pippin

Oppdatert med blogging og galleri

Idag tok vi oss en tur til Sognsvann med bikkjene. Våknet til sol og klart vær så det var ikke noe tvil! Heiv oss på tbanen og møtte Cilje og Anne Marit på Tøyen før vi dro videre. Vel fremme fikk vi skogen for oss selv omtrent, fordi de fleste andre gikk på ski såklart. Så vi gikk fredelig og koste oss mitt i skogen. Skikkelig winter wonderland med masse ny, tykk snø!

MYE lek og løping!

Sånn ser det ofte ut når vi er på tur med dyr gitt

Dyra fikk slitt seg skikkelig ut ved å løpe i den dype snøen, så nå er de fornøyde

Mange nye bilder ligger i galleriet på bloggen, og nå skal jeg blogge litt.

Kjempefine! Søtt der de lå sammen i senga, gamlingen og valpen

Ja veldig enig der. De har satt opp boka i alfabetisk rekkefølge når det gjelder språk, atferd osv, så det henger ikke helt sammen.

Hvis man har god forståelse for engelsk så ville jeg nok kanskje lese den på engelsk ja. Kan være en del begrep som man ikke forstår, men det finner man alltids ut av

Den av Barbara Handelmann (eller noe i den duren)? Isåfall har jeg beynt å lese i den for en stund siden. Ganske bra bok med mange illustrasjonsbilder og forklaringer. Litt rar oversetting enkelte steder, og litt ymse her og der, men ellers en grei bok. Fint for en som ikke kan så mye om en hunds kroppssignaler, språk og atferd.

Fy **** for en video...

Åh jeg bare eeelsker Ikke! Hun er nydelig! Spesielt på profilbildet der hun står! Elsker anatomien hennes! Dere er kjempeflinke og jeg blir inspirert av å lese om dere

Oisann, denne har jeg gått helt glipp av gitt! Nydelig Hilsen polarfan!

Hvis jeg kommer så hadde ihvertfall jeg planer om å stå et stykke unna og trene kontakt. Mana blir alt for vill for Mozza uansett, så vi tar det isåfall på avstand God avstand...!

Ja det er en annen ting! Det er veldig oversiktlig her, det synes jeg også. Lett å finne frem overalt. Og det at folk her inne virkelig stiller opp for hverandre. DET er noe spesielt som sonen virkelig viser for hverandre.

Fiiine gutten! Han har så fine farger! Skikkelig god karamellvaniljepels! Og vi savner også sommer...

Jeg er tildels enig i at dette er en tett gjeng! Og det har det, etter min mening, alltid vært. Og det var også noe jeg selv la merke til da jeg kom inn her for noen år siden.

Samtidig så er dette et veldig fint forum. Hvor folk er hyggelige (som regel), de er utrolig snille med hverandre, er inkluderende (så lenge nye ikke er krasse, kranglefanter osv, men det ordner seg som regel tilslutt det også) og de gjør mye for å få nye medlemmer til å føle seg inkludert. Mange kan føle seg "utelatt" fra denne gjengen, jeg gjorde ihvertfall det en stund da jeg kom inn her, for jeg ville gjerne være en del av denne fine kjernen som hadde så mye kunnskap osv. Høres klissete ut, men det er sant! Men etterhvert tenker man ikke over det og man "prøver" ingenting, og bare blir en del av sonen!

Ellers liker jeg sonen fordi det er mye kunnskap her. Mange er tette venner og de treffes gjevnlig for å trene, snakke hund eller bare være venner rett og slett. Forumet er seriøst i forhold til mange andre forum, men det er også en hyggelig tone her. Jeg føler ihvertfall som om jeg er en del av en stoooor familie som er spredt jevn over hele landet. Og jeg har truffet mange fine folk ifra forumet! Jeg har vel fått mest ut av dette forumet enn noe annet forum..

Det ble skikkelig skryt det her jo

http://maps.google.n...,+Oslo&t=h&z=15

Ikke så langt unna Oslo S Kan godt møtes på Oslo S ja, eller utenfor. Med mindre jeg skal innom der før søndag en tur da med ei venninne.

