-
Innholdsteller
5,240 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
129
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mari
-
Ooog Garmens husbond ringte endelig! Gutten er kommet til verden og alt er i skjønneste orden! Det ble keisersnitt til slutt, men alt gikk veldig bra og både mor og barn har det fint. Det var verdens beste telefon å få! Hoho! Grattis til Garmen og mannen! Jeg er så glad så glad på deres vegne! HIPP HIPP HURRA FOR TORGRIM!! Og en tiny tiny grattis til meg som har blitt liksomtante til en bitteliten gutt som har sin mors nese. Gleder meg til bilde!
-
Takk Loke og Marie. Det går fint med ham. Tror ikke det ble noen store skader, er spent på om den ene tanna detter ut. Så lenge de ikke har skadet voksentennene så spiller det ingen rolle. Jeg tenker sånn på venninna mi! Har fortsatt ikke hørt noe mer. Men det tar jo tid tenker jeg. Hun skulle jo muligens få en time til, så, om det blir keisersnitt så tar det jo litt tid med forberedelser og slikt, og selve snittet tar ca en time. Etter det er det vel overvåkningen i noen timer før hun får gjort noe. Og så skal hun få kose seg med gutten sin! Jeg skal jo ikke være bekymret, det går helt fint dette.
-
Jeg har ikke hørt noe mer, så da tipper jeg hun blir operert nå. Sier ifra så snart jeg hører noe. Vi har hatt vår eget lille drama i mellomtiden. H gikk skikkelig på snørra, rett på trynet inn i kanten på stuebordet og fortenna har flyttet seg enten noen millimeter innover eller oppover. Vi håper på det første. Så det ble en tur på tannlegevakta, og et litt kjipt første møte med tannlege. Blir ny kontroll om et par uker.
-
Nå har jeg snakket med Garmen og det går mot keisersnitt. Hun står på stedet hvil selv med konstruktive rier i mange timer så skjer det lite. Jeg får forhåpentligvis beskjed snart om hva som blir det endelige resultatet, jordmoren kom inn da jeg snakket med henne. Mulig hun får prøve en time til før det blir keisersnitt, det er litt avhengig av hva som sies as we speak tror jeg. Så, ikke helt som planlagt, men heldigvis en rutineoperasjon uten de store risikoene. Hun er sliten stakkar, det har vært noen harde dager for henne. Heldigvis har hun en liten tass i magen som blir enderesultatet. Så nå får vi heie på! Kåmm ån sonen!
-
Nydelig farge, Kaja! Jeg er veldig glad i slike dype, rike farger.
-
Ja, kan vi ikke heie litt i kor nå? Heia heia, Garmen! Ikke baby helt enda. Tar ofte tid å bli indusert.
-
Klart ballene trenger oppmerksomhet! De er lekne små saker nemlig og om man behandler de med den kjærlighet de fortjener, så er min erfaring at man får tilbake i bøtter og spann. (kan man kalle en smiley et ordspill?)
-
Herlig soelvd og elzorro! Man blir glad av sånt. Jeg vet ikke hvor mye jeg får oppdatere ang Garmen, så safer litt, men hun er på føden og har ikke baby helt enda. Hvor kul bursdag er vel ikke 03.03.13 om det blir det?
-
Ja, du beskriver det veldig bra, Breton. Spesielt den siste setningen din har du så rett i, noen ting må man bare erfare før man skjønner det rett og slett. Jeg klarte heller ikke kose meg så mye, jeg var i beredskapsmodus hele tiden. Sårt dette kjenner jeg. Litt som en slags sorg.
-
Sånn er ikke Line sine i det hele tatt. Fra en mer objektiv side kan jeg fortelle at de er muntre, spreke, søte, tilgjengelige, energiske og lekne jenter. Den ene mer leken enn den andre for øvrig. De var greie med guttungen min også, selv om de sikkert ikke er så vante med barn. Lyden har jeg ikke reagert på. Det bor noen i nabolaget mitt også, de virker helt fine de. Verstingene her på berget er to cairn som bare er svært så usjarmerende egentlig. Om du får til å legge minimumstiden på hovedturen til ca en time som hovedregel så hadde ikke jeg vært redd for å anbefale en dverg schnauzer til deg nei.
