Cloudberry

... og jeg skal farge opp mi på lørdag. Gleder meg! Vet ikke heeelt om jeg skal ta den i svart likesågodt.. Nå er den (i teorien iallefall) mørk brun. Men fargen er utrolig ujevn - ergo skal jeg farge opp igjen. Det blir tredje runde, så jeg skal høre om det er enklere å få til sort blekk på den teite huden min.

Så kjekt da Kan tenke meg det er kos med en sånn liten teddyvalp i hus Når det gjelder renslighetstrening er det ørtogførti tråder om det her, bare å søke litt rundt

Hjertet mitt blør for lillebisken nå om dagen.. For en måned siden eller så, fikk hun en skade i høyreøyet sitt. Enten har hun løpt i en kvist i skogen, eller så har hun hatt skikkelig uflaks i lek på et mopsetreff, jeg tror det siste sannsynligvis var årsaken. Uansett, dette oppdaget ikke vi før det hadde utviklet seg hornhinnebetennelse i øyet, da først viste hun at hun hadde vondt. Vi fikk dråper og salve og pleiet etter beste evne, og alt så kjempefint ut. Helt til tirsdags morgen, da hadde hun vondt igjen, og vi kunne skimte "betennelses-skygge" i øyet igjen. Vi dro til dyrlegen samme dag, som fortalte at såret i øyet grodde altfor dårlig. Han bestemte seg for å sy opp blinkhinna hennes for at øyet skulle få ro til å gro. Utenpå øyet har hun fått et lite plastdeksel, som holder de ytre øyelokkene lukket. Det var vondt for henne første døgnet, men hun er flink jente og klør ikke, så hun slipper skjermen. Men heldigvis kunne hun ikke brydd seg mindre om den skjermen, det er jo litt greit å vite. Så nå har jeg altså ei lita frøken med et knapp-øye, og jeg har så vondt av henne! Hun skal ha det slik i 14 dager, så burde alt være i orden. Dyrlegen vår er øyespesialist, og sa det ser mye mer dramatisk ut enn det er, så jeg stoler på ham og håper at alt blir bra. Midt oppi alt har vi begynt på kurs i grunnleggende konkurranselydighet. Kurset startet mandag, og jeg er littegranne usikker på om vi skal fortsette. Dyrlegen mente det bare var greit å holde henne aktiv og distrahert, men at det kanskje ble ubehagelig for henne å forholde seg til andre hunder siden hun bare har 50% syn nå.. Men vi var ute på skogstur med Therese og Ekko igår, og snuppa er omtrent som vanlig hun. Enda mer seg selv idag, hun lar seg ikke merke ved øyet i det hele tatt. Er litt usikker, men tror vi prøver oss på kurs på mandag og ser hvordan det går I mellomtiden prøøøver jeg å lære henne å plukke opp ting, men det synes hun er unødvendig å kunne Fra tur i Kordalen utenfor Molde for et par uker siden: Shakin' that ass!

Så ut som en trivelig og fin lånedame det

Det høres helt greit ut det ja Vår får som regel bare en tur om dagen, doturene blir enten bare i hagen eller bare ti minutter til en liten park i nærheten. Hovedturen i hverdagene er som regel 45min - 2 timer, med gjennomsnitt på 1 -1,5 time. Og vi går ganske raskt, og som regel delvis i skog/ulendt terreng hvor mopsen løper løs. Mopsen legger lett på seg, og trenger mosjon for å holde vekta og kondisen ved like. I mine øyne er en halvtime i godt tempo et absolutt minimum av hva den trenger til daglig. Fra vi fikk tispa vår har vi latt henne holde på ute i naturen uten å begrense henne. Vi presset henne heller ikke til å gå lange turer, men lot henne tilpasse tempoet selv. Vi gikk muligens noe galt frem, for hun har litt lett for å bli stressa. Men det er jo også greit å venne hunden til et aktivitetsnivå fra de er små av. Ikke at man skal gå 2-timers turer med en valp, men dette blir på samme måte som en krevende rase, at man tilpasser aktivitetsnivået relativt til hvordan man vil ha det når hunden blir voksen. Vi lurer veldig på å kjøpe oss pinscher, og vil tro den kommer til å trives godt med oss og turene mopsen får Men her blir det litt motsatt, jeg tenker vi begrenser pinscheren mer som liten for å ikke lage en hund som MÅ ha mange timers tur om dagen. Ang bjeffing; som nevnt er mi litt stressa av seg. Hun varsler i huset om det kommer noen på døra (eller hunder på tv'en ) og kan bjeffe på hunder ute. Hun fins ikke aggressiv, det bare bobler litt over, og da bjeffer hun. Har sett mye lignende hos andre mopser også. Men vi trener kontinuerlig på kontakt og passering, og nå når hun er blitt litt voksen er det mindre og mindre bjeffing Bjeffinga hennes er forøvrig ikke sånn at hun henger seg opp og bjeffer lenge, det holder med 5-6 bjeff. Varierer litt det også da. Til sist må jeg bare nevne at mopsen har forferdelig mye helseproblemer. Av den grunn kommer det neppe flere i hus hos oss. Vi sjekket lite om det før vi kjøpte, og hadde nok litt flaks. Likevel har vår lett for å få øyeinfeksjoner, veldig sensitiv hud og allergisk for div råvarer som er vanlige i for, blant annet ris. Vær nøye og sjekk rundt kullet du eventuelt kjøper fra, så slipper du å i verste fall måtte avlive hunden på grunn av raserelaterte problemer (det er langt fra vanlig, men det kan skje..). Men mopsen har jo det herligste gemyttet av alle rasene, så jeg skjønner godt at du er sjarmert Lykke til!