Hmm... kanskje vurdere å komme en tur? Mana er helt krakilsk som regel når vi møter andre hunder... Å gå FORBI de er greit, men å gå rett mot de osv, da blir hun gira. Hun kan dra og dra helt sinnsykt i den retningen.. Og idet vi passerer bruker hun oss som springbrett, og setter labbene i beina våre for å liksom SKYVE seg fra oss og mot hunden... Det er litt irriterende... Så kanskje vi skal komme å være i nærheten uten å hilse noe spesielt på andre hunder? Aldri vært i botanisk hage jeg heller...

Har dere vært hos veterinæren idag?

Blogget litt mer og lagt ut en "kort treningsvideo"

takk for råd. En ting som er så vanskelig er at jeg MÅ passe på å komme inn FØR hun begynner å bråke, for dersom jeg ikke gjør det, kan hun holde på lenge, og jeg er redd for at huseierne skal klage dersom jeg bare sitter utafor mens bikkja lager rabalder... Jeg er liksom bare så glad vi får ha hund her, når det er så vanskelig å skaffe boplass med hund, at jeg er redd for å tøye tålmodigheten dems og gi dem bekreftelse på hvorfor folk ikke leier ut til hundeeiere...

Skjønner hva du mener. Er selv redd for å irritere huseier, selv om de sier de ikke bryr seg om hun skulle bråke. De er vant til barn og bråk heldigvis. Jeg lot henne bråke litt innimellom, og ventet til hun var stille. Hun bråkte ikke sånn kjempelenge om gangen, så jeg gikk inn igjen innimellom bråket. Altså, uling/bråk-stille-uling/bråk-stille-jeg kommer inn. Det kan ta veeeeldig lang tid om du ikke lar henne få lære seg at det ikke nytter å bråke når du er ute, og det er vanskelig å lære henne det hvis hun aldri får nok tid på seg til å få en sjans til å være litt stille innimellom bråkinga si, mens du er ute. Selv om det er kjipt å vite at hun kan irritere de rundt. Du kan jo snakke med huseier og si ifra at du skal prøve å trene henne litt, og at hun kommer til å bråke, men at det må til for at dere skal komme videre i treninga?

Ok! Du må fortelle oss hvordan det går etter timen på onsdag da. Vil gjerne vite hvordan det går og hva det kan være. Krysser fingrene for dere!

Det kan være lurt å få sjekket det grundig ja Lykke til!

Det er ganske vanlig på schæfere at de får noe som kalles schæfer-rumpe. IKKE en morsom sykdom, og jeg tenkte at det kunne være noe sånn. Ikke for å skremme deg altså, men vær obs på dette.

Her er et svar kopiert fra en veterinær:

Med schäferhundrompe menes en hudsykdom hos schäfer som som regel angår rompa. Noen ganger kan disse hundene i tillegg ha forandringer flere steder på kroppen. Grunnen til at det kalles schäferhundrompe er at de forandringene som man kan se ved denne sykdommen sjelden er sett på andre raser enn schäfer. Særlig hannhunder kan få disse forandringene rundt endetarmen. Vi vil se en betennelsesreaksjon med dype sår med fistelåpning. Fistelåpning vil si hull og kanaler inn i huden som det kan komme verk ut av. Behandling av denne sykdommen avhenger av tilstanden til hunden, men kan være vanskelig å helbrede.

Det kan også være noe annet, men siden det ligger i det området høres det ut som at det kan være dette...

Var det oppå rompa eller på "lårene" ved halen?

Jeg trente variert. Altså noen "økter" der jeg gikk inn og hentet ting, for så å gå ut igjen. Men mest en og en økt hver for seg, fordi jeg følte at det ødela litt hvis jeg hele tiden gikk ut og inn på kort tid. Det skapte uro, og hun ventet bare på at jeg skulle gå ut igjen. Hun slo seg ikke helt til ro med det første. Så jeg tror en og en økt, hver for seg, delt utover døgnet er best. Og så er det viktig å ikke gå inn til henne før hun er helt stille igjen. Det kan ta litt til, men det ødelegger en del hvis man går inn før hun er stille. Her kunne hun ule litt, men så gad hun seg, la seg ned og SÅ kunne jeg gå inn. Innimellom latet jeg som jeg dro ut også, mens jeg gjemte meg bak hjørnet slik at hun ikke så meg.

