Anki

Hehe. Joda, men det er forskjellige lydnivå. Kanskje det bare er min personlige (uheldige) erfaring. Mange missfornøyde hunder som sitter å gjør på klinikken.

Sheltien er notert Det som gjør at jeg ikke er helt sikker, er pelsen. Jeg ønsker meg helst noe som er litt mer vedlikeholds"fritt". I tillegg har jeg opplevd at mange sheltier er ganske generøse med bjeffingen. Hvor mye jobb har du med å holde pelsen til din(e) hund(er)? Jeg har sett litt på tolleren også. Kan ikke si jeg har sett mange av disse innen LP. Noen i AG kanskje.. Hvordan er den å trene, med tanke på at den ikke er en gjeterhund?

Ja, jeg har ei venninne som trener blodspor og agility med sin papillon:) Det er litt på grunn av henne at jeg har fått øynene opp for mindre hunder. Jeg var å så på valpen igjen i dag. En utrolig fin liten hund, men det blir nok ikke riktig for meg - verken størrelse eller tidspunkt. Nå som jeg har fått bekreftet at jeg kan bo så lenge jeg vil i leiligheten og at det er helt ok med hund, så skal jeg sette meg ned å virkelig tenke godt gjennom hva jeg egentlig vil ha. Tar imot alle tips om raser dere måtte ha. Det er viktig for meg at det er en sunn rase, omkring knehøyde og som vil fungere godt innen LP og AG. I utgangspunktet vil jeg kun trene på hobbybasis, men hvis jeg ønsker å avansere om kanskje 4-5 år, så skal hunden ha mulighet til det også. Det er noe av det som gjør at jeg ikke kommer til å gå for en chi. Dere har kommet med noen gode forslag allerede, men tar gjerne imot flere! (og gjerne navn på spesifikke oppdrettere)

Ja, det er det jeg er redd for at det kan være - fra underbevisstheten. Men tankene er nokså sløret fordi jeg fikk et så godt inntrykk av valpen da jeg traff den på klinikken. En kollega har hund fra samme "oppdretter", samme mor som Dean, men faren er tibbe. Den hunden er helt fantastisk. Så det er nok med på å gi meg en tanke om at denne lille chihuahuaen har et godt lynne. Hundene jeg har sett på og "siklet" over har stort sett vært i kategorien aussie, MAS, sheltie og corgi. Så dette er jo noe helt annet. Jeg skal ut å treffe valpen og oppdretter igjen, på hjemmefront, på søndag. Hvilke spørsmål bør jeg stille henne?

Sheltien har jeg faktisk vurdert ganske sterkt Hvorfor er det så vanskelig?? Kommer aldri til å få meg hund, for jeg klarer aldri bestemme meg

Takk for masse gode tips og råd! Hvis jeg ikke skulle valgt å kjøpe Dean, hva slags rase ville passet meg da, utifra hva jeg ønsker å bruke den til? Jeg ønsker en hund midt i mellom det dere beskriver. En som har pågangsmot og vil jobbe, men som samtidig kan være kosehund og ikke måtte aktiviseres mentalt flere timer om dagen for å kunne slappe av. Jeg vil ikke ha for mye pels (ala pomme, og en del sptizhunder), men trenger absolutt ikke være glatthåret.

Jeg har vært frem og tilbake annenhver dag i forhold til rase. Har vært innom det meste i medium størrelse. Klarer aldri bestemme meg. Jeg tenkte jeg ville ha en gjeterhund for å ha en hund med sterkt fokus på meg under trening. Men jeg har aldri hatt hund før, så jeg har nok satt ambisjonene litt høyt muligens. Kan jo være jeg ender opp med to en gang, men jeg har ingen planer om det nå. Hvis jeg venter så vet jeg ikke når jeg får mulighet til å få hund. Blir nok boende her i flere år, og jeg kan ikke se for meg en stor hund i denne leilgiheten. Mulig det hadde gått, men så har det noe å si for utleier også - med tanke på lyd. Men ja, jeg har liksom lest så mye som alle de rasene jeg har vært interresert i, men har ikke studert chien så mye. Får tenke litt til, men valpen er 9 uker og mer enn klar for å flytte til nytt hjem. Jeg vil dog ikke hoppe i noe jeg ikke er 100% sikker på

Oh yes, min hund skal gå selv! Den har 4 bein å gå på. Orker den ikke mer, så går vi heller hjem.

