Mari

Jepp! Sannsynligvis. Jeg hadde nok trodd at det handlet mer om hennes eget forhold til dette, og kanskje et ønske om å finne samhold. Er det noe galt med det?

Hun er nydelig, Lill. Og nå smeltet hun nok hjertet til hele hundesonen med den siste paragrafen din. Det er en av egenskapene til H jeg setter mest pris på, at han er så glad i hunder. I natt våknet han og hadde vondt, og pappaen var inne hos han. H sover fortsatt med teppet til Fyda, men plutselig fikk han det for seg at det kunne han ikke ha, for det var jo Fyda sitt og bare Fyda skulle ha det! Pappaen ble litt rørt da og savnet Fyda både for egen del og på vegne av guttungen. H begynte plutselig å snakke om henne her en dag. Snakket om at Heljar og mamma og pappa og Fyda sparket fotball (det er en ballbinge rett ved oss som vi pleide å leke i), og at Fyda spiste opp ballen hans. Det er så rart og fint. Men samtidig veldig trist. Vi savner henne sånn hele denne lille familien. Vi er ikke helt komplett uten en Fyda her sammen med oss. Så bra at det går fint i barnehagen! Barnehage er en stor greie altså. Det er mange tanker og bekymringer man gjør seg som forelder. Jeg er tilbake der nå som H skal starte på storbarn. Ja, det er en greie rett og slett. Du trener nok ikke være bekymret for språket hennes. Det kommer. Når de når skolealder så er de aller fleste barna like flinke til å prate enten de startet tidlig eller sent. Sånt spiller ingen rolle, sånn bortsett at det er praktisk å kunne for barnet (og foreldrene, hehe!). Det er et kjempestortstort spekter av normalt og det høres ut som hun fint havner under normalen. Hun er en flott og trygg jente, det er det som er aller viktigst.

Alle amstaffer er i bunn og grunn pit buller, da amstaffen ikke har andre raser i seg enn pit bull. Men på registeringspapirer (to hovedstambokførere i hjemlandet) så kan noen amstaffer (American Kennel Club) også registreres som pit buller (United Kennel Club), mens pit buller fra (UKC eller andre organisasjoner) kan ikke registreres som amstaffer uten at de alltid har blitt registrert som amstaff. Det er i bunn og grunn samme rase spør du meg, de har bare tatt forskjellige retninger. Men det er ikke alle amstaff-folk som er enig med meg. Ikke alle pit bull folk heller for den saks skyld. Det er interessant, for da kan man vel kanskje begynne å kalle hundetyper for raser? Noen av sauegjeterene f.eks. Eller tjenestehunder, som f.eks schäfer og malinois, som jo har en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper og forutsigbarhet av disse. Jeg har inntrykk av at det er flere likheter mellom en bruksmalle og en bruksschäfer enn mellom en bruksschäfer og en utstillingsschäfer. Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Dette er mannen som visstnok har undersøkt hva hele omgangskretsen, gjennom et langt liv vel å merke, føler og mener om intimundersøkelser hos lege, kvinner som menn. Disse samtalene har dukket opp helt ytterst sjelden i løpet av mim sosiale karriere, jeg oppfattes nok ikke like tillitsvekkende som Karpe. Jeg kan se for meg at han oppfattes som the creepy stalker dude i enkelte situasjoner? Men klart, Ulla-Britt, det er kun motivert av nysgjerrighet, ingenting annet! Ingen uedle hensikter der i gården, kun en sunn og helt normal interesse for andres følelser og tanker når de ligger der med beina i være og legetrynet ti cm fra dåsa.

Hehe, det var dømt til å skjære seg på et tidspunkt ja, det er utrolig at det ikke har skjedd før. H er iallfall alt annet enn forsiktig. Han har stor radius, er selvstendig og elsker fart og spenning - dess mer dess bedre. Han er veldig flink grovmotorisk, fordi han har masse trening og interesse i ting som krever grovmotorikk. Ikke like flink finmotorisk, for hvem gidder vel å sitte i ro og pusle puslespill når man heller kan velge å leve livet til det fulle? Helt rart hvor forskjellige barn kan være.

Jeg leser mellom linjene at det virker som Karpe synes kvinner er litt svake når de føler seg blottlagt og utsatt i en slik situasjon. At det er teite og unødvendige følerier og småhysteri rundt en situasjon som tross alt bare er medisinsk og praktisk. Dette har menn innsett og identifisert for hva det er for leeenge siden. Er det flere enn meg som har dette inntrykket?

