Mari

Ja, ok, da skjønner jeg mer. Vi er kanskje uenige da ja. For jeg mener ikke at hverken hunder eller hundeeiere fortjener helårsbåndtvanger, antallsrestriksjoner, raseforbud, busseksklusjoner, etc etc etc, jeg synes ikke det er fortjent og jeg mener at det er særs lite konstruktivt da det fører til helt urealistiske forventinger. De som driter i alle andre, de er fåtallet, det tør jeg påstå. Og om man skal si at vi fortjener restriksjonene, så må man veie fordelene med et utbredt hundehold opp mot ulempene, ellers blir regnestykket feil. Vi koster muligens litt vi hundeiere, men vi betaler tilbake i bøtter og spann. For jepp, det finnes en og annen uoppdragen bikkje, og når snøen smelter er det gross som bare det. Men et utbredt hundehold i Norge har uendelige fordeler, helt fra individnivå til samfunnsnivå og også samfunnsøkonomisk. Potensialet er enormt tør jeg påstå. Og da synes jeg vi, som land, bør åpne armene og ønske hundene velkommen jeg, ikke stue dem bort i et hjørne hvor de aldri skal synes. Det siste tror jeg er spesielt destruktivt. Om forventingen skal være at hunder aldri skal plage noen med sitt nærvær, og hundeiere skal nærmest være takknemlige for at vi får lov til å ha dem. Jeg tror ikke det er spesielt sunt, og jeg tror det har veldig negative konsekvenser på sikt. Før du sier jeg putter ord i munne på deg så var altså dette bare en utgreiing av mine meninger, ikke nødvendigvis et motsvar til dine.

Selvsagt kan man bli forbanna! Lord knows jeg har vært forbanna på mange idioteiere gjennom årene. Det jeg mener er at man kan oppføre seg som folk. Og forsøke å prate med forlk når det er noe som frustrerer dem. Jeg skjønner at jeg må ha ordlagt meg utrolig klumsete om folk sitter igjen med inntrykket av at jeg synes det er helt ok med hunder som hopper, bjeffer, skremmer, pisser, spiser artsfrender/katter/unger, evt putt inn det som passer av plagsomme ting. Det gjør jeg altså ikke.

Jo, det vil jeg absolutt si! Egoistisk? Hvem i alle dager går det ut over når man bestemmer seg for å være barnefri lurer nå jeg på. Jeg ser at jeg kunne vært absoltt like lykkelig uten barn. Altså, ikke misforstå, om jeg mister Heljar så er livet mitt over. Men om jeg aldri hadde opplevd han, så kunne jeg hatt det absolutt like fint gjennom livet. Å velge å ikke få barn er like legitimt som å få barn.

Vet du, sånt betyr utrolig mye for meg. Jeg vet ikke hvorfor, men det er kjempekoselig at Heljar er litt spesiell for andre enn meg, at han har en fan liksom. Du er ikke creepy i det hele tatt, jeg synes tvert i mot at det er stor glede. Jeg nyter hvert sekund uten barn og har virkelig ingen dårlig samvittighet for det. Får altfor lite av det og er "alenemamma" (i gåseøyne fordi det kan aldri egentlig sammenlignes) størstedelen av tiden fordi Marimannen jobber ugunstig, mye og i tillegg ofte helg. Den helgen jeg var på overraskelsestur til Garmen og vi dro på Kiel-ferja i fjor var så utrolig god at jeg lever litt på den enda. Marie, hvor mye gråter hun? Skriv ned gråteøktene over noen dager og se hvor mange timer om dagen hun gråter sånn sårt og utøstelig. Roer hun seg ved puppen? Google Gripe Water, evt bestill via iherb eller noe. For mange hjelper det. Vi ga også infant probiotika, det hjalp bittelitt. Jeg er uansett en stor fan av bra tarm, så det skadet ikke. Til dere som ikke har barn så har jeg full forståelse for det. Det er ingenting galt med dere og jeg skjønner godt hvorfor dere vil være barnefri. Mange fordeler med det altså. Selv er jeg fortsatt babysyk (og det uten å ønske en baby i det hele tatt, det marerittet vil jeg bare ikke oppleve en gang til!) og er helt fascinert over biologien. Var 100% komfortabel med enebarn fram til en dag hvor jeg plutselig tenker, "det hadde kanskje vært koselig og?". Men jeg har jo ikke lyst på en til! So weird. Damn you, biology. Damn you straight to hell!

Herregud så søt han er.

