Wildah

Jeg vil gjerne også vite hvilken vet dette er snakk om.

Her var det høy -faktor!

Gud den Groendaelen fra 1952 er den første gronnisen jeg noen sinne har likt og tenkt "den kunne jeg tenkt meg"! Den var flott.

Det finnes ennå en del av den typen Glemte å si at alle de på de gamle bildene er i slekt. Burde egentlig lagt ut bilde av en slektning av dem i dag: Kanskje denne:

Søster av min egen Donatrix Wildah

Groenendael anno ca 1890:

Ca 1920:

Ca 1952:

Ca 1977:

Og en fra i dag:

Først hadde jeg satt meg ned i sofaen og stirret tomt ut i luften lenge!

Så hadde jeg:

Kjøpt hus i Los Angeles + bil og møbler

Kjøpt et småbruk et sted på Vestlandet

Kjøpt meg Toureg

Kjøpt hester og geiter til småbruket

Sendt mine foreldre på en ferietur, hvor de hadde blitt oppvartet etter alle kunstens regler

Kjøpt et par nye biler til mine foreldre

Kjøpt ny bil til min søster og hennes samboer. Kjøpt hus til de i samme slengen

Startet sparekontoer til alle mine tantebarn

Gitt penger til min amerikanske familie

Pekt nese til min bror *fnise* og kanskje vurdert å sende ham med familie på ferie

Investert penger i et par bedriftsideer som jeg har

Investert i eiendom

Og lekt meg masse i aksjemarkedet med det som måtte igjen

Hadde nok ikke gitt opp jobben min, jeg er og blir arbeidsnarkoman.

Jeg har to kommandoer: På plass, for å komme inn i utgangsstiling, og fot, som jeg lærte inn ved å si ordet idet jeg tok det første lille steget. Det er enkelt å lære inn. Du belønner først at hun følger foten når du flytter den etter å ha sagt fot. Og så går du litt og litt lenger av gangen.

Jeg jukser også litt (vet faktisk ikke om det regnes som jukst i konkurranse, kanskje noen vet det?), og det hender at jeg sier "fin" isteden for "fot" under konkurranse. Spesielt ved tempoendring

Det har vi! Fyttirakkern så søt og snill og herlig han er! Alle vil jo bare kidnappe han

Men njeeei. Langbeint er han ikke-. Han er perfekt! Basenjiene skal være kvadratiske, og det er nettopp det han er.

Bare ta en linjal og mål han fra for-pote til nakke på dette bildet. På min skjerm er det 7 cm. Han er nøyaktig 7 cm også fra bryst til stump.

Men med tanke på at de fleste hunder er rektangulære- og mange basenjier også er mer rektangulære enn kvadratiske virker han langbeint. Slik han skal være

For en nydelig hund

Men han er langbeint (høystilt). Om du måler fra manke til brystets underside, så er det mindre enn avstanden fra brystets underside til bakken. Men det skal vel basenjier være? De ser iallfall så elegante ut. En vakker dag skal jeg ha en.

Først av alt, gratulerer til alle som har gjort det bra i helgen! For noen fantastiske resultater

Sonen har både vakre hunder, og flinke hunder og eiere

aha, ser jeg er på bærtur gitt men hva mener de med: Would prefer more elegant around the eye? og The crop is too angulated?

skjønner at det er noe som er for mye vinkel eller no på the crop, men det betyr vel beskjæring, avling osv? (får ikke så mye hjelp av ordboka gitt.. )

Neida, du er ikke helt på bærtur. Jeg aner ikke hva dommer mener med mer elegant rundt øynene. Det kommer jo an på hvilken rase det er, og hva som står i rasestandarden om øyner

Crop too angulated betyr at krysset er fallende. Altså, avslutningen på ryggen, ned mot halen (klønete på å forklare), heller nedover.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Gjør det Jeg er iallfall litt misunnelig, hihi.

Her var det mange tilbakemeldinger!

Alle tips til gode turhunder mottas med takk, jeg er lydhør, selv om vi har en tendens med å ende opp med tervueren etter hver runde. Men joda, det er belgisk fårehund jeg etterspør spesielt her!

Vi har vurdert samojed og andre polarhunder, og har fått dette anbefalt av mange "turfolk" og hundekjørere, men vi er usikre på om vi ønsker en polarhund. Vi vet at mange av dem er rolige og snille, men vi er klare på at det er mer hverdag enn tur i løpet av et liv, og vi ønsker ikke hunder som stikker av eller har overdrevet jaktinstinkt på en måte som av og til blir litt blodig.

Dette med at belgere trenger å bruke hodet spesielt mye for å trives er jo akkurat sånn informasjon jeg kjenner det er kjekt å vite. Vi har en aktiv hundeklubb her som jeg har vært litt involvert med, som driver både lydighet og agility. Jeg kommer ikke til å satse noe profesjonelt, det har jeg ikke tid til, men det kan være fint å velge seg en aktivitet jeg og hunden har til felles og kan gjøre sammen.

Det er viktig at hunden bærer kløv og kan snørekjøres med, men noe hundespann eller proffe saker er det ikke snakk om, vi er ikke hardcore, vi bare liker å være ute og være aktive. Ikke noe Birken her! Det med snørekjøring er jo setteren helt rå på, og det er rett og slett så ubeskrivelig morsom aktivitet å ha sammen. Men den trenger ikke å ha like mye trekkraft og stamina som en setter, det er helheten som teller og vinterturer er viktigere for oss. Nå setter vi bort Rutilus når vi drar på vintertur!

Jeg kjenner at det at den er litt førerorientert tiltaler meg veldig. Vi har en forholdsvis førerorientert hund til å være fuglehund, så mye at oppdretter ikke liker det - men det er midt i blinken for oss. Han stikker aldri av og kommer som spikret på innkalling, så sant han ikke løper etter fugl.

Noe jeg lurer veldig på er syken til belgiske fårehunder i ulike "nye" situasjoner - som for eksempel å krysse en bro/hengebro, sitte i kano, eller lignende. Noen som vet om de "går inn i" situasjoner og tar dem på strak arm, eller må de trenes mer gradvis? Jeg regner med at dette er litt fra individ til individ også, innenfor alle raser.

Det er supert å lese om hunder andre har, så takk til Wildah!

Jeg tror nok vi skal lete litt aktivt etter trekkvillighet, men samtidig er trekkvillighet av og til noe herk på sommeren!

Tusen takk, tar gjerne i mot mer! Og ja, vi heller veldig sterkt mot Tervueren, fortsatt!

For meg høres det ut som om en tervueren er helt rett for dere Man trenger selvsagt ikke å drive veldig aktivt med hverken lydigeht eller spor, jeg fortalte bare om vår hverdag, hvor vi varierer mellom å trene veldig aktivt, og å ha skikkelig slappe dager. Men som Loke sider, en blanding av trening, godbitsøk, møte nye situasjoner, og trim. Jo, en belger vil få det midt i blinken hos dere.

Dette med psyken varierer veldig. Og det er grunnen til at man bør være nøye med tanke på hvor hunden kommer fra. Selvsagt er det individavhengig hvor godt den takler nye situasjoner, men mentalitet nedarves. Du kan jo se litt på belgerklubbens hjemmeside (om du ikke alt har gjort det). Der legges det ut resultater av mentaltester, og det står litt om ønskeprofil for MH på belgere.

Gleder meg på deres vegne, og på vegne den hunden som er så heldig å få komme til dere

Min første tanke var det samme som kristiin sier: Dere er veldig aktive, og driver mye med fysisk aktivitet. Men vil hunden få hodetrim?

De elsker nemlig å få brukt hodet, og kan bli stressede hunder om de kun får fysisk trening.

Ellers tror jeg at en belgisk fårehund (langhåndsvariant) vil passe veldig bra til å bli med dere ut på tur, overnatting osv. De elsker å være med på alt familien finner på, er hunder som helst holder seg i nærheten når man går på tur (selv om min forrige groenendael var et unntak som bekreftet regelen, hun var en avstikker).

De har veldig grei pels, den er selvrensende, så det meste av skitt ramler av. I forhold til snø kan de få klabber mellome tærne, så det er viktig å holde den pelsen kort.

Det er også viktig å være obs på mentalitet når man skal velge seg belger. Det finnes en del nervøse individer. Helsemessig er de stort sett en frisk rase. De sjekkes for HD og AA og bør øyenlyses. Det finnes en høyere forekomst av epilepsi på belgere enn på hunder jevnt over, noe som er greit å vite.

Jeg kan jo fortelle litt om min nåværende frøken:

Rina er en groenendael tispe på 3 år. Snill som dagen er lang, absolutt ingen vakthund, hun synes alle kan være venner. Hun kan være litt skeptisk til fremmede, blir fort varm i trøya, og da vil hun kose.

Jeg gir henne nok litt i minste laget av fysisk aktivitet for tiden, men hun elsker å gå tur i skog og mark. Da er hun sjelden langt unna meg, og kommer jevnlig til meg for å få litt kos. Hun er i sitt ess når vi trener lydighet eller spor sammen. Det er virkelig toppen av lykke, og om hun synes at det er for lenge siden sist vi trente, kan hun finne på å komme til meg med en av sine leker, også sette seg i utgangsstilling med forventningsfullt blikk: "Skal vi ikke trene litt?"

I perioder hvor jeg jobber mye, er hun veldig rolig og grei, men kan etter en tid begynne å mase om mer aktivisering. Jeg merker omtrent ikke at hun er her når jeg sitter og jobber, men så snart jeg legger bort pcen, så er hun med og lurer på om vi skal finne på noe. Og hun gir alt når vi først trener.

For meg er groenendael rasen med stor R. Men som sagt, jeg anbefaler at man gir hunden godt med hodetrim

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..)

Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer.

Ja, tanken har slått meg. Om sjåføren hadde fulgt litt med, og holdt fartsgrensen, burde han både sett hunden og klart å stanse. Men jeg var dessverre ikke hjemme selv, så det ble en ekstra vanskelig situasjon. Min far og søster tok seg av det meste i forhold til både dyrlege, forsikring og bilfører.

Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det?

Han som kjørte på min hund mente iallfall det... Men han kom ingen vei. Jeg tenker at han fikk litt dårlig karma av det hele.

Når man snakker om skalle i kritikker, er det ikke det samme som hode. Skallen er en del av hodet, og består av den delen som går fra nakkeknølen og frem til stoppet. Skallen kan feks være avrundet eller flat.

Her har altså hunden en god skalle (som forøvrig stave skull)

Å, for en fin historie. Kjenner ingen av dere, men ble helt rørt. Bildene av dere sier alt om kjemien dere har.

Klikkertrening og positive metoder fungerer på alle friske hunder, så hun kan egentlig bestemme seg for metode før hun går til anskaffelse av hunden.

Klikkertrening fungerte utmerket på min forrige hund, men ikke på hun jeg har nå. Hun ble rett og slett usikker på hva jeg ville, og syntes ikke det var noe kjekt å trene når jeg brukte shaping og baklengskjeding. Lokking fungerte mye bedre. (kanskje er ikke hunden min frisk da ) Nå blir hun trent i en salig blanding av lokking og target, og hun elsker virkelig å trene.

Så jeg er enig med Kangerlussaq her. Se an hunden, deg selv og kjemien. Og velg det som passer dere, sammen.

Men det er selvsagt ingen dum ide å sette seg inn i ulike treningsmetoder. Da får man et mye større verktøyskrin å velge fra, når man først står der med valpen.

Nå er jeg først og fremst lydighetsmenneske, og har to bøker å anbefale om du tenker å drive på med lydighet:

Lydighetstrening i teori og praksis og Med sikte på 10:an.

Var litt kjedelig å se at Cash hele tiden hadde ekstremt fokus på føttene til førern istedet for passasjerene osv da. Ble litt mye for henne tror jeg.

Jo, men de sa vel også at hun ikke var vant til å jobbe blant passasjerer. Pleide hun ikke å søke gjennom bagasje og pakker? Syntes hun var flink, jeg (og er sikkert litt farget av at jeg falt pladask for den hunden )

Mann

*fnise* Men han sa tidligere i programmet at han hadde levd som kvinne de siste 10 årene.

Det spørs jo litt fra år til år hvilken hunder som er med Men tja, de er vel like prestisjetunge alle sammen, jeg vet ikke hvordan det er med antallet på de andre landene når det kommer til utstilling all over. Det er jo ikke bare bare med toppplassering på bamselisten

Nei, for all del, hihi. Det er litt av en bragd å komme på Bamselisten. Jeg bare stusset over den kommentaren. For det er jo flere folk i Danmark og Sverige, og da regner jeg med at det også er flere hunder, og dermed flere utstillingshunder. Så jeg lurte oppriktig på om Bamselisten regner som bedre enn Sverige og Danmarks lister.

Urk, jeg bare irriterer meg over faktafeil, og klarer ikke å nyte et ellers fint program. Belgisk gjeterhund.. *sukk*

Men fy så søt Cash var. Henne kunne jeg kidnappet *ler*

Lill: Takk for svar. Da regner jeg med at Bamsehundlisten ikke er den mest prestisjetunge listen i Skandinavia?

Jeg ser på programmet for første gang nå, og blir litt overrasket over faktafeil... Lekeslåssing ble fremstilt som "aggressivitet"?!

Også lurer jeg på om Bamselisten virkelig er den mest prestisjefulle utstillingslisten i Skandinavia? Har ikke de andre skandinaviske landene tilsvarende lister?

Mallen hadde forøvrig et utrolig søtt uttrykk Og gjeterhunden og tjenestehunden var rørende flinke.

Jeg ser for meg en juletreaktig skikkelse med et lite svart hode i midten .

Det er ikke langt fra sannheten *ler* Min søsters samboer kom kjørende en dag vi gikk tur, han sakket farten og lurte på hva i *** som gikk langs veien

De skjerfene fra Hurta var jo litt søte. Har hatt noen ulike typer refleksbånd, men synes de slites så fort. Dette var jeg også veldig fornøyd med, det vistes godt! Men det ble fort slitt. Det samme synes jeg med Troll-båndet mitt, men nå har det blitt brukt mye utenom også.

Ja, jeg er veldig fornøyd med det. De fleste reflekser synes jo veldig godt fra siden, men ikke alle synes like bra når man ser hunden rett forfra.

Dette er mitt tredje bånd fra Trine (rotet vekk det ene, og ett er veldig kort). Men har ikke hatt problemer med at refleksene slites. Det jeg rotet bort var etter Sari, så det hadde holdt i 6 år da det forsvant

Her kjører folk som om de har stjålet både bil og bensin, i tillegg er det ingen gatelys. Så jeg har tatt litt av mtp reflekser.

Rina har en sånn refleksvest.

Også har hun kobbel fra Trine Hundeartikler, med refleks på. Beste bildet jeg fant på nett:

Vi er ikke ferdige enda... Hun har også et sånt tørkle, fra Hurta:

Og til slutt, Hurta sele med refleks.

Skal kjøpe blinkende lys til henne også, da de jeg hadde røk. Men hun synes iallfall godt.

Selv foretrekker jeg at hannhundene er litt opp i årene, 5-6 år, om jeg skulle valgt til egen tispe. Både fordi jeg vil se hvordan han og søsken har utviklet seg, mentalt og helsemessig, og jeg vil gjerne se hvordan evnetuelt avkom etter hannen også har utviklet seg, om han har noen kull fra før.

Men synes 2 år er en grei grense. Når de er yngre enn det, blir det for tidlig for min del, selv på de små hunderasene. Det er tross alt en del arvelige sykdommer som oftest dukker opp før hundene er 4 år, og da er det surt at matadoren som alle brukte, plutselig viser seg å ha en sykdom som burde ekskludert den fra avl.

I tillegg utvikler jo hundene seg mentalt i denne perioden, så for meg blir det helt feil bruke svært unge avlsdyr.

Trente Rina helt fra jeg fikk henne (da var hun 11 uker), og oppdretter hadde trent litt med henne før hun kom til meg. Vurderte å starte med henne i USA, men det ble aldri til. LP-programmet der fristet ikke så veldig

Startet i klasse 1 da Rina var 19 måneder, det var vel første konkurranse i nærheten etter at vi kom til Norge. Fikk opprykk på første forsøk.

Startet i klasse 2 da hun var 20 måneder. Var egentlig teit som ikke gikk mer i klasse 1 for å få konkurranseerfaringen. Den tok vi igjen i klasse 2, og vi fikk opprykk til klasse 3 den 5. gangen vi stilte.

Har bare stilt en gang i klasse 3 så langt, men regner med at vi kommer til å starte der en del neste år. Så får opprykk komme når det vil. Vil gå mest for å få konkurranseerfaringen, for min skyld.

Med neste hund tror jeg at jeg vil gå flere stevner i klasse 1 og 2 før jeg går videre, selv om de høyere klassene er morsommere både for hund og fører.