Teserere

Wow så kule bones! En spirende konditor Er det marsipan?

Stemte Eir, men jeg hadde nok sagt Eira selv, litt lettere når det slutter med vokal. Ellers er også Tale fint!

TIL DERE SOM KAN MØNSTER

Jeg klarer meg fint med mønster sånn egentlig. Men på selbuvottene er det jo grådig langt mellom fargene noen steder, hvordan gjør dere det bak?

http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=5e5d0fbe-0fd6-4373-80e5-340ae901955b

Eg brukar å tvinne tråden rundt den tråden eg strikker med, sånn ca etter kvar tredje-fjerde maske.

Snurr den tråden som ikke er i bruk rundt den du strikker med. Jeg bruker å snurre for hver tredje maske jeg strikker.

Me 3! Pass på at du ikke snurrer over samme maske som forrige runde, det gjorde jeg første gangen jeg begynte å snurre, og det ble ikke pent på forsiden

Veldig enig med @Krelise! På vgs begynner man å bli såppass "stor" at faget bør være en inspirasjon og motivasjon til trening senere i livet. Det bør inkludere så mye variert at alle kan finne en aktivitet de blir tent til å finne ut mer om.

Jeg likte gym jeg, men sitter med en bismak i munnen. Jeg var med på ALLE gymtimene, og hadde alltid full innsats. Men jeg var ikke så god i ballspill, som var størstedelen av faget. Så uansett innsats, fikk jeg trekk i karakter fordi jeg ikke hadde teknikken. Mens unnasluntrerne som deltok på halvparten av timene og var gode i ballspill fikk bedre karakter enn meg. Som nevnt tidligere - demotiverende!

Snufs. Nå har jeg så vondt i fingerleddet at jeg har gitt meg selv hekleforbud. Forsøkte å hekle uten å bruke venstre pekefinger, men det var for vanskelig.

Var det deg det var snakk om for et par sider siden som strikket stramt? Gi det et par dager før du hekler igjen.

Når jeg var fersk strikker/hekler var hele meg anspent. Hendene knuget om pinnene og skuldrene var festet i ørene. Jeg måtte jobbe skikkelig med meg selv for å slappe av, både i hendene og kroppen Jeg strikket så stramt at jeg ikke fikk høyrepinnen inn i maskene på venstrepinnen! Men nå er jeg mye mer avslappet, heldigvis

Fine bilder

Jeg tenkte at kanskje du har tatt deg til hodet fjeset i en ubehagelig situasjon? Kanskje ifm kjefting eller at du har blitt skuffet over henne under trening e.l.? Eller når du er oppgitt over andre ting enn henne. Så hun forbinder det med noe ekkelt... Jeg vet ikke hvor myk hun er jeg, men min hund assosierer veldig lett, trenger ikke ha noe med henne å gjøre engang.

Fine, og like lange denne gangen! (det var deg sant?)

Er her inne regelmessig og sniker på alt det fine dere lager. Er mektig imponert, men har ikke ork til å sette meg ned å lære det selv akkurat nå...

Nytt par ferdig

Jeg har en Bergans dunjakke som er tja, 7 år? Og brukt et år veldig røft i Alta, med hundekjøring/i hundegård ol., og den er helt fin enda, eneste jeg merker er at dunen døde etter vask i fjor, og jeg frøs en god del under Finnmarksløpet i år. Det var faktisk første vask for den(den var "selvrensende"), og det angrer jeg på enda, for nå må jeg ha en ny til 2014 løpet..

Tørket du den i trommel med tennisballer? Og Vasket med milo? Jeg har vasket min Bergans dunjakke årlig i 4 år og ikke opplevd at dunen ble dårligere

Fair enough sikkert. Men om man skal være en bevisst forbruker så bør man også tenke på nettopp forbruket i tillegg til dyrevelferden.

Med tanke på prisen Bergans fører på sine varer så bør kvaliteten gjenspeiles. Det ser ut som den også gjør det i følge de andre postene heldigvis.

Veldig enig! Skalljakken min som jeg har hatt i 7 år kostet 3600, det blir ca 515 kr pr sesong. Og billigere blir det, for regner med å ha den flere sesonger! Knallfornøyd både med kvalitet og utseende Jeg prøver å beholde ting så lenge de er hele, jeg tilogmed reparerer, kjenner ikke mange andre i min generasjon som gjør det.

Litt OT, men holder ikke en Bergans jakke mer enn i 2-3 år?

På tide ? Min Bergans jakke er ca 7 år Brukt ca daglig og er fortsatt fin!

