Maria

Hvilket fra Hurtta mener du nå? Skulle hatt noe som passer til minien min - hun er jo sammenliknbar med DPene dine

Siden jeg driver og funderer over egne hunder om dagen fikk jeg lyst til å spørre - den rasen (eller de rasene) du har - hva var/er den egentlige jobben til den rasen? Mange hunder avles jo til et spesifikt formål. Vi vet jo sikkert en del om ulike raser her inne, men hadde vært moro å høre dere med de ulike rasene fortelle selv Bruker du rasen(e) du har til det som de opprinnelig var avlet for å gjøre? F.eks: Border collie avles til gjeting av sau.

Haha. Er nok egentlig litt sånn jeg tenker om begrepet også. For meg er det på ingen måte negativt å være maskothund. Det kan tvert i mot innebære at hunden får mye oppmsrksomhet, stell og tur, men at den ikke MÅ bli med på LP-trening i minus 15 grader Men å "degradere" min egen hund føles litt hardt. Det er det jeg synes er vanskelig å godta - at førstehunden blir maskothund.

Hm.. Ok. Men da gjenstår det i så fall å måle baggasjen, da. Skulle hatt målene på baggasjen på nettet et sted. Noen som er god med google? Jeg er ikke sånn at jeg reiser så mye på stevner og utstillinger (ennå) at jeg behøver bil der hundene får prioritet, for å si det sånn. Men jeg må ha bur til de gangene de faktisk er med. Så derfor jeg ikke vil "ofre" baggasjeplassen. Den du la ut link til fra Finn så jo egentlig genial ut. Men - er det sikkert nok, tro?

Dere som er mer drevene med bur enn meg - hvor stort bør en hund på ca. 50 cm og 20 kg ha? Vi har kjøpt oss en Kia Cee'd stasjonsvogn og kunne tenke oss bilbur til en hund. Lillehunden har bur i baksetet, så det trenger vi ikke tenke på. Men jeg må ha et bur til Chess/portis etterhvert. MEN - jeg kjenner at jeg ikke er helt villig til å ofte hele baggasjeplassen til hundebur. Tror dere jeg kan ha hundebur i et baggasjerom på ca. 500 L og samtidig ha plass til baggasje ved siden av? Eller blir buret en såpass stor hund må ha større enn et halvt baggasjerom? Sorry, jeg suger på dette med bil og størrelse på ting!

Åh, dæven! Det der var en ordentlig lekkerbisken Altså.. WOW!! Helt i min gate!

Kronch pemmikan http://www.petworld.no/no/artiklar/kronch-pemmikan-energy-bar.html

Ja - du. Jeg kunne virkelig relatere meg til innleggene dine i din tråd. Valgte å lage en egen tråd for å ikke ta over i din. Men det er sånn det er, altså. Man føler sånnn på egne valg og situasjonen man er i. Det eneste man vil er å være fornuftig i forhold til hundene man allerede har og folk rundt seg, mens man samtidig veit så innmari godt at det man har ikke er "drømmen", på en måte. Godt å dele litt, da. Man får sortert tankene ved å formulere dem skriftlig også

