Nirm

Og da hadde jeg kjøpt 24 sokker til. Nå får jeg gå i dusjen, før jeg kjøper enda fler sokker.

Bestilt 50 av disse fra Hunderkjørerbutikken.

Hadde et menenske hilst meg på samme måte som jentene mine, så hadde jeg antakelig blitt voldelig og trudd at vedkommende var splitte pine gal. Siden dere er så trege med å stå opp når jeg har våknet tidlig, så skylder jeg på dere at jeg har bestilt 50 sokker til Noomi.

Endelig level 20 på mudi kontoen min! Nå kan jeg kjøpe mine egne kammer tross alt. Ikke betale dyre dommer for de.

Nå har jeg bestemt at det er sent nok for å gå og legge seg. Særlig siden jeg ikke har gjort noe av det jeg skulle idag, fordi jeg ikke gadd. Det forsvinner sikkert om jeg legger meg.

Hvorfor har ikke en oppdretter noe med hvordan kjøperens evne til å ta seg av hunden er?

Du kan komme og få brettet her. Helt gratis! Men det blir vel ikke akkurat noe kortere.

Det finnes sikkert et og annet menneske som ikke går ned i vekt, selv om man ligger på et veldig kaloriunderskudd, men jeg tviler sterkt på at de er normen hos alle mennesker som veier for mye. I de aller fleste tilfellene er det at man har mer kalorier inn enn ut. De fleste som veier for mye har nok en tendens til å både overvurdere hvor mye de beveger på seg, og undervurderer hva og hvor mye de spiser... Er man 110% ærlig med seg selv, så ser man hvorfor man legger på seg / ikke går ned i vekt. Men i og med at det er så mange som peker på psykologiske faktorer. Er mennesker i dag mer deprimerte og har mer psykiske problemer enn vi hadde for 100 år siden?

Forresten. Jeg bor i et nabolag der barn leker mer ute enn inne foran firkanta skjermer. Og nå har søren meg noen av guttene gått hen og bygga sin egen skaterampe!!! Er mektig imponert av de, hva de har fått til, for de er 12-14 vil jeg tippe, og jeg har ikke sett en eneste voksen til stede mens hele prosjektet har foregått. Så de har stått for det meste selv... Samme guttegjeng kan stå timesvis på ski ned en bakke på 5 meter her om vinteren. Eller holder på timesvis på banen med skøyter eller fotball. Selv om jeg ikke er verdens mest barnevennlige person, så er det godt å se de leker ute.

Det er nesten som at man burde legge seg ned å grine her!!! Det som skulle være deilig middag er bare ekkel jo!!!!

SKUFFA!!!! Her bestiller jeg veggis sushi, tar i mot posen reiser hjem og gleder meg til å spise sushi. Og hva har jeg fått. RÅ FISK!!!!!!!!

Men jeg trur han hadde blitt fryktelig søt som jente, om enn noe ung for meg. Men jeg har ikke noe i mot han, selv om jeg ikke liker musikken hans. Men så liker jeg jo omtrent ingenting som er produsert etter jeg ble født. Sulten, men trur jeg skal dra på jobben før jeg lager mat.... Så jeg får mobilladeren min.

Kan du bake brød med den? Så kunne vi brukt disse allergihundene våre til noe nyttig. Noomi har sår på øreflippen nå og mellom noen tær... Kontroll i morgen da, og sprøyte idag... Lesbiske foretrekker innovertiss og ikke utovertiss tilsier ryktene. Men jeg trur Justin kommer til å fortelle at han egentlig er Justine en dag.

Feite mennesker er vel som folk flest? Noen klarer å vurdere hva slags hund som vil passe til de, andre klarer ikke. Det finnes nok av eksempler på tynne, friske folk som ikke klarer å holde hunder i sunt hold, og det finnes nok av eksempler på fete folk som ikke klarer det samme. Fete folk er ikke noe klokere eller dummere enn folk flest, ergo det vil alltid være noen som kjøper hund over evne. Uansett lengden på beltet de har...

Level 19 59 UXP for Next Level Gah. Men i morgen i hvert fall!!!!!