Det er vel kanskje pga mote? At man er lei, og vil ha noe nytt?

Dette har kommet opp nå som Ender's Gamer på kino. Ender's Gamer er en sci-fi bokserie skrevet av Orson Scott Card. Han har temmelig kontroversielle meninger om homofili,

Sitat fra wikipedia: In a 1990 essay for Sunstone magazine, he wrote that the laws prohibiting homosexual behavior should "remain on the books, not to be indiscriminately enforced against anyone who happens to be caught violating them, but to be used when necessary to send a clear message that those who flagrantly violate society's regulation of sexual behavior cannot be permitted to remain as acceptable, equal citizens within that society."

Dog bør det gjerne nevnes at: In May 2013, Card stated that he no longer advocated this.^[46] (Så kan man diskutere om dette er oppriktig eller taktikk med tanke på at filmen nå kommer ut).

Det står mer utfyllende her hvis noen skulle ønske å lese dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Orson_Scott_Card#Views_about_homosexuality

Dette har ført til at en del ønsker å boikotte både bøkene og filmene som nå kommer, og det er flere som oppfordrer til boikott. Noe jeg synes er fair, siden boikott er et legitimt virkemiddel i et demokrati.

Selv leser jeg bøkene og skal se filmene, da jeg skiller forfatternes verk fra hans egne meninger. Jeg trenger ikke være enig med en persons meninger for å lese hans bøker/se hans filmer. Men jeg forstår tanken bak de som ønsker å boikotte.

Jeg lurer på hva dere andre soniser mener om dette? Ikke nødvendigvis bare denne spesifikke forfatteren, men hva dere mener om å lese bøker av forfattere som har forhatte meninger. Er det greit? Bør det boikottes? Er det et svik mot homofili å lese bøker av en forfatter med slike meninger?

Nei det syns jeg ikke. Man trenger jo ikke dele synet selvom man er interessert i å lese andres meninger.

På tide ? Min Bergans jakke er ca 7 år Brukt ca daglig og er fortsatt fin!

Jeg ville pdd ikke latt barn gå tur med min nåværende hund, fordi hun kan være en bitch og jeg unner ingen andre å komme opp i ubehagelige situasjoner. Min hund, mitt ansvar. Det sagt, hadde jeg bodd et annet sted, hatt en annen hund osv... Som mange sier, det kommer an på hunden, barnet og området.

Som unge gikk jeg selv med nabolagets hunder (og jeg er oppvokst med dyr og hengt i stallen hele livet, så anser meg selv som relativt dyrevant). Jeg hadde en meget ekkel opplevelse når jeg var ca 8-10 år, hvor jeg gikk med en rottweiler som veide mer enn meg selv. Jeg kjente den ikke godt, og den fløy på en liten hund. Jeg var ikke sterk nok til å skille hundene, damen som gikk med lille hunden skrek panisk til meg "ta bort hunden din da, den dreper hunden min!". Heldigvis kom det en mann som dro bort rottweilieren. Etterpå fulgte en særdeles ubehagelig overhøvling fra to voksne mennesker. Denne opplevelsen er mitt grunnlag til at det skal overveies svært nøye dersom jeg skal sende avgårde et barn med hund under mitt ansvar, nettopp fordi jeg ikke ønsker at andre skal oppleve det samme jeg opplevde. Jeg var så utrolig lei meg etterpå, men det var ingenting jeg kunne gjort for å forhindre det, annet enn å ikke ha gått den turen!

Men hvordan skal det bli "folk" av barna, da - om de aldri skal få prøve seg på egenhånd???

"Før i tiden" vimset vi jo rundt med bikkjer av ymse slag. I byen og i skauen. Hvordan kunne trekkhundklubben sende 12 års gamle guttunger på tur med grøndlenderene sine ellers? Det gikk jo somregel bra, det og ;-) Og vi syntes det var helt topp - å komme oss ut på tur, og å dele turene med diverse bikkjer...

"Før i tiden" var det ikke like mange hunder som nå. "Før i tiden" var det vel mer luft mellom husene. "Før i tiden" hadde man et annet syn på hunder, da var de dyr og fikk oppføre seg deretter, det var normalt. Før i tiden var ikke verden like stor og media var ikke like utbredt, de var ikke like mange historier om "gale hunder", og like mange folk med fordommer..

Jeg er glad for at jeg er oppvokst med hester, hunder og katter.

Har hele livet vært i stallen, på stallen er det barn, hester (store, små, hingster og div hester som ikke er riktig skruddsammen), hunder, katter, noen ganger fjærkre og kaniner.

