TonjeM

Enig med Margrete jeg, steng disse trådene. Det har da vært nok oppgulp, sutring og klaging nå - de som har sittet på gjerdet og vært vonbrotne har fått ut all sin vonbrotenhet. Og selv om de 83-85 % som er fornøyde med sonen, er de gamle slugger traverne som danner klikker som bare er ute etter å ta nye folk eller folk som oppfører seg bedre enn dem men som er litt nervesvake, så synes jeg pollen sier sitt. Så jeg sier som jeg pleide å si til basenjien når hun hadde lyst å fyre opp på hunder i det fjerne "Nå går vi". Og så går vi videre.

Vel Wirkola hadde sin storhetstid da jeg var liten (ca 6-7 år..) og er definitivt en mann i mitt sinn! (Og ja Jeanette, den der ricola reklamen får også meg å høre "Wirkola"! trodde det bare var jeg som var gammel jeg!) Wagga wagga er jo kjempekult ja! Ellers tenkte jeg på Wacko.. ganske kelpiebeskrivende det og..

Dette at folk "kjenner hverandre" blir litt uunngåelig faktisk, er man her mye nok - og spesielt hvis man deltar i Akkurat-nå tråden eller kaster seg på ymse "sonen-treff". Kan jo også si at selv om det virker som folk kjenner hverandre fra før, så betyr det ikke nødvendigvis at man har truffet hverandre eller omgåes i real life heller. Vi har tidligere hatt diskusjoner om hva kaller man en sånn "sonen-bekjent" utad. Man føler at man kjenner vedkommende men har aldri faktisk møtt hverandre, vet kanskje ikke hvordan de ser ut eller hvor gamle de er! Husker første gangen jeg møtte Siri, jeg hadde sett bilder av henne men hun hadde aldri sett noe bilde av meg. Så jeg visste utmerket godt hvem hun var da jeg møtte henne, men hun ante ikke hvem jeg var. Så stakkars virket mildere sjokkert da et tilsynelatende fremmed kvinnemenneske kommer tøffende bort og hilser på henne på mest overstrømmende vis.. Siri var flink da, dekket over forundringen (skepsisen? ) kjempefort! Det jeg vil si, at den klikkefølelsen "nye" får, er ikke nødvendigvis korrekt. Det er bare at man blir nødvendigvis kjent med andre her, og det er vanvittig mange hyggelige flotte mennesker her som er vel verdt å bli kjent med.

Jamen prinsipielt Carina? At utstilling eventuelt utøves feil er en ting, men at det prinsipielt bør veie tungt i likhet med det mentale og helse?

Hahaha - litt av en tråd dette! Jeg liker de fleste hunde-individer jeg møter jeg, de er jo hunder og hunder er noe av det fineste som finnes, uansett liksom. Men skal jeg sile ut en rase på grunnlag av individer jeg har truffet: rottweiler - jeg har aldri truffet noen rottweiler som jeg har følt meg helt komfortabel med. De kan være hyggelige mot meg men veldig veldig ekle mot mine hunder. Ikke det, jeg har truffet noen flotte rottweilere i treningssetting dvs uten hund-hund kontakt, men jeg har såpass mye dårlig rottweiler-erfaringer at jeg aldri ville la mine hunder få hilse fysisk på en rottweiler.. Boxer - spretne, surklete, menneskevennlige men igjen, ubehagelige mot andre hunder. En del bulleraser (engelsk bullmastiff, boerbol etc "sånne" hunder, jeg er ikke flink nok til å se forskjell på de ulike rasene). Disse har jeg følt meg særdeles ukomfortable med. Noen ganger har jeg følt at de godt kunne finne på å ta et jafs av meg.. og når man ikke føler at eieren har kontroll der vedkommende dingler som et persilleblad etter båndet eller, enda bedre, har dyret løs og sier "den er bare leken" og man synes at hvis dyret er leken så er det "annihilasjon-av-omgivelsene"-leken den er mest interessert i.. Men jeg er veldig åpen på at det er mangel på kunnskap fra min side, at jeg leser dem feil. Dog det er nok til at jeg aldri aldri ville hatt en slik! Akita/Great Japanese Dog.. vurderte sånn en gang, men var borti noen som var helt forferdelige.. grøss. Men dette er nok de eneste rasene jeg har fordommer mot basert på fysiske møter. Jeg synes utseendemessig er det vakre hunder etc men pga mine erfaringer ville jeg aldri vurdert dem. Forøvrig har man jo sine rasepreferanser i forhold til hva man ønsker av sitt hundehold etc, men det går jo på rase-egenskaper og ikke fullt så fordomsfullt som de ovenfor som er basert på enkelt-møter