Herlig, Yodel! Heljar på Peppes i dag: "Maten vårres, maten vårres, hvor er du? Her er jeg, her er jeg! God dag, god dag, god dag" Quirky og søt. Men jeg vil også dele påska vår. Vi var i byen, fordi vi holder på å pusse opp badet. Men savnet ikke fjellet en eneste gang, for vi har virkelig superfin skog rett ved oss, fine venner og mange andre flott områder i byen å romstere på. Bilder fra vår påske: Strand: By: Snø: Kvikklunch og kakaobart Skapelse Sliten gutt av mange opplevelser.

:lol: Så utrolig bra! Takk for at du delte, den var bare helt super!

Huh? Er det virkelig dette du tror jeg mener? Nei, da har du rett i at det ikke er særlig mer å diskutere. Men jeg tror du kan lese gjennom det jeg har skrevet en gang til, så ser du at dette ikke er noe i nærheten av det jeg har sagt. Eeh, nei. Fint! Det er ikke jeg heller. Det er de færreste faktisk. Gudene vet at jeg tar mye hensyn i mitt hundehold, men jeg tar ikke mot dritt.

Altså. Å fremstille den hunden der som en pit bull er en aprilspøk i seg selv. Because no. Just no.

Derfor mener jeg at TS bør stikke og ta en prat med mannen uten hund. Da har hun iallfall prøvd. Selvsagt skal vi det. Vi skal gjøre så godt vi kan. Men om det skjer en glipp så trenger man ikke å få drapstrusler på hunden heller. Slik vi skal leve etter kardemommeloven, så kan også ikke-hundefolka det. Hvem har sagt det? Strawman, Nirm. Vet du, jeg synes hunder og hundeeiere får mindre og mindre plass her i landet jeg. Flere og flere restriksjoner Og med hundeeiere selv som vår verste fiende så står vi jammen med lua i hånda og tar i mot alt som blir servert oss, for vi tar jo så innmari lite hensyn hele tiden. (Ironisk nok peker vi på en ubestemmelig "de" alltid, bare for å gjøre det enda mindre konkret) Det er ikke bare de "dårlige" hundeeierne som skaper disse holdningene, det er vi like rå på vi "flinke". Jeg tror at når vi fronter hele den der "hunder skal være usynlige og aldri plage noen ever og ever inn i evigheten", så lager vi ris til egen bak. I stedet for å forsøke å skape en litt mer laidback stemning hvor det er plass til både hunder og mennesker og at det ikke er verdens undergang om hunder knabber ei pølse fra engangsgrillen, eller hopper opp på ei dame i kåpe. Eller skremmer en mann med å bjeffe. Jeg liker kommunikasjon jeg. Jeg tror man får formidlet mye via kommunikasjon. Men da må man også tørre å prate sammen, ikke bare stå på hver sin side og veive med pekefingre.

Er det så stor forskjell? Annet enn at den ene har lus? https://www.google.no/search?q=setesdalsgenser&hl=no&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=Z1FZUbvjM4On4gTMg4DICA&ved=0CAoQ_AUoAQ&biw=1186&bih=743

Mariusgenser (for det er den du tenker på?) strikkes i Sandnesgarn gjør den ikke? Sandnes oppgir disse alternativene: Garnalternativ peer gynt, sandnes alpakka, sandnes duo, mandarin classic Her har du oversikt over garn og fargepalettene.

Herlig er det ikke? Jeg husker da jeg hadde min første hund hvor oppgitt jeg ble over alle som ble sure for at hun løp bort til deres hunder. Hun var jo bare sååååå snill! "Herregud, ikke rart de får sure bikkjer sånn som de stresser" tenkte jeg, og himla med øynene. Little did I know... Men det er jo det jeg mener. Vi bør ta hensyn til hverandre. Hundeeiere og ikke-hundeeiere (gærne folk, ass), vi skal jo leve sammen. Vi som hundeiere bør kunne kreve at det er plass til oss og hundene våre også.

Hva er det du trenger hjelp til, å finne en gråfarge som kun du har sett? Hehe, jeg skjønner jeg går glipp av noe her. Men kan du ikke bare finne et garn som har de fargene du liker og strikke med det? Ca samme tykkelse som oppskriften sier selvsagt.

Aaah, that makes sense!

Grattis! Når har du termin?

Du aner ikke hvor langt det dokumentet er. 5 sider lang, 3100 ord.

Jeg er helt enig med deg. Janteloven lenge leve. Det er ingenting positivt med det. Helt ærlig tror jeg denne holdningen er veldig destruktiv, fører til flere farlige hunder og farlig hundehold på sikt. Jeg har skrevet langt om dette i et dokument jeg har liggende, kanskje det kunne vært et bra grunnlag for diskusjon i Debattkjelleren en dag.

