ida

Ikke? Hva er det da, da?

Syns du skal ta en tur til veterinæren, jeg. Ved plutselige atferdsendringer, er det ofte noe fysisk.

Det er ikke bare klikkertrente hunder som tilbyr atferder, altså. Nå kan det hende at jeg misforstår, men å dra hunden ned fra bordet er pr definisjon positiv straff, altså å påføre den ubehag. Det er vel ikke noe fagspråk som er mer presist enn det atferdsanalytiske, altså klikkerske. Det blir bare litt mye språk noen ganger, så noen av oss detter av i all teorien. Jeg tror alle her har sagt at de trener inn nye atferder positivt. Jeg har nettopp lest gjennom tråden, så denne gangen tror jeg jeg har rett. Neimen, altså. Hvordan kan du mener at en hund ønsker å bli nