tm100021

Tresis husker jeg var veldig populært når jeg var yngre. Hvordan spiste/spiser du den? Jeg ville helst ha masse vanilje og litt sjokolade, men synes jordbæren var vond. Men fikk aldri velge Også måtte den halv smeltet til den ble rørt til en god kremete konsistens men var fortsatt kald

Spørs litt hvor mye du legger i det. Det er å bade, enten tørke dem eller blåse de tørre, så er det å klippe poster, haser og ører. Ikke noe hokus pokus, hvor lang tid det tar kommer på hvor nøye du er Jeg blir fort perfeksjonist på det og kan holde på i maaange timer med en hund. Også spørs det jo hva slags pels Collien din får, og hvor mye du har gjort på forhånd.

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk er lekende lett Det er ikke så beundringsverdig som folk skal ha det til. Jeg jobber ikke, og Jaran har aldri grine 10 minutter i strekk engang i livet sitt, aldri misfornøyd med noe, aldri hatt mageknip engang.. og har siden han var 4 uker gammel sovet 19-08, og er en fornøyd gutt som er med på turer i skogen, byturer, utstillinger og treninger. Sophia går i barnehagen om dagen, og Jaran starter 50% til sommeren. Og jeg har faktisk masse masse fritid (jeg bruker jo altfor mye tid på sonen feks.) Og innimellom er det kjempeslitsomt. Som på slutten av valpekullet. Men det var skikkelig god-slitsomt. Det var så jeg la meg om kvelden og gledet meg til å våkne opp neste morgen til tross for full dag, fordi jeg føler meg så heldig som får lov til å leve på denne måten. Men om ting ikke hadde vært litt slitsomt og tungt innimellom hadde man heller ikke satt pris på tiden der ting gikk flytende og fint. Selv under den mest slitsomme dagen har jeg aldri tenkt "å jeg skulle ønske jeg hadde færre hunder" "å jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye ansvar" og lignende. Dette er jo min livstil, og jeg elsker det. Jeg elsker å stå opp 30 min før ungene om morgenen, sitte med en kopp kaffen på trappen min og se hundene leke i hagen. Ut og fore kaniner, plukke inn egg og fikse. Å sitte å børste hundene på kvelden når jeg er alene gir meg noe å meningsfult å gjøre så jeg ikke går rundt og synes synd på meg selv som er mye alene. Vi har tilrettelagt her hjemme for at hundeholdet er så enkelt som mulig og optimalt så mulig for hundene, jeg har rutiner på alt og det samme vil gjelde når vi får en hund av en annen rase og den dagen vi har mulighet til å ha hest igjen

Igjen altså, dette er snakk om frem i tid, når han er mer hjemme og vi har tilrettelagt utendørs for den type hund han ønsker seg. Men det er for meg ikke så dumt å finne rase allerede nå, fordi jeg kan fint være i miljøet noen år uten å skaffe meg hund, da jeg ønsker å kjenne linjer inn og ut, kjenne hundene bak og vite hva man bør unngå og hva jeg liker. Dette er ikke snakk om noe over natten greie, vi har allerede snakket om dette i to år nå. Lurer på hvordan folk reagerer når vi får flyttet og jeg skaffer oss hest og ponni jeg

:lol: Du vet du har vært i permisjon når... Men ja, det er jo utrolig individuelt hvordan folk reagerer på noe slikt. Noen føler jo også en sorg over det de har mistet, men fortsatt uendelig stolt av selve barnet de har fått. Vanskelig å vite hvordan man skal tråkke rundt

Det skal vurderes ja ! Takk Jeg mistet quoten din forrige gang Snusmumrikk, men det skal undersøkes.

Vi kommer nok helt sikkert til å fortsette å ta kontakt og reise å besøke oppdrettere og folk med erfaring og peiling, spesielt siden denne rasen tydligvis har kommet seg litt under huden på han. Jeg blir ikke skremt altså, men det er greit med en heads up synes jeg selv om det blir veldig sort/hvitt Jeg skjønner veldig godt hva du mener med rykte fra tidligere 10år, vi har jo det samme på vår rase.

Han kommer ALDRI til å ha fuglehund eller Retriever eller Dalmis mens han bor med meg. Jeg kan strekke meg til og med til å bo med en sennenhund fremfor noe av det ovenfor Og nei, puddel Litt av vårt problem er jo at han har jo sporet litt inn på polarhund, da han har besøk div folk og oppdretter med det og fått veldig god erfaring derfra. Men heldigvis så er han ikke helt inngrodd i det ønsket, og det er ikke snakk om å hente valp iløpet av vinteren så vi har god tid. Og misforstå meg rett, jeg trenger ikke en rase som krever NULL mental stimuli. Jeg tror det at de fleste gjeterhund raser kunne fint bodd her hjemme (selvsagt, ikke fra brukslinjer eller direkte arbeidshunder på noe måte) da selv om jeg nå om dagen ikke har muligheten til å drive med organisert trening så skjer det veldig mye iløpet av dagen til hundene mine, kontra hunder som har eiere som er på jobb feks. Når ettermiddagen kommer og unger som krever sitt, så er også hundene med der- Og det er virkelig helt utrolig hvordan bare det å få være med en ettermiddag med ungene mine gir mentalt stimuli altså Jeg er jo forøvrig også mer eller mindre hjemme hele tiden. Så hundene får jo masse, jeg bare har ikke muligheten til noe organisert trening utenom kurs over helger i ny og ned.

IU er ikke ubrukelig i den forstand altså, de er flotte hunder om man tar dem for hva de er En gang i livet blir vi sikkert å ha en IU, men da vil jeg ha større hus først og ha flyttet og slikt. Leonberger tiltaler virkelig ingen av oss. Jeg bare liker dem ikke, rett og slett. Litt samme greiene som med fuglehund. Jada, jeg vet det om Skotsk hjortehund. Jeg har bodd med to stykker, og det er ikke noe galt med dem- Og de er flotte når andre har dem men det er bare ikke my cup of tea Det er faktisk ikke meningen å være vanskelig altså Vi snakket om det på formiddagen, og vi snakker jo endel om at det ikke blir så lenge før vi flytter eventuelt og før den tid blir det uaktuelt med ny hund. Vi skal ha et ordentlig gjerde rundt hele eindommen først blandt annet, som er sikrere enn "hundegården" til Colliene.

Ja. Det løser seg. Sophia var sånn kjempelenge, begynte jo ikke i barnehagen før hun var 2 år gammel, og det tok litt tid å lære å dele (på den harde måten ) med andre barn og et problem i starten var at de andre barnene ga seg når hun begynte, men nå har det allerede blitt veldig veldig mye lettere, hun er 3 år om to mnd. Enda kan hun ha litt tendenser, men mye lettere å snakke med henne nå om det, og det er lettere å få henne til å ha mer empati med andre nå som man kan forklare henne bedre og hun deler lettere da.

Ja hadde det! Han hadde litt vondt med seg selv og omverdenen desverre. Var ikke helt skapt til å verken bo med mennesker eller andre hunder.

Jeg skal tvinge han litt til å se på SH på neste utstilling, det hjelper nok at det pleier å være litt flere menn i den ringen *ler* Kan jo være aktuelt å ihvertfall snuse litt på dem og besøke noen og litt slikt. Ja IU er litt ubrukelig

Det korteste jeg går med på er type Arya pels, med masse underull

Takk for tipset! Valpekjøp ligger nærmere halvannen års frem i tid, men er jo aldri for tidlig å ta kontakt og lære seg å kjenne linjer.

Ja. Det er noe HAN har lyst på, en stor hund. Og jeg skal ikke være den som stopper han (jo litt, ellers hadde han hatt en mutte valp allerede. ) og jeg føler at når vi har et så aktivt hunde livsstil, han engasjerer seg så masse og ønsker å bruke tid i det er det også fair at han får ha ønsker han også. Men det skal jo passe til å kunne bo her hjemme og fungere med oss

Det er jo fult mulig å gifte seg "på papiret" så ha bryllupsfesten men en fin sermoni senere?

Noe sier meg at Ivy kommer til å være en hund Sophia aldri blir å glemme ♥

Selve overgangen fra Collie til noe annet tror jeg ikke blir noe problem. Jeg har bodd med ganske mange raser som sagt, og endel polarhunder også, men da har de bodd utendørs. Men det er den lille usikkerheten jeg tror jeg vil helst slippe å ha. Den med AT OM HVIS noe slår inn..

