Sanne

Banzai har aldri lært å være i bur, ikke i bil engang (vi har ikke bil), men han tåler helt fint å bli plassert i bur om det trengs. Hvorfor skulle han ikke tåle det når han er en trygg hund ellers i hverdagen. Hadde han ikke tålt en så liten endring som noen timer i bur hos veterinær, så hadde jeg faktisk blitt veldig overrasket. Shensi tålte det ikke fordi hun hadde sep.angst, som igjen blir en helt annen problemstilling. Hun hadde hatt samme reaksjon om hun ble stengt bort på et rom for seg selv.

Var ikke myntet på deg nei, jeg snakket kun for meg selv, så ingen grunn til å forsvare noe som helst Jeg forstår at folk ikke orker tissing inne, selv om jeg ikke valgte bur. Så helt tapt er jeg ikke altså, selv om jeg hadde en hund som tissa inne hver eneste natt i 5 år Jeg er i den ekstreme enden av burmotstander-gjengen pga dårlig samvittighet for min første hund, men jeg synes ikke andre trenger å ha det, så fremt burbruken er holdt til et absolutt minimum/om det er absolutt nødvendig. Men jeg personlig skal ha en ekstrem grunn før jeg setter en hund i bur her hjemme, da skal det være fordi hunden er en fare for seg selv eller andre av en eller annen grunn. Og det er naturligvis mye verre med hannhund som markerer oppetter ting, det har jeg ikke noe problem med å forstå. Når det er sagt så er det jo bra å tenke gjennom hva man gjør i hundeholdet sitt med jevne mellomrom, for det er fort gjort å falle inn i en vane der man ikke engang ser etter andre løsninger på ulike problemstillinger. Jeg har jo som sagt vært der selv med min første hund. Det var først når jeg kom på sonen for mange herrens år siden. at jeg ble bevisst på at bur faktisk ikke er en nødvendighet

Ok Interessant å høre hvorfor man velger bur framfor rom, men om det ikke er noen annen løsning, så er det ikke så mye annet å gjøre, spesielt når man har en stor engasjert og lykkelig hund Om vi mot formodning får besøk av noen som er skeptisk til hund, så er det godt mulig vi må stenge unna Banzai. Ikke fordi han er farlig eller noe, men fordi han elsker alle med hele seg, så det blir litt intenst og nært Har heldigvis flere rom vi kan velge mellom Men som hovedregel er jeg ikke interessert i å få noen inn her som ikke takler dyrene mine, da møtes vi heller en annen plass ___ Jeg er per definisjon ekstrem burmotstander, og synes det er helt vanvittig unødvendig i et hundehold. Men det er jo faktisk fordi jeg selv var en av de som hadde hunden i bur natt + skoledag... Fordi jeg ble fortalt at det var det beste. Jeg startet rett og slett hundeholdet i den tro at bur var en nødvendighet. Godt man kan få banket litt vett inn i skallen Jeg sier ikke at noen her i denne tråden bruker bur på den måten altså, jeg bare forklarer hvorfor jeg er så veldig imot det, og hvorfor jeg går den ekstra mila for å unngå det Shensi var jo ikke husren feks, men hun hadde garantert ikke tisset om hun lå i bur. Men jeg tørka heller opp hver morgen, enn å stenge henne inn der, for hun lå under dyna mi hver eneste natt og det var det ikke et alternativ å ta fra henne. Jeg hadde lett tørket opp i 10 år til Banzai løfta på foten fra han var 8 uker, så han tissa oppetter ting i 5 mnd, men vi klarte finne løsninger så det ikke gikk utover inventar. Slitsomt ja, men overkommelig. Vet dog ikke hvordan jeg hadde løst det om de var store hunder... Det kommer liksom ikke så mye ut av en 5 kilos kropp

Om man har behov for å stue vekk hundene når man får besøk, så kan man vel sette dem på et rom? Ikke mye aktuelt at jeg hadde tatt imot besøk av noen om hundene måtte settes i bur altså. Det er tross alt hundene som bor her, da kan vi heller møtes et annet sted Vi må sette unna Bamse når vi får besøk av @Siljus og fluff, men da får han være på kjøkken + rom, og er fornøyd med det Han vil ikke i stua når det er ekkel fremmed valp der Forøvrig liker jeg ikke at hundene mine er i bur en time engang, samme om det er i bil eller hos veterinær. Shensi feks, slapp å sitte i bur hos veterinær fordi hun ikke likte det. Enten måtte veterinærene finne en annen løsning (noe vår faste klinikk gjorde om de hadde mulighet, da fikk hun ligge ved skranken og/eller ble båret rundt Det samme gjorde de på vethøyskolen, da jeg ytret at jeg ikke var interessert i å levere henne der en hel dag om hun måtte sitte i bur. Hun fikk bli med veterinæren rundt), eller så ble jeg på klinikken de timene det tok. Spilte ingen rolle for meg om jeg måtte sitte der 5 timer, så lenge jeg visste hun hadde det godt. Nå skal jeg ikke si at jeg aldri kommer til å bruke bur, for om jeg får en så destruktiv hund at den er en fare for seg selv, så kan det muligens være et alternativ å snekre noe stort. Men jeg gjetter på at jeg vil være i stand til å finne andre løsninger uansett

Vi har brukt bur et par ganger siste par årene, men det har vært pga operert hund + hyper valp/unghund som ikke helt klarte kontrollere seg. Da putta vi den opererte i bur for å skåne han rett og slett. Men det var jo bare snakk om noen få timer første dagen etter operasjon. I tillegg er buret enormt i forhold til den lille 5 kg bichonen. Buret ble dog stående i stua i en hel del måneder, men var aldri lukket. Nå er det tatt bort og kommer ikke opp igjen, med mindre noen trenger det pga skade e.l Banzai har kun vært i bur 2 ganger i sitt liv, og det har vært hos veterinær Han hadde aldri i livet valgt et bur for å få fred fra noe eller noen, mine hunder liker å være der vi folka er, og om han mot formodning vil slappe av helt alene (skjer bare hvis han er veldig sliten, feks etter masse lek med annen hund), så får han gå på soverommet. Han var destruktiv som valp, men det var aldri et alternativ å putte han i bur (ok, det frista litt etter 2 uker nesten uten søvn, pga vill terrorvalp ). Det gikk med et klorestativ i prosessen, men etter det har han kun tygd over en ledning, ellers har han ikke rørt noe

Litt bilder av apekatten + noen av gamlefar! Tipper de blir vanvittig store da, siden det er mobilbilder, men det får bare være

Har en bichon frise som heter Bamse, Fantastisk kjedelig navn Samboer som valgte for 13 år siden, så det var ikke noe jeg var med å bestemme Og vi har hatt en Raja, men hun het det fra før. Faktisk er mitt favoritt tispenavn på lista da! Sara er det kuleste navnet jeg vet av på hund. Og så elsker jeg navnet Varg, men synes ikke det passer på min rase!

Shensi ble støtt tatt for å være chihuahua. Vel var hun liten, men ikke så liten Ellers gikk det i shiba... Til og med av shibaeiere! Banzai er veldig ofte shiba og finsk spets Bamse har vel aldri noen gjettet feil på, men det er ikke så mange som tipper på han, og de som gjør det har som regel rasen selv og vet hva han er

Dvergpincher Finsk lapphund eller Landseer?

Chihuahua Buhund eller Praszky Krysarik?

Byttet brukernavn til Teppetroll

Ja gamlingen er bra skjønn altså Nå er han barbert også, så da er han enda finere! Og helt enig, vi har en søt ape Og spesielt han yngste er lykkelig døgnet rundt. Det skulle ikke gått an å være så glad for absolutt alt, men han er ei skikkelig lykkepille

Nei sant, det går ikke an å forklare det eller sette en betegnelse på det. Helt vanvittig hvor intenst det båndet var, og er forsåvidt, hun er i tankene mine døgnet rundt fremdeles. Feks: Vi kjøpte en ny seng til dyrene, en skikkelig god, myk og fluffy koseseng. Alle dyrene liker senga, men det eneste jeg klarer å tenke på er hvor mye Shensi hadde elska senga, og så blir jeg bare supertrist fordi hun ikke får oppleve den senga Lille vakre stjerna mi... Vanvittig herlig følelse mens hun levde, og helt forferdelig nå som hun er borte Og hun var en sånn hund andre ikke fikk helt bånd med, for hun lystret stort sett bare meg og samboer, så folk syntes jo hun var både ulydig og ble gjerne frustrert over hvor intenst hun kunne ignorere deg med mindre du hadde godbiter å friste med. Det nytta stort sett ikke for andre å rope på henne, hun hadde bare øyne for meg og samboer, med det lille ekstra til meg. Jeg tror forøvrig jeg traff blink med partner også, vi er perfekt match rett og slett! Jeg kunne ikke forestilt meg å delt livet med noen andre. Og vi har det helt fantastisk sammen fremdeles, på niende året. Men det er faktisk en interessant tanke!

Jeg trodde aldri jeg kunne føle så sterk kjemi og et så vanvittig intenst bånd som jeg hadde med første hunden min. Han var min once in a lifetimer. Helt til Shensi entra heimen og snudde min verden på hodet. Hun var den ene, den som for alltid vil ha en helt egen plass i hjertet mitt. Jeg kommer aldri noensinne til å akseptere at jeg mista henne, samme hvor mange år som går forbi, det vil aldri føles ok eller som det rette. Det er den eneste tingen jeg angrer på her i livet, det at hun fikk slippe. Selv om jeg vet det var det rette, men allikevel klarer jeg ikke forsone meg med det, snart ett år etter. Jeg hadde gjort hva som helst, bare jeg fikk se henne en siste gang. Hun var 100 prosent unik, vidunderlig og enestående. Vi var som limt sammen døgnet rundt, og å miste henne var som å få revet bort en del av meg selv. Det kan ikke beskrives, det handler ikke om kjærlighet, for jeg elsker alle dyrene mine like mye. Jeg håper jeg slipper å oppleve en sånn kjemi igjen, for det var altfor ødeleggende å miste henne. Det rev meg i filler, og først nå begynner jeg såvidt å føle meg som meg selv igjen. Jeg har forøvrig vanvittig god kjemi med Basselusken vår også, han er den kuleste hunden jeg vet om og sjarmerer meg hver time i døgnet! Han er helt vanvittig herlig. Men vi har ikke det lille ekstra som jeg og Shensi hadde. Og Bamse... Vi har null kjemi. Det finnes ikke et gram av det heller, og han velger alle andre før meg Det startet hos han, og har kommet gradvis hos meg, etterhvert som jeg ble lei av å prøve vinne hjertet hans Helt greit, selv om det lenge var sårt. Vi lever fint sammen, og han har samboer som er hans menneske Han er like mye verdt som resten av pelsgjengen allikevel, og jeg er glad han er så knyttet til samboer, slik at vi faktisk kan beholde han! Hadde jeg vært alene med han, så hadde han hatt det bedre hos noen andre. Ikke for min del, men for hans del.

Eneste jeg angrer på/har dårlig samvittighet for er burbruk på første hunden min. Og det kommer jeg alltid til å ha, for jeg fikk aldri sjansen til å la han slippe bur. Men jeg fikk høre fra alle kanter at bur var så viktig, mens jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å bruke det. Så han var i bur på natten og når jeg var borte, fra han var 8 uker Jeg tok til vettet siste par ukene av hans liv da, men han hadde fortsatt 5 år i bur... Bebisen min

Hahaha, joho, vil ha tilbake flappen min! Vi får se hoho! Sent fra min SM-A310F via Tapatalk

Det synes jeg også er veldig greit Ikke vær så sikker på at dere får han tilbake altså!

Så herlig da!

Han er så vanvittig fin

Er ikke lenge siden vi passerte ei som helt klart hadde sett på Cesar Milan. Vi var kanskje 20 meter fra hverandre, og måtte passere på et tidspunkt. Allerede når hunden hennes ble bevisst på Banzai begynte hun å nøkke i båndet, tss'e og sparke den i låret (ikke et lite poke, etter min bok var det spark). Hunden flippa naturligvis fullstendig og når vi da var noen få meter unna satte hun seg ned med hunden, røska den etter halsbåndet og ropte til den, mens hunden kjempa med alle krefter for å klare å ta Banzai. Den fråda, og det var bare såvidt hun klarte holde den igjen, fordi den var så oppjaga og stressa. Den var mindre enn Banzai... Banzai selv er jo en lykkelig fyr, så han gjorde sikkert ikke saken bedre, siden han selv er litt hoppetusse og ellevill i passeringer. Han er jo bare glad, det er ikke bjeffing og utagering eller noe. Han vil bare hilse og leke. Men jeg får jo vondt langt inn i hjertet av å passere hunder som helt tydelig er så stressa og redde at de flipper helt og mister fullstendig kontrollen, og så har de eiere som ikke klarer skjønne at de gjør saken hundre ganger verre. Derfor har jeg et problem med den fyren, fordi slike metoder skremmer hundene, framfor å oppmuntre til å oppføre seg... Det er så mange andre måter å løse en sånn problematikk på, heller enn å bruke vold og skremsel. Og ja, jeg vet mange hunder er utagerende og vanskelig å kontrollere altså, hadde ei lita frøken selv, som bjeffa når vi passerte andre hunder. Men det kunne jo ikke falle meg inn å gjøre saken verre med kjeft og skremming

Litt mer bilder fordi jeg måtte teste objektiv i dag! Bamse får låne tråden til Basselusken litt han også, for jeg orker ikke engang å tenke på å lete fram Bamse og Shensi sin tråd... Han fyller 13 i mai! Holder seg godt da, selv om hørsel og syn stort sett har takket for seg! Men ellers er alle verdier flotte og tyder absolutt ikke på en gammel hund. Men han har virkelig eldet denne vinteren altså, gamle gode gubben vår Skitten og fæl på bildet, men det er ikke så lett å holde han ren i sånn her vær, når han ikke liker pelsstell lengre. Han skal barberes ned i disse dager da, så da blir han straks litt finere! Og noen flere av Basselusken! Han er ikke helt god Men ganske kjekkas da! Og vet å nyte livet

Sjarmus da Hunder er så herlig snåle

Herlighet, gærne hunder altså

For meg personlig er det lundehund, myndene, en del bulleraser og huskier som er skikkelig wow! Men det er overraskende mange wow-reaksjoner på min egen lille Banzai også. Vi blir stoppet på hver eneste tur (jeg overdriver ikke altså, det er virkelig hele tiden), fordi folk synes han er så ufattelig vakker. Jeg synes jo naturligvis han er den vakreste på jord, men at så mange tilfeldige forbipasserende også synes det hadde jeg ikke venta. Senest i dag ble vi stoppet 4 ganger på en 2 timer lang tur, fordi folk måtte fortelle meg hvor imponerende vakker han var Og folk er nesten litt unnskyldende. Sånn typ "unnskyld altså, men hva er det der? Han var helt vanvittig vakker, se den pelsen da, en sånn skulle jeg hatt meg" etc Shensi var også en hund alle stoppet for å se nærmere på, jeg ble spurt av tilfeldige folk om de kunne få kjøpe henne faktisk. Med henne ble vi også stoppet hver eneste tur. Der er jeg helt enig da. For meg er Shensi den peneste hunden noensinne, hun er så wow det kan få blitt for meg. Jeg har ikke opplevd noe lignende med tidligere lundehund, ikke med bichonen vår, og heller ikke blandingen vi hadde for noen år siden. Så det er noe med utstrålingen på disse to som får folk til å falle fullstendig

Den vakreste fluffen på jord