tm100021

Nei for all del ikke avhold styremøter til hundeklubben på Skype. Det er en dårlig idè det

Noe så upersonlig og rotete..

Sparer tid, flere i distriktene kan være med på møter OG letter å få alle til å kunne være med sa du? - Nei for noe tøv

Kjøre her meg der, noen lengere enn andre, mens andre igjen har familie og ting og tang det skal gå opp med. Men nei da, "sånn har vi alltid gjort det!"

Fornye seg og henge med i tiden driver vi ikke med

Prøv å fornye ting med styremedlemmer som ikke engang har MAIL!!!!! *oppgitt*

Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det )

Samme her.

Sikkert De fleste beina bikkjene her får å gnaske på et vektbærende. Heller det enn at de sluker dem hele ;-)

Her også! Også får de så rene fine tenner etterpå.

Elg/viltskank ønskes. Siden det blir lit tungvindt med posten ( ) så er det kjekt om den befinner seg på østlandet område-Hedmarken

Sånn, kaffe inntatt så i litt bedre humør

Rydde, støvsuge og vaske gulv. Den evige jobben. På helsestasjonen med knøtte-firdobbelhake (er søren meg ikke langt unna ) også skal jeg legge ut årets første blodspor i år! Hagen er helt bar, samme er områdene rundt her Det gleder jeg meg til å prøve ut med Arya.

Jeg hater så intenst å stå opp også er det kaldt her nede, fordi "noen" slår av ovnene fordi han synes det er varmt når han legger seg.

Jeg ser på det slik: Forelder har hovedansvar og samboer tar det som faller seg slik. Det samme gjelder hundene. Eier har hovedansvar, den andre parten tar det som faller seg slik.

Enig.

Jeg synes det hadde vært veldig merkelig å aldri kunnet regnet med den andre parten til noe osv- Flytter man sammen så er man jo mer eller mindre da en familie enten man er gift eller ei.

Her er hagen nesten fri for snø, så jeg klager ikke

Skulle skikkelig ønske at jeg klarte å bare skyve den dumme samvittigheten min til side Men, imorgen er det i det minste bare meg og han i noen timers tid, det blir godt

Nå blir det godt med hundetrening ikveld kjenner jeg

Dere har jo selvsagt helt rett, men jeg går jo rundt og tenker da at neei, han får ikke nærheten han trenger, han blir ikke snakket til og han får jo ikke sett ansiktsutrykkene våre og kommer til å ende opp med å være tilbake i stadiet han burde fordi vi ikke kan gi han nok og stimulere behovene... Det er jo helt tåpelig egentlig! Men det tenker jeg for det da

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

Hmmm nei da tror jeg den utgår. Jeg svetter i jakker som er tatt ut föret i somoftes (og oppdaget jo at jeg hadde to jakker som jeg hadde glemt )

....har jeg kjørt verden rundt for å kjøpe kamera. Men nå er det i boks. Bare kjøpe ett minnekort og ekstra batteri når lønningen kommer i morgen/overmorgen.

Og Siri: det batteriet skal vare opp til 3 timer, klage kanskje

Ja, jeg lurer litt på å sende den tilbake. Stoffet er sånn at det trekker til seg ALT av hår, og hver minste fuktighet....

Jeanette! Nå har jeg hentet jakken. Jakken er ikke tykk i seg selv, er enkelt stoff og ikke dobbel (ikke noe innerfor) men stoffet er jo bittelitt tykkere enn vanlig, og innbiller meg det varmer mer? Den var dessuten litt stor i størrelsen synes jeg.

Kjenner jeg ikke gidder å lese meg opp i an tråden akkurat nå. Skal holde meg selv litt igjen idag, og ikke gjøre så mye så jeg har energi som varer hele dagen... Eneste jeg har planer om å gjøre er å ta ut av oppvaskmaskinen og sette inn- Yuhu Også er det hundetrening ikveld med frøken Arya, det blir gøy.

Vi har ikke babycall engang, og ikke hatt det med Soph eller. Griner hun så går jeg jo inn på rommet uansett hva kameraet viser.. Og tbh, jeg har ingen behov for å sitte på en skjerm at hun eller han sover og vrir på seg, ser på dem hele dagen For oss blir det dyr morro for ingen ting

De kan ha lav bjeffeterskel.

De er milde myke hunder.

Det blir mye pels i røyteperioden, og mye støv inne i overgangsårstidene.

Leter du ikke godt nok og tar fra "første og beste" kan du risikere opp med skikkelig drittbikkje.

Dersom man har høye ambisjoner i diverse hundesporter.

høhøhø, her er det jo fint lite klaging! Det vi holdt på med i starten var jo bare tull med AnetteH. Du skulle bare sett hvordan det er når Espen leker seg med layoutene. JA da ser du klaging! Etter siste runde er vi fortsatt ikke helt fornøyde kan du si

AnetteH: Så fint det ble nå!!

50 sider klaging på blåfargen hver gang espen leker seg

Ååå, Lill

Lill... Nå føler jeg veldig med deg.

Men et forum består av mennesker av kjøtt og blod! Mange av oss har kjent deg lenge her på forumet og noen kjenner deg også utenfor. Vi bryr oss virkelig om deg vet du, og tenker på både deg og barna dine! Men jeg forstår akkurat hva du mener likevel altså.