Men for dere som er veldig positive til å selge hund til denne mannen. Er det ukritisk hvilken rase dere hadde holdt på med? Eller er det med forbehold om hva slags rase dere har?

Majorstua! Bogstaveien! Det er bare den mest fantastiske butikken jeg har sett siden jeg stod på isbutikken på Piazza Navona.

Stor underholdning i pausen idag. Ene kollegaen min klaget på at jeg har så grufull sangstemme, og at alle synger bedre enn meg. Så da måtte jeg poengtere at eneste i det rommet som har sunget på noe som har blitt gitt ut, var meg. Og trur dere søren meg ikke ene kollegaen fant sangen på internett. Så da hadde vi oss en god latter. Ikke hørt sangen på sånn 25 år eller noe, så det var jo litt morsomt. Og nå er det FRI!!!! Og det er den deiligste dagen av jobben. Og med fullbooket friuke allerede, så har jeg mye å glede meg til. Edit: FRAK!!! Laderen til telefonen ligger i bilen på jobb!!!!! Edit 2: Krise avverget. Jeg kan visst lade møkkatelefonen via PCen... Da går jeg i det minste ikke tom for strøm av å se litt hardt på den.

Å velge riktig rase er viktig, uansett om man er frisk eller syk, tynn eller tykk. Man er ikke en dårlig hundeeier selv om man ikke passer til å ha alle raser pga aktivitetsnivået sitt. En god hundeeiere er også en som innser sine begrensninger. Ting kan skje i løpet av livet til folk, slik at den planlagte konkurransehunden ikke blir konkurrert med like mye som det var tiltenkt, men sånn er livet. Man har ikke kontroll på alt som skjer bestandig. Men man liker jo å selge hunder med størst mulig forutsetning for å evaluere avlsarbeidet sitt (ville jeg ha hatt i hvert fall). Og da hadde nok ikke spilt inn om personen var slik eller sånn, så lenge jeg mente vedkommende hadde riktige forutsetninger til å ta seg av hunden i forhold til både hva rasen trenger, og hva jeg innbiller meg at vedkommende klarer å gi hunden.

En natt igjen, og så fri. Og så har jeg mange planer denne uka, så jeg gleder meg til den starter. Ikke minst kino og middag med ei venninne jeg ikke har sett på en stund, så da blir det litt kvalitetstid med henne også. Så skal jeg få ordnet litt i huset også. Som å dra og kjøpe hylleplater til det teite skapet mitt i gangen....

Nå kommer det jo an på hvor tung mennesket er. Om man setter overvekt som et nei faktor, så har man nesten ikke valpekjøpere igjen i disse dager, siden verden bare blir tykkere og tykkere. Men så er det forskjell på å ha 20 kg for mye, og 100 kg for mye også... Samme med sykdom. Det kommer an på hva som feiler de og hvordan det påvirker hverdagen. Så kommer rase inn i bildet. Jeg hadde ikke avlet bruksschäfere som turkamerater til folk som ønsker å komme seg ut på tur bare. Jeg trur de rett og slett hadde hatt et bedre liv med hunden sin dersom de velger en annen rase. Sliter man psykisk som gjør at man noen ganger ikke har ork til å aktivisere hunden sin, så er det greit å velge raser med et mindre aktivitetsbehov. Man skal velge rase etter hva man klarer å gi de, ikke hva man ønsker man kunne ha gitt de. Og noen raser ER mer krevnde enn andre rett og slett.

Level 19 712 UXP for Next Level Dvs jeg blir level 20 på mudikontoen min på tirsdag... Så sant ikke mange levler i natt. Min beste egenavla er 24HH lala og 1.177x. Er en schäferhund, som dessverre har 2 x agi stats, så jeg må prioritere å få inn hunder med riktige stats nå... Jeg har endt opp med litt for mye agistats på schäferne, og jeg vil ha int og/eller stm på de, for at de skal konkurrere i schützhund og spor.

Mudi.

