Hei, ett av de sitatene var mitt, så jeg skal utdype litt hva jeg mente, selv om jeg ser at Djerve har sagt mye av det
Jeg ble også sprekere og flinkere til å komme meg ut da jeg fikk hund, men det er en nyanseforskjell som jeg ikke fikk presisert i den andre tråden. Det jeg først og fremst mente var at jeg har sett mange som har gått på en smell ved å å få seg en altfor krevende rase enten mentalt eller fysisk, og så ender det opp med å bli trist for både hund og eier. Men det betyr jo ikke at man må få seg en halvdød pels som ikke rører seg om man liker å kose seg inne på lørdagskvelden liksom. Men det kan fort bli feil om man skaffer seg en krevende rase som førstegangshund også, med den tanken at man skal velte om på sitt eget aktivitetsnivå fullstendig for å passe rasen.
Alt handler jo om grader her, men som Djerve sier, så er det bedre å oppgradere senere, enn å bli sittende med en understimulert hund og å gå med konstant dårlig samvittighet for at man ikke får gitt hunden sin nok.