Gå til innhold
Hundesonen.no

Riz

Medlemmer
  • Innholdsteller

    112
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Riz

  1. Jeg har hørt at grunnen til at man har ei vugge på stua og ei på soverommet, er for at ungen skal klare å skille på natt og dag? Vet ikke om det har noe for seg, det var ikke derfor vi hadde to vugger, men pga at lurene til et spebarn kan være fryktelig korte i løpet av en dag. Det går kun i spis, sove, spis, sove....----> Da var det greit å ha ei vugge ei håndstrekning fra deg :)

  2. Jeg tenkte som så da jeg ble gravid, at når hunden får lov til å ligge i samme seng som meg, så må mitt eget avkom få lov til det også :)

    Jeg har nesten sluttet å fortelle folk at Jonah sover i samme seng som oss(han er 3 år) (vi legger han i egen seng, også kommer han trippende i 12-01 tiden å legger seg i vår seng), for det er vist dumt i andres øyne. Det er ikke et problem for oss, men alikevell så kommer folk med råd om hvordan vi skal få han til å sove i egen seng. Også kommer den sedvanlige regle - Dere må jo ha litt privatliv,(vi har vært i lag i 8 år, og har ikke det store behovet lenger til å hoppe i høyet hver kveld, og om vi har så har vi mange rom i huset som kan benyttes, er vell det samme hvor i huset vi gjør det vell. Trenger ikke vår egen seng.) eller - det er kanskje koselig nå, men hva når han blir større? Og hva når Ane også vil ligge i lag med dere? Bruker å svare "da kjøper jeg større seng", men det er vanskelig for mange å tro at dette faktis ikke er noe vi vil ta tak i, å få bukt med.

    Jeg var alltid velkommen i mamma si seng, og jeg tror jeg benyttet meg av det til jeg var langt over 12 år. Ikke hver kveld, men innimellom, når jeg trengte det.

    Syns faktis det er ganske koselig å våkne av Jonahs trippende skritt i gangen, han skynder seg gjennom gangen siden den er mørk, og når han åpner døra inn til rommet vårt, så er han litt engstelig pga mørket. Så når jeg sier "mamma er her gullet", så ser jeg hele gutten fylles av en ro og han kommer og krøller seg sammen inntil meg. Og han er borte på 10 sekund.

    Begge ungene mine ble vugget i søvn i hendene, vugget i søvn i vogna si, vugget i bilstolen, vugget i vippestolen. Det var slik vi hadde gjort det med Jonah, det var ikke mulig å legge han fra seg, også sovnet han uten vugging. Så vi gjorde det samme med Ane, dog hun roet seg ikke like fort. Hun var vell 4 månder, da vi fant ut at hun ikke trengte all denne vuggingen. Ei venninde av meg satt å ga henne flaske, også la hun henne i vognen. Ungen laget noe små knyst, så jeg sier til venninden min at hun må rugge på vognen. Neida sier venninden min, og 2 min etterpå så sover ungen. Det var en oppvekker for oss, og siden så har vi bare lagt Ane i sengen sin, også har hun funnet roen og søvnen av seg selv .

    Jonah gråt aldri som baby eller barn, men sov utrolig dårlig. Så da jeg ble gravid igjen så sa jeg at neste baby kan skrike så mye den vil, så lenge den sover hele natten. Og som sagt som gjort, jeg har den største skrikarungen på jord, med et stort sovehjerte.

    Jeg vet ærlig talt ikke hva som er å foretrekke :D

    Så ja, unger er forskjellige, og har forskjellige behov, og som Aya skriver så er det viktig å høre på disse behovene.

  3. Jeg la på meg like mye i begge graviditetene mine (ca 23 kg), men forskjellen var at etter min første graviditet så glidde kiloene av meg av seg selv, det gjorde de ikke etter min andre. Husker jeg ble så skuffet når jeg kom hjem fra sykehuset andre gangen og så at jeg bare hadde mistet 4 kg. I min første så forsvant det 10 kg, bare ved å presse ut ungen.