Trives knallbra

*hente cola&popkorn* denne tråden går uttapå debattkjelleren til og med! Sonen er fin som den er synes jeg. Blir folk fornærmet så får de rapportere det inn, er ikke det greit da? Istedenfor virker det som alle fornærmede sitter på gjerdet og er fornærmet og venter på en tråd som dette, og så forteller de om all elendigheten . Urimlig synes jeg. Jeg skriver ikke så mye på sonen, men det er ikke fordi jeg ikke tør altså. Det er mer fordi jeg har en jobb som gjør meg litt pc-lei.. Og jeg liker hver eneste en av våre moderatorer veldig godt (nei jeg kjenner dem ikke privat, har ikke truffet noen av dem tror jeg, er ikke i noen "klikk" med dem heller) og de må for all del være seg selv og si hva de har på hjertet. Så får de heller moderere seg selv skulle noen rapportere dem! Heia!! edit: jo forresten, jeg kjenner et par av moderatorene - hadde bare glemt at de også er moderatorer. Ikke greit å være gammal!

Hahaha! Denne tråden er litt all over the place ja! Men problemstillingen er veldig interessant synes jeg. I en ideell verden synes jeg at avlskriterier skulle være basert på 3 ting, alle med samme vekt: rasetypisk utseende, helse og mental testing. Og det uansett rase, om det var bruks eller "bare" (som faktisk ikke er bare) familiehund. Man snakker litt sleivete om å gjøre det "bra" på MH feks, uten å si hva man egentlig mener med "bra", for det vil jo være helt bestemt av rase og hundens bruksformål. Det er feks helt greit at en saluki eller basenji ikke scorer maks på det sosiale eller lek, mens det ville ikke være så greit om en kelpie scoret som en saluki eller basenji på det sosiale eller lek. Men det er helt greit at salukier scorer høyere på jakt enn lek osv. Hva som er bra eller dårlig kommer an på. Men en MH gir et standard, så nært objektivt man kan få, mål på en del helt grunnleggende sider ved hunden. Jeg ville ikke hatt en hund hvor hele slekta scoret høyt på både "hot" (trussel) og redsel, og det tror jeg faktisk ikke noen andre ville heller. I så måte er MH et veldig viktig avlsredskap synes jeg. Og den, eller liknende, burde vært brukt for alle hunderaser. Det har ingenting med ferdselsprøver eller "good canine citizen" å gjøre egentlig, fordi de måler trening de, ikke iboende egenskaper nødvendigvis. Er du en glimrende trener, så kan du få frynsete hunder gjennom, er du en middels dårlig trener får du ikke frynsete hunder gjennom.. det funker ikke som et holdbart avlsredskap m.a.o. I MH skal det godt gjøres å klare å trene hunden til å få de måltallene man ønsker (det er ikke slik at man ønsker maks score på alt nemlig!!) - og hva skulle vitsen være.. man er jo ute etter de grunnleggende egenskapene, det er jo de som i grunnen går i arv. Utstilling er jeg 100 % for. Man skal huske at det er ikke bare champions som duger. "Very good" (blå sløyfe) er faktisk bra det også. En very good kan ha en del av disse små-feilene som det trekkes frem som tåpelig å bry seg om. Hunden er fortsatt "very good"!! En Excellent hund, har færre av disse småfeilene slik jeg ser det og får derfor med rette "Excellent". Jeg ville overhode ikke reagere på at en very good hund ble brukt i avl, såfremt den har noen andre egenskaper som er viktige å få med seg videre. Men den bør være minst very good sånn at den er rasetypisk. At ting kan variere fra dommer til dommer kan så være, derfor det skal en del til for å bli champion i prinsippet - det må flere dommere til som er enige om cert-kvalitet. Men som SFX skriver, det er vanskeligere å få Champion i en tallrik rase for der har man "råd" til å skumme fløten. I det hele tatt synes jeg hele det opplegget er vanskelig, og NKK har jo sendt ut et høringsskriv vedr inflasjon i certer etc. Man søker altså å forbedre systemet, men det er veldig vanskelig å finne en perfekt måte å gjøre det på. Utstillingsverdenen er ikke perfekt, men det er ikke dermed sagt at utstilling er forkastelig. Tvertimot, utstilling bør veie 1/3, helse 1/3 og det mentale 1/3. En hund er en total pakke. Jeg liker ikke oppdeling av raser i bruks/jakt og utstilling (som man har hos schäfer, cocker, golden, kelpie etc) Mitt inntrykk er at det er større helse og gemytt-problemer hos de rent bruksavlede sidene av disse. Og på den annen side så kan de rene utstillingssidene bli helt håpløse både i forhold til bruksønsker og gemytt, og også sunt eksteriør når det kun er utstillingsresultater som styrer avlen i rasen.

