Dere prater alt for mye når jeg sover.
Så må jeg le litt av folk. Det er hyggelig at folk engasjerer seg i at jeg skal finne et sted å bo, men så finnes det grenser også. Når jeg får tilbud om en knøtteleilighet alt for langt unna Oslo, så er jeg visst bare vanskelig som ikke vil ha den.... At jeg ønsker noe nærmere jobb og venner, og ønsker litt mer plass enn at jeg antakelig må balansere senga oppå fryseren, er visst litt vanskelig å forstå.