Vi har alle våre utgangspunkt genetisk sett. Dvs noen kan spise nærmest ubegrensa med kalorier uten å legge på seg, mens andre nesten går opp av å lukte på maten (satt på spissen). Men det er vel få sykdommer som forårsaker at du blir tykk (slik som lavt stoffskifte kan), men at "bivirkningene" på sykdommen gjør at kaloriinntaket blir større enn kaloriforbruket. Man beveger seg rett og slett for lite i forhold til hva man spiser. Eller spiser for mye i forhold til hva man beveger seg. Nå trur jeg ikke alle har genetikken og kroppsfasongen til å kunne bli "size 0" (ikke at det er et mål), men jeg trur de aller fleste vil kunne oppnå en normal kroppsvekt. Med tanke på hvor mye genetikken vår bestemmer på andre ting, så trur jeg ikke man skal avfeie den totalt i dette spørsmålet heller. Men så trur jeg at riktig kosthold for den enkelte person, fysisk aktivitet og riktig kaloribalanse vil gjøre at folk tikker nedover. Genetikken avgjør eksempel om du vil bli en maratonstjerne eller en sprintstjerne, så at den kan være med på å legge hindringer eller fordeler når det kommer til lagring av fett på kroppen, trur jeg ikke man skal blåse helt av. Hormoner er jo med på å bestemme hvor man langrer fettet også eksempel. Start å pøs i østrogen i en mann, så ser du at fettet starter å legge seg med på bl.a. hofter, rumpe og lår. Gjør det samme med en kvinne (men da med tesosteron), og da legger det seg på magen... Nå har jeg hatt flere venner og klassekamerater gjennom årene mine som har veid en god del for mye, og jeg har vel ikke vært overrasket over hvorfor de veier for mye. Både med tanke på hva de spiser, og hvor mye aktivitet de er i. Mine tynne venner har et helt annet kosthold. Min kusine har eksmpel vært aktiv med sport hele livet sitt, og er både slank og meget god form. Og hun har et helt annet kosthold igjen, enn mine venner som veier noen få kg for mye. Så nøkkelen ligger mer i kostholdet enn man ønsker å tru. Jeg veier for mye selv, og veit jo hvorfor jeg la på meg i min tid. Jeg har gått opp og ned gjennom livet mitt, og la på meg nesten 10 kg da jeg fikk hjerneslaget. Grunnen var jo at jeg ikke reduserte kaloriinntaket med tanke på at jeg var sengeliggende en stund, for så og starte opptrening igjen. Og jeg holdt et kosthold som tilsa at jeg skulle gå 1.5 mil hver natt på jobb, samt lange turer med hundene flere ganger i uka. Jeg brukte en halv time på å gå 400 meter... Det sier seg selv at jeg overhode ikke forbrukte det samme som før da, men likevel reduserte ikke inntaket. Ergo +10 kg. Jeg har vært igjennom alle disse forklaringene (og bortforklaringene). Men jeg har kommet nå til det punkt at jeg må bare innrømme med meg selv at grunnen til at jeg har for mange kg på kroppen, er at kaloribalansen min har vært i ubalanse store deler av livet mitt. For meg er mat knyttet til mye følelser, så det er mye som skal "bygges om" i hodet også. Jeg lurer kun meg selv om jeg later som jeg enten er mer aktiv enn det jeg er, eller spiser mindre/sunnere enn det jeg gjør tross alt.

Det kommer jo an på hvor tung vedkommende er, og om jeg trur at vedkommende kan gi den et aktivt liv eller ikke. Vekt alene er ikke avgjørende, men noen mennesker kommer til et punkt der vekta tilsier at de overhode ikke kan gi hunden et tilfredsstillende liv fysisk sett. Nå har jeg tross alt en rase som krever litt, og jeg hadde ikke solgt til eiere som jeg ikke trur vil bruke de til det de er avlet for. Jeg hadde avlet schäfere med tanke på bruks, og da hadde jeg ønsket eiere som kan meritere de mest mulig. Og min erfaring med bruksmijøet, er at det er svært få der som er sykelig overvektige. Og det trur jeg rett og slett handler om det fysiske der. Veier man alt, alt, alt for mye, så er 2 km spor i kupert terreng noe mange ikke vil klare tross alt. Jeg hadde ikke solgt bruksschäfer til noen som hadde formålet å slanke seg med hunden. På lik linje med en del andre grunner (som å skulle ha en hund for å beskytte seg på tur, dra damer/gutter, vakthund på et industriområde mm)