Hmm.. klarer visst aldri å la være å lese diskusjoner som denne jeg, enda alt er "ved det samme" , for slike tråder som dette dukker vel opp på mange fora med jevne mellomrom. Men jeg blir så redd for at moderatorene våre skal kaste inn håndkledet av ren leihet når det kommer tråder som dette for de får så hinsides ufortjent pepper synes jeg. Jeg ser ingen problemer med at personer er både moderator og bruker. Våre moderatorer er flinke til å vite hvilken hatt de har på seg og jeg synes de er tydelige på det. Jeg synes det er helt unødvendig at de skal måtte løpe rundt og være gode eksempler for alle - dette er verken politikk eller skole. De skal ha lov å være seg selv også - selv om noen kanskje innrapporterer dem til dem! De er så flinke og samvittighetsfulle og korrekte i moderator-jobben så da vil de helt sikkert sensurere seg selv også. Nå trodde jeg at debattkjelleren skulle ha større takhøyde enn resten av forumet og at det innebærer at man godtar høyere temperatur der. Når det så klages på høyere temperatur der, så forstår jeg ikke helt at det er sånn en big deal? Det er vel slik det skal være? Vi har debattkjelleren sånn at ting kan diskuteres skikkelig selv om tonen blir hissig, og resten av forumet - med unntak av AN-tråden - som skal være roligere og greit for alle nye medlemmer å kunne delta i, uansett hudtykkelse/sosial mot. AN-tråden stiller i mine øyne litt utenfor "alt". Det er jo her man virkelig blir kjent med andre medlemmer, man blir kjent med dagligliv etc Man er litt nærmere andre på en måte, på godt og på vondt. Noen er mildere av vesen, noen er krassere av vesen eller hva jeg skal kalle det, slikt kommer frem i AN-tråden og bør absolutt gjøre det. AN-tråden er mer som "in real life" tenker jeg, man møter jo på godt og vond i virkeligheten også, noen mennesker som tråkker en på tærne og noen mennesker man synes er helt Ok og noen som man liker godt og noe man ikke liker så godt osv - sånn er AN også. Man har ikke plikt å være med der og jeg synes heller ikke at hundesonen plikter for at AN skal ha et nivå tilpasset absolutt alle fordi AN-tråden er strengt tatt ikke hunderelatert. Derimot er det viktig at tonen holdes god i de andre hunderelaterte temaene (unntatt den tidligere nevnte debattkjelleren)

Nydelig hun er! Elsker crazy-blikket! Er hun fremdeles en like ivrig gartner? (De pleier jo desverre/heldigvis vokse sånne interesser av seg.. )

Å så morsomt - da har du bildebevis også (må jo tro mer og mer da!) Og klart masse å fikse nå utover vet du, shopping lisens er en selvfølge (man skal jo ha ting klart mener jeg, og det innebærer jo shopping det!) Kan forøvrig anbefale investering i minst en flaske tabasco! Leste i bloggen også - flotte foreldre da, blir en megafin (pun intended, fnis) terrorist dette ser du!

Wow så flink hun er! Og så deilig sted dere har å bade, ingen folk i omegn?

Utstilling er en måte å bevare raser på. Det synes jeg er viktig. Samtidig er selvfølgelig andre ting også svært viktige, men de bedømmes ikke på utstillinger. Hvis alle gjorde som du kunne tenkt deg Kangi, med sine skjønne labradorer som kanskje har "ubetydelige" feil, så ville etterhvert labradorene sluttet å se ut som labradorer, ville kanskje slutte å være labradorer - og er det ønskelig?

