SiriEveline

Noen som har en utstillingskjetting som passer til vorstehhundhannhund (bruker str 50 i halsbånd) som jeg kan låne i 11-12-tiden på søndagen? Mitt har rustet, og min mor har bare ett, og Memphis og Sting skal mest sannsynlig inn i BHK samtidig.

Har litt diverse kjettinger, kan jo ta med det jeg har, er i ring 10 og 11, så får du bare komme innom om du trenger noe. Litt usikker når jeg selv skal i ringen.

Kan du huske om våre hunder reiser noe særlig bust? Prinsessa de kan jeg ikke huske å ha sett busten på noen gang, jeg. Den gale kan ha utfall, bjeffetullingdrittoppførsel, men bust? Hm. Grekern har kanskje litt bust hvis han muligens er nesten sikker på at han værer noe kjempefarlig inni et buskas, men nei, jeg er ikke sikker. Skal følge nøye med framover og gi busterapport. Kanskje det syns bedre på korthåra hunder?

Kan huske å ha sett bust på Tinka, men bare når hun knurrer, f.eks. noe i mørket. Men bare liksom noen hår midt over skuldrene som reiser seg litt, nesten så man ikke merker det.

Tinka ønsker seg en strikket ullgenser, potesokker så vi slipper så masse klumper under føttene, rute og treapport.

Ullgenser håper jeg hun får av søsteren min, potesokker og apport skal jeg klare, også får vi drømme om at nissen slår til med en rute

Minn meg på at jeg skal sjekke igjennom hundetingene i boden etter potesokkene til Tinka. Kjøpte et par innmari gode! Litt usikker på om jeg klarer å spore dem opp, men hadde jo vært supert om jeg fant!

Treapport skal vi nok også klare å spore opp!

Hun må jo få litt julegave!

Ellers er det sånn i familien at vi kjøper til hverandres hunder osv, men vi får til gjengjeld også gave fra hundene. Har tidligere fått bl.a. superundertøy av Chico osv.

Av gaver til hundene er det alltid noe tyggegreier, men også ting som badekåpe som jeg tror er årets gave for Yaris fra tante, ellers er det vel ting som potesokker, jaktdekken osv. Men fort ting til noen hundrelapper.

Men hvorfor i alle dager vil man ha minst mulig bur om natten? Om man absolutt skal ha hunden i bur om natten, om det er mangel på plass, så er det jo bedre å bare "valpesikre" endel av boligen.

I bil kan jeg forstå at man ikke alltid har plass til et stort bur, samt at et for stort bur kan være mindre sikkert. Men bilbur er liksom en egen diskusjon for seg selv.

På den annen side så vet jeg om hunder som velger mindre senger, ikke vet jeg hvorfor..

Men på den annen side, så har jo munsterlanderen i den brune senga plass rundt seg, og muligheten til å flytte seg.

Yaris og Iver gjør det ofte når vi kommer hjem, rett og slett av glede vil jeg tro. Men også i møte med andre hunder har det skjedd, vet ikke helt hva det er, men jeg har ikke tenkt så veldig mye over det må jeg innrømme.

Har du prøvd å foreslå å ikke bruke bur?

Hva er argumentet for å bruke et lite og trangt bur egentlig, altså er grunnen til at det ønskes?

Wææææ ingen pm enda jeg vil vite hvor mange juniorer det er og jeg vet kun om ei forløpig sukk..

Kjenner jeg ikke er verdens beste person når det kommer til tålmodighet

PM er da kommet Og vi er i samme ring, nr 10, på søndagen.. lundehund og munsterlander altså Også engelsk setter i naboringen

Hva var kravet for å bli Juniorvinner forresten? Excellent, eller CK også?

Vi har ihvertfall maks 3 motstandere, og der er hvis det ikke dukker opp noen unghunder, åpen eller bruks, og altså bare er juniorer og championer

EDIT: Fant det, holder med excellent, og selvfølgelig best i juniorklassen for hanner

17 kleiner münsterländere i ring 10 og 43 engelsk settere i ring 11

17 kleine og 43 engelskmenn.

Tusen takk jenter!

Noen som kan si hvor mange munsterlander og hvor mange engelsk setter? Avis mener at jeg ikke kan kikke på NKK i arbeidstiden.. (eller har jo pause da)

Her er vi kjedelige.. på kleiner münsterländer er det egentlig bare to fargevarienter:

Brunskimmel:

Og brun/hvit:

Denne er jo i praksis en lys brunskimmel, men kalles allikevel brun/hvit

og er samme farge som disse to:

Syntes soelvd har gjort en bra jobb med hunden, men tror kanskje at kjemi og frykt ødela for at de skulle klare å forbedre Fanta selv. Det var jo da fantastisk at det fantes mennesker som var vant med slike problemer, visste hvordan de skulle gjøre det og som soelvd sier, hadde en plan fra dag en. Og dersom ny eier fortsetter på denne planen, noe jeg er sikker på at nåværende eier er svært behjelpelig med, så vil nok Fanta kunne få et flott liv

Også må jeg faktisk si at jeg syntes synd på soelvd, tenk å være så glad i hunder også ende opp med å bli redd for sin egen hund... det er et knekk i selvtilliten, spesielt når man ikke klarer å løse ting selv. Nå har hun fått sjansen med en ny flott hund, som virker mye mer stabil og grei etter hva jeg har hørt, og fy søren for noen gode erfaringer hun har gjort seg Som kan tas med videre i det nye hundeholdet og de som evt. kommer senere i livet.

Jeg har sett mye rar omplassering osv. men jeg syntes ikke dette er rart i det hele tatt. Og at nåværende eier prioriterer de hundene h*n har fra før, det skjønner jeg godt og tenker på samme måten selv.

Annonsen i seg selv kan jo diskuteres, men folk legger frem ting på forskjellige måter, men jeg håper virkelig at den når frem til noen som klarer å ta på seg jobben å fortsette å rehabilitere Fanta slik at hun fortsetter å ha livets rett

Og selvom et forum er et sted for å ytre sine meninger, så kan man faktisk ta hensyn til folks følelser å fremlegge meningene sine deretter. Som en klok person sa til meg engang, du kan si hva som helst til en person uten å såre dem, så lenge du sier det på rett måte.

Jeg liker at det er flere som vil hoppe i fallskjerm, burde ta et sonen-hopp nesten!

Ellers kom jeg på at å få en stilling der jeg tjener nok til å leve godt resten av livet, samt trives og får nok utfordringer, er veldig viktig for meg. Om det betyr en utdannelse, så skal jeg fullføre den!

Reise ihvertfall en gang til tilbake til Mexico, se New York og Paris på en ordentlig måte (ikke bare mellomlanding på flyplass).

Helt enig med Tone, jeg hadde ikke krevet det dekket av den myke trafikanten. Jeg hadde vært så bekymret for hunden at det ikke engang hadde falt meg inn å tenke på evt. skader på egen bil.

Og hadde heller ikke nølt med å grise til bagasjerommet med evt. blod for å få fraktet hunden til veterinær så fort som mulig.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Nå møtte jeg forresten en gordon setter på veien igår, i 70-sonen, må si at jeg hadde ingen problemer med å stoppe for den. Jeg så den svinse langs veikanten på lang avstand. Satte da selvfølgelig med en gang ned farten og var veldig obs på bevegelsene dens, da den gikk ut i veien og stelte seg midt i mitt felt for å se på meg var det kjempelett å stoppe bilen helt. Da fikk eier ropt den inn og alt gikk bra.

Så jeg er absolutt enig i at man faktisk skal være obs!

Nåja.. Generell fartsgrense i tettbebygd strøk er 50km/t.

Det er også en del steder der den er 60km/t.

Og med tanke på hva slags drittbiler gjennomsnittet i Norge kjører rundt i vil det medføre alt for lang distanse før bilen står stille..

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Hoppe i fallskjerm! Har sikkert flere ting, men den der har jeg tenkt på en stund.

Siri.. jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si til deg. Ordet "takk" har nesten blitt oppbrukt. Men jeg håper du vet hvor mye det betyr for meg, alt du skriver. Det at du er så glad for oss, og ser hvor riktig det er, det er helt fantastisk å vite. Jeg er nå en gang slik at jeg tror at alt skjer for en grunn. Og Tinka og jeg var bare meningen. Tusen, tusen takk for at du også ser det. Vi har deg å takke for alt, vet du

Jeg har helt samme synet som deg, alt skjer for en grunn og magefølelsen er viktig å følge. Men dette er bare så etter boka som det kan bli, med alle tegn, og småå detaljer. Det er liksom så mye som kunne gått "feil" om du ikke hadde blitt med på turen, om Marianne hadde latt Tinka være hjemme, og selv timingen, at Marianne stilte opp for å frakte Tesh, at Raksha kunne passe, og bare det at Kaja trengte pass til Tesh.. det er liksom en serie av hendelser som har vært nøye planlagt av noe større enn oss.. det er jeg 110% sikker på

Og takk er kanskje et lite ord, men det betyr så mye for meg, for jeg ser det i alt du gjør med Tinka, alle bildene, og ikke minst alt du skriver og forteller!

Nå sitter jeg her og griner... det er bare så utrolig vakkert! (og jeg er dårlig til å vise følelser, og det er svært sjeldent at tårene faktisk triller nedover kinnene på meg.. og det viser bare hvor mye dette betyr for meg!)