Det har jeg ikke tenkt på! Er det lov å bruke dress på under trening/konkurranse? Vi får trene mye utendørs da, så han ikke syns det er ekkelt å bli våt. Jeg tror også mye av grunnen er at folk plukker dem opp. Klart de tror alle andre hunder er monstre, hvis de blir "reddet" i sikkerhet hver gang en stor hund har lyst til å hilse på.

Takk for svar! Jeg har aldri hatt hund før, så jeg tenker mye praktisk rundt dette også. Ikke minst er det billigere i drift og hunden tar ikke så mye plass i min lille leilighet. Jeg ser bare flere og flere fordeler med liten hund. Men jeg ser mange usikre chihuahuaer på jobb.. Håper å kunne unngå slik adferd gjennom supergod sosialisering med alle størrelser av hunder + andre dyr + ulike miljøer + mennesker i alle størrelser og aldre. Hva må jeg tenke på mest med ham, kontra en større hund? By the way er det oppdretters "pene" sokker og ikke mine

Jeg blir muligens hundeeier om kort tid! Jeg skulle aldri ha chihuahua, men så traff jeg dette nydelige vesenet og ble hodestups forelsket. Nå vil jeg bare høre med dere hundefolk hva dere synes, for å forsikre meg om at jeg ikke gjør et dumt valg. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha en gjeterhund, hvertfall skulle det være en medium størrelse hund. Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle ha noe lavere enn knehøyde. Men jeg har det siste halvåret blitt kjent med flere som har små hunderaser og lever et aktivt hundeliv med dem. Jeg vil gjerne trene agility og LP, gå lange turer i skog og fjell. Dog bor jeg i en liten leilighet på 35kvm og jobber store deler av uken. Jeg har en katt som ikke er særlig glad for store hunder, men ser ikke ut til å bry seg særlig om de små. Jeg har mulighet til å ha hunden med på jobb (dyreklinikk). Valpen jeg har forelsket meg i, er en hannhund som foreløpig heter Dean. Han har en helt spesiell farge, og er veldig eventyrlysten. Ikke redd for én ting, veldig modig liten fyr. Syns også han hadde et godt fokus da jeg stod med en godbit i hånda. Satt seg ned foran meg og kikket meg dypt inn i øynene. Det er vel positivt for videre trening? Han er renraset, men moren har ikke stamtavle, så han vil ikke være registrert i NKK. Jeg er ikke interresert i å reise rundt på utstillinger uansett, men jeg vet at det å ha en tittel kan ha invirkning på konkurranseresultater også. Hvordan ser dere på dette? Det jeg lurer på er om jeg gjør lurt/dumt i å skaffe meg en liten hund nå, når det er en større hund jeg ønsker meg på sikt. Dog tror jeg ikke livsstilen min for tiden passer til en stor hund, så alternativet er å vente med å skaffe hund til jeg bor et annet sted. Det kan riktig nok være mange år til. Jeg er veldig interresert i å høre fra dere som har små hunderaser (selskapshunder), men bruker dem aktivt. (Dvs agility, LP, sykling, skigåing, fjellturer med kløv, osv.) Hvordan har treningen vært? Er det vanskelig å holde fokus lenge nok? Hvor lenge kan en chihuahua orke å gå i strekk på fjelltur (hva kan jeg utsette den for)? Hvordan takler de vinteren ute på tur? Dean er korthåret Må han ha masse tøy på?

Ok, da beklager jeg! SKal ha besøk i kveld, men skal ta meg tid til å svare en annen dag

Nå har ikke jeg lest allt det der, men utifra titlene handler det mest om HD. Det er ikke det jeg snakker om i forhold til for mye calsium. Ja, det gjelder alle raser, men de har ulike behov. Jeg har sett slike deformerte GD-bein med mine egne øyne. Hva vil du si er årsaken hvis det ikke skal være grunnet for mye calsium/fosfor? Sukk.. gi den hva du vil. Jeg gidder ikke denne diskusjonen her. Waste of time.