Det har du helt helt rett i Jeg er utrolig glad for at jeg dere her inne, jeg får fokusere på det positive og det jeg har i livet, ikke det jeg mangler

kjære deg

*klemme masse på Lill*

Det der må være tøft. Jeg merker hvor mye viktigere familien min har blitt etter jeg fikk A. Jeg er glad vi har et godt forhold og bor nære hverandre.

Tusen takk, og takk for at jeg fikk dele. Kjente det var litt tøft igår kveld men ny frisk start på dagen idag! Som jeg skrev ovenfor her, så prøver jeg å fokusere på det jeg har i livet, og styrkene det har gitt meg. Tenker heldigvis ikke så ofte på det, og jeg er så heldig at jeg får jo dele med dere da

Blæ. Noen ganger suger det så utrolig å ikke ha noe nærme familie å ringe. Ingen å ringe å spørre om råd, ingen jeg kan ringe og fortelle om helt tullete ting jeg blir stolt over som ungen gjorde for første gang, ingen jeg kan klage til eller spørre om hjelp noen gang. Bare å kunne fortelle og dele med. Jeg er ufattelig glad for at jeg har mannen min.. Men det hadde vært så innmari godt å hatt noen å kunne dele med, som jeg har hatt der hele livet. Som jeg var oppvokst med, som alltid har kjent meg.. Som kunne sagt at ungene lignet på meg på noe måte, fordi sånn var jeg også når jeg var liten. Noen å delt alt sånt med. Noen som følte det samme for meg, som jeg føler for ungene mine.

Jeg er veldig glad for at jeg har sonen. For at jeg har et sted å dele... Men til syvende og sist, selv om det er så flott støtte her inne- Så er det bare et forum...

Det aller viktigste jeg kan komme på å fortelle en nybakt og utmattet forelder er, "det blir så mye bedre. Det blir så utrolig, utrolig mye bedre!! Det kan du tørre å tro på." For det er helt sant, om man har en eller to eller tre.

Alt går i perioder. De slitsomme kommer og går. De gledesfylte kommer og går. Når det står på som verst, husk at det kommer til å gå over. Det blir bedre. Og når du kjenner at hjertet banker som hardest og stoltheten nesten brister gjennom brystet, nyt det for alt det er verdt, for det kommer tøffe døgn igjen. Jeg tror at det er slik det er. Fra første dag med barnet, til den dagen man går i graven.

Dette trengte jeg skikkelig ikveld, selv om lille er snill som dagen er lang så skjer det så mye annet nå... Takk

Idag er det Game of Thrones Eller vel, ikveld. Og klokken var halv tolv og jeg har satt to to vaskemaskiner, støvsuget og vasket gulv, ryddet hele første etage, vasket alle overflater på kjøkkenet og stuen og klippet klør på to hunder! Nå føler jeg meg råflink, og alt det mens Soph og Jaran sov, og Lars var og handlet mat. Planen for resten idag er å rydde og vaske trappen og gangen oppe, og brette klær... Også en sykkeltur ikveld!

Så har jeg skryt av meg selv idag, bare fordi jeg er veldig fornøyd med meg selv- så det så.

Har endelig barnet stått opp fra fanget mitt, så nå blir det støvsuging, lage kaffe, rydde stuen... Alt i racerfart

Obligatoriske hund og barn bilder!

Simi sov på soverommet vårt inatt, og på morgen idag hadde vi en kosestund leeenge i sengen Først lå de og observerte hverandre utrolig lenge! Etter to minutters tid begynte han å smile og lage godlyder til henne, hun la ørene bakover og hadde så lyst til å nusse på han da Blir nyforelska i bikkja på nytt jeg.

Igår (og idag forsåvidt, men hun har ikke feber) er Sophia syk... Fine lille gærne valpen, som egentlig ikke har ro i seg har holdt seg sammen med henne på sofaen Ingen trøst er så god som en valpesnute som vil så gjerne hjelpetil Hun er forøvrig SÅ omtenksom når Jaran ligger på gulvet, akkurat som om at hun vet hvor uforsiktig hun er Hun demper hele seg når hun ser han ligge der, og ender opp med å legge seg ned på gulvet og krype bort mens hele henne sitrer fordi hun egentlig vil vise hvor glad hun er

Hundene mine assa

Kjenner til følelsen Lyra var drektig i høst, konstantert valper på ultralyden, vi fikk høre hjertelyd men kroppen hennes absorberte

"Mine" fire kunne vel egentlig ha blitt med hvem som helst når som helst. Jeg liker veldig å tro at jeg er den eneste i Oliver sitt liv men sanheten er vel nærmere den at om han hadde fått like mye oppmerksomhet, kjærlighet osv hos en annen person så jah... Hos Lyra eksisterer det bare en person og det er også kunn den personen hun ser, og det er Lars. Alle andre er bare skygger som spiller en bitteliten birolle i hennes univers.

Alle vet de tilhører oss, og de lyder og foretrekker oss av vane sak om vi sier noe til dem... Men omplasseringen hadde nok ikke vært noe problem for noen utenom Lyra.