    Så ingen gode tips herifra Lill, annet enn å fortsett slik som nå. Jeg gidde bare f*** til slutt, skulle jo bli feit lell liksom :/

    Jeg er en sjokoman, og har hele livet skippet mat-måltider i fordel for sjokolade. Men nå har jeg klart å venne meg til nutrilett sjokoladen, og har helt dilla på den. Så i stedet for sjokolade på kvelden, så tar jeg meg en sånn. Spiser små biter, og prøver å nyte den lengst mulig, hehe :)

    For 17 mndr siden var jeg 76 kg, klarte å gå ned til 62 ganske fort, men de siste kg tok jeg ikke fatt på fatt på før jeg leste denne tråden. Så siden sommer har jeg gått ned resterende 7 kg, og i en alder av 30 og 2 graviditeter, er jeg både slankere og sprekere enn jeg noen gang har vært. Og i går klarte jeg å jogge ei hel mil i strekk (1 time og 4 min). Jogger ca 3-4 gang i uka, samt zumba og vekttrening en gang i uken.

    Ok, nok skryt..ble nesten litt kvalm av meg selv.

    Spm: Noen som vet hvorfor joggingen er slitsommere i begynnelsen? Altså på samme økt. Før jeg har kommet til 3 km, så tenker jeg alltid at nå orker jeg ikke mer, nå må jeg gå litt. Jeg presser meg litt mer, så plutselig går det over, og jeg kan jogge 7 km til, og det eneste som stopper meg da er at jeg får så innmari vondt i knærne.

  4. Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

  5. Missunnelig på alle dere som venter. Syns det er sårt å tenke på at jeg aldri skal få kjenne den følelsen av å kjenne et liv vokse inne i sin egen mage, ikke minst å oppleve flere fødsler. Jeg kunne ha fødd hver dag om det var mulig, det var helt fantastisk.

    Nå har jeg fått mine to vidunder barn, jente på 17 mndr og en gutt som blir snart 3. Og det holder i massevis, og det vil det nok gjøre i mange år framover. Man verdsetter fritid mye mer når man har unger.

    Men det er så verdt det.. Jeg har egentlig aldri vært glad i unger, og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

    I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

    Rive seg selv i håret

    252281_10150840504060759_746927671_n.jpg

    Morgenstund har gull i munn

    292746_10150283954705759_1592636232_n.jpg

    2 babyer

    296950_10150320548390759_1612574826_n.jpg

    Jada, jeg sa han ikke fikk bade..men han var uenig.

    229485_10150186234970759_700550_n.jpg

    557509_10151001946890759_2011258723_n.jpg

    172212_499539120758_3403518_o.jpg

    524069_10150896816980759_684455989_n.jpg

    Lille mannen min

    394471_10151015937620759_1948839874_n.jpg

    Lille trolljenta min

    562857_10151014133560759_886537653_n.jpg

    Wow, det var mange bilder

    • Like 8
  6. Marvel er bare helt nydelig, kjenner jeg nesten savner valpetiden vi hadde med Hiro...bare nesten da.

    Det var utrolig kjekt med skinnsofa den tiden, for der klarte ikke Hiro å komme seg opp. Så hver gang han fikk raptus så satte vi oss der. Måtte kaste de fleste klærne fra den tiden, for de ble hullete :/

    Åh, gud..jeg husker med gru hver kveld vi skulle legge oss. Hiro lå i sengen sammen med oss, men hver kveld før han sovnet så hadde han raptus i sengen. Da måtte jeg sitte på kanten av sengen, med dynen pakket godt rundt hele meg. Mens Hiro prøvde å drepe alt som var å få tak i.

    Dog det gjør det enklere å være konsekvent med stor hund. Hiro ble mye fortere ferdig med valpebitingen enn Eri, som er en Finsk Lapphund. Etterhvert så stoppet han all lek, bare han såvidt var borti huden vår.