Sånn, dere! Da er jeg ved PCen igjen - det blir lettere å svare her enn på mobil. Og takk - det er mange her som kommer med innlegg som får meg til å føle at det faktisk er ok å kjenne på at man har valgt litt feil. Og bruken av ordet maskothund er jeg enig i at er diffust - bare så det er sagt. Jeg er et menneske styrt av min egen samvittighet. Den gnager på meg innenfor alle aspekter i livet. Og generelt vil jeg påstå at jeg er en fornuftig person. Det er jo egentlig årsaken til at den lille kom i hus - at jeg tenkte at to portiser ble for mye, men at savnet etter en egen hund var så stort at jeg bare måtte ha en til. Og jeg har hatt lyst på en portis til siden jeg fikk nummer 1. Men fornuften har holdt meg tilbake selv om jeg har hatt mange sjanser. Chess er og forblir familiehund, så det bli ikke det samme som å ha en helt egen hund, selv om jeg er den som alltid har trent henne og tatt henne med på ting. Men grunnen til at jeg følte for å lage denne tråden var egentlig å høre om andre forstår hvordan jeg tenker. Ja, for å legitimere egne valg, egentlig. Det er valp i sikte, men jeg kjenner at det er noe som holder meg igjen hele tiden. Og det er nok en dårlig samvittighet for Leja. Og jeg må bare få presisere - det er fullstendig uaktuelt å omplassere Leja. Hun er en herlig hund, og hun og jeg er sterkt knyttet til hverandre. Ambisjonene for henne var faktisk utstilling og agility. Hun er knøttliten, og vil nok aldri nå opp på utstilling. Dessuten er det jeg som har hatt problemer med å ha lyst til å trene henne. Alt er så tungvint at jeg ikke gidder, på en måte. Bare det å bøye seg ned til 25 cm over bakken er ganske slitsomt når man er 180 cm høy selv. Så det er mange ting som har medvirket til at jeg ikke kom i gang på den måten jeg hadde håpet med denne hunden. Og ja - det burde jeg tenkt på før. men det gjorde jeg ikke. Jeg tror nok folk som meg, de som brenner for hund, gjerne legger litt mer i det å ha hund enn "vanlige" folk. For det er jo som flere sier, de fleste hunder er familiehunder. Og det er mine også, men med litt attåt. Så Leja vil aldri bli et irritasjonsmoment fordi hun "bare" er familiehund. Men jeg tror ikke hun er noe jeg vil eller klarer å satse på, på en måte. Det er jo hele pakka. Rasen og miljøet rundt f.eks. - det engasjerer meg ikke sånn portisen gjør! Det jeg kanskje føler mest på er at å få en hund til tar fra Leja en trygghet i å ha oss for seg selv. At hun må dele på oppmerksomheten med en spinnvill valp. Hun og Chess lever fint sammen, men Chess er jo voksen og rolig... Nei. Jammen om jeg veit helt hva jeg vil med innleggene mine. Jeg liker bare å reflektere nøye og vel over de valgene jeg tar. Slik jeg føler det nå ligger det an til at jeg kjøper meg en portis til i relativt nær fremtid, satser på den og fortsetter livet med Leja akkurat slik det er nå Hun er jo på mange måter en halv hund - hun tar jo ikke noe plass. Og Chess blir boende hos mamma for evig og alltid (nå bor vi alle i nærheten av hverandre), så hun fases jo sånn sett ut når vi kjøper oss noe eget i fremtiden. Så om jeg får en hund til blir det jo 1,5 hjemme, da.. På en måte.. Takk. Det er litt sånn her jeg føler at det er. Flere peker på de samme tingene. Papillon er en superduper hund som jeg veldig gjerne kunne tenke meg å eie igjen om mange, mange år. Men slik livet mitt er i dag er de ikke riktig rase for meg. Det er veldig enkle hunder. Min er veldig medgjørlig, enkel, snill og i det hele tatt. Men jeg tror kanskje jeg liker bedre å bli litt utfordret Portisen er en mye striere rase. Mer egne, mer tjohei, mer kropp og styrke osv. Faktisk er de mer hund enn jeg husker at Chess var da hun var ung - har nok fortrengt det (ref. unghunder - var på portistreff i dag). De er rett og slett mer. Og jeg vil ha litt mer hund! Hun er nå fin da - lille minien. På tur med 7 portiser i dag var hun nok overbevist om at hun er en portis. Hun koser seg sånn med dem. Selv om hun er liten i kroppen synes hun nok selv at hun burde være mye, mye større, sånn som hun er i hodet sitt.