Enig!! De må være med

Ikveld har vi tror jeg hatt en av de beste stundene jeg har opplevd som mamma. Etter kveldsmat lagde jeg en kopp te til meg og Sophia, vi malte neglene hennes (hun elsker det..) Så tok hun og Jaran et bad sammen (Det er så kos at de leker så godt sammen nå!) Vi fyrte i ovnen på rommet deres og satt og leste i advendtsboken sammen, før vi leste en av historie i boken julehistorier. Hele kvelden har bare vært så innmari kos! Ingen krangling, ingen roping, ingen trassing og begge bare koset seg sammen med meg. Denne kvelden kan jeg leve lenge på LITT skeptisk, men han spiser ! (han brakk seg for det meste, men han skal ha for at han prøvde?) Du har jo en litt dyp gutt som tenker mye over livets gang, så for han er det like normalt som for andre barn som ikke tenker over sånt og er opptatt av hvorfor ting er gult Her er det ingen spørsmål ved leggetid. "Ivy må være i sengen. Døra må være oppe. Natta mamma." "God natt Sophia. Elsker deg" "elske deg og mamma" *slukke lys og natta* Men hun er en enkel sjel. Bryr seg ikke om livets store dype spørsmål, bare hun har neglakk på og har bikkja si så er hun happy

Ja, vi må få igjennomført julebord !

Wed. Jeg synes måten du står på og hva du må igjennom nå alene med guttene så masse er veldig beundringsverdig. Jeg vet det er vanskelig å se det nå, når du står midt oppi det men jeg håper du gir deg selv creds for at du er en god mor for guttene dine. Fordi det ER du. Selv om du føler du ikke strekker til, og at det er vanskelig hardt og tøft innimellom så er du mer enn bra nok. Du er den beste mammaen guttene dine kunne hatt og det VIL BLI BEDRE! Jeg håper du har noen som står deg nær som forteller deg for en utrolig jobb du gjør, fordi du har igjennom disse mnd siden de kom til verden stått på ditt og hva som er best for guttene, med deres beste i tankene hele tiden. Du ER en utrolig person og en god mamma og jeg håper du blir verdsatt Om en kort stund vil ting bli bedre, ting vil bli lettere også sitter du der med to herlige gutter som du skal få oppleve så utrolig masse med.

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen. Ang fuglehunder så har jeg bare en skikkelig ikke eksisterende kjemi mot alt av fuglehunder (Jeg kan passe Springer spaniel til nøds, og welsh ) men ellers så er det skikkelig ikke min greie. Det og retrievere er bare noe jeg ikke kan klare å bo med desverre. Flotte hunder for rette eiere og fine og så på avstand og alt det der. Dette er så vanskelig! Fordi jeg har egentlig få raser jeg vil ha i hus igjen. Jeg har som de litt eldre sonenbrukere vet bodd med mange mange raser tidligere, og jeg har hatt mange mynder selv så jeg er veldig klar over hva som kreves. Jeg fikk litt flashback til når mine mynder kom seg løs og drepte sau og lam og mye pga av dette går det meste av mynder og fuglehunder/polarhunder med jaktinstinkt ut. Bare den lille krypende følelsen av noe lignende kan skje igjen er for fæl... Og vi bor jo veldig på landet, og vil alltid bo sånn i saueland opplegg. Ang Alaskan Husky så er et av mine hovedkrav for at en hund skal få bo her faktisk at den kan stilles Edit; Forsvant veldig mange quotes, gaah Vi snakket litt om det istad, og en gang i tiden vil vi (han) nok ha en IU. Rett og slett fordi det er en rase han er utrolig fascinert av og virkelig liker den utrolig avslappa væremåten og godheten i blikket deres. Og hvis jeg skal ha en mynde igjen, så kan jeg absolutt leve med en IU. Jaktinnstinktet deres var så og si ikke eksisterende i forhold til hva jeg er vandt til i mynder..

Det med pensjon, arv og forsikringen igjennom mannen til jobben om vi var gift eller ikke utgjorde såpass hos oss at det ble veldig lønnsomt å gifte oss. itillegg til om det skulle skje noe med han på jobben så hadde det at vi var gift kontra ikke gift utgjort så enormt forskjell.

Tusen takk for litt innsikt i det å ha mutte Han har jo fått høre helt andre fint, men det er jo av folk som vil ha valpekjøpere Fuglehund :| :|