Wildah

En fyr jeg møtte på parkeringsplassen utenfor jobben min i USA sa til meg: "You look so exotic." Eksotisk er jo et ord de ofte bruker på strippere der borte, så jeg var ikke akkurat imponert... Og ei jeg jobbet med i Norge, hun tenker sjelden før hun snakker, og sa følgende til meg da jeg sa at jeg skulle flytte til USA: "Så gøy, jeg håper at du legger på deg. For du hadde blitt skikkelig pen som tjukk. Sånn som Monica i Friends." Fyr på byn: "Du har skikkelig fint ansiktsform. Jeg vil ha barn med deg, slik at de får ansiktsformen din." Kollega på julebord (sjokkert tonefall): "Jøss, du ble jo pen når du har på sminke og har ordna deg." Hvor et par andre kollegaer nikket og var enige.

Juhuuuuuu! Nå ble jeg skikkelig glad her GRATULERER SÅ MYYYYYE! Det er så fortjent

Gratulerer så mye, alle sammen

Det er noen år siden det skjedde med meg, bare så det er sagt, så jeg vet ikke om han holder på med det enda Jeg vurderer som sagt å stille på dette stevnet. Spesielt etter helgens kurs Det er så gøy når man får enkle løsninger på ting man har slitt med.

Tusen takk! Jeg fikk forresten konkurransenervene dine, så håper at du husket å sende alle, hihi.

Tusen takk Weee! Jeg er glad i dag Og Rina er ganske fornøyd med egen innstats.

I dag har vi vært i skogen og blitt skremt. Denne gangen var det funksjonsanalyse som stod for tur. På tross av at matmor hadde strøket med glans, og et ekstra moment med tre løse golden retrievere, bestod frøken Rina testen. Etter gjennomført test, var disse bruks- og redningshundfolkene så imponerte, at de måtte snike i stamtavlen hennes for å finne ut hvor hun var fra. Jeg fikk mange gode ord om henne, så det var en stolt matmor som dro smilende derfra

Gratulerer så mye Fiiine bokstaven!

Nå sitter ikke jeg på nett hvor jeg får sett klippene, så vet ikke helt om jeg er på jordet. Men det er klart man kan lese mye fra en persons kroppsspråk, reaksjoner og det de sier. Vi gikk litt inn på slikt på psykologistudiet, og det er utrolig fascinerende. TV-serien The Mentalist tar feks utgangspunkt i en som er ekstremt dyktig på å fange opp detaljer, lese personer og sette sammen det han oppfanger til en helhet. Og jeg tror de aller fleste som er såkalte synske er av denne typen. Men akkurat denne damen jeg var hos, hun tok ikke feil angående en eneste ting om meg. Det var vel bare en ting hun sa som jeg følte var veldig generell. Ellers var alt spesifikt, ekstremt detaljert, og mye av det var kunnskap om meg som bare jeg vet. Jeg lå hele tiden på en benk, med øynene lukket, sa ingenting, og hun masserte beina mine og fortalte hva hun "fikk inn". Bare denne mannen hun snakket om. Det var et uvanlig navn, han har en uvanlig frisyre, og noen uvanlige hobbyer. Og alt dette fortalte hun. Jeg ble rett og slett litt skremt over hvor mye hun fikk ut av meg. Som sagt, jeg er utrolig skeptisk til disse som tar betalt for sånne tjenester, men henne ble jeg satt ut av. Og jeg klarer ikke finne noen logisk forklaring på hvordan hun fikk det til. På slutten av timen lå jeg og følte meg litt utlevert Men, som sagt, jeg følte meg ikke noe "healet," mer som at jeg hadde vært hos en rådgiver, lagt ut om livet mitt, og fått mange gode råd for veien videre. Vent, jeg kom på én ting hun så langt ikke har hatt rett i. Hun sa at jeg ville reise på ferie i år, at det ville være en impulsiv handling og at jeg ville storkose meg. Det er enda noen måneder igjen av året, men det ser ikke så lovende ut

Jeg tror de fleste slike folk, iallfall av de som tar betalt, ikke er spesielt "ekte." Kanskje tror de at de er det selv, kanskje vet de at de er rene kjeltringer, uansett tviler jeg på dem, sånn generelt sett. Da spesielt disse dyretolkene, da dette synes å være veldig in for tiden. Men, jeg tror det finnes mye mellom himmel og jord. Og jeg har hatt en del snåle opplevelser som jeg ikke finner andre forklaringer på, enn at vi mennesker er i stand til mye som naturvitenskapen i dag ikke kan forklare. Jeg ble tatt med til en healer en gang, og følte ingen forskjell før og etter, annet enn at jeg ble i veldig godt humør av det. Men under healingen sa hun ting til meg, ting bare jeg visste, og kunne blant annet navngi og beskrive en mann som ei jeg kjenner hadde foreslått å introdusere meg for et par dager tidligere (han har ikke et ekstremt vanlig navn, og hun kunne beskrive ham både i form av interesser og utseende). Da ble jeg satt ut: Enten hadde hun avlyttet vår samtale, eller...Ja, jeg vet ikke. Hun visste også at jeg hadde kjøpt noen urtefrø bare en uke før jeg kom dit, og foreslo at jeg burde så dem snart. Hun visste at jeg hadde piano, og at det burde stemmes, og at jeg hadde hund (kan jo være at hun så hundehår da ). Hun visste hva favorittblomsten til min grandtante, som jeg stod veldig nær, var. Det var ingen vanlig blomst. Og mye, mye mer... Jeg finner rett og slett ingen logisk forklaring på all den informasjonen hun visste om meg, og de tingene hun fortalte. Men, jeg følte meg ikke spesielt healet i form at jeg ble frisk fra noen plager. Derimot ga hun meg noen veldig gode råd

Han er en veldig trivelig fyr, og jeg hadde vært på dommermiddag med ham og et par andre dommere kvelden før. Så han ventet sikkert at det gikk helt greit å ta fra meg hunden å demonstrere hvordan mine konkurransenerver påvirket hunden etter at vi var ferdig med vårt program. Jeg visste jo veldig godt hvordan de påvirket henne (hunden så ut som om hun hadde fått skambank, dempet meg, og stakk ut av ringen), men konkurransenerver er ikke alltid å lett å få kontroll på Enden på visen ble at konkurransenervene mine ble enda verre til neste gang, men lurer på om jeg vil gå for ham med Rina, da hun er en helt annen konkurransehund enn det Sari var. (nervene mine er dessverre godt på plass *sukk).

Har hatt en diskusjon med ham selv, men vurderer å prøve igjen (og satse på at han ikke tar fra meg hunden denne gangen *fnise*)

Enig med deg. Men det virker som om mange av de som driver aktivt med konkurranser (iallfall av de jeg har møtt) har enten skiftjobber, eller litt uvanlige jobber med uvanlige arbeidstider.

Informasjon finner du her. Boxer og lydighet går på søndagen Edit: Vurderer å stille i lydighet der, om ikke konkurrasenervene tar over igjen

En riesenschnauzer er da ikke såååå tung? Det blir som da jeg prøvde å lære Rina å hoppe opp på ryggen min. Hun fikk det bra til, men jeg var hverken sterk nok, eller hadde god nok balanse til at det ville gå bra.

Som Caroline sa, tisper med løpetid får starte i Elite, og da starter de sist. Jeg synes at man skal ta hensyn til andre når man har løpetispe, men å kutte ut trening fordi tispen lukter godt i lang tid før løpetiden kommer? Nei, det blir da vel mye. Enkelte tisper synes jo å alltid lukte veldig godt. Skal ikke de få være med på fellestreninger? Jeg trener vanligvis ikke med min hund når hun har løpetid (nå har hun bare hatt 2 løpetider, så det e rikke noe stort problem ), men det er fordi hun ikke er helt seg selv. Da ser jeg ikke helt vitsen med å trene. I klubben jeg trener, har jeg fått beskjed om at jeg er hjertelig velkommen på trening med løpetispe, selv om de fleste andre har hannhunder og mange av dem er nybegynnere. Dette fordi de ønsker å trene med denne forstyrrelsen, på et kjent sted, sammen med kjente hunder, slik at det da vil være lettere å takle når man kommer ut på konkurransesteder hvor det også finnes mange andre forstyrrelser Det som er morsomt er at jeg har vært på utstilling med høyløpsk tispe, uten at en eneste hannhund så ut til å reagere på det. I tillegg var jeg på kurs med løpetispe, oppdaget ikke at hun hadde startet løpetiden før jeg kom hjem. En av de andre kursdeltakerne fortalte hvordan hennes hund var helt umulig i nærheten av løpetisper. Men merkelig nok oppførte han seg strålende på dette kurset.

Tusen takk for at du delte disse bildene med oss, Riot. Du tar noen helt fantastiske bilder. Ikke bare er kvaliteten knallbra, men du fanger slike øyeblikk, man kan virkelig ta og føle på stemingen i hvert bilde. Strippingen skal Kangerlussaq få stå for, men jeg bøyer meg i støvet

Det ser ut som om dere har hatt det utrolig gøy! Er rent misunnelig her jeg sitter, og håper at dere gjentar dette til neste år Gratulerer til alle sammen, for noen flinke hunder og førere dere er! Det var den tanken som slo meg mens jeg leste gjennom tråden her!