-
Huff, Lill. Stor klem til deg. Hold ut! Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Det høres helt vanvittig mye ut på tallerken din nå, mye mer enn noen skal sitte med og dagene må føles uendelig lange. Jeg føler veldig med deg! Så godt å se at verden er en fin plass med baby også, Marie. Jeg må jo si at jeg har gått rundt og vært babysyk på grunn av alle dere her inne. Eller, jeg har trodd at jeg var babysyk. Det jeg egentlig har lyst på er en fin babytid! Jeg synes det er litt sårt og vondt at vår start på foreldrerollen var tøff og nærmest litt traumatisk. Klart, kjærligheten var den samme, men de vonde følelsene av hjelpesløshet og rådvillhet er det jeg husker best. Det er så trist. Så jeg vil jo ikka ha et barn til, jeg skulle gjerne fått H en gang til, men en H som ikke hadde vondt det første leveåret sitt. Det er godt å lese at dere koser dere og nyter barnet deres. Det er slik det skal være! Tøffe dager er det for alle og følelsene er like intense for alle også tror jeg. Men helst skal det være flere av de gode stundene enn de vonde. Det tror jeg heldigvis det er virkeligheten for de fleste. Jeg unner dere dette sånn! Så jeg er ikke babysyk. Eller, jeg er vel egentlig det på en måte alikevel. Jeg må bare påpeke for min egen del, så ingen misforstår, det var situasjonen som var fortvilende, det hadde ingenting med gutten min å gjøre. Jeg håper alle forstår forskjellen på de to. Det var nettopp den enorme kjærligheten og omsorgsfølelsen som gjorde at det var så hardt som det var. Sorry at jeg laster ting over på dere igjen, men det er godt å ha en plass hvor man kan få ut sånt. Det er ikke så mye rom for å snakke om det i virkeligverden.
-
Jeg er helt enig. For meg var smokken en livredder i en vanskelig tid med mye gråt. Det ble litt mindre gråt av det, og det er argument nok for min del. Og så vil jeg presisere at jeg ikke sier at disse studiene tar feil, det er mulig de er spot on.
-
Jeg skjønner ikke helt, stoler mer på i forhold til hva? Hverken jeg eller ida avviser påstanden, og jeg har også spesifikt sagt at det ser ut til å være en sammenheng. Men nei, jeg sluker det ikke rått. Til det har jeg sett for mye elendig forskning, og hva det kan føre til. Igjen, jeg har ikke argumentert mot anbefalingen.
-
Det første vet de ikke, men har forskjellige teorier. Den andre så ser de at det er flere som bruker smokk i gruppen levende barn enn i gruppen med døde barn. I det amerikanske studiet iallfall. De understreker at de ikke vet at smokk er årsaken, men at de ser en sammenheng. Jeg var også veldig redd for krybbedød. Det tok lang tid før jeg sluttet med det, men fortsatt kjenner jeg at det stikker i magen de dagene H sover lengre enn vanlig og jeg rekker å våkne først. Ang å sove på rygg og drastisk nedgang i krybbedøder så skal vi også huske på at diagnostiseringverktøyene har blitt drastisk bedre i løpet av den perioden, og at ved noen dødsfall som tidligere ville blitt klassifisert som krybbedød, så fant man andre og riktige forklaringer. Jeg husker jeg leste en artikkel om det en gang og det ga mye mening. Det her er så viktig, og noe av grunnen til at jeg hang meg opp i dette in the first place. Det finnes så utrolig mye elendig forskning der ute! Som står i fare for å danne grunnlaget for anbefalinger og regelrette myter. 5 studier er bittelite sett i akademisk lys, men (i dette tilfellet) fordi krybbedød og barnedødsfall vekker så sterke følelser i oss er det lett å hoppe til konklusjoner og man gjør anbefalinger for å være "better safe than sorry". Det skjer hele tiden. Ida: Her finner du referanser til studiene. Det hadde vært spennende om du gransket litt nøyere. http://www.lub.no/midd-7yxhgd (Mitchell et al. 1993, Fleming et al. 1996 og 1999, Arnestad 1997, L´Hoir 1999)
-
Det spørs på vaskemaskinen og på garnet. Jeg må innrømme at med unntak av Nøstebarnulla til H så går det meste i maskina hos oss. Noen klær er det kjekt at tover litt, det gjør dem mer slitesterke. Krymping derimot er kjipt da. Du kan strikke en prøvelapp og kjøre i maskina på ullprogram eller håndvaskprogram og se hvordan det oppfører seg.