Nå har vi hatt ferie i 2 uker, og det har vært litt travelt. Gubben bygger gjerde, dels for at hundene skal få kunne være mer løse i hagen, dvs egentlig Strider - han klarer ikke å la være jage nabokatten - gjerne helt inn til naboen, Shy derimot har ikke noen større kattedille, og dels for å holde uvelkommne ute. Shy er i det hele tatt alltid løs hun! Vi har vært noen turer i Sverige, Strider har vært med på sånt før, men synes fortsatt det er sykt stas å komme til nye steder. Det synes Shy også. Hun kjørte et par runder gledesbjeffing når hun kom ut av bilen, men da ble hun bare lempet inn igjen. Den metoden (lært av Gråtass) er vanvittig effektiv på henne! Hun elsker nye steder hun også, spesielt der det er mange mennesker. Da går hun rundt med nedklistrede ører og logrer og logrer og står på bakbeina til alle forbipasserende. Det er en del som faktisk går forbi henne uten å ense henne da. Det synes jeg er litt ufattelig - når hun er slik så er hun så vanvittig sykt søt (helt objektivt!) at jeg kan ikke begripe at ikke fler kaster seg over henne! Godt med sånne turer, da får Shy øvd seg på å gå i bånd.. ikke at det ser ut å hjelpe stort. Hun er en vimsete liten apekatt som på liv og død vil gå først (mens Strider liker å gå rett bak en..) men hun trekker ikke i båndet. Før vi dro til Sverige, var vi innom dyrlegen og Strider fikk pass og begge fikk ormekur. Jeg synes Strider har blitt tjukk i det siste, og han hadde gått opp fra 15.5 kg til 16.0 kg.. Før fikk jeg høre fra dyrlegene at han var litt tynn, dyrlegen syntes denne gangen at han var passe.. Shy veide 12.5 kg og dyrlegen syntes også hun var passe, men hun har jeg satt litt på slankern i og med vi har sluttet med valpefor og hun går nå på voksenfor. Shy er litt vanskelig å vurdere gjennom all pelsen. Så har vi vært mye i skauen, gått en del spor. Blodspor med Strider, "vanlige" spor med Shy. Det har vært/er fryktelig varmt i skogen om dagen. Shy sliter litt med varme, (vi andre sliter litt med varmen i skogen også, man må ha på seg masse klær for ikke å bli fullstendig spist opp av mygg, knott og flekk-fluer..) mens Strider ser ikke ut å ense 28-30 grader! Kjører inn litt spontane facebook-oppdateringer, sånn at de får vært med i "bloggen" her.. 17. juli Jeg blir så imponert over Strider altså, våre egen "spor-Froome" han (ref Tour de France, Froome er en utrolig syklist!). Idag har han gått 600 m blodspor i 25 graders varme i tørr skog. Sporet var 6 timer gammelt, de første 60-70 m på tørr, støvete grusvei. Jeg hadde lagt sporet og gubben fikk lage 2 fine ferskt kryss-spor over blodsporet, like før. Gubben visste ikke hvor sporet gikk, og jeg husker aldri hvor jeg har gått (men gikk bak med gps-en i tilfelle det ble problemer), og vi bruker ikke merkebånd for Strider slår på merkebånd. Og da fikk gubben lært seg å stole på hunden, og det gikk jo aldeles strålende. Stoppet litt på første kryss-spor, men fikk beskjed å gå videre og tøffet da videre - det andre kryss-sporet enset han ikke. Den hunden altså.. 19. juli Lille fluffy, aka Shy, gikk som et lite ******* i sporet idag.. hun gikk over første pinnen av bare farta, men andre og tredje og sluttpinne ble behørig slått på! 100 m, liggetid ca 1,5 timer. 3 vinkler, diverse underlag. Nå blir det lengre spor på henne ja! 15.juli Tenkt at noe så søtt som Shy kan være så infam. Idag har vi vært på multetur og på den turen inntraff følgende: 1) Shy forsøkte å svelge levende øyestikker. Den satte seg fast i halsen og så hadde vi fullt drama med hysterisk fluffy som hylte og skrek og hostet og harket. Jeg fikk nesten hjertestans men greide å fiske ut en fullt levende og flyvedyktig øyenstikker ut av halsen hennes! 2) Shy oppdaget at multer er rågodt og var en rev til å plukke multer.. det var ingen steder å binde hund på multemyra, så all multeplukking foregikk i frisk jogg for å rekke frem til moden multe før Shy gjorde det.. bra (og ubehagelig) trim! 3) Shy gravde opp et jordvepsbol. Både hun og Strider ble dekket av illsinte jordveps.. SKREKK! De styrtet til oss da, og rullet seg - den rullingen var veldig effektiv faktisk - alle veps forsvant. Vi flyktet raskt fra område. Jeg ga begge bisker hoggorm-tabletter så dro vi hjem og ringte dyrlegen. Fikk beskjed om å se det litt an. Finner ingen stikk på Shy og kun 2 på Strider.. Og det var dagens tur og alle var enige om at den var litt vel dramatisk! Vi har glemt å ta noe særlig bilder, men idad fikk vi tatt noen. Små kelpier er ikke velkommne som male-assistenter (enda de fryktelig gjerne vil!!!) og måtte stenges inne i hundegården (dvs terrassen..). Jeg synes de er så søte på alle bildene så her kommer de alle sammen! Og dette, hvor Shy ikke har klart å få det ene øret helt gjennom sprinklene

