen  Jeg har jo generelt lyst på litt større så hvor skal jeg da sette en sånn liten en så den ikke bare blir malplassert å rar?! kunne jo hatt den på handa, men da blir den kanskje akkurat litt liten og siden det er den ordningen det er så er det jo liksom ikke de mest avanserte eller kule tattoveringene heller.. Hmm.. 

Her i trondheim har det vell vært flere i det siste, hvertfall 2 så vidt jeg har fått med meg. Den ene var en schæfer, den andre var malle. Schæferen ble tatt ut av bil og fikk bitt et vitne som sto for nært og mallen var på lufting løs på tur hjem fra nattskift mens fører ikke fulgte med. Det hadde forøvrig vært interessant å sett en liste for så vidt jeg har fått med meg via media så har det vært like mange schæferbitt de siste 10 åra som maller(altså i politiet). Mallen som angrep barn(pelle) hadde vell en rutinert hundefører, men det hjelper jo ikke så mye når vedkomende ikke er til stede, det var jo noen andre som hadde ansvaret da det skjedde. Så var det en schæfer som tok et jafs av en innsatt når den skulle ta et narkosøk i cella. Det troor jeg var oppe i nord en plass.

Nei, de bør se på testene og testlederne, evt på hundehold og definitivt på hvor de henter hund hen. Ja, det finnes mange maller som ikke er helt gode i huet, men det finnes jo minst like mange som på ingen måte er tikkende bomber eller farlige uten grunn, selv om de er skarptrente. Og utover det så er det jo ingen eksakt vitenskap dette med hund, det er mye som kan gå galt så at det kommer til å hende uhell fra tid til annen blant slike hunder tror jeg ikke er til å unngå, det kan jo være alt fra posttraumatisk stress for hunder som har hatt div uheldige belastninger på jobb til hjernesvulster og gud vet hva som gjør at de plutselig kan klikke. Men bedre kan det helt sikkert bli med å luke ut de som er ustabile i utgangspunktet.

Kodak til meg hadde noe lignende en gang når han var rundt året eller noe. Så helt uanfektet ut sånn bortsett fra det faktum at han skalv veldig. Han bare var sånn plutselig og det varte lenge(flere timer). Om jeg ikke husker helt feil så skalv han ikke om han lå helt avslappet (typ flatdekk eller om han sov), men bare han løftet på hodet så var det nok til at han skalv. Nå er det umulig og vite hva det faktisk var, men det forsvant like raskt som det kom og har aldri sett det siden. Jeg og vet ble vell bare enig om at det mest sannsynlig var en reaksjon på ei litt hard treningsøkt (mener vi hadde vært ute å trekt dekk dagen før eller noe slikt). Altså noen slags muskelspenninger eller muskelutmattelse.

Edit: Bare for å si det igjen, jeg skal ikke påstå at det ikke er noe å ta på alvor for det ble ikke tatt noen prøver eller noe av kodak så det blir jo bare gjetting på hva det egentlig var eller ikke var. Men det ser helt likt ut og har aldri opplevd igjen og han blir 8 i år.  

Som du sier selv, hun har vært igjennom mye allerede, hun har vedvarende tegn på at hun ikke har det helt bra (deprimert), hun har plager emd analkjertlene som kommer og går og som er vondt nok til at hun glefser etter dere hun kjenner best og nå en ny stor og smertefull prosess? Det er selvsagt enkelt å si fra sidelinja og mye verre å skulle gjennomføre i praksis som hundeeier, men herfra så høres det ut som det egentlig bare et valg som er riktig for hunden sin del og det er å la henne slippe. De skal jo ikke bare leve, de skal jo ha det bra.

Først og fremst ville jeg sluttet å prøve "alt", og valgt en metode og holdt meg til den. Når det ikke er misstanke om at det er noe galt, understimulert eller noe annet så hadde jeg personlig gjort det enkelt. Ikke noe dill, bare klar beskjed om å legge seg og være stille. Dere må helt sikkert gjenta dere selv en god del og være tålmodige, men til slutt kommer det til å virke  

Riktig mat kan nok absolutt ha en innvirkning på hunden. Her i huset blir de bare mer sultne av vom og maser mer om de ikke får en god del tørrfor i tillegg og merker ellers ingen forskjell uansett hva jeg forer på.

Hvor mye tur går dere? Hvordan tur går dere(løs, løping, sykkel, lek med andre hunder, bånd?) Hva gjør dere når han står og bjeffer på døra? 

15 timer siden, Schæferblanding skrev:

Som "blomst" lengre bak i tråden skriver, lurer jeg også på om det virkelig ikke er noe dere som har svart "ja", har å utsette på deres eget hundekjøp?

Noe av grunnen til at jeg har svart nei, er at jeg som førstegangshundeeier hadde virkelig ingen anelse om for eksempel hva det var å ha en schæferhund. Jeg forstod rett og slett ikke det som ble sagt om at de var "aktive" hunder. Jeg tenkte at jeg hadde sikkert nok av aktiviteter i løpet av dagen som hunden kunne være med på, men det var nok ikke helt riktig, og jeg måtte tilpasse meg hennes aktivitetsnivå mer enn jeg trodde. Noe som gikk greit egentlig, men jeg har fått forståelse for at man ikke skjønner helt hva noe er før man erfarer det selv.