Torgrim

Så flink du er, Bones! Råkult ble det Klart det går som håndarbeid, iallfall på sonen. Alt som er selvlagd passer inn i tråden!

Det er nok alle enig i. Og samtidig går det an å ta litt hensyn til hverandre, forsøke å møte hverandre med forståelse. Vi er nå plassert sammen her på kloden, man kan forsøke å samarbeide litt og ikke være rigide bare fordi "man kan".

Hm. Som en som har tatt over en ti måneder gammel unghund uten noen manerer men med nok drifter til tolv hunder, så var jeg tydeligvis noget naiv som hadde inntrykk av at folk rundt hadde forståelse for at ting kunne ta litt tid før de datt på plass. Folk klarte til og med å le av den teite dusten som hyyyyylte etter baller mens jeg holdt så godt jeg kunne i kobbelet. Og pinner. Og løv. Og duer. Og alt som kunne røre seg på fristende vis. I Oslo goddamn sentrum. Puh! Det var litt av en ride. Jeg er sikker på at Töddel irriterte mange på sin vei - mest av alt irriterte han meg (noe så inni hampen noen ganger!) - men så var det nå slik at ingen får kontroll over natta. Og vi kom faktisk i mål, han ble spisanes til slutt og en utrolig kul og artig hund fant jeg inni der. Irriterende til siste slutt da, men etterhvert kunne jeg elske det i ham. Litt forståelse fra folk rundt hjelper til med mestringsfølelsen, det får folk til å føle at det hjelper å stå på. "Null sympati! Du kan for det sjøl!" får folk til å føle seg dritt og inkompetente. Det hjelper ingen. Du har selv vært instruktør. Hvordan hadde det gått å undervise hundeiere med "får du det ikke til så er det bare å finne noen andre som gjør det", når de dreit seg ut? Du hadde neppe vært dyktig i jobben din. Og det tror jeg faktisk du var. TS: Seriøst, gå og prat med naboen din. Velkommen til voksenverden, noen ganger suger det. Ta ansvar for at hunden din skremte ham, forsøk å møt ham med samme forståelse som du selv ønsker å bli møtt med. Den innstillingen vil hjelpe deg uendelig langt også i ditt hundehold. Dette klarer du. Jeg tror du kommer til å føle deg mye bedre etterpå, for selv om det ikke går som du håper, vel, da har du i det minste prøvd. Now, go. edit: Så lite kontroll hadde jeg over min omplasseringshund at han en gang drepte og spiste en bydue mens han gikk i bånd rett ved siden av meg. På en av Oslos travleste gater. I rushen. TS: Som du ser så kunne det vært verre!

Iona

Du tør ikke prate med ham, men du tør å kontakte Politiet? For meg hadde det vært omvent, å kontakte Politiet er så mye mer drastisk føler jeg. Jeg tipper mannen ble redd. Når enkelte blir redde så blir de sinte. Det som ofte hjelper er rasjonalisering og å få hjelp til å forstå den andres side, det får du via å prate med mannen. Forklar at du ikke mente å miste kontrollen, at hunden er fersk i ditt eie, at du er klar over at dere har utfordringer og at du jobber med henne. Understrek at hun ikke er aggressiv, bare uoppdragen. Så be om forståelse for at det kan ta litt tid men at du til beste evna skal holde dere unna han. Jeg ville, helt ærlig, forsøkt å jobbe meg opp nok mot til å ta en prat. Det hadde nok vært godt for deg også etterpå, litt sånn rensende kanskje? Nirm, jeg tror TS jobber med å få nevnte kontroll, men slikt skjer dessverre ikke over natta. Det tar gjerne litt tid å lære inn folkevett i en hund man fikk når den var 6 måneder gammel, har lært plenty uvaner og ikke er voksen nok i hodet til å ha noe selvdisiplin enda.

No way om jeg vil si noe som helst om dette uten å ha observert hunden. Dette kan være absolutt ingenting, eller det kan være potensielt problematisk. Jeg hadde ikke automatisk koblet atferd mot hunder med atferd mot barn, hunder vet godt forskjellen. Og intens slikking ser jeg heller ikke på som en forløper til aggresjon. Når et barn runder året så er det mye som skjer. De begynner gjerne å gå i den alderen, har en helt annen interesse for verden rundt seg. Det kan være en overgang for hunden også, å forholde seg til noe som er noe annet enn det det var. Men å se hunden sammen med barnet er helt essensielt. Hunden sammen med barnet, og også hvordan eierne oppfører seg rundt hunden alene og i samspill med barnet. Det er en helhet som er avgjørende.