    Uansett, kos deg masse. Utrolig herlig rase!

  7. Vist alle katter skulle vært inne eller i bånd, så hadde det jo fort blitt et muse/rotteproblem der ute. Tror ikke det er å foretrekke.

    Men ja, kattebæsj i sandkasser og blomsterbed er aldri morsomt å finne. De har en spray på felleskjøpet som heter "katt deg vekk", den skal vist være effektiv. Kanskje verdt å prøve, evt få de med katt til å kjøpe :)

  8. Da er Eri snart 7 måneder, og ja, er vell på tide med nye bilder da.

    I denne mørketiden, samt at vi har hatt orkan og storm annenhveruke, så har kameraet ligget hjemme på alle turer i flere måneder. I går først kom snøen, og i dag kom solen og da benyttet vi anledningen :)

    Hun er en veldig rolig hund...egentlig..eller i forhold til forige hund (Boerboel), så er hun en propell. Hun er rolig så lenge hun ikke får oppmerksomhet da. Hun er konstant glad, ikke sky overfor noen, har enda ikke vist noe redsel..eller sinne for den del. Elsker alt og alle. Hun eier ikke seperasjonsangst, noen som var viktig for oss siden forige hund hadde det. Når hun er hjemme alene, så sover hun. Også elsker hun ungene :)

    Hun er på en måte for god til å være sann akkurat nå, så jeg er forberedt på at ting kan forandre seg i morgen. Hun er jo bare valp enda, og de fleste valper er vel problemfrie.

    Uansett, her er bildene :)

    DSC_0238-1.jpg

    DSC_0082-2.jpg

    DSC_0152-2.jpg

    DSC_0185-2.jpg

    DSC_0243-1.jpg

    DSC_0245-1.jpg

    DSC_0239.jpg

    DSC_0069-3.jpg

  9. Game of thrones - ingen over, beste serien som er laget. Verdt en titt, vil ikke angre :)

    The walking dead - ser du tror du ikke kommer til å like den, men det tror jeg du vil. Veldig bra handling, og gode skuespillere. Har endelig klart å mase meg til at samboeren skal se den, som også mente at den ikke var noe for han, og nå klarer han ikke å legge fra seg pc'en.

    Grimm - handler i utgangspunktet om en moderne "brødrene grim". Ser også once upon a time, men Grimm er hakket bedre (syns jeg).

    Terra Nova - kort fortalt.. jorda er syk, og de har funnet ut en måte å sende mennesker tilbake til dinosaurtiden. Der holder de på å etablerer seg så godt de kan, men farer truer overalt..;)

    Alphas - noe ala Heroes, en gjeng som har uvanlige krefter, som får uvanlige oppdrag.

    Falling skies - jorden er tatt over av aliens, og menneskene prøver så godt de kan å overleve.

    Spartacus: Blood and sand - Tar med denne også jeg, siden jeg liker den kjempegodt. Slåssing, blod og sex. Masse nakne kropper, kan det bli bedre? Kniiis :) Litt spent på sesong 2, siden hovedrolleinnehaveren døde av kreft nå nylig, og må erstattes :(

    Sons of anarchy - Handler om en motorsykkelgjeng, kjempe bra :)

    Ser også dexter, the mentalist, greys, true blood, vampire diaries(litt mer vanlige serier), men de over er favoritter :)

    • Like 4
  10. Hiro elsket unger, men å dele hjemmet sitt med en syntest han ikke var morsomt.

    Jeg var sikker på, før Jonah ble født, at jeg ikke kom til å elske babyen mer enn hunden. At jeg ville elske de like mye, men den dagen Hiro plutselig knurret på Jonah, skjønte jeg jo at det ikke stemte. Han ble lagt ut til omplassering samme kveld, det var en ond avgjørelse, men samtidig viste jeg vi ikke hadde noe valg. Og lell om jeg gråt i strie strømmer da jeg så han dra med den nye eieren, så følte jeg en viss lettelse nå han var ute av syne. Man blir veldig sliten av å ikke stole på hunden sin.

