tulip

Så frekt av TKK å ta "æren" for LUA dalmatineren, når det er et 30 år gammelt amerikansk prosjekt, og hvor de har motarbeidet den første importerte (lånte) LUA tispa til de grader! Avkom av henne i GB får feks ikke fullbverdig stamtavle, men det vil nye importer av LUA dalmatinere og deres avkom få..

Spørs hvilket stoff matta er i? Er det polyester er det null håp, er det bomull kan du bruke biotex eller vanish og håpet er der, om matta fortsatt er våt... Har den tørket er det straks verre igjen..

Akkurat, "it breeds true". Det samme gjør merle, den gir ALLTID mønsteret sin videre. Det kan dog være vanskelig å se (de såkalte kryptiske merlene) Det gjør ikke harlekin. Den MÅ ha en merlefarget eller harlfaktorbærende partner for å kunne gi mønsteret sitt videre. Og alle hunder er i bunnen genetisk sorte eller brune, alle andre farger og mønstre styres av dilute, fordeling av pigment og klarhet av pigment gener

Fawn er også en dilute av sort hos GD. Men den er dobbel ressesiv, sant? (homozygot)

Jupp, men det er en dobbel ressesiv sant, begge foreldre må være eller bære for å gi det, sant? Det er nedarvingen av genet som bestemmer hva farven heter, ikke fenotypen den kommer i. Det finnes nesten så "røde" GD feks, som er fawn. Det er et annet gen som bestemmer hvor mettet fawn fargen skal være.

Jaja, den sorte ser bra ut, den gul er tjukkas Om noen kunne tatt bilder av Oabba og Valpis ved siden av hverandre både forfra og fra siden, så hadde dere tydelig sett forskjellen på god og mindre god masse. Valpis har potesialet (hun bærer gener for bedre masse enn hun selv faktisk har) mens hos Oabba har det slått fullt ut.

M: Labradoren ser ut som den har ekte masse, se så solid benstammen er! Men den kunne fint mistet et par kilo, den også. Goldenen har mye lettere benmasse, er feit i tillegg, og det ser jammen ut som den har fettrull rundt nakken også...

Ja, det er beskrivelsen på merlefargen i de rasene som har det. Som sagt er det noen raser som kaller merle for harlekin, men det ER ikke harlekin fordet. *basta*

Å huffehuff... Enkelt og greit, skyll hele kjolen i lunkent vann med skyllemiddel for ull og silke etpar dager før bryllupet, det samme med undertøy osv. Henges til tørk på et luftig sted, og må den strykes bruk absolutt laveste varme samt dusj den med vann fra egnet beholder om det er behov, ikke bruk dampen på jernet (kan bli for varmt og det blir skjolder). Rett før du tar den på på bryllupsdagen dusjer du den lett med vann med skyllemiddel i, spesielt under armer, i falden og der sløret henger over ryggen. Husk god balsam til håret og godt med fuktighetskrem på kroppen, slik at det skaper minst mulig gnisninger mellom hud og stoff.

Jeg har jo to slike selv, en som ikke eier masse, og en som er bred som ei låvedør, men finnes ikke flesk på. Men de er begge for tynne for utstillingsringen..

Joda, er flere raser som kaller merle for harlekin, med de har vistt ikke slått opp i ordboka og sett at harlekin er sort+hvit, ikke grå+sort Er et pirkemoment hos meg det der

Og dette er like subjektivt som alt annet, iom at folk har forskjellige meninger om hva som er frisk/syk (og hva som er viktig å fokusere på), treningsvillig/ikke, god mentalitet/ikke osv Så lenge det ikke finnes en ABC som SKAL følges, så blir det slik. Jeg vet om folk som aldri hadde tenkt tanken på at Oabba skal bli mor, mens andre ikke kan fatte at hun ikke har hatt kull ennå...