Det er vanskelig med separasjonsangst fordi den kan sitte så godt, gå så så dypt og tilslutt blir det ofte et læremønster av dette. Altså at det blir en vane for hunden å bjeffe eller styre på fordi den har gjort det under hele oppveksten osv. Hvor gammel er hun?

Den forrige tispen vår hadde separasjonsangst. Hun bæsjet og herja når hun var alene, i tillegg til litt uling. Så når jeg fikk ny valp var jeg veldig bevisst på det med å trene henne til å være alene. Vi har trent så det suser. Ofte og gjennomtenkt. Tålmodighet er veldig viktig, selv om det kan være veldig slitsomt å hele tiden føle at det aldri går seg til. Med den forrige hunden prøvde vi forskjellige rom. Først hele stua; da makulerte hun puter og bæsjet osv. Så soverommet; der ødela hun madrassen og dyna vår, samt persiennene. Så fikk hun gangen og etter litt trening der roet hun seg faktisk ned etterhvert og begynte å sove istedet for å ødelegge ting og ule. Gangen var veldig liten, så hun hadde ikke mye rom å stresse i. Hun fikk ikke mulighet til å trave rundt, være urolig osv.

Kan fortelle litt hvordan vi gjorde det med valpen vår nå. Nesten fra dag en har jeg gått ifra henne bittelitt etter at vi har vært ute å lekt osv. Jeg har som regel slitt henne ut før vi forlater henne, fordi hun da heller legger seg til å sove enn å herje. Hun har et avgrenset område fordi dette fungerer best for oss. Får hun hele stuen stresser hun litt mer, men målet er såklart at hun skal få det etterhvert. Det tok en goood stund før hun kunne være alene. Mest fordi jeg var redd for at hun skulle forstyrre huseier hvis vi gikk ifra henne lenge for tidlig. Jeg var redd for å få en hund med separasjonsangst, i tillegg til at det ligger litt i huskyen å slite å være alene. Derfor er jeg SÅ glad for at langlang tid med trening har gitt resultater. Hun er nå 8 mnd og kan være alene i opptil 8-9 timer HVIS det skulle være nødvendig. Nå må det sies at jeg var hjememværende i noen mnd fra jeg fikk henne pga mangel på jobb. Men desto viktigere er det å trene nettopp på hjemmealene selv om man selv er hjemme. Ofte er det lett å slurve med det når man konstant går hjemme.

Så slit ut hunden før du trener på dette. Kong osv kan godt ha en god effekt også, spesielt etter tur og trening. Start med små små skritt og forleng tiden etterhvert. Dette vet du jo godt, men det er bare det med å ikke gi opp. Ikke se på det som bortkastet tid. Hos oss sa det plutselig pang en dag, og så kunne hun være alene uten problemer. Jeg følte en stund det tok laaang tid og at det gikk utrolig sakte i fremgangen. Men hele tiden la jeg merke til SMÅ skritt som gjorde at jeg fikk troen igjen. Og innimellom hadde vi tilbakeslag, men så gikk det bra igjen.

Så, har du prøvd å avgrense et område? Har du gjort henne sliten før du trener på dette? Jeg tror det kan bli bedre hvis du tar av deg klærne for hver gang du kommer innom, og går ut igjen. Og ignorer henne når hun blir glad når du kommer inn igjen. Og et tips er å ikke gå ut MED EN GANG etter at du har vært ute å lekt/trent med henne. Hun må få tid til å roe seg selv litt etter tur osv, før du setter igang en treningsøkt. Jeg tok ofte en økt nå og da, og noen ganger mange på rad.

Håper dette hjelper litt ihvertfall Er ikke lett å gi råd når man ikke ser casen..