Næringsbehovet til en valp og en voksen hund er ikke det samme. Hovedsaklig har de ulike krav i forhold til kalsium og fosfor (som påvirker knokkelvekst). Valper har også et høyere behov for kalorier, fordi de er i vekst og bruker mye mer energi i løpet av én dag, enn en voksen hund på samme aktivitetsnivå. Det anbefales a fôre med dette i bakhodet, til valpen når omtrent 80% av den forventede idealvekten (voksen størrelse). Det skjer normalt rundt 12 mnd alder hos små og medium store hunder, og rundt halvannet - 2 års alder hos store hunder og gigantraser. Feil fôring, som for tidlig overgang til voksenfôr hos f.eks grand danois, kan være katastrofalt for benutviklingen og resultere i unormal vekst og bøyninger i ledd. Voksenfôr og fôr som ikke er beregnet til de største rasene, inneholder et for høyt kalsiumnivå for disse hundene. Livsstadiebasert fôr er ikke kun et salgstriks. Disse fôrtypene er skreddersydd med tanke på dyrets næringsbehov som valp, voksen og senior. (Alle disse rasefôrene til RC er et annet tema.. med unntak av gigantraser, som SKAL ha eget fôr i valpetiden). I tillegg til disse tre livsstadiene, tar fôrprodusentene også hensyn til at det f.eks fins både overvektige, normalvektige og tynne seniorer. Kanskje syns du det er for mye å velge mellom, men for de som har en tynn 13 åring, er det fint at det finnes et fôr som tar høyde for det. Når jeg først er inne på seniorfôr, vil jeg også påpeke for de som ikke er klar over det; større raser eldres mye raskere enn mindre hunderaser. Det vil med andre ord si at; jo, det har noe å si både hvor gammel hunden er OG hvilken rase den er. For majoriteten av eldre hunder er overvekt et stort problem. Til forskjell fra en aktiv hund midt i livet, vil en eldre hund ha et lavere behov for energi (fett/karbohydrater) grunnet nedsatt stoffskifte. Denne endringen vil skje allerede i 5 års aldreren hos de største hundene, mens en chihuahua ikke vil regnes som en senior før den nærmer seg 7-8 år. En gammel hund vil lettere kunne få problemer med nyrer, lever, fordøyelse, blodsukker (diabetes) og slitasjegikt (for å nevne noe). Det er viktig at hundens diett tar høyde for dette. Mindre salt for å skåne nyrene, mer stivelse for å hjelpe fordøyelsen, havre (og andre ingredienser) som gir et stabilt blodsukker, høyere proteininnhold for å forebygge muskelsvinn (sterke lårmuskler avlaster f.eks kneledd), og fiskeolje + condroitin for å "smøre" leddene og dempe smerte og innflammasjon fra slitasjegikt. Steriliserte/kastrerte dyr vil være mer utsatt for å danne urinveisstein fordi markeringen avtar, og urinen blir liggende i blæren over lengre perioder enn tidligere. Salter og mineraler fra fôret vil ha tid til å synke sammen og danne krystaller. I tillegg til dette, fører neutralisering til et nedsatt stoffskifte fordi dette styres av hormonene - som var styrt av de nå ikke-eksisterende kjønnsorganene. Dette er grunnen til at det er svært viktig at neutraliserte hunder og katter bytter til et spesialfôr etter operasjonen. Det vil ikke være særlig skadelig å fôre valpefôr i lengre perioder enn anbefalt, men det vil sansynligvis føre til en vektøkning hos normalt aktive hunder. Svært aktive hunder (f.eks sledehunder), trenger MYE energi. Da er det fint å gi valpefôr. Det samme gjelder til tisper som nærmer seg fødsel og i ammetiden, hvor valpene suger mye energi og næring ut av henne. På samme måte vil hunden din sannsynligvis oppleve muskelsvinn og andre seniorplager tettere på kroppen enn hva som strengt tatt er nødvendig, hvis du velger å fôre på et midt-i-livet vedlikeholdsfôr hele dens levetid. For dere som fortsatt tviholder på ulve-sammenligningen; en ulv er en ulv. De ser alle like ut og har alle de samme behovene. De spiser det samme hele livet, og har en forventet levealder deretter. En ulv i naturen vil bli omtrent 6-9 år. Det kan sammenlignes med de hunderasene vi har som har tilsvarende størrelse og utseende. Men, vi mennesker har også tatt oss frihet til å alterere disse ulvene i alle mulige størrelser og fasonger. Med disse endringene kom også helseplager og andre skavanker og særegenheter som krever hensyn. Du finner ikke en ulv som vokser seg så stor som en grand danois. Du finner heller ikke en ulv på 3kg som er predisponert for merkelig tannstilling og overvekt. Og disse "ulvene" du har i hus, har ikke den samme levemåten som sine ville artsfrender - uansett hvor tett de er i slekt. Alt dette spiller inn på hvilke næringsbehov hunden din har. Ikke kun at den er i canisslekten. Tulip; jeg ser du etterspør et slags bevis på at valper av gigantraser har spesielle fôringsbehov. Et kjapt søk på google burde gi deg alt du trenger. Hvis du ønsker mer avansert lesing (noe jeg tviler på at de fleste får så mye mer ut av), så vil sikkert de fleste dyrleger kunne gi deg mange spennende forskningsrapporter på dette området. Her har du én case, som omhandler grand danois og calsium/fosfor; http://vet.sagepub.com/content/19/5/464.full.pdf (1982 - dette er ikke noe nytt. Dette har vi visst om i flere tiår). At en veterinær eller dyrepleier uttaler seg om fôring skal ikke på noen måte blandes med fôrprodusentene. Klinikkene velger selv å ta inn og selge, akkurat det fôret de ønsker. Og fôret velges fordi vi - med den utdanningen vi har - mener det er et fornuftig valg for våre pasienter.