Elsker hvordan du får fanget "kelpie-essensen" i de der psyko-øye-bildene! Fineste radar-parret det!

Legg på 2-3 min utover, men som det anbefales overfor, varier tiden litt i løpet av dagen, feks hver 4. runde er litt kortere. Jeg har pleid å gufse litt saftig på når man kommer opp mot 30 min, dvs lagt på 15 min, så 30 min - og når man kommer opp til 2-3 timer, lagt på med times-enheter for å si det slik. Jeg synes særlig de første 30 min eller så er viktige i treningen fordi i den tidsperioden skal de oppdage at du har gått, vurdert det - og roet seg ned. Tvi tvi videre Line, den treningen der er dødskjedelig og viktig (jeg har hatt hund med separasjonsangst så jeg er alltid super-paranoid på å lære valpene jeg får å være alene, sikkert alt for mye men heller safe than sorry!)

Da er kanskje stopp/skifte retning når han trekker veien å gå, for da blir belønningen at han får lov å gå fremover - kan funke! Å mase om kontakt når man bare går tur er heller ikke noen nyttig greie synes jeg.. bikkja skal gå og kose seg på tur, ikke gå med blikket klistra på trynet til fører - det kan man spare til en fvf e.l. Gå bak har vi lært inn ved å gå på trange stier/plasser og holde igjen hunden bak seg ved å sperre med hender/bein når hunden forsøkte å komme forbi. Med unntak av lille Shy (av en eller annen grunn er den frøkna litt mer standhaftig..!) så har alle våre hunder lært kommandoen på den måten. Det er ikke noe vi har belønnet annet enn å gi hunden "fri" - korte korte strekninger i førsten og så økt lengden på det etterhvert. Våre hunder har vært løse under den innlæringen og det har vært en ren praktisk greie for ikke å bli nedrent bakfra på trange stier. Så viste det seg at det var en kommando man kunne bruke ellers også - veldig kjekk. Kan sikkert læres inn med litt kort bånd som du tar"bak" deg sånn at det er lettere å holde hunden igjen når den går bak.

Hvis du bruker klikker, så er øvelsen i prinsippet slutt når du belønner - så da har han fri da! Kunsten er å drøye lenger og lenger mellom belønningene. Man kan også kreve at øvelsen fortsetter mens man belønner i noen tilfeller. Når det gjelder sitt, dekk, stå, slike øvelser, så er det lett å trekke belønningen tilbake hvis hunden bryter - men med trekking - not so much! Personlig så har jeg aldri lykkes med å lære en hund å gå pent med den metoden der.. De hundene jeg har orket å jobbe med trekking på, så har det i grunnen funket best med et "Nei" og et advarende kremt når de begynner å glemme seg bort. Belønningen har jeg altså gitt blaffen i.. det har funket best synes jeg, men ikke perfekt. Nå gidder jeg ikke sånn trening lenger.. masse slit for lite. Siden jeg ikke har gigant hunder, så får de eventuelt gå med sele og trekke av livsens lyst, når jeg blir lei trekkingen så har vi en "gå bak" kommando som funker veldig bra - men hunden får ikke snust og kost seg eller noe, må gå pent bak der, det er en kommando for smertefrie transport-etapper. Og det med trekking, begynner å få en teori på at det der er muligens en medfødt egenskap. Strider, kelpiehannen vår, trekker som et uvær mens lille frøken Shy, går som en idiot i bånd men hun trekker ikke, har aldri trukket i bånd hun - helt av seg selv! Ingen sak med henne m.a.o.

Tvi tvi Lill! Og dæsken for noen vakre foreldre de valpene der kommer å få!

Å så herlig at litt nazi funker! Det med halen ned og mellom beina kan fint bety topp-konsentrasjon altså - hun må jo konse om å oppføre seg, og da går nok all cpu-kraft til det og det er ikke nok igjen til å styre halen! (Strider glemmer halen sin når han skal trene han, eller når han ser tennisballen sin etc - særlig det siste ser litt snodig ut "Hunden min blir så trist når han ser tennisballer" ) Tvi tvi videre da, og ikke bry deg om tissingen enda - den kan jo fikse seg helt av seg selv når hun svinger med good vibrations etterhvert!

Synes du kledde nr 3 best - brillene skal jo ikke dominere deg mener jeg, Ingvild er liksom litt mer enn et par briller (gamle kjerringer som meg tar derimot gjerne dominerende briller - alt som kan distrahere fra at ungdommens blødme har flyttet fra utsiden til innsiden liksom - men sånt behøver ikke du bry deg om påen god del år). Nr 1 og 2 er slike dominerende briller! Og så syntes jeg du kledde nr 3 skikkelig skikkelig godt! Derfor nr 3 her.

Vi er ikke naturfolk lenger som må ha slike jaktmetoder forå overleve heldigvis. Å kjøre hetsjakt mot et levende vesen, enten det er en hare eller en ulv, er dyreplageri uansett. Merkelig ståsted fra SV synes jeg.

For det første Mari, ikke bekymre deg enda! Man skal ikke bekymre seg før man absolutt må og jeg synes ikke du må det enda! Husk/skriv opp hvordan Putle er nå, og så evaluerer du henne igjen om 6 mnd - forhåpentligvis blir dette etterhvert en sånn ting som du faktisk glemmer fordi det bare er en periode. Som de andre sier, hun må få lov å bli kvitt hormoner og hun må anledning å bli kjent med sitt nye liv. Når det er sagt, hun høres ut som en usikker hund. Når hun skal omplasseres fordi hun "ikke passer i flokk" så ringer det litt varselbjeller hos meg - det er mulig hun "har en greie" med andre hunder og at det er kanskje en "jeg må ta deg før du tar meg"-greie. Nå har jeg (desverre) rikelig erfaring med frykt-aggressiv basenji. Hun ble aldri bra, det var sånn en sterk del av henne fordi det tok jo mange år før vi fikk tak i roten til det - hypotyrose. Lille Putle er det antagelig annerledes med,hun er hormonell&nyflyttet. I en ideell verden er det Gråtass sitt råd som er det aller aller beste synes jeg.Men så er det ikke en ideell verden. For det første synes jeg ikke du skal ha med poden på tur med Putle. Din fokus vil nødvendigvis være splittet, det blir mer oppkavet, og så er det kjipt at Heljar blir litt redd henne når hun er slik - så la han slippe å se henne slik. Hun får heller få superkorte turer uttover. Du skal være dønnrolig - kjempeviktig! Jeg synes det høres bedre ut med sele med håndtak i enn grime, ihvertfall hvis du skal bli kvitt angsten hennes. Grime tror jeg legger stein til bør for Putles del. Ulempen er at du har mindre kontroll med sele enn med grime. Men greier du å unngå å bli tatt av noen overslagshandling mens du løfter henne i håndtaket, så tror jeg det er laaangt å foretrekke. Så lager du deg mestringsstrategier sånn at du vet med deg selv at du alltid har en "prosedyre" sånn at du alltid bevarer roen. For at du er rolig er helt vesentlig. Du kan sikkert alle nøkkelreglene - snu og gå en annen vei hvis mulig, hold alltid så stor avstand du kan hvis mulig, hvis møte på trang plass er uunngåelig, løft henne opp og bære henne forbi. Jeg hadde gitt f*** i klikker og belønning for å se andre hunder på avstand, gradvis tilnærming etc - det er metoder som tar fryktelig lang tid og krever total verdensherredømme sånn at du har kontroll på alle andre hunder til enhver tid. Putle trenger en mestringsstrategi hun og du får lære henne det etterhvert. Men i første omgang må hun nesten få bli vant til sitt nye liv - dog uten at hun får etablert mestringsstrategien "total crazy"! Og så tar du en evaluering på hvordan hun er om 6 mnd. Og så sier jeg æsj for et kjipt hår i suppen og tvi tvi!

Som det heter "en god hund har ingen farge", gratulerer med nytt familemedlem! Man går jo helt i orbit når man går slik og venter!

For et sjarmtroll dere har fått da! Så nydelig hun er, lille Putle - og virker visst som hun er like nydelig inni som utenpå.. hun må da være laget av marsipan! *elsker marsipan*