Man venner seg til fra man er barn at dersom noe skjer mellom de forskjellige dyreslagene så tar den som er nærmest bråket å avbryter tullet, det om det er voksen eller barn, har ikke opplevd at det har vært noe problemer av noen slag ved å bryte av en uoverstemmelse.

En gang hadde en kanin kommet seg løs, den ene hunden hadde fått tak i den og jeg var selvfølgelig nærmest og fikk tak i kjøteren, som faktisk ga fra seg kaninen når jeg ba den om det, kaninen var stein dau...

Dette er en opplevelse jeg lærte av, jeg begynte ikke å grine eller ble nervøs.

Jeg gjorde det jeg hadde blitt fortalt hvis dette skjedde, få tak i hunden og få den til å gi fra seg kaninen eller høna/hanen, om hunden ikke ville komme til meg eller ikke ville gi fra seg fangsten sin så skulle jeg løpe etter noen voksene for hjelp.

Jeg syntes det er viktig å prate med barnet om hva som må gjøres hvis noe skjer, da er barnet i alle fall klar over at noe kan skje og hva de skal gjøre, de kan jo glemme hva de skal gjøre eller blir for redde, men man har i alle fall pratet om det.

Er glad for at jeg har trådd mine barnsben i stallen, har fått et naturlig forhold til dyr, klarer å tenke klart og ikke minst fort dersom det skjer noe, og blir heller skjelven etterpå

Jeg er glad for at foreldrene mine har latt meg få lov til å utvikle meg sammen dyr på en naturlig måte, har selvfølgelig hatt grenser som for eksempel ikke gå inn til den og den hesten, la den hunden være og man skal være med en voksen for å gå inn i hønsegården, jeg har lært på en naturlig måte å håndtere dyrene og ser dem kanskje på en annen måte enn folk som kanskje ikke har hatt dyr så lenge.

Kan skjønne at foreldre som har god erfaring med hund og som kjenner både sitt eget barn og hunden, lar barna gå tur med en snill hund, alt kan skje, men skal man la være å gjøre ting fordi ting kan skje?

Jeg tror også at barn lærer hvis det skjer noe, klart de blir redde og skjelvene, men da har de opplevd det også (er jeg kjempe kald nå eller? Learning by doing...).

Møter jeg barn på tur så går jeg litt unna dem, jeg har jo Chicka som ikke alltid er like grei med andre hunder, så jeg er grei og ikke ypper til bråk ved å gå for nerme dem.

Da jeg var liten og ville gå tur med hundene hjemme, så gikk jeg først i hagen til ca skolealder, også gikk jeg lengre etter det, på stallen var hundene alltid løse, så der var de liksom enten i hælene våre, eller på egne eventyr rundt gården

Det jeg skal frem til er at de som har hatt hunder veldig lenge tenker kanskje litt annerledes enn de som ikke har hatt hund så lenge?? Ikke vet jeg, men etter mange år så blir liksom hundehold en ting som bare er der hele tiden og man har senkede skuldre...

Eller er det kanskje at folk er forskjellige, har forskjellige erfaringer i bagasjen, og ikke minst forskjellige hunder?

Så du mener at mine foreldre var uansvarlige som lot meg samhandle med hunder og andre dyr fra barnsben? Bare tull og tøys!

Jeg har sett mange slagsmål opp igjennom, det har jeg vel fått inn med morsmelken, og jeg kan si at jeg ikke har blitt så redd av det, hadde jeg blitt redd av det, så hadde jeg så klart fått trøst, men det trengtes ikke.

...men jeg tror kanskje ikke vi som er oppvokst med masse dyr rundt seg og får lov til å håndtere dem kan sammenlignes med vanlige barn som har hatt en familiehund som foreldre har hatt mest med å gjøre, vi har vel kanskje litt mer bein i nesa og klarer å håndtere dyrene på en helt annen måte og leser dem bedre, bare tanker.

Jeg har full forståelse for at noen vil være forsiktige med barn og hund, jeg vil ikke kritisere dere for det, det er deres valg, men ikke døm andre som lar barna få ha kontakten med dyrene ved å lære seg å håndtere dem for seg selv.

I fleste tilfeller så går det veldig bra og i de tilfellene som det ikke går bra så er vel jeg skikkelig kald når jeg sier at det er liksom livet, man må lære seg å få noen trøkker, selv fra barnsben, vi er ikke lagd av porselen

Det er forskjell på trøkker som går utover en selv og trøkker som innvolverer andre. Spesielt når dette kan kontrolleres.

Men om du ikke hadde fått den erfaringen du fikk som ung, så ville du jo måtte erfare det du erfarte senere? Det er ikke sikkert du ville vært like god på risikovurdering som voksen om du ikke hadde erfaringene du fikk som barn og ungdom i bunn, ikke sant?

Det er jo bare å se på tråder her på hundesonen, hvor mye hundeeiere bekymrer seg for. På Trening og Atferd-forumet har vi en aktiv tråd nå som heter "Når hunden din blir angrepet", der folk lurer på hva de skal gjøre om hundene deres blir angrepet på tur. Med fare for å virke nedlatende, for det er virkelig ikke meningen, så er det aldri noe jeg tenker noe større over når jeg er på tur, fordi a) det er noe som skjer utrolig sjelden (jeg kan ikke huske sist, faktisk) her jeg bor ihvertfall, og b) jeg veit faktisk hva jeg skal gjøre, alt ettersom hva slags hund vi møter, nettopp fordi jeg har den erfaringen jeg har.

Jeg jobbet med hund fra jeg var 12 år gammel (betalt arbeid, selv om det bare var 25 kr i uka ), jeg ville ikke vært de årene foruten, selv om det innimellom skjedde ting jeg kanskje ikke burde ha erfart, eller det skjedde ting jeg hadde håndtert annerledes i dag. Selv som tenåring var jeg langt bedre på å håndtere hund enn voksne folk som liksom skulle kunne vurdere situasjonen bedre enn meg, fordi jeg hadde den erfaringa. Den selvtilliten som disse erfaringene har gitt meg, er verdt langt mer enn en og annen uheldig episode.

Og, for meg som aldri har vært noen hestejente, så syns jeg diskusjonen er en anelse bisarr for å være helt ærlig. Småjenter som ikke engang har begynt på skole lærer å ri, og ramler de av (det er den erfaringen jeg har med hest ), så er det ingen som snakker om at dårlige erfaringer burde holde de fra å holde på med hest til de er voksne og ansvarlige og kan vurdere risiko bedre? Snarere tvert i mot, man blir kasta opp i salen igjen før man rekker å tenke over hvor galt det kunne ha gått.

Høres deilig ut å bo der du bor!

Det er fullt mulig at vi ikke leser samme tråd, men det er flere her som har skrevet at de syns det er uansvarlig å sende barn ut med hund, og selv om jeg prøver å ikke lese med feil briller, eller tolker det så positivt som jeg bare kan, så syns nå ganske mange av de som har svart i denne tråden at det er uansvarlig å sende barn ut med hund. Når jeg da har sendt mine barn ut på tur med hund, så betyr jo det at ganske mange som har svart i denne tråden syns at jeg er uansvarlig. Når jeg har vært et barn som har vært ute på tur med hund, så syns ganske mange at de voksne rundt meg var uansvarlig. Hvis man gjør noe som er uansvarlig, så er man uansvarlig.. Det er liksom ingen annen måte å tolke det på. Og er man uansvarlig, så gjør man strengt tatt noe galt? Såå, jo.. Det er åpenbart en riktig og en gal her

Men jeg lever fint med det jeg altså. Yngstebarnet er 16 år nå hun, og har egen hund. Ingen av oss har vært utsatt for noe alvorlig, ingen av oss har utsatt noen for noe alvorlig. Antageligvis bare rein skjær flaks, om vi skal tro enkelte innlegg her i tråden (og jeg kan godt gå gjennom og sitere, om det skulle være ønskelig ).

Og de fleste har samtidig skrevet at det kommer an på hund og barn. Altså, de har ikke skrevet at DU er uansvarlig, de svarer på et mer generelt grunnlag regner jeg med. Uten at jeg mener noen er evneveike så mener jeg det er forskjell på hundefolk, jeg oppfatter de fleste på sonen som over gjennomsnittet interessert i hund.

Denne diskusjonen har vel ikke vært spesielt konstruktiv i det hele tatt, spør du meg. Dette er hva jeg svarte på første siden av denne diskusjonen:

Det står jeg fortsatt for. Etter det så har vi uttalelser som dette - mine uthevninger:

Hvorpå jeg svarte, som en respons på dette:

Og her er det bare fra de to første sidene. Så jeg beklager virkelig at du føler deg kneblet av at jeg forsvarer mine uansvarlige handlinger med sarkasme, når halve sonen mener å vite bedre enn meg hva slags miljø vi bor i, hva slags hunder jeg har, og hva slags unger jeg har - for de ville gått lange runder rundt mine barn med mine hunder, for de kan sikkert ikke kontrollere dem. Og, igjen. Hvis man gjør noe som er uansvarlig, da er man uansvarlig. Sant?

Hvordan forventer du at jeg skal svare konstruktivt på dette, utover det jeg har gjort? Jeg holdt på med hund fra jeg var 10-11 år, men min erfaring teller jo ikke. Mine barn har fått det ansvaret og det har gått bra med de, men den erfaringen teller ikke. For noe KUNNE ha skjedd. Så nei, jeg forventer ingen konstruktiv debatt.

Men du vrir det jo til å være personlig mot deg? Når de deler erfaringer de har hatt? Generelt sett betyr at det finnes unntak. Det kan godt være at du er unntaket

Så herlig!

Jeg dampet votter jeg strikket, og de ble mye jevnere og finere etter det

edit: laveste temperatur på strykejernet med kopphåndkle i mellom og "korte økter".

Kan jeg også få være med? Synes det er så gøy å høre hvilke raser andre foreslår, men liten vits å lage egen tråd når jeg uansett ikke skal ha hund på en stund, så here we go:

-På en vanlig uke er vi i skogen ca 4-5 dager i rundt to timer hver gang, innimellom 3-4 timer. Vi er glad i å være ute så kan ikke ha en frysepinne Kan gjerne kle på litt da. Lydighetstrening en gang i uka, agilitytrening en gang i uka.

-Hunden må være korthåret (trenger ikke være like korthåret som staffen, men vil ikke ha PELS pels.) Ikke napping.

- Ikke noe utpreget jaktinstinkt, greie forutsetninger for å kunne gå løs

- Str: ikke miniatyr eller gigant, noe i mellom. Må kunne løpe foran å trekke på ski.

- Ønsker en førerorientert hund.

- Ikke mye bjeff

- Ikke reservert, liker de litt frampå og happy

Border collie

Jeg tror jeg bruker en annen metode, setter av halvparten av maskene og strikker kun hæl-delen, istedet for å felle settes endemasken til side på hver runde til det er 8 msk igjen på p, så tas de opp igjen til fullt antall msk. http://smgj.wordpress.com/2009/10/19/strikkeoppskrift-for-dummies-raggsokkerullsokker/ Er dette det som kalles timeglasshæl? Prøvde å google, fikk da 0 resuøtater!"

Edit: da får su stikke flere sokker

Edit 2, det ble jo helt merkelig skulle ikke quote meg selv da

Kan noen linke meg beskrivelse til den andre måten å felle hæl på sokker på?

Jeg bruker den hvor jeg strikker halvparten av arbeidet frem og tilbake også feller ved å strikke to rett sammen i hver side til det bare er maskene på midten igjen for så å plukke opp masker langs fellekanten og fortsette på sokken.

Red: strikkesida på face var raskere enn dere Timeglasshæl heter det visst. Verdt å prøve?

Red2: Åh, nå ble jeg SÅ gira på å prøve. Typisk at jeg nettop har laget ferdig hælen på en sokk.

Jeg tror jeg bruker en annen metode, setter av halvparten av maskene og strikker kun hæl-delen, istedet for å felle settes endemasken til side på hver runde til det er 8 msk igjen på p, så tas de opp igjen til fullt antall msk. http://smgj.wordpress.com/2009/10/19/strikkeoppskrift-for-dummies-raggsokkerullsokker/ Er dette det som kalles timeglasshæl? Prøvde å google, fikk da 0 resuøtater!"

Hva ligger en stor sekk orijen på prismessig i norge?

Ellers ble jeg sjekka opp av en ufordragelig fyr, jeg både stønner og lager grimaser når jeg trener, plutselig sto det en mørkhudet fyr foran meg og smilte mens jeg tok markløft, jeg ble bare forbanna. Seriøst dude?!? Har aldri blitt sjekka opp på trening før da, så prøvde å ta det som et kompliment. Han sa jeg så bra ut og spurte meg om hundrevis av spørsmål. Jeg svarte korte ja- og nei svar for å vise at jeg ikke var interessert. Allikevel spurte han om nummeret mitt. Det var så kleint at jeg droppa den siste øvelsen som jeg hadde lagt inn som ekstra denne dagen og å tøye ut. Ville bare vekk derifra asap!

Høres myke og varme ut

Så fin lue Og fine votter ingidano! Fleece?

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Siameser er liksom katteverdens svar på hund De er pratsomme og selskapssyke De vil helst være i samme rom. Jeg drømmer om en siameser en vakker dag!

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden