Rocket

14 hours ago, QUEST said:

Husker jeg ikke feil el vel omtalte dames redningsaksjoner noe omdiskutert.. Hun hadde vel i alle fall tidligere huset stappende fullt av 'løskatter' og man kan jo spørre seg hvorvidt det er så himla dyrevennlig.. 

 

Ja hun er rimelig omdiskutert. Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i hvordan hun faktisk gjør ting, men hun skal i det minste ha for engasjementet.  


Jeg er enig i mye av det Lene skriver. Genpoolen er også et punkt å tenke på, men skal ikke skyte seg selv i foten heller, sånn på lang sikt. 

Jeg foretrekker svaberg, men så lenge jeg ikke er... ehh... aktiv... så får naturen stort sett styre plenen.  

1 hour ago, QUEST said:

https://www.nrk.no/rogaland/varmekasser-skal-redde-hjemlose-katter-i-kulda-1.13935594

10 000 hjemløse katter i Stavanger alene.. Kan disse tallene virkelig stemme? Disse må da uvergerlig utgjøre et ikke helt ubetydelig trykk på faunaen i området.  Det er da merkelig at man ikke har gått til skritt dor å redusere bestanden betraktelig. 

Jepp, det er enormt med løskatter her. Kari Mills er vel et kjent navn flere steder i landet, og hun har jo holdt på i sikkert flere tiår nå med å hjelpe der hun kan med hjemløse katter her omkring. 

Katter blir dumpet på gårdene rundt om, de formere seg, bøndene skyter ned bestanden, men nye katter dumpes stadig og formeringen fortsetter. Rett ut drit trist. 

Får håpe noen lenger oppe i systemet endelig får øynene opp for dette... Det er faktisk så ille at jeg er for systematisk avlivning av ukastrerte katter uten id merking. I noen år i det minste. Populasjonen MÅ ned for å i det hele tatt ha sjangs å få bukt med problemet. Eventuelt catch and release av ville populasjoner etter kastrering. Men disse er jo en like stor trussel for småfuglene som de eide kattene, så det er jo også et dilemma å tenke på. 

Jeg må jo si du er heldig om den bare har røytet merkbart i 3 dager.  Min røytet 365 dager i året i 10år. Merket lite forskjell mellom røytetid og til vanlig etter han fikk voksenpels. Furminatoren var min beste venn!  

Det er jo klart en risiko. Man VET jo aldri. Nå har jeg aldri vært i et åpent forhold så jeg aner ikke hva folk gjør. Regner ikke med sjangsene er store for at jeg havner i ett heller, jeg er ikke så keen på å dele.  

Jeg sliter med selvtilitten, så hovedproblemet mitt hadde nok ikke vært at en potensiell partner hadde hatt en ONS med noen andre, men at jeg da hadde blitt meget usikker på meg selv. Hva mangler JEG som gjør at partneren valgte å være med noen andre liksom. 
Hadde det derimot vært godt diskutert og pratet om på forhånd, og vi var trygge på regler rundt og det ikke ble løyet om, så hadde jeg nok ikke hatt problemer med det. Tror jeg. 

For meg er det viktigere med det emosjonelle båndet enn det fysiske. Jeg hadde nok hatt vanskeligere for å komme over emosjonell utroskap enn et casual ligg/kyss/flørt som ikke betydde noe mer. 

Så lenge jeg er trygg i forholdet og har tillit til partneren min så er jeg særdeles lite sjalu. 
Jeg har kun opplevd utroskap hvor jeg fikk vite det en god stund etter det allerede var slutt. Det var jo ikke hyggelig, men da var jeg allerede såpass over vedkommende at jeg ikke brydde meg så veldig.  

Jeg er litt der at merker man at man er interessert i andre, så prater man med partneren først. Er man ikke enig, så må man ta et valg. Enten avslutte og gå videre eller finne seg i et kompromiss etc. Eller finne seg i å være monogam om det er det partneren ønsker.

Nei jeg går nesten ikke tur lenger, og når jeg gjør det så tar jeg med meg hesten som selskap. Ellers så er eneste turene jeg gjør solo nå, jogge/intervall treningstur. Veldig glad hesten jeg har på fôr kom uka etter jeg måtte ta Rocky, ellers hadde den fysiske aktiviteten min droppet enda mer drastisk.  

Ingen tvil om at jeg helst vil kjøpe egen leilighet innen ponni reiser videre, så jeg har mulighet til å ha hund igjen. Det er bare ikke det samme å gå tur uten en firbeint. 

Idag så jeg utøya filmen på kino. Skikkelig, skikkelig sterk film. Synes de har laget den veldig bra, gir deg et innblikk i hvordan det føltes for dem som var der den dagen, uten å gi gjerningsmannen noe oppmerksomhet. 

Et ufattelig vanskelig tema. Jeg er veldig på gjerdet om jeg synes det er ok eller ikke. For de som liker å gå gravide og som mer enn gjerne kunne tenkt seg å være surrogat så synes jeg det hadde vært en flott mulighet, men så er mulighetene for at det blir misbrukt store føler jeg. Human trafficking er jo et stort reelt problem, og surrogati er nok en av de mulige stedene disse ofrene havner innen. Økonomi kan også være en avgjørende faktor til at noen som i utgangpunktet ikke ville blitt gravide lett kunne havnet i en situasjon som blir uheldig. Så er jo hormoner og følelser en stor faktor, når man har bært frem et barn i 9 måneder og så gir det fra seg. Hva vil de emosjonelle/psykiske følgene bli? Uansett hvor mye man forbereder seg på noe sånt så vil man jo aldri med 100% sikkerhet vite hvordan man vil reagere. 

Reglene og opplegget rundt noe slikt måtte vært veldig nøye kartlagt og undersøkt på forhånd for å gjøre det så bra som mulig, OM det skulle bli lovlig i Norge. (Noe jeg ikke tror vil skje på lenge enda)  

Sorry.  Fiiiiin liten gjeng da!  Håper kvitebjørn finner seg sitt eget hjem i nærheten av deg så du får sett ham ofte. <3 

Hør på dyrelegen din og eventuelt få en second opinion om du er usikker. 

Nå hadde min hund en ganske utbredt sykdomshistorikk og diverse plager som gjorde at mitt valg ble som det ble, men jeg avlivet Rocky etter vi fant et brokk bak i det området. Hos ham hadde prostata flyttet på seg og blæren kunne gå igjennom brokket når som helst. (Som ville ført til store smerter) Han hadde også en betennelsestilstand/inflammasjon som ikke ble bedre på medisiner, fikk såklart også smertestillende. Når han da også mistet matlyst og måtte begrenses veldig for å ha det ok, så ble det slik. 
Han slet veldig med avføring spesielt, fikk det skjeldent til på første forsøk, siste uka dukket det også opp blod i avføringen flere ganger, anatgeligvis fordi han hele veien følte han måtte presse(stoppet sikkert 20-30 ganger på en 15min tur for å prøve å gå på do, selvom det var tomt til slutt), så vi kunne ikke gå for langt før det dukket opp blod. 
Hadde han vært frisk utenom brokket så hadde jeg vurdert operasjon av det. Han var også 10år. 

23 hours ago, Annik said:

Ribba(?)-ramme fra ikea blir ofte brukt for å lage fødselstavler til barn iallfall. De burde nok fungere til noe slikt

Takk! Det ser lovende ut!  Finnes en del "hacks" med denne typen ramme såvidt jeg kan google meg fram til, så mange muligheter der! 

16 hours ago, yurij said:

IKEA 

Noen spesielle typer du tenker på?  

Hallo!! Jeg trenger hjelp til å finne en bilderamme, eller bilderammer eller andre løsninger hvor jeg får plass til rosetter inni. Det er snakk om i hvert fall 5 stykker + bilder og eventuelt kanskje en liten flette eller noe. 

Noen tips til hvordan jeg kan få det til? Bildene kan jeg nok lime eller på en eller annen måte feste på bakgrunnen så de ikke sklir rundt. Det skal bli et dekorativt minneobjekt om en hest som skal gis til eier. 

Idag har jeg fått kost på litt firbente! Fint lite som slår litt staffe og flat løøøøøv.  Glade dyr ass!  

Gratulerer med 3 valper!  

1 hour ago, QUEST said:

Noen her som har prøvd Vom&Hundemats kattefor? Likte kattene det?  

Jepp. De har likt det veldig godt!  Nå har de jo gjennom hele livet fått avskjær fra vår mat og en smakebit av Rocky sin V&H i ny og ne så de har jo vært vandt med litt forskjellig.  Mine har hele tiden hatt tilgang på tørrfôr av god kvalitet, så alt annet kommer oppå eller ved siden av tørrfôret. Så jeg kan ikke uttale meg noe om hvor mye som behøves for å fullfôre på det, og om de ville hatt like god appetitt på det hele veien etc.  

16 minutes ago, Snoffe said:

Vil bare nevne det siden du skriver om bostøtte. Inntekten til uføre og uføre med ung uføretillegg er for høyt for at man får bostøtte. Er noen nye regler som kom for en års tid siden. Hvis jeg ikke husker feil så er det snakk om at man får hundre kroner for mye som uføre og tohundre for mye som unguføre. 

 

 

Ahh, ja det kan stemme. Jeg har bare regnet på det på AAP.  

3 hours ago, Mardina said:

Han synes det fungerer bra ja Han har alltid vært flink økonomisk og har ikke møtt noen problemer med NAV mtp. økonomi. Eneste JEG synes er litt dumt, er at får litt lite lønn fra arb.giver. Men han er nok litt konfliktsky, så han er nok ikke typen som snakker høyest om det uansett. Men så lenge han er fornøyd, så er vel det viktigst

1 hour ago, Ganzie said:

Jeg skjønner tankegangen din, men tro meg, det er mye bedre å få økonomi på stell og ta deg tid til å roe ned uten å stresse med meldekort, fikse ideer fra nav, arbeidstiltak og whatnot. 
Jeg har vært 80% ufør (lege og nav mente 100%, men jeg ville bare ha 70%. de snek til en ekstra 10%) i 10-11 år, og har vært syk og mer eller mindre arbeidsufør siden jeg var 15. 
Var heldig og fikk tiltak på verdens beste sted, og jeg fikk fast jobb der etter kort tid.
Så jeg har 80% uføregrad, og jobber 30%. Lønna er elendig, så jeg kunne nok ha jobbet vesentlig mer mtp inntektsgrense, men jeg har ikke mer kapasitet. 

Man har et visst "fribeløp" man kan tjene ved siden av uførepensjonen, det vil også stå i papirene hvor mye du kan tjene uten avkorting av pensjonen. Husk å få ung ufør-tillegg, det prøvde de å nekte meg, så ble en runde med klaging og trussel om advokat før de bråsnudde i vedtaket.

Med uføretrygd får du jo ta opp lån, og en mer stabil og trygg økonomi. Du får også honnørkort som gir deg honnørrabatt på kollektivtransport som buss, tog, og noen flyruter hos Widerøe.

Bitteliten og veldig søt gutt

Denne vakre hoppeloppa er 1 år i dag


Sååå søt valp

Og nå:
 

 

Ja jeg har lest på travelt om ufør idag. Jeg har jo litt peiling fra før iom søs er ung ufør, men hun har liksom ikke arbeidskapasitet så arbeidsaspektet er ikke noe vi verken har snakket om eller satt oss særlig inn i. Men av det jeg kan lese så virker det ikke til å gi noen negative aspekter eller muligheter i fremtiden for min del. Jeg "kan" jobbe, men da har jeg ingenting til overs til noe annet akkurat nå og er ikke på et mentalt bra sted, og det varer jo ikke lenge om jeg skal holde på sånn. Så jeg er jo i praksis ufør om jeg skal ha et normalt liv ellers liksom. Enn så lenge. 
Ung ufør tillegg blir jeg definitivt å få søkt på ja, og jeg antar jeg har krav på det, er på mitt 4år med AAP i år, så vil jo få tilbakebetalt for det med all sannsynlighet. 

Dette med økonomi frister definitivt enorm. Å bo på pappas loft i en alder av 24 er liksom ikke toppen av kransekaka, gir lite rom for privatliv og sosialt liv hjemme. Og jeg er jo "heldig" og har en god egenkapital i arven etter mamma om vi bare selger den leiligheten i volda. Så økonomisk så har jeg en god base å gå utifra om jeg bare har litt mer å rutte med til lån når vi ikke har utleieinntekter, da vil vi jo også ha krav til bostøtte begge to. Honnørkort er også genialt for meg som pr.idag er avhengig av kollektivtransport, selvom lappen er påbegynt så er det nok noen måneder igjen til jeg blir ferdig med den.  

Gratulerer til hoppeloppa!  Fin ettåring!  