Jeg blir helt sikker på at jeg har gjort det beste valget jeg noensinne kunne gjort med skjønne Tinka, hadde jeg endt opp med å beholde henne, og hørt om hva som kunne ha skjedd så hadde jeg ikke kunnet tilgi meg selv. Dere er bare verdens beste gaver til hverandre, du gir Tinka et bånd jeg aldri kunnet fått frem

Helt klart så savner jeg henne, og alle som har møtt hunden, skjønner helt sikkert hvorfor. Men de dagene det er verst, så ser jeg spesielt mye på dette bildet:

Det gjør meg så utrolig glad!

Og viser nok en gang hvilken solskinnhistorie dette er.

I tillegg vil jeg nevne at jeg satt i Arendal sammen med Monica (fra sonen) og pratet om nettopp Tinka som da oppholdt seg hos Marianne&Java. Jeg hadde da sagt at da jeg så for meg den perfekte eieren så var det en ung pike på rundt 15-16år som skulle få sin første egne hund, og som gjerne hadde et ønske om å lære mer om hundetrening og gi Tinka en sjanse til å utfolde seg enda mer. Ikke lenge etterpå så tikket det inn en PM fra Marianne.. og jeg var egentlig ikke i tvil om at det hørtes perfekt, men fremdeles spent på mine egne følelser og reaksjoner.

Men det viste seg at det var helt rett å følge magefølelsen, og jeg har i samme slengen fått gleden av å bli kjent med de fantastiske personene, Ia og Ida, som nå har den vakre frøkna!

Som hundelufter hadde jeg inntil 10 hunder i bånd samtidig, og det var ikke umulig å holde igjen alle sammen. Ja i verste fall så må man ned på rumpa og nekte å flytte seg, men det gikk det. Dette var varierte størrelser, et par tollere, en basenji, noen dachser, en collie f.eks. og selvom jeg kanskje ikke er verdens letteste, så vil jeg kalle meg selv ganske normal.

What!

Hehehe, jeg tror nok røde mann-i40års-krise biler kræsjer oftere enn snille piker i småbiler altså. Jeg har bare gode erfaringer med det lille røde tyttebæret mitt - heldigvis.

Det tror jeg også, tror det er førstnevnte som står for statistikken.. hilsen hun som har hatt et jordbær og et tyttebær

Borrelåsen er jo rimelig sterk, og den surres jo liksom rundt, den har ihvertfall holdt her.. og Yaris er sånn som driter i hindringer, han bare peiser igjennom.. men ja det er synd å miste den ser jeg. Men tror du skal sy rimelig sterkt, med både sterkeste tråd som finnes og maaange mange sømmer. Jeg kan dra alt jeg vil i lyset og det gir ikke tegn til å løsne.

Tenker du da at lyset snurrer, eller selv halsbåndet?

Hvis du setter den på Y-selen, så er det jo bare å sette den midt i krysset på ryggen, med borrelås. Skulle ikke trenge å sy da, evt om det blir for bredt, bare feste på en side og stramme godt til.

Selv har jeg det på sykkelselen til Hurtta og det sitter godt, og lyser alltid rett opp

Men jeg har jo en guttebass som hadde sutra seg ihjel dersom han skulle sette seg fast, samt at jeg aldri er redd for ikke å finne ham, ihvertfall ikke med det lyset på.

Gratulerer med jordbær-rød bil, den var lekker!

Selv kjører jeg rundt i et lite rødt tyttebær, små røde biler er synlig i trafikken og ikke minst flotte å se på.

Og for å skremme litt Også de som oftest er innblandet i alvorlige kræsjer, men det er som regel fordi de som kjøper rød bil er litt ferrari-folk, og jeg tror Sara er så snill bak rattet at hun ihvertfall ikke kommer til å være skyld i et slikt uhell.

Den var skikkelig fin, og det der er en lekker farge altså!

Super grattis fra meg, og håper du blir kjempefornøyd, hørtes jo ut som om du har fulgt magefølelsen og det er viktig! (mener nå jeg da, som har vært fornøyd med mine magefølelse-valg)

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Susanne

Dette er noe jeg har tenkt mye på selv. Vi har jo Chico, en flott jakthund med alle de rette instinktene, et flott gemytt og ikke minst, svææært spesielle og interessante linjer som bl.a. knapt finnes i Norge (han er jo tross alt halvt amerikansk og endel dansk og tysk). Han har derimot ikke vært spesielt trent som ung hund, og det har gjort at han har lært seg å løpe etter fuglen og ikke ta stand (selvom han i ettertid har gjort det et par ganger).

Et kull etter han vil ikke bli godkjent av raseklubben, men det er ingen grunn til at hans avkom ikke skulle kunne bli det. Og nå som vi faktisk har fått avlsforespørsel på ham, fra en interessant tispe så er jeg veldig for at vi skal prøve det. I verste fall kommer det en liten gjeng med gode familiehunder (for ikke alle jakthunder lever som det, men heller som familiehunder).

Også var det dette med å ta en sjanse iblant, og vi vet jo fra før av at to knallhunder kan jo lage et "katastrofe"-kull. Dette hadde riktignok ikke noe med alder å gjøre, men er jo litt inne på det.