Wildah

Hva skulle vanlig fuktighetskrem være godt for, annet enn å tilføre fuktighet?

Tror at om en først har fått dype fuger, så tror jeg nok ikke en krem vil gjøre underverker, men sikkert for forebygging eller kanskje om du har fått antydning til noen få linjer. Men jeg spør selvsagt selv her av en grunn, for jeg vet ikke selv.

Svarer på den, jeg

Huden blir raskere rynkete dersom den er tørr, derfor vil en god fuktighetskrem være et forebyggende tiltak mot rynker. Det er også viktig å drikke nok vann.

Andre ting som fører til rynker er sol og røyking. Så for å holde huden rynkefri så lenge som mulig, er det viktig å bruke solfaktor i ansiktet. Minimum faktor 15.

Jeg leste et sted at mange antirynkekremer inneholder stoff som er mildt irriterende for huden. Dermer hovner huden litt opp, og det ser ut som om fine linjer og rynker blir mindre. Men vær obs på at disse kremene i lengden vil føre til flere og dypere rynker.

Her er også en link til forbrukerombudets test av antirynkekremer. Verdt å lese

*Pssst* Du glemte Rinaklatten og KenguRina *fnis*

Jeg tror jeg har glemt flere enn det. Men KenguRina kan vi ikke glemme.

Knallfin side! Synes den ser både proff og oversiktlig ut.

Har du prøvd å lyse på skjermen med en lommelykt? Ser du noe da? Hadde en HP-laptop hvor bakgrunnslyset (backlight) røk, det er visst et vanlig problem på laptopper fra HP.

Sari var:

Bram-brum

Balari

Sari-Balari

Sari Bram-brum Balari

Bugg

Humbug

Tyggis

Kari

Tjukkerumpa

Høna

Miss Devil

Pillo

Lille-Pille

Czarina:

Rina

Rina-Lina

Rina-Ballerina (spesielt etter at hun pleide å ta piruetter mellom ledninger til datamaskinen som valp)

Hundaien

Dyrhilde

Pøbel

Udyret

Hoppe-Loppe

Hundini

Lille-Snille

Det sorte udyret

Svartingen

Goldie

Kjære barn, hihi. Og omtrent alle i familien har/hadde egne kallenavn på de. Tantebarna mine + amerikanske venner er de eneste som forsatt kaller Rina for Czarina, som jeg egentlig kalte henne.

For meg handler det ikke om stolthet, men om tillit. Og for meg er det uaktuelt å være sammen med en jeg ikke kan stole på. Enten det gjelder utroskap eller noe annet. Da blir jeg usikker på meg selv, tankene begynner å svirre, og jeg tar det utover de rundt meg.

Jeg kjenner mange par hvor den ene parten har vært utro, og den andre har tilgitt. Og i ingen av tilfellene har den som var utro holdt seg helt på matten etter at h*n ble avslørt. Det ene paret endte opp med å gå fra hverandre 10 år etter det første sidespranget, og da angret kona veldig på at hun hadde tilgitt ham og kastet bort 10 år med en fyr som hun ikke klarte å stole på. Barna i disse forholdene har heller ikke hatt det bra. Barn vet veldig ofte mye mer enn de voksne tror...

Uhell kan skje i fylla, feks. Men jeg har ingen tro på at alt er bra i forholdet når den ene parten velger å ha sex med noen andre.

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold om man ikke klarer å være trofast...

Gah! Bare jeg som har en kåt crazy bikkje her?? Haha. Deres hunder høres stort sett veldig greie ut.

Uhm... Nei. Når hun står, tror jeg Rina hadde tatt hva som helst. Hun stilte seg fint opp for faren til ei venninne en gang

Rina blir slapp, og vil helst sove døgnet rundt. På trening er hun fluehode som ikke husker de mest grunnleggende ting, så jeg trener ikke med henne når hun har løpetid. Siden hun løper med over 1 års mellomrom, er det ikke noe stort problem

Jeg holder meg til gode gamle klassikere, henter de frem igjen med ujevne mellomrom. Elsker adventure-spill som Grim Fandango (men mitt spill henger seg opp på samme sted, så får ikke spilt det lenger ), Monkey Island (men har rotet bort det ene, selv om jeg hadde dobbelt opp av det), spill fra Sierra, Drømmefall og Den Lengste Reisen.

Vokste opp med spillene fra Sierra, så den typen adventure-spill er og blir favoritten.

Ellers har jeg spilt Heroes III (men den virker heller ikke lenger ) og Heroes IV.

Det ble ikke middag hver dag denne uken, da jeg har vært syk. Men hadde wok en dag (kylling, chili, vannkastanjer, selleri, gulrot, blomkål og østerssaus), spiste på thai-restaurant en dag. I går ble det grillmat *nam*

Og i dag tror jeg jammen at det blir taco, med masse hjemmelaget guacamole

Veldig ryddig og fin hjemmeside. Jeg liker designet, siden er lett å laste, fine bilder, lett å lese. En stor tommel opp fra meg

Gratulerer så mye med bestått FA

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg

Så forferdelig Ønsker lille Emma riktig god bedring!

Schäferhundklubben arrangerer MH og FA to ganger i året på Grimseid.

Det er rart at stevne etter stevne i lydighet blir avlyst i Bergen pga for få påmeldte, mens i lille Førde var det hele 31 (om jeg ikke husker feil) påmeldte nå i april. Både i Voss og Kvam virker bruks- og lydighetsmiljøene mye større enn for hele Bergen + Nordhordland. Jeg synes også at LP-miljøet har krympet veldig fra da jeg hadde Sari og til nå. Altså på en 5-6 år. Da var det helt vanlig med mange påmeldte i klasse 1 og 2.

Nå er jeg ikke den som skal snakke høyest, min motivasjon og tid til å trene og konkurrere har omtrent forsvunnet helt. Jeg har trent lydighet en håndfull ganger hittil i år, og da bare takket være en som har lurt meg med på trening. Mye av problemet mitt er at det er kjedelig å trene alene. Og treningene til retrieverklubben og BSBK blir for langt unna.

Mine tanker og erfaringer (fra min klubb, kanskje de samme tingene gjelder andre klubber også?):

• Det har vært veldig få i de høyere klassene i Bergensområdet de årene jeg har vært aktiv. De fleste har blitt sittende fast i klasse 1 eller 2, og manglet noen med kunnskap og erfaring til å inspirere dem til å jobbe videre.
  
• Agilitymiljøet er derimot veldig stort, og har mange erfarne og veldig dyktige utøvere. Dermed er det lettere for nybegynnere å gå for AG enn LP i området.
  
• Mange instrukører på valpekurs og grunnkurs er også AG-folk, og da blir det jo naturlig at de inspirerer kursdeltakerne til å prøve AG.
  
• Konkurranseforholdene har vært elendige på enkelte stevner. I tillegg virker det som om enkelte klubber er prinsipielt imot å drive noen som helst form for PR i forkant av stevnene. Jeg skjønner ikke hvorfor dommer og underlag skal være hemmelighetsstemplet
  
• De få ildsjelene lydigheten har hatt her i området, har møtt motstand fra nesten alle kanter (inkludert Bergen kommune), brukt seg opp, og gitt opp.
  
• Avlyste stevner og dårlig oppslutning om lydigheten er også en ond sirkel. Jo flere stevner som blir avlyste, jo færre orker å melde på. Og da kutter klubbene ut stevnene. Uten stevner å jobbe mot, daler motivasjonen for å trene lydighet...
  

Oppsummert: Manglende rekruttering, manglende hjelp til å komme videre fra lavere klasser og elendige konkurranseforhold tror jeg tok knekken på det meste

Angående dommere: Det hadde selvsagt vært fint med variasjon. Før hentet klubber inn dommere fra andre kanter av landet, men med bare noen få påmeldte, lønner det seg jo ikke å fly inn noen og betale for overnattingen deres. Og med alle avlyste stevner så tror jeg ikke mange klubber her vil ta sjansen på å hente inn dommer langveis fra.

*tenke* Tror listen går noe sånn som dette:

1. Groenendael.

2. Doberman (av den typen som familien hadde på 80-tallet).

3. Afghansk Mynde

4. Amstaff.

5. Saluki

6. Riesenschnauzer

7. Storpuddel

8. Rottweiler

9. Dvergschnauzer - liker best store hunder, men de har jo en spesiell plass i hjertet mitt.

10... kom ikke på flere.

Jeg liker store hunder, saluki og afghansk mynde ville jeg hatt pga utseende. De er så nydelig vakre og majestetiske.

Schnauzere og doberman har jeg vokst opp med, doberene og ene riesenschnauzeren til min tante var tidenes beste barnevakter.

Jeg møtte flere fantastiske amstaffer i USA, pluss en oppdretter jeg gjerne kunne hatt hund fra. Alle hundene deres var høyt premierte utstillingshunder som gikk i høyeste klasse lydighet der borte. Kanskje jeg må ha en om jeg flytter tilbake.

Storpuddel har jeg alltid likt, mye pga utseende. Rottweiler falt jeg for da en kamerat skaffet seg en. Digget den hunden.

Ikke at jeg hadde tenkt å poste i tråden akkurat nå, men det hadde vært kjekt om dere kunne fiske "Min hund"-tråden om Rinas tråd frem fra arkivet

Her er linken.

På tide å oppdatere litt resultater:

Hvilken Belgisk Fårehund har du? Groenendael

Navn: Czarina 'Rina' (Tendance B'Golden Gift)

Kjønn: Tispe

Alder: 3 år

Høyde: ca 60 cm

Kg: 22 kg

Avtegn: ca 10 hvite hår på brystet, og noen få hvite hårstrå fremst på frambeina

Fra hvilken Kennel: Kennel Tendance (www.kenneltendance.com) i Finland

Har dere noen bra utstillingsresultater?

2x Winners Bitch fra USA. Cert og BIR fra Norge.

3. premiering i lydighet klasse 3 (stilt 1 gang og fikk 10 på helhet).

Bestått Funksjonsanalyse

Gjennomført MH med 2 på skudd

Stilt en gang i spor klasse D (men fant flere lemmings enn pinner i sporet *fnise*)

Bilde tatt av Eliandrea her inne

Jeg har heller aldri klart å spise frokost (her har også mine foreldre fortvilt). Jeg blir rett og slett kvalm av å spise de første timene etter at jeg har stått opp. Men om jeg trenger å få i meg litt energi, feks om jeg vet at det blir lenge til jeg får tid til å spise lunsj, så synes jeg at smoothies, salater (gjerne med litt kyllingkjøtt og kald pasta i) og oppskjært frukt veldig gode alternativer.

Å, der kom jeg på at jeg sikkert ikke får sett finalen på lørdag

Å herre... dette var surt!

Oi, nå ble jeg lei meg for at jeg gikk glipp av nesten hele showet. Nederland og Malta fanget interessen min *fnise*

Playboy... uhm...

Enig. Synes han sang bedre i dag enn under den norske finalen. Håper at han går videre, synes at han fortjener det