46 minutes ago, Midas said:

 

Skjønner godt hvordan du har det.. Sånn var det for meg og. Selv om den økonomiske situasjonen i realiteten ble det samme så ble det mer trygghet for meg, og jeg slapp å levere meldekort hele tiden. Likevel var jeg skikkelig deppa når jeg fikk 100% ufør før jul. Det høres j**** utakknemlig ut, for vi er faktisk sykt heldig som bor i et land der vi ikke blir satt på gata når helsen krangler. Jeg har så lyst til å jobbe, og har prøvd flere ganger, men det går ikke. Uansett så tenker jeg at nå som jeg har fått ufør så kan jeg slappe av og fokusere på å hvile nok og ikke stresse med hva jeg skal gjøre og bli. Etterhvert håper jeg at jeg har blitt så god på å ta det med ro og følge kroppen at jeg kan klare å jobbe om så bare 20 eller 30%. Prøv å se på det som en mulighet til å fokusere på helsen, og til å bli så bra at du kanskje etterhvert kan klare å jobbe. Det er mye mer åpent med uføretrygd nå enn det var før. Det er ikke for alltid, det er bare så lenge du vil måtte trenge det, og det er faktisk å få en gullbillett levert i hånden når situasjonen er som den er 

Ja, akkurat den økonomiske biten ville vært et enormt stort pust i bakken, bare det å faktisk kunne bo for meg selv hadde vært helt fantastisk! Skal ærlig innrømme jeg har trålet finn litt idag på leting etter noe som kan være billig nok for meg i min kommune. 
Absolutt mer åpenhet rundt det. Alle jeg har snakket med om temaet idag har vært kjempepositive (utenom pappa som synes det er fælt med to psyke døttre, men det er mer i sympati enn noe annet. Om enn noe feilplassert på akkurat dette), og de sier stort sett det samme som dere. Med ro og økonomisk frihet og kunne fokusere på å bli frisk og ikke sitte å stresse som jeg er altfor fær på å gjøre. 
Det er faktisk en gullbillett, når man bare får tenke litt på det. 
 

7 minutes ago, Snoffe said:

Velkommen

Men må helt ærlig si at jeg syntes det er rimelig frekt å lage kake uten å dele med meg

Hilsen kakemonsteret

 

Jeg trodde også jeg kom til å bare føle lettelse og hadde planer om å "sprette champagnen", men jeg fikk meg en ordentlig mental breakdown. Tok et år før jeg klarte å mentalt hente meg inn. For selvom jeg ønsket å få stabilitet økonomisk og slutt på maset til nav, så var det også en strek i regningen om at nå var jeg ordentlig syk på den måte.

Men nå er det bare godt. Godt å ha fred og ro, og litt bedre økonomi. Samt at jeg vet at blir jeg bedre så kan jeg jobbe. Det er en god følelse, og samtidig så vet jeg at begynner jeg å jobbe, men blir dårlig igjen etter noen år så har jeg uføren å gå tilbake til. 

 

 

Ja dette er absolutt en risiko, søs fikk også en skikkelig trøkk av hele ufør greia, så jeg er obs på at det kan skje med meg også. Samtidig så har jeg jobbet mot så lite trykk fra nav som mulig de siste månedene sammen med psykologen min. Men hjernen virker på rare måter så mulig jeg uansett får en smule breakdown alikevell. 

Ja det er også en trygghet i seg selv, at om jeg faktisk ikke skulle klare å holde noe særlig jobb så har jeg faktisk uføretrygden å falle tilbake på. Det har jeg jo ikke nå. 


Tusen takk for innspill alle sammen! Sonen er god   

Jeg trenger ikke utstillingsstjerna i kullet, men jeg vil gjerne ha en pen hund fordeom. Rocky var ikke en voldsomt edel beagle, han var en grov type, men han var fremdeles pen slik han var, på tross av en flekk feil farge her og der, lang rygg osv, det var ingen tvil om at han var en beagle.  
Jeg kommer nok til å takke nei om jeg får tilbud om en hund med tydelig ustillingsfeil, for jeg vil ha muligheten til å ta turen på en utstilling uten å bli diska hver gang f.eks. Selvom jeg nok ikke kommer til å reise landet rundt på utstillinger så er det jo et par - 3 stykker innenfor rimelighetens grenser her i området hvert år. 
At eksteriøret er funksjonelt er uansett førstepri.  

58 minutes ago, Mardina said:

Ikke jeg, men samboer gjør. Han er 100 % ufør, men jobber 50 % ved siden av i en byggevareforetning. Han klarer nok ikke jobbe 100 % og har nok strengt tatt ikke lov til det heller. Men han synes det fungerer greit å jobbe 50 %.

 Takk for svar! Og han synes det fungerer bra? Ingen problemer med nav ifht økonomi? 

10 minutes ago, Pixie said:

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet.

Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken.

Tusen takk for svar! Ja jeg kjenner jo mye på dette, men som du sier så vil det jo gi den roen som jeg trenger til å faktisk komme meg på bena og bli frisk nok til å forhåpentligvis kunne jobbe i hvert fall litt. 

Så har psykologen tatt opp uføretrygd som et alternativ til jeg er friskere. Jeg ser jo at det har mange fordeler akkurat nå, jeg får ro til å finne utav ting og få beina skikkelig under meg før jeg i fremtiden kan forsøke og jobbe enten ved side av trygden eller etterhvert kanskje(forhåpentligvis) istedenfor. Jeg vil kunne få lån, som igjen gjør bosituasjonen min bedre. Jeg vil økonomisk sett ha mer å rutte med på ung ufør enn på aap minstesats. Potensielt vil det få meg raskere i stabil jobb enn om nav skal pushe meg i arbeidstiltak for tidlig slik som har skjedd flere ganger nå. 

Samtidig kjenner jeg på at det er en stoooooor hårete kamel å svelge å skulle bli uføretrygdet. Jeg VIL jo jobbe, helst igår, men helsa tillater det ikke enda. Mitt største problem er å begrense meg selv i tilfriskningsprosessen. Flink pike syndrom og sånn. 

Noen her som har jobbet ved side  av uføretrygd eller som har gått fra ufør til kun jobb som kanskje kan dele litt erfaringer med meg? Enten her eller på Pm? Eller andre som har tanker rundt det? Setter pris på alle innspill. ?

Jeg liker best mørke hunder stort sett.  Ikke uten grunn jeg plukka den mørkeste valpen i kullet til Rocky. 
Jeg har egentlig sans for det meste, men noen favoritter har jeg jo. En pent tegnet Blue Merle er to die for synes jeg.  Hva som er pent tegnet klarer jeg ikke helt å sette ord på. Og en mørkt skygget sobel er virkelig stunning! Sort tricolor/sort & tan er et safe bet, jeg synes det stort sett alltid er pent, uansett rase. 
Jeg er også fan av bicolour, synes det på noen hunder kan gi et "renere" utrykk. 
Av tegninger så synes jeg det er veldig varierende, bliss kan være meget pent på noen raser, mens på andre så synes jeg det ødelegger utrykket litt ifht hva jeg foretrekker. 

Generelt er jeg mer glad i sort enn rødt når det kommer til grunnfarge. Hvit er jeg ikke helt komfortabel med, det kan være veldig pent om hunden er godt pigmentert, men vet ikke og jeg ville hatt det selv. (Sier jeg som sitter med en hovedsaklig hvit katt.  Life happens og sånn.)  

EDIT: Øyefarge glemte jeg å nevne. Der liker jeg alt mellom himmel og jord.  Ikke noe jeg egentlig tenker særlig over. Enig i at kanskje sort hund med blå øyne får litt intenst blikk, men det plager meg ikke.  

Vi hadde kun restavfall og papp når vi flyttet til rogaland. Så etterhvert kom matavfall også, og nå sist plast. Jeg savner glass/metall, for jeg er altfor lat til å gidde reise til en sorteringsstasjon å hive det, så det går i restavfallet her. (Samme er pappa og kona svjv, som jeg altså bor hos)
Er så innprenta med sortering nå at det bare er fryktelig rart å ikke sortere.  Både her og i leiligheten jeg og xen bodde i så hadde vi skap under vasken med 4 bossbøtter. Plast fylles sykt fort opp, restavfall er vel det, det er aller minst av hos oss. Pappa har laget et eget stativ til den store plastposen i garasjen, så vi slipper ha den inne. Glass samles også ute ved siden av panteflasker, men aner ikke om de bare havner i restavfallet eller om han faktisk kjører innom en plass med det. Ja også har vi sånn farlig materiale bossbøtte som jeg tror blir henta en gang eller to i året? Til batterier og sånt.  

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder.  Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser.  
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund.  Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn.
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html