Rina er ikke direkte klikkertrent (har aldri brukt klikker i treningen av henne), men jeg bruker en del shaping og targeting i treningen. Noen triks som jeg har lært henne er "Gjem deg", da løper hun under bordet og legger seg langflat der. Et annet triks er rett og slett å rygge, noe hun synes er utrolig gøy. Lærte henne også å hoppe over sofaryggen og lande i dekk i sofaen, men det trikset har jeg prøvd å la gå i glemmeboken, da det ikke var så kjekt å ligge på sofaen og plutselig få en hund i dekk på magen *fnise* Sari kunne snurre rundt og noen triks til, men jeg kommer ikke på dem i farten. Det er iallfall utrolig gøy å trene slik med hunden, og jeg har prøvd å lære inn de fleste lydighetsmomenter etter samme prinsipp

Gratulerer så mye

Om denne personen har tatt seg vann over hodet, eller hva som har skjedd, det vil jeg ikke spekulere i. Jeg vet ikke noe om akkurat denne situasjonen. I mine øyner skal ikke en hund angripe noen, helt uavhengig av eierens eventuelle fysiske handikap. Men det finnes faktisk mennesker som har fysiske handikap, og som likevel klarer å håndtere slike hunder. Queens eier var et meget godt eksempel på at det går, om man legger ting til rette for det. Tror en am. pitbull kan være akkurat like heftig som en russisk dobermann. Og jeg synes det er synd om folk ser ned på sånne som ham, fornuftige, gode hundeeiere, fordi de har stor og heftig hund OG sitter i rullestol.

Jo, absolutt Men Absolutt Dommeren sa så fint til meg at "hun er jo absolutt skuddfast." Men jeg lurer på hvor grensen går mellom 1 og 2 (glemte helt å spørre dommerne om dette da jeg fikk testen). På MH-skjemaet står det " Viser ingen berørthet, rask kontroll og siden helt uberørt" på 1 og "Kontroll som forsvinner etter første skudd. Bryter, men opptar tidligere aktivitet" på 2. Rina hadde ingen reaksjon på skudd under lek, men en kjapp reaksjon på første skudd under passivitet. Jeg tenkte der og da at hun fikk 1, men hun fikk altså 2. Mener å huske at hun vendte hele hodet i retning skuddene, også snudde seg tilbake og så på meg. Er en 1-er reaksjon type, leer på øret, men ikke mer?

Hihi, velkommen til den klubben. Og jeg skjønner på en måte hva du mente, det er nok mye lettere å ha en liten hund om man sitter i rullestol. Men det er jo sånn at vi alle har våre drømmeraser

Ok. Jeg ble bare litt opprørt. For meg er det naturlig like naturlig at en i rullestol vil ha en dobermann, som at jeg vil ha en

Rinas MH stemmer jevnt over med den hunden jeg har. Hun er mer sosial i hverdagen, er veldig knyttet til meg, men er også veldig nysgjerrig og liker å være med på det som kan være gøy (feks lek med fremmede). De tingene som ikke helt viste henne slik hun er til vanlig, var jakt (hun fikk 1 begge ganger), da hun gjerne setter etter katter, salamandere eller leker. Og avreaksjon etter overraskelsen ble trolig veldig påvirket av meg. Etter at moment 6e var ferdig, kjeftet ene dommeren på meg, og mente at min reaksjon trolig gjorde at hun fikk dårligere resultat enn hun skulle ha hatt. Men igjen, det sier også noe om Rina. Hun plukker veldig raskt opp hvordan jeg er, og forholder seg etter meg. Er jeg trygg og sikker på hva jeg gjør, så er hun trygg og sikker. Jeg tok meg sammen til moment 7, noe man også ser i testen hennes. På aktivitet fikk hun et høyere tall enn jeg hadde forventet (3), da hun feks på tur, setter eller legger seg ved siden av meg når jeg er passiv. I tillegg gikk hun seg opp i løpet av testen. Begynte forsiktig og noe skeptisk, men etter noen momenter gikk halen i ett, og hun syntes dette var en veldig morsom skog. Det er veldig typisk Rina. Litt forsiktig i starten, men så snart hun er varm i trøya, så er hun helt med. Feks hadde hun bedre lek på slutten enn i begynnelsen (3 på 2a og 2b, mot 4 på 9a og 9b.) og hun syntes at det var helt greit å hilse på spøkelsene, vs testleder i starten (testleder ble forresten fort tatt inn i varmen, og Rina ville bort for å kose med henne mens vi gikk fra moment til moment.) Hun har heller ingen aggressivitet i seg, hun synes at alle kan være venner, tror på krig og fred og sånn. Men stikker ikke om noe virker skummelt, til det er hun for nysgjerrig. Det kan jo være at de er greie eller at det skjer noe morsomt Det som overrasket meg var at hun fikk 2 og ikke 1 på skuddet. Hun hadde en kort reaksjon på det første skuddet under passivitet, men tydeligvis nok til at det ble 2 Jeg aner ikke hvor grensen for slikt går, men ble veldig overrasket da jeg fikk lest opp resultatet der. Så, ja, jevnt over stemmer testen med min hund. Jo, min væremåte påvirket trolig noen kryss, men som jeg sa, også det sier noe om Rina