Loke, det jeg mente er at H aldri skader seg. Han tryner hele tiden, men det er sjelden blåmerker engang. Ergo, flink til å tryne. Men det var dømt til å skje, han er en villbass. malinck, @ symaskin! Så søt! Jeg tror H blir dritglad for rekesalat jeg, han synes det er helt konge. Lill, da blir det godt med en sjekk på føden. Alt er jo bra der inne, men alle avvik vekker uro, sånn er det bare. Hold oss oppdatert da. Vi venter i spenning med deg!

Nå er dere bra søte! Tusen takk, jenter. Malinka, det hørtes ut som en sinnsyk runde dere hadde! Dere fikk virkelig alt på samme tid, om det bare hadde betydd at man slapp tilsvarende skader ellers, men så heldig er man ikke. Loke, han tryner så ofte punktum. Han er bare en liten djevel på å tryne riktig. Det er noe vi har hørt hele veien med ham, "han er så flink til å falle". Øvelse gjør mester kanskje? Noen ganger iallfall. Marie, skjønner godt nervene. Jeg husker det selv. Det var hele døgnet hos oss, men den der "når braker det løs"-følelsen, den gjøre at man ikke helt klarer å slappe av selv når det er rolig. Lill, jordmora di er bare teit. Når skal de lære at sånt bare påfører belastning?? Utrolig irriterende. Jeg håper det braker løs for deg snart, det fortjener du virkelig.

Amerikansk pit bull terrier og hvor forskjellige de kan være. Begge er champions. Eddie Soleil (den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet )

Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase. Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase. Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk.

Besteforeldrene og H sier at is er the skånekost. Mener du leppa eller magan? (Det siste er bare hvordan han står altså.) Tannlegen sier at så lenge de er flyttet bakover, altså mot svelget, så er vi sannsynligvis a-ok. Men om de er trøkt rett oppover mot nesa så kan han ha skadet voksentennene. Det vil vi jo ikke. Litt i overkant stor smell dette ja synes jeg. Men med tanke på hvor aktiv, utforskende og uredd han er så er det muligens rart vi ikke har opplevd dette tidligere, det er iallfall ikke siste gangen. Første smellet kom som et resultat av at han snublet når han hoppet i sofaen og falt rett ned på den skarpe kanten på stuebordet. Sikkert minst en meter. Det var så hinsides ekkelt å se på!! Så er det å nå gjennom til en toåring. Som om han ikke visste at han ikke skal hoppe i sofaen. Med tanke på at jeg plukket han ned igjen allerede i går så ser det ikke ut til at han har lært engang... Sukk. Det tar på. Syke barn er alt annet enn fri! Jeg er ikke bekymret for at det ikke går bra. Jeg har bare veldig vondt av sønnen min.

Takk til alle sammen, faktisk. soelvd, det er en helt utrolig tanke å vite at det finnes spedbarn som sover. Godt å se at dere koser dere sånn!

Takk Maren. Høres kjent ut. H gikk fra syk og feber fra mandag til lørdag, søndag slo han seg, og så på nytt igjen i dag. Det kjennes på kroppen! Barn er ikke for pingler.

Var det noen andre enn Loke (edit: og Marie) som fikk med seg at gutten min skadet seg ganske stygt på søndag? Jeg tror hun var den eneste som skrev noe om det i det hele tatt på tross av bilde, detaljer og alt mulig. Klokka ti i dag ringte barnehagen og var ganske opprørte. Heljar hadde falt i garderoben og slått seg på akkurat samme plassen og var temmelig utrøstelig. Jammen ikke rart ettersom verandaleppa fra søndag ikke hadde gått ned en millimeter engang enda. Den var enorm og strekte seg langt opp bak nesa. Ny hastetime til legen, rett videre til tannlege, røntgen og full pakke. Den ene fortanna er løs (begge har flyttet seg inni der, og muligens også en av tennene ved sioden av, så hard var trøkken han fikk), han får bare spise myk skånemat, rens hver morgen og kveld og vi må tilbake på fredag for ny sjekk. Han har så vondt, stakkar! Nettene har vært lange siden han slo seg sist. Han våkner med vondt og gråter. I kveld skal han få Paracet før køya.

Den må være innmari vinglete når vekten kommer så høyt oppe, og dermed ikke være så bra for rygg til bæreren? Det må sies at jeg har aldri prøvd en, så det er bare spekulasjoner fra min side. Men angående passform har jeg forstått er at det er store individuelle forskjeller, sånn at dere må nesten ut å prøve uansett. Den som passer perfekt for en er vond for en annen. 7 kilo ja, da har dere mye å gå på enda. Det er heller ikke sikkert at hun er interessert i å sitte i meis heller etterhvert som hun blir større. Ergoen er perfekt for oss på f.eks flyplassen når vi er ute og flyr, jeg trenger å ha hender fri og sørge for at han ikke stikkerav for meg (det gjør han glatt nemlig). Men han hadde aldri akseptert å sitte i en på langtur i skogen eller lignende..

Hvilke kriterier må innfris for at en gruppe hunder kan kalles en rase? Er det lukkede stambøker? Isåfall, over hvor lang tid? Er det et spesielt register, isåfall, hvorfor akkurat det registeret? Er det egenskaper (fysiske/mentale)? Utseende? Føler du at det er større forskjeller innad i rasene enn mellom de?

Den funker fortsatt fint hos oss. Han veier 15 kilo nå ca. Men vi var den ergo sport utgaven, den tror jeg er mer mannevennlig. Meiser ser veldig vonde ut synes jeg, det må gi en rar vektfordeling når barnet sitter så høyt. Mulig det bare er fordommer. Vil du ha nerder til å svare så har du et bæreforum på tettinntil, de driver knapt med noe annet. Du kan evt høre hva de anbefaler der og hvorfor?

Hvorfor meis kontra en god bæresele? Jeg tror en sele vil være ti ganger bedre for kroppen din, spesielt på sikt.

Ja, kompostgrinder er også en ide. Evt sikre eiendommen, men jeg vet jo ikke hvordan du bor. Jeg skjønner deg godt. Det kan jo hende han blir bedre på et eller annet tidspunkt, problemet er bare om du noen gang er villig til å ta sjansen på å gi ham den tilliten som kreves for å finne det ut. Jeg forstår begge alternativene til det valget for å være helt ærlig.

Av nysgjerrighets skyld - siden dette ikke er et alternativ for trådstarter - hvordan strømmer man en hund mot bil når den viser atferden ca en gang hver 6. måned? Sorry TS, jeg tror god sikring er det eneste gjennomførbare alternativet du har. Ikke hat deg selv for glipper, dritt skjer, men om det er noe å hente ut av glippene så ta til deg den lærdommen som ligger der. Nå er det to ganger han har klart å smette ut av døra, hva med at hunden må være i et annet rom når folk kommer og går? Jeg ser jo at dette er en fortvilende situasjon for deg, men jeg tror, helt ærlig, at du må akseptere at hunden er slik. Du får ikke trent på det når du ikke vet triggeren (det som skiller jaktbilen fra vanlige) og atferden oppstår så sporadisk. Jeg tror sikring, sikring sikring, er veien å gå. Og vit at om han en dag jager etter feil bil og det går galt, så skal du aldri skylde på deg selv.

Folk tenner på alt fra ballonger til å ha på seg bleier. Folk er snåle. Ja, jeg er enig. Jeg tror kombinasjonen med stolen og det fastmonterte utstyret er med på å skape ubehag. Den kan jeg forstå uten problem.

Jeg hører egentlig bare om tannlegen om det er noe som man gruer seg til. Evt at man har en avtale. Men man sier gjerne ikke hvilke avtale man har med legen heller? "Jeg har en legetime." ville jeg ha sagt, ikke "Jeg skal på GU.", og det om jeg grudde meg eller ikke. Medisinsk informasjon er ganske privat, det trenger ikke automatisk bety skam. Jeg føler jeg omgir meg med ganske åpne folk selv jeg. Marimannen er også temmelig åpen, men han sier han aldri har snakket om følelser rundt intime undersøkelser med sine mannlige venner. Det har aldri vært et tema. Voksen har han rukket å bli han og. Uansett, det blir bare flisespikking. Har du et representativt utvalg av begge kjønn og det er nok til at du mener det er forskjeller så skal jeg ikke nekte på det. Det er bare ikke en stor del av min kommunikasjon med mine nære eller perifere, så jeg stusset litt på det.

Prostata er gjerne liggende på siden med beina opp mot magen. Q-tip opp i snoppen gjøres mens mannen ligger på ryggen. Blir meg fortalt. Jeg tror stolen kan være med å gjøre et ubehag verre, man er jo egentlig ganske fanget når jeg tenker meg om.

Ja, absolutt er det individuelt og det er selvsagt helt greit! Ikke noe dømming fra min side, jeg har til og med vært med en redd venninne på hennes første GU, jeg vet at det er veldig ubehagelig for mange. Men siden jeg har et så uproblematisk forhold til det, så er det litt vanskelig å sette meg inn i at vanlige kvinner kan synes det er så grusomt. Sprøyte i rævva kontra armen dønn. Men kamera i rævva skulle jeg ønske jeg hadde erfart for siste gang, men så heldig er jeg dessverre ikke.

For meg er det en snål ting å snakke med så mange om. Med mindre det er spesielle situasjoner så pleier jeg ikke å legge meg bort i venner og bekjentes medisinske vurderinger. Mest pga en manglende interesse over andres rutineundersøkelser må jeg innrømme, og litt fordi det virker noe invaderende. Jeg har sikkert levd kortere enn deg.