Jupp, men så er ikke alle like flinke til å formulere seg som andre, og Sandy har en meget spiss og god penn

Det der var ikke harlekinfarget hund, det var en merle! *furt og helt OT*

Forfatter du et brev, så skal du få underskrive med mitt navn også! Jeg regner med at en hel del soniser også vil gi deg navnet sitt

Du kan også si til henne at når hunden går og småspiser hele tia, er magesyra også aktiv hele tia, dvs at det øker sultfølelsen. To-tre måltider dagen til forholdsvis faste tider, og magesyren får jobbe seg opp og ned i jevn rytme, dette hjelper på å døyve sultfølelsen hans. Grønnsaker er ypperlig magefyll, men så lenge magesekken får være stor, vil heller ikke metthetsfølelsen komme like lett som når magesekken får krympe ved å gi kun tilmålt mengde fôr.

Jahada, så selv om dere "bare" bruker togangen, så er det visserlig god fortjeneste lell. Men det er jo prisverdig at dere prøver å ikke selge det, og da er jo steget kort til å ikke ha de i det hele tatt? For om de ikke selges, så binder de jo endel kapital, gjør de ikke??

Løpetid eller ei, så har jeg da aldri de med bort utenat det er avtalt at det er greitt! Og om de løper, ja da har de truse på, selv om det ikke brukes hjemme.

Så rart at det ikke er fortjeneste på bur, svjv selges de etter tregangen de også, slik som det meste i en dyrebutikk (med tildels unntak av fôr). De største burene selges vel for rundt 1300,- elns, og de kostet 396.- i innkjøp for fire år siden...

Er enig jeg også, svaret var helt på bærtur. For det var jo ikke et svar egentlig, ikke på spørsmålet iallefall: hvorfor setter dommere opp fete hunder? Hva om alle utstillere hadde vært arlige med seg selv et år, og stilte hunden i ideell kondisjon, dvs slank, hvordan hadde dømminga utviklet seg ila året? Hadde dommere og NKK beg å reagere?

Hun har jo mye amerikansk bak seg, og der er jo avlsdyra rtg som regel.

Men selv om du ikke skal avle, så støtter du jo oppdrettere som ikke rtg, ikke sant? Da er du med på å holde syklusen av å avle på ikkeundersøkte dyr igang Hypotetisk altså, det er IKKE et vondt ord mot Andre altså! Man må begynne en plass, og gjør det beste av utganspunktet man har. Når det er raser som sjeldent rtg, kjøper man hunder fra de som rtg, rtg sin egen hund og passe på at partner er rtg, og oppfordre valpekjøpere til å rtg. Sakte men sikker ruller ballen, og flere og flere rtg. Eller tester hjerter, faconi, rygg, knær osv osv.

Litt ironisk da, at GD er en rase som rtg minst like sjeldent som staffe, og som regel bare avlsdyr. Ja slett ikke alle de heller.. Hvor mange av Tesh's slektninger er rtg?? Jeg kimser slett ikke av HD, men AD ER verre, det er vanskeligere å behandle og korrigere, nettopp fordi de aller fleste hunder bærer mesteparten av vekta si foran. Så for meg er det viktigere med god AD index enn HD index. Jeg kommer IKKE til å fire på at hundene skal være AD fri, men jeg kan godta en C her og der på hoftene. Ja, det er bla gjort en kjempeundersøkelse i Sverige som viser at forskjellige raser gir forskjellig grad av HD videre til avkom. Man skulle jo tro at mor og far med HD E bare gav HD E til avkom, ikke sant? Men det stemmer slett ikke for alle raser, hos noen gir de ingen med E, mens hos andre gir de stor andel av E. Settere er vel en av rasene med høyest arvegrad, og nå husker jeg ikke hvilken rase det var med minst arvegrad, men det var en mellomstor rase, la oss si labrador/bc str.

Jaaa Måtte lagre den linken ja

Ja. Detr gjelder alle hunder, uansett rase. For å få dekket behandling av HD diagnose MÅ foreldre være fri for HD selv. Amigas sak er jo klassiker, hun har HD, men foreldrene er ikke rtg, ergo dekker ikke hennes forsikringsselskap op feks. Men det virker jo som om man kan etterrtg foreldre, og er de da fri, vil forsikringa bet for behandling av avkommet.