Hun kommer selvsagt aldri til å bli stuet vekk. Hun skal med på alt av vanlige turer og ferier f.eks. Og vil nok være den eneste hunden som noen gang får sove under dyna mi hver natt. Og å omplassere er ikke litt aktuelt en gang. Hun er min hund, jeg kjøpte henne, og det står jeg for. Hun er en drøm av en hund på mange måter. Og jeg er ordentlig glad i henne. Men det er denne samvittigheten min som alltid ganger på meg. Det er jo jeg som er problemet, ikke hun. Grunnen til at jeg begynte å tenke mye på dette var skituren vi hadde i går. Jeg har alltid vært veldig sta og sagt at jo- en liten hund kan være med på alt! Ingen problemer. Men altså.. Sånn som vi knotet i går. Jeg var konstant irritert på henne fordi hun enten var i veien, gikk for sent eller bjeffet på barn. Hun elsker jo å være med på ski, men fysikken begrenser henne når man vil dra på litt med tempo. Og å ha henne i kjørestrikk og magebelte, slik jeg hadde i går, er faktisk litt skummelt. Min kraft er så innmari mye sterkere enn hennes. Så hun blir jo kastet rundt om jeg bråstopper, svinger eller sånne ting. Hun er rett og slett for liten til å være med på en sånn aktivitet. Og når jeg blir så skuffet over det - da kjenner jeg ekstra godt på det at hun ikke kan møte mine forventninger uansett hvor mye hun gir av seg selv. Chess på snart 9 spratt som en kenguru hele skituren i går og henger skikkelig med.. Nei.. Det ser jo ut til at jeg bare må kjøpe denne portisen min. Det var jo det jeg burde gjort i utganspunktet. Er ikke så keen på 3 hunder, men med en mini og en gammel dame bør det kanskje gå greit? Den samvittigheten altså.. Og etterpåklokskapens ånd og alt det der. Edit: Svigers er perfekt for mini. Hun er akkurat en sånn hund de bør ha. Men de har en gammel blanding og det er nok for dem nå. Men når den ikke lever lenger har de ytret et ønske om å ha mini en del. Og det er en fin løsning. De kjenner henne veldig godt, bor ikke langt unna og er verdens snilleste. Så å "dele" henne litt med dem etterhvert er nok en sannsynlig løsning. Hun forguder dem og motsatt. Altså ikke omplassering, men barnehage

Er det ok å erkjenne at man har valgt litt feil og å gjøre en hund man opprinnelig hadde ambisjoner for til en skikkelig maskothund som får tur, kos og har et "vanlig" hundeliv? Ingen her blir vel overrasket over mitt intense kjærlighetsforhold til portisrasen. Det er rett og slett den eneste rasen jeg vil ha for øyeblikket. Og det har hele tiden vært portis hjertet mitt har banket for. Men så fikk jeg allikevel denne lille knerten av en selskapshund, da. Og kjære vene.. Hun er så tapper, så lojal, så smart, så morsom og så lydig at det er en drøm. Eneste (nesten) feilen med henne er at hun ikke er en portis. Det innebærer personlighetsmessig og utseendemessig. Og uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å gi slipp på tanken om å komme videre med portisen. Jeg vil så gjerne ha en til! Men.. Om det så skulle bli slik at det blir en portis til hus i løpet av året eller neste år - er det da egentlig greit å la minien få være hund hos oss som hun alltid har vært, men at hun faktisk ikke vil bli prioritert innenfor trening og kurs osv? Jeg vil liksom at noen skal si at såklart det er ok! Jeg føler ofte på at jeg kanskje ikke er rette mennesket for mini. Hun er veldig glad i meg og visa versa. Men jeg venter så mye mer av henne enn hun klarer å levere, fordi jeg sammenlikner med portis. Og egentlig er det skikkelig urettferdig ovenfor henne. Hun gjør bare så godt hun kan. Men jeg føler det rett og slett som veldig slemt gjort å skaffe en ny "stjerne", bare fordi mini ikke er riktig rase.. Prøver å stokke tankene litt. Elsker den lille frynsemusen så høyt, men innser at hun ikke kan leve opp til mine forventninger. What to do? Er det ok å kjøpe en portis til bare fordi jeg ikke har en 100% match med den hunden jeg allerede har? Beklager om dette ikke gir noen mening. Men klarer ikke slutte å fundere.

