Nirm

Akkurat! Da var all hundematen i boks. Venter på at Nina skal komme og hente omplasseringsbordet og så har jeg sushi til middag. For jeg orker ikke å lage middag etter all den matdelingen. Beste er jo at jeg skal flytte all hundematen om ikke alt for lenge igjen da.

Jeg syntes det hørtes ut som et veldig smart klesvalg.

40 kg pakket. 20 igjen. Og har funnet ut at jentene mine stter til livs 30 kg V&H i månden nå. Og jeg er sjeleglad jeg ikke har de på tørrfôr, for det hadde blitt ekstremt dyrt. Vida alene kverker jo en sekk i månden....

Nei. Kjøttet venter. Walking Dead venter. Og nå er jeg sånn passe pissed over at folk prøver å lirke og presse personlig informasjon ut av meg om andre. Det er ikke min oppgave og oute folk, uansett hva det gjelder....

Da ligger 60 kg hundemat og venter på å bli fordelt... Og Noomi ligger ved utgangsdøra og lurer på om jeg ikke kommer meg igang med all jobben, så hun kan stå på kanten på sofaen og slikke på kjøttet. Og jeg fortsetter og være vrang. Kjenner at det er ufattelig moro å være skikkelig barnslig til tider!

Dirty girl.

BIR mudi i dag og. Overraskelse liksom. Men nå er flere av de 98 dager gamle, og jeg gleder meg litt til å pensjonere de, for flere av de skal inn i Hall of Fame. Målet mitt er liksom å rule den lista også. Nå har jeg bare 2 av 20 der.

Er det forresten noen som har erfaring med denne butikken: http://www.sunglassesshop.no

Ikke sant? Det var også et grunnlag for å få vite ting. Vedkommende er god til å holde på hemmeligheter. Det er ikke noe farlige greier, bare hvor jeg har møtt en felles bekjent av nysgjerrigperen. Men når jeg får et dusin SMSer på hvor vi har blitt kjent, hvorfor det er så utrolig unormalt å ikke vil fortelle om akkurat alle sidene man henger på til en hver person etc etc, så slår "vrang genet" mitt seg inn. Hadde folk svart med "Ok, forstår. Du får fortelle det når du har lyst" opplegg, så hadde jeg vært mye enklere å få ut informasjon fra! Uansett oppe, og ikke gråter. Selv om jeg har fått fire nye SMSer om samme teamaet. Og ut og hente hundemat om en times tid.... I dag starter jeg å rydde ut av kjøkkenskap. Er jo bare å bruke papptallerkner!

De gjør det. Og med tanke på at det sikkert blir noen flyttinger til, så var de et smart valg fant jeg ut. Men pakket to kasser nå. En med premier, og en med DVDer. Dvs tre kasser med DVDer pakket, og enda ikke tomt.

Nå kjenner jeg et stort behov for å være VRANG! Beste måten til å ikke får meg til å fortelle ting, er å prøve å kreve det på noen som helst måte.

De kommer etter jeg flytter ut. Spurte om det, siden jeg allerede flytter ut neste friuke, og det var greit. Så det er litt deilig å vite at jeg slipper det stresset her... Og løser seg for snille gutter. Jeg har tak over hode, og steder å sove. Så det er jo ikke noe stress sånn sett.

Næh. Men det løser seg nok.

Under fanen "Career" på hundenes side.

Alle mine har likt å bli klødd der, uavhengig av HD status og skjevheter i bekken. Så jeg trur ikke det har noen sammenheng. Nirm var den verste, og kunne klø seg mot bordkanter, og det endte nesten alltid med at bordet omtrent velta. I følge en jeg trente sammen med for mange år siden, så var dette tegn på dominans, så han ville ikke klø hunden min der.

Jeg har gått over fra pappesker til mest mulig plastikkesker. Så jeg tar det som et tegn på at jeg ikke helt har skal slå meg til ro noen steder enda.

Jeg har kommet med på sporkonkurranse i Sverige. Men det blir flytting den helga, så da må jeg nok trekke meg. Ja ja, kommer flere konkurranser... Og så har det vært ufattelig moro hos AnetteH idag, med gaming og synging. Og vi ringte opp en kollega av meg og sang til henne på telefonen.

Det finnes hyggelige folk også Ida. Som gleder seg over andres framgang, kommer med gode ord og hjelp og backer deg opp når det går dårlig. Det er bare de negative man skriver om, og husker best som oftest. Da Nirm ble champion, så stod kioskdamen og gråt av glede for oss. Jeg har det topp på brukskonkurranser. Der slenger ingen med kjeften, ingen er dårlige tapere eller dårlige vinnere. Som jeg opplever i hvert fall. Sikkert andre som har andre opplevelser, men min erfaring er at selv de beste kommer med oppmuntringer og gode ord. Jeg har hatt min del av dårligere konkurrenter, treningskamerater og dommere. Det mest morsomme var da Bogar ble INT NORD UCH, og damen som kom bak oss kom bort og sa "Ja ja, det var jo ikke din feil at du vant". Jeg har hatt en treningskamerat etter meg løpende med refrenget "Ha ha ha ha, du nulla på ruta!" (fra mitt tidligere liv, han var nok egentlig veldig sur fordi at jeg ikke var interessert i han, når han var sånn ca 50 år eldre enn meg". ), der en av dommerne våre ba han stikke et visst sted og holde kjeft. Han vi debuterte for i LP (da var jeg 14 år), var av den hyggelige sorten, som fortalte meg ettertrykkelig at jeg aldri skulle ha møtt opp, fordi hunden min og jeg var så dårlige (mellom HVER øvelse gjorde han det...). Eller utstillingsdommeren som kom med en blå slufse, og kommentaren "Du får en blå en, fordi hunden din er så stygg". Men totalen er egentlig flest positive opplevelser, eller så hadde jeg aldri fortsatt å konkurrere... Men noen mennesker burde lært at har man ikke noe pent å si, så holder man kjeft. Men man merker jo at folk tar dette er ekstremt seriøst. Det var en grunn til at Vida fikk skrytetråd på sonen i sin tid pga sin blå, og det var fordi jeg hadde folk som mente at jeg ikke hadde lov til å skryte av en blå en, fordi det var et så dårlig resultat og de hadde skjemtes over å få noe slikt noe.... Så Noomi skal få en skikkelig skrytetråd over sin gule sløyfe når den kommer.

Oppe. Ikke våken. Og noen ganger hater jeg FB for å gi meg informasjon jeg overhode ikke trenger. Og så trudde jeg gutter var vanskelig å få til å skjønne hint, men noen skjønner virkelig ikke direkte tale av jentekjønnet også.

Det kan jeg gjøre. Da hiver jeg det med på lasset i bilen neste gang jeg kjører innover.

Jeg har fri! Jeg har fri! Jeg har fri!

I serien "Nirm kvitter seg med ting han ikke bruker", så er det nå et telt. Det er et kuppeltelt, som er sånn ca 2.5 x 2.5 meter og plass til 4 gode venner. Samt fortelt som var stort nok til stoler for to personer og et lite bord (samt litt rot). Det er ståhøyde for meg i innerteltet. Det har ligget nedpakket, tørt innendørs. Eneste som mangler, er plugger (siden jeg har brukt de til alt mulig annet). Og det er såpass tungt at man ikke bærer det med seg på tur langt oppi fjellet. Jeg har ikke bilder av det, for det er så lenge siden jeg har brukt det. Men overduken er mørk mener jeg å huske. Ligger i Særp, men kan taes med til Oslo. Aner ikke merke eller noe. Og jeg har ikke planer om å slå det opp for å ta bilde av. Så det blir en blindtest om noen er interessert.

En del gjør det. Og en del slipper løs hunder de vet de ikke har kontroll på, eller burde vært løse visse steder.... Det har jo vært to saker på kort tid der hund har skadet sau og eier stikker. Og det er ikke alle saker som havner i media.

Gitt bort.

Siden slike episoder skjer hvert eneste år, i tillegg til en del andre episoder med hund som ikke trenger å skje, så er det tydeligvis såpass vanskelig for enkelte å kjenne sin egen hund....