    Jeg viste jeg ville ha hund i livet mitt, og jeg ville at ungene skulle vokse opp med hund rundt seg. Så da barn nr 2 kom til verden, så begynte jeg å se på oppdretter. Ane var 4 månder da Eri kom i hus, Jonah 2 år. Og det har gått kjempe bra. Jeg har nok ikke fått sosialisert henne så mye som jeg vil, men tror ikke hun har tatt skade av det. Ungene elsker henne, og hun elsker ungene :)

  11. Oreokake. Jeg kan ikke bake, og ødelegger tom Toro-posene. Oreokaken derimot, får jeg kjempemye skryt for, og alle spør om oppskrift etter en smakebit. I mine øyne, verdensbeste kake :P

    Eneste som er litt kjedelig med den er at det tar litt tid, fordi lagene skal stivne før man begynner med neste lag.

    Legger med oppskrift jeg :)

    Ingredienser:

    Bunn:

    300 g Oreo kjeks (se tips)

    100 g smør

    Fyll 1:

    200 g kremost (1 pk Phildelfia)

    2,5 dl melis

    3 dl kremfløte

    50 g Oreo kjeks

    Fyll 2:

    1 pk lys sjokolademousse (Toro)

    3 dl melk

    50 g Oreo kjeks

    Pynt:

    Oreo kjeks, gjerne med mørkt og hvitt sjokoladetrekk

    Fremgangsmåte:

    Ha Oreo kjeks i en food processor sammen med mykt smør. Kjør på full hastighet til en jevn masse. Ha en kakeringen til en rund form som er 24 cm i diameter direkte rett på et kakefat. Trykk kjeksmassen ned i bunnen og ut i kantene. Sett fatet med kakeringen i kjøleskapet i 30 min.

    Rør sammen kremost og melis. Pisk kremfløten til krem og vend inn i osteblandingen. Ha ca 2/3 av ostekremen over kjeksbunnen i kakeformen. Stikk grovt hakkede Oreo kjeks ned i ostemassen. Sett i kjøleskapet i 30 min.

    Pisk sammen sjokolademoussepulveret og kald melk, som anvist på pakken. Ha sjokolademoussen over ostekremen i formen. Stikk grovt hakkede Oreo kjeks ned i moussen. Sett kaken tilbake i kjøleskapet i 30 min.

    Fordel resten av ostekremen over sjokolademoussen. Ha over masse grovt hakkede Oreo kjeks til pynt. Bruk gjerne Oreo kjeks som er dekket med mørk og hvit sjokolade hvis du vil gi kaken et ekstra dekorativt utseende (se bildet). La kaken stå i kjøleskapet i 1 time.

    Løsne kakeringen fra kaken ved å skjære langsmed kanten med en skarp kniv. Fjern kakeringen. Ringle eventuelt litt sjokoladesaus over kaken før servering

  12. *gjør seg klar til å dukke å holde pusten lenge*

    Det hadde vært kjempefint om alle kunne holdt seg til ETT bilde om gangen, for det er et helsikke å komme igjennom denne tråden pga alle bildene som skal laste. Jeg blar, så plutselig er jeg omtrent på forrige side igjen fordi noen av bildene bestemte seg for å være ferdig lastet plutselig. SYKT IRRITERENDE, å lite givende mtp å delta i tråden.

    *holder pusten enda - dykker nå!*

    Flau :icon_redface: Legger meg langflat, hvor overdrevent ivrig kan man bli liksom. Til mitt forsvar så får jeg si at det er så sjeldent jeg har tid til å legge inn bilder, at jeg måtte benytte meg å legge inne alle bildene jeg hadde med den gang :whistle:

×
×
  • Opprett ny...