Ja, vet du. Jeg vil påstå at 7 år er perfekt alder på første hund hvis man vil ha valp. At Chess har vært så stødig, bestemt og rik på livsvisdom har gjort at jeg har fått utrolig mye gratis med Leja. Dessuten er 7 år fortsatt ungt nok til at eldste fortsatt er leken og spretten

Så du mener at man kan si at maks 5 år er en absolutt grense for alle hunder? Så rigid ser ikke jeg på det, selv om jeg i prinsippet ville sagt at maks 5 år er en bra hovedregel å ha med seg.

Som sagt - enig med deg. Ville bare nyansere svaret litt.

I utgangspunktet ikke jeg heller. Men det er klart at rase, størrelse, helse osv. spiller en viktig rolle i vurderingen. Men det er jo så absolutt en fordel at tispa selv er ung og sprek ved første valpekull. Det er jo egentig en fin balansegang her - ikke bør hun være for ung og uutviklet, men ei heller for gammel. Hva som er riktig tidspunkt er nok veldig forskjellig fra hund til hund. Men en hund på 5 år er jo bortimot 40 år i menneskeår, så det vil jo kunne sammenliknes med å være førstegangsfødende 40 år gammelt menneske.. Jeg synes alt for mange tispe går i avl litt vel tidlig, så igjen - balansen i det.

Jeg mener å ha hørt seks år. Men man må selvsagt se an hunden og helsa dens. Det er mye man skal tenke over før man setter første kull på en godt voksen tispe. Det er i alle fall slik at du må søke om å få ha kull på ei tispe over 8 år (hvis jeg husker rett?), men det gjelder vel hvis hun har hatt kull fra før.

Den som gir seg er en dritt - er det ikke det man sier? Og håpet lever ennå!

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Jeg har den 2XU-tightsen som heter thermal. Den er litt tykkere og mykere i stoffet enn den vanlige typen. Så såvidt jeg kan se er den ikke gjennomsiktig altså. Neste gang vil jeg forøvrig ha den hightwaist-tightsen til Rönish. Den heter vel Lyda, tror jeg. Den må jo være fin for oss som liker å holde inn magan nr vi er og trener, eller hva!?

Kjempeflotte Morsomt å se deg tilbake på sonen, Ricco!

Takk! Dere formidler det jeg prøvde å si. Enig med dere begge.

*slett* Quote-tull

Åh. 2XU At treningstøy kan være så utrolig motiverende. Elsker min tights. Den er bare digg å ha på og ser bra ut på, om jeg må si det sjæl vil ha fler!!

Hm. Ja, det var det da. Jeg har pleid å kjøpe sånne poser med brødblanding etter ønske. Velg den du liker best. Noen liker fint andre grovt. Lag deigen etter henvisning på pakken og kjevle den i flate sirkler, som en pizza. Skjær ut trekanter ved å dele deigen i ca 6 med et pizzahjul. Legg på ønsket fyll, jeg bruker strimlet kokt skinke eller pepperoni og revet ost samt krydder jeg liker. Mais og løk kan man ha i om man liker. Eller paprika. Fyllet skal ligge i en haug i den tykkeste delen av trekanten. Så ruller du trekanten mot den smale spissen mens du klemmer så fyllet holder seg inne i mellom deigen. Pensle tuppen på trekanten med egg (på innsiden) og klem til så den fester seg. Så former du "pølsa" du nå har i en halvmåne. Klem litt på begge endene av pølsa så fyllet ikke renner ut. Stek som rundstykker. Voila! Bruker du lys deig er det sinnsykt godt å pensle hornene med melk og strø på valmuefrø <3 mmmmm. Man kan også pensle innsiden av hornene med margarin for en litt saltere smak og litt mer heftig god deig. Her er en oppskrift fra matprat: http://m.matprat.no/oppskrifter/kos/ost-og-skinkehorn

Hjemmebakte horn med ost og skinke! Mmmmm, det er godt det.