 

Det og dømme noen eller tenke/mene noe om andres hundekjøp betyr jo ikke at man dømmer alt uansett og er perfekt selv.. Jeg kan jo tenke mye om manges hundekjøp, men folk som har blitt lurt, har vært uheldig, blitt rammet av noe de ikke (med sine forutsetninger) kunne ha forutsett e.l. så finnes det vell få tanker i dette hodet om at de var dumme e.l. Om noen derimot kommer å spør meg om tips og råd enten det gjelder oppdretter, rase eller andre ting og ender opp med å trosse alle råd og all sunn fornuft og alikevell kjøpe seg feil hund med viten og vilje, ja da tenker jeg mitt. Eller når folk har omplassert to unge hunder(fordi de ikke takler de/feil hund) med kort tid imellom og kjøper seg en tredje hund av samme kaliber, da tenker jeg også mitt og sannsynligheten er vell stor for at jeg sier det også om det er noen jeg kjenner ihvertfall. Også er det jo slik da at hos alle så popper jo tankene opp enten man vil det eller ikke. Vi tenker jo noe om alt, det kan vi ikke styre, men det som er avgjørende her er vell generelt hva man gjør med de tankene, folkeskikk rett og slett. Det at man har negative tanker om andre sitt hundekjøp kan jo dessuten handle like mye om å bry seg, ikke bare fordømmelse eller usportslig oppførsel.

Det har egentlig gått veldig smertefritt her i gården, så det eneste jeg gjerne skulle ha forandret på, selv om det ikke har vært noen krise eller noen skade skjedd, er at jeg gjerne skulle vært foruten den der lederskapsgreia som stort sett var det eneste jeg viste om da jeg skaffet meg hund. Nå har jeg ikke vært så veldig på det uansett og ting som å ha hunden i bur, sove i gangen og what not forsvant vell før det hadde begynt, det ble hund i seng og møbler osv. Men man er jo uansett ingen utdannet hundetrener ved første hund så ting må uansett prøves, feiles og læres før man har det i fingrene. 

Det jeg derimot tenkte litt på selv og ser veldig mange tenker mye på her inne og andre plasser og hører det stadig ute på tur er hvor lite en valp vistnok tåler. Klart man vil ha bare positive opplevelser og det er jo det man bør sikte etter selvsagt, men valper/hunder flest er ikke ødelagt etter et eller tre negative opplevelser, og om det er noe som setter seg etter en dårlig opplevelse så er det vell så sannsynlig at det er vi eiere som legger for mye i det og lager et problem som ikke hadde trengt å være der (som smitter over på hunden) som at hunden faktisk er "ødelagt". Det tenker jeg er veldig greit å ha i bakhodet.

Det og det enkle er ofte det beste. Man må ikke velge en "metode" eller gjøre ting helt etter boken eller gjøre ting så fryktelig komplisert, som regel så kommer man langt med instinktive reaksjoner og sunn fornuft. 

Ikke vær redd for å aktiviser valpen. En sliten valp er en grei valp. Selvsagt skal de få være valper, ha det gøy, utforske, gjøre ting på egne premisser og hvile mye, men det betyr ikke at man bare kan gå et kvarter ute om dagen. I tillegg til at det gjerne blir mer behagelig å ha valp så er det også viktig for valpens utvikling. God støttemuskulatur osv som får utvikle seg riktig i takt med at hunden vokser er bare bra og forebyggende. 

Og til sist, ikke alt avhenger av sosialisering og miljøtrening. Rasetrekk og individuelle utfordringer er faktisk noe som finnes og kan ikke alltid fikses med masse sosialisering eller miljøtrening. Noen hunder har skrapmentalitet og tar man en slik hund så bør man være forberedt på at det blir utfordringer.

1 minutt siden, blomst skrev:

Dere som svarer ja (og spesielt dere som sier dere dømmer på oppdrettere innen spesifikke raser), hvordan ser dere på deres eget hundekjøp? Kan det under ingen omstendigheter kritiseres? Jeg bare lurer, ingen sidespark til enkeltpersoner eller noe. 

Jeg legger meg veldig sjeldent borti hvordan folk går til anskaffelse av hund. Har med tiden innsett at ting ikke alltid er like svart-hvitt som det først fremstår både på hundeforum og i hundemiljøet generelt. Pulsen og fritiden min har det rett og slett bedre når jeg ikke engasjerer meg og mener så hardt i disse debattene 

Det er sikkert alltids noe som kan kritiseres (spørs jo hvem man spør), og folk kommer alltid til å ha meninger om ting samme om det stemmer eller ikke. Personlig bryr det meg over hodet ikke, med mindre folk kan legge frem konkrete ting på en allright måte som de evt finner bekymringsverdig med mitt hundehold, om det noen gang skulle skje så kommer ihvertfall jeg til å gå i meg selv og tenke grundig igjennom om det er noe i det og hva som evt bør gjøres med det. Og om det er noe galt så setter jeg pris på at det blir nevnt om jeg ikke evner å se det selv.

Ble litt nysgjerrig, så som overskriften sier, hva er egentlig NKK sine krav for å få registrert valpekull? 

jeg svarte at det kommer an på om de er førstegangskjøpere eller ikke, men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for meg kommer det an på intensjonen eller om de faktisk er klar over hva de holder på med eller ikke. De som gjør dumme kjøp med viten, de dømmer jeg litt, men jeg holder det for meg selv. 

Jeg synes forøvrig det er helt ok å blande i ting el, så lenge man da er forberedt på at man kanskje må fortsette med det, men skal man blande i ting så bør man gjøre det med en gang, ikke tilby de tørrfor alene først også belønne de med noe bedre når de ikke spiser det. Og det bør jo helst være noe som blandes i hundematen så de spiser den (og dermed sikres å få i seg det de trenger av næringsstoffer osv) og ikke tulleting med dårlige/lite næringsstoffer som ikke er verdt noen ting. Eller om man gir ting som tilsammen blir et sammensatt måltid passende til en hund, slik som de som driver med barf osv feks