-
Og ja, herregud, sykt barn er hard jobb! Tappende, krevende og bekymringsporduserende, ikke fri i det hele tatt!
-
Men jeg har ikke skrevet noe mot anbefalingen av smokk, Loke. Jeg reagerte på påstanden din om at smokk reduserer krybbedød med 90%. Det er forskjell på de to, og det handler ikke om å flisespikke. Jeg er enig i at det ser ut som smokk kan redusere forekomsten av krybbedød, men det kan amming også, og tidlig bruk av smokk har vist seg kan affektere ammingen. Det er en avveining, man må se ting opp mot hverandre, ting er sjeldent ensidig. Men jeg fant studiet, ja. Og her er hva de som gjordet studiet sier: "But Li and colleagues stress that those results don't prove that pacifiers prevent SIDS by themselves." Studiet inkluderte 185 barn som døde, og 312 tilfeldig valgte friske barn. Å si at forskningresultatene er overveldende er å ta i synes jeg. Det er snakk om 5 studier, det er ikke mye i det store bildet. Ikke mye i det hele tatt. Og man skal huske på at det er svært få babyer som dør av krybbedød i Norge (ca 0,6 døde av 1000 fødte), vi har generelt lav spedbarnsdødelighet. Sannsynligheten er veldig, veldig liten. Jeg vet at du har opplevd krybbedød nært og det gjør selvsagt veldig inntrykk. Det er helt vanvittig sterkt å bare tenke på. Men så nære erfaringer kan også overskygge perspektivet litt tror jeg. Det er bare naturlig. Uansett, jeg mener at foreldre må gjøre det som fungerer og som de er komfortable med. Enten det inkluderer smokk eller ikke. Formen til Heljar virker mye bedre i dag! Sov godt og lenge i natt, var oppe med ham bare 3-4 ganger, noe som er stor forbedring. Været er dritt, så jeg vet ikke helt vhordan vi skal få helgen til å gå, men noe skal vi finne på. Alle blir litt sprø av å være inne så lenge kjenner jeg. Ingen baby på Garmen enda, men jeg skal si ifra når et nytt liv er satt til verden!
-
Så fint, Aussie! Heldige hunder du har. Så surt med vasken! Fy flate... Brukte du maskin? Håndvask er jo det aller beste, men det er jammen litt tiltak også.
-
Kan du ta bilde med mobil, legge over på maskina og blåse det opp der?
-
Se for dere IW og Steve. Good times, good times.
-
Åh, jeg må ta en telefon snart. Prøver å drøye den litt så sjansen er stor for gode nyheter!
-
Jeg vet! Jeg nøstet nettopp opp dette: og la det opp på pinnene. Det blir rålekkert! Å rekke opp er jeg så utrolig dårlig på. Jeg blir så sur at jeg rekker opp alt og strikker noe annet. Jeg tar det dritpersonlig og blir helt barnslig.
-
Åh, det så jeg også her en dag! Det var en dame med en irsk ulvehund.