Takk, kanskje det ja?

Jah, jeg lo godt da jeg så det! Synd med så crappy kvalitet da, men. DitaLita mi kan være pen også (om det er en godbit i sikte..) :

Å takk, så ikke denne før nå I iz teh flying wonderpuglet!

Jeg tenkte også schäfer, labrador og rottweiler Men jeg har jo overhodet ikke peiling, måtte bare skrive det, ble litt kry over å ha gjetta det samme som noen andre

Thanx, på vegne av bisken som sover i hjørnet på sofaen her nå

21. august fylte Sita-snuppa 2 år! Det ble forbigått i stillhet her, men "feiret" i heimen med grisehale. Sita var storfornøyd med det Jenta mi på leketreff idag:

Jeg skjønte at det var det du så for deg, men jeg tror fortsatt det blir litt rart.. Det kommer jo selvsagt an på motivet, men å fylle inn farger der det ikke er blekk fra før i noe som skal være en ferdig black&gray-tatovering tror jeg ikke blir fint.. Det går forresten ikke an å tatovere over sort med annet enn sort, ifølge "min" tatovør

Grim; jeg tror ikke du kan forvente å fargelegge en black&gray-tatovering og få et særlig bra resultat...

Her er Sita sitt siste i collarmania-collectionen hennes Veldig fornøyd!

Under foten? Det er visstnok ikke lovlig sånn egentlig, som tatoveringer i ansikt osv. Har nemlig ei venninne som skulle ha akkurat det samme, men som måtte flytte den fordi plasseringa var ulovlig ifølge tatovøren.

Å, så rart da. Men veldig greit å vite om, jeg ante jo ikke at det kunne skje engang (og tatovøren sa ingenting, så tror ikke han kunne vite/se det på forhånd. veldig anerkjent tatovør forøvrig). Har farget opp en gang allerede, og det hjalp veldig, så satser på at tredje runde gjør susen

Stilig, tøff du er! Har du motivet klart for deg eller? Jeg synes half sleeve kan være så utrolig pent, om det passer på personen, er gjort skikkelig og er litt sånn unikt og fint. Jeg kjenner ei som en gang planla en half sleeve av et kunstverk, den var helt nydelig, men hun har ikke samla mot til å ta den ennå. Skal få somla meg til å legge ut bilde av tatoveringa mi her sånn etterhvert. Skal få farga den opp igjen, rundt ankelen var visst litt teit plassering for meg, deler av tatoveringa blir liksom litt "borte" inn i huden. Det er ikke så vanlig ifølge tatovøren, men det skjer, og kan være greit å være obs på. Han mente det var en kombinasjon av plasseringa (tynn hud mot bein), blekket og huden min. Har kanskje fortalt dette før? Jaja

Jeg ble ikke fornærma altså, bare nysgjerrig Er jo logisk da at eventuelle problemer viser seg hyppigere i varianten det er færre av, jeg hadde bare ikke hørt om at sorte mopser var dårligere stilt på den måten. Og det er nok store individuelle forskjeller også, for min erfaring er stikk motsatt, men så kjenner jeg bare et lite titalls mopser også Det går helt fint

Dette har jeg aldri hørt om før. Har du noe statistikk/andre kilder på det? Hadde vært veldig interessant å lese Forøvrig er vel hovedforskjellen mellom sorte og fawne at de sorte ikke har underull, og dermed røyter mindre enn fawne. Trivelig at du liker henne Jackie_, vi synes også hun er fin Det er en fin førstegangshund, men vær obs på at de også krever sitt selv om det er mindre enn mange andre raser. Mopser har lett for å legge på seg, og om de har dårlig kondis og er overvektige er det mye mer pesing og intoleranse for varme enn med en sprek mops. Jeg har inntrykk av at folk kjøper mops nettopp fordi de krever lite, men setter seg ikke inn i hva de faktisk krever, og dermed gir dem for lite. Resultatet blir usunne hunder. Vår elsker turer i skogen og mental trening, og hadde slett ikke trivdes i et hjem med "halvtimes rusletur i nabolaget" om dagen. Jeg ønsker forøvrig ikke en diskusjon rundt mopser generelt her i tråden, så om dere vil prate videre om mopser generelt hadde jeg satt pris på om dere laget en egen tråd

Jeg har ei enkel tatovering som går rundt ankelen, og ned på foten under den kulen på yttersida av foten. Jeg syntes det var veldig vondt, men slett ikke uutholdelig. Venninna mi beskrev det som å skjære i bein, og mens jeg lå der kjente jeg faktisk igjen den følelsen Men min er kun ytterstreker, ikke noe fyll, og det var ikke noe problem å ta den, gikk fort og greit. Tatovøren mente det (altså foten) og brystbenet er de desidert vondeste stedene å tatovere seg. Men når jeg, med min lave smerteterskel takler det, tror jeg de flester overlever

Takk for det Vi synes jo selv vi har vært heldige med snuppa vår, på tross av enkelte små issues. Ingen er vel perfekte?

Her er det lite action gitt. Siden i sommer har Sita sakte men sikkert blitt mer og mer voksen mentalt. Hun er roligere og mer kosete, jeg anser det for positive ting da valpeSita var hyper og helt antikos! Men jeg tror noe pubertet henger igjen, vi sliter endel med bjeffing når vi møter folk og (særlig) hunder. Dette gjorde hun aldri som liten valp, det oppsto og eskalerte iløpet av våren og sommeren ifjor. Men vi jobber med det og har merket stor fremgang fra ifjor. Leter for tiden etter atferdskonsulent som kan gi oss litt tips videre. Ellers koser vi oss stort med mopsefjolla vår I høst: Favorittaktivitet: Springe i skogen! I vinter: I finværet igår:

Fiin tråd, og mange fine tatoveringer! Selv tok jeg min første (ser ikke bort fra at det blir flere nei :rolleyes2: ) i høst; blomster, blader og stilker rundt venstre ankel. Veldig enkel, men nydelig Å ta tatovering nederst på ankelen er dessverre ikke nødvendigvis bare bare, må inn og få farget opp noen streker som bare "forsvinner" inn i foten. Ikke uvanlig såvidt jeg forstår, men kjedelig.

Nå som det blir kaldere i været lurer jeg litt på å kjøpe regndekken til Sita. Pelsen hennes er ikke særlig "vannavvisende", så iløpet av en tur i regnværet blir hun gjennomvåt. Foreløpig merker hun seg ikke ved det, men det blir kanskje annerledes når det er snø på marka, to-tre plussgrader og regn? Eller er jeg veldig hønemor? Noen som har tips om gode, ikke altfor dyre regndekken?

Nå har vi vært på ferie i to uker, kost oss masse i både finvær og ikke fullt så fint vær, med fisketur og mange vanlige turer, sløving i sola og bading. Sita har vært ute i (liten) båt, pappa sin sjark, for første gang og bevist at hun såvisst har sjøbein! Fiskene som etterhvert kom ombord var litt skumle, men samtidig fryktelig spennende. Hun har bada i havet for første gang, og vært på sin første skikkelige fjelltur. Hun har sovet i telt for første gang, og gjett om hun syntes det var kos! Flere ganger våkna jeg med det lille trynet heeelt oppi ansiktet mitt. Hun har lekt og kost seg med "søskenbarnet" sitt, rottweileren Rex, blitt kjent med mange nye folk og unger og bare hatt det helt storartet. Men likevel var det stor gjensynsglede da vi kom hjem på mandag, hun løp henrykt rundt her lenge før hun slo seg til ro. Noen utvalgte bilder fra ferien: Fin i redningsvesten På stranda, hvor det var stor stas blant annet å grave i sanda På fjelltur Koser seg i teltet Og til slutt må jeg bare legge til denne filmen: . Dessverre ganske dårlig kvalitet, men jeg synes den viser personligheta hennes så godt - vimsete, leken, nysgjerrig og nusselig Akkurat nå ligger hun i senga si i stua og snorker - og drømmer antagelig om alle blåbærene hun skal spise i fremtiden. Vi var på tur i skogen "vår" i ettermiddag, og Sita smakte ei bær fra hånda mi før hun lykkelig mumsa seg avgårde i lynga.