JO, det har de så absolutt. Les litt før du kommer med en slik utalelse.

Heihei! Vi har foreløpig "ansatt" én journalist, men håper på mange flere! Siden er under utvikling, og fremtiden ser lys og spennende ut! Vil du være med så heng på! Skriv her eller send meg en PM! Siden heter http://dyreriks.no og lanseres 1. april! Som journalist/fotograf for oss, binder du deg ikke til å levere arbeid jevnlig. Du skriver fullstendig på din egen tid, når du har lyst og overskudd til det. Men nettopp på grunn av dette trenger vi mange frivillige! Vi vil nå ut til folk i hver eneste krik og krok i dette landet. Ta kontakt for en uforpliktende samtale, hvis du kjenner at dette er noe som vekker nyskjerrigheten i deg

Så nettopp dokumentaren Blackfish. Jeg blir kvalm av hvordan noen mennesker ser ut til å tro og mene at de har rett til å gjøre krav på hva enn de måtte føle for, og kalle det sin eiendel. Å frarøve ville dyrs frihet, og lyve til allmennheten om deres ve og vel. For så å nekte å ta noen som helst skyld for konsekvensene, når disse dyrenes intelligens og behov over mange tiår har vært så undertrykket at det til slutt, uungåelig, fører til unaturlig og utagerende adferd - på bekostning av uvitende menneskers liv. Jeg har aldri, og kommer aldri, til å besøke en marine-park. Jeg har sett både hval og delfiner, på dypt hav hvor de hører hjemme. Jeg oppfordrer alle som har mulighet, til å se dokumentaren Blackfish og boikotte denne form for industri. Ingen ville dyr overhode, skal noen gang tas fra sitt naturlige habitat og plasseres i et bur eller svømmebasseng for vår underholdning. Her snakker jeg ikke kun om Seaworld (som omtales i dokumentaren), men om all bruk av dyr som en del av et underholdnings-show, eller bak gitter for at vi skal kunne beundre dem. Mange dyreparker (f.eks Australia Zoo) inneholder kun ville dyr som på en eller annen måte ikke har kunnet bli satt tilbake i naturen etter endt rehabilitering. En del parker driver også avlsarbeide med tanke på å tilbakeføre utrydningstruede arter til deres naturlige habitat. Dette er parker og arbeid jeg støtter og gjerne betaler inngangspenger for å besøke. Parker som bevisst handler med ville dyr eller avkom av ville dyr, uten annet enn profitt i bakhodet, får aldri mine penger. Hva mener du? http://blackfishmovie.com (Blant annet tilgjengelig på Netflix)

Nei, der er nok sannsynligvis grunnen at hundenes skål er større? Katter vil ha stooor skål - må være forsiktige med de verdifulle værhårene vet du I tillegg vil de gjerne ha keramikk om de får velge. Metall gir en skummel følelse på værhårene, og plast syns de ofte at gir vannet en rar smak. Dette er faktisk forsket på i den forstand at det inngikk i undervisningsmateriellet på skolen! Men altså.. mine har metallskål - men riktignok hundestørrelse, selv om jeg ikke har hund

Baby-Sofie!

Hei! Tenkte å presentere mine to godjenter:) Ettersom jeg ikke har hund enda, er det disse to som fyller dagene mine med kos og latter. Trulte er 4 år (tror jeg), hun kom inn til avlivning på min tidligere arbeidsplass. Basert på utseende og tenner ble det antatt at hun var rundt 7 måneder gammel. Hun fikk bli med meg hjem i stedet - min første katt Trulte har noen gram for mye på kroppen. Jeg skylder på mine foreldre, som hun nå bor hos. Hun har dem rundt "lillefingeren" og vet hvordan hun får matskåla fylt opp hvis den er tom... Trulte er god tvers igjennom. Verdens største kosegris! En sånn type katt som du bare vil klemme, og klemme og klemme på til evig tid. Lillepus, eller Sofie som hun egentlig heter, kom til klinikken bare 4-5 uker gammel. Hun hadde nok ikke mer enn én dag igjen på denn jorda. Fullstendig dehydrert, proppfull av innvollsorm og utsultet. Funnet av en hund på oppdagelsestur på egenhånd. Forsiktig bar den henne med seg i munnen, hjem til eierne, som så kom på klinikken med henne. Hun var ikke fremmed for mennsker, og malte straks jeg fikk henne i armene. Sannsynligvis dumpet av noen hjerteløse mennesker, og jeg orker ikke tenke på om det kan ha vært noen søsken som ikke klarte seg. Lillepus ble med meg hjem og ble overøst av TLC og masse, masse melk og mat. Planen var å finne et hjem til henne når hun ble 12 uker. Men etter 7 uker, var det neimen ikke enkelt å skulle skilles fra denne lille pelsballen... I dag er hun halvannet år gammel. Fortsatt ganske liten pga mangel på næring i starten av oppveksten, men verdens søteste lille rakkerunge. Dette er pøbelen i huset. Stadig ting som knuses, til stor fortvilelse for sin interiørinterreserte matmor.

Det stemmer at de er i stand til å konsentrere urinen svært mye, men det betyr ikke at de har godt av det. Væsken katten får i seg er også viktig for å vanne ut urinen. Økt konsentrasjon av mineraler og salter i blæren, øker sjangsen for utvikling av urinveisstein. Det beste er å sette vannskålen et annet sted enn ved siden av matskålen. Dette kommer av at katten har et instinkt som sier dem at man ikke skal drikke vannet der byttet ligger, fordi det kan være forurenset. Det samme gjelder stillestående vann. Tilbys ikke annet, vil den selvfølgelig drikke det, men i mindre mengder. Skaff en vannfortene og sett den et annet sted = pus vil drikke mer!

Canon 650D + Canon 85mm f/1.8. Tatt på stativ med lang lukkertid (Jeg får kun til å legge ut bilder via link, så dette kommer via facebook. Derav den dårlige oppløsningen)

Fint bilde! Likte den duse bakgrunnen og at det ikke er for mange farger som forstyrrer. Likte også at bakgrunnsfargen komplementerer hundens pelsfarge. Dog kan du jobbe litt mer med fokus. Her er fokus på nesen, mens det burde vært på øynene. Det er noe jeg selv jobber med, det er ikke lett! Særlig ikke med levende, bevegende objekt Jeg tar bildene mine i RAW, da er de ikke fargekorrigert av kameraet, og er mer medgjørlige i photoshop/lightroom. Hvis man ikke ønsker å redigere i etterkant, er det ingen vits å bruke RAW. Fokus påvirkes ikke av om du knipser i RAW eller jpg - det må du få til når du tar bildet:) Til en viss grad kan man skarpe bildet i redigeringsprogram, men det blir ikke det samme.

Masse bra i de blandingene der, men cosequin er det ikke i - det blir litt feil. Cosequin er er merke, ikke et mineral/tilsetningsstoff. Det blir som å si at det er Wella i Head&Shoulder http://www.lifeline.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=18:cosequin&Itemid=157

Ingen. Cosequin er et merkenavn på et produkt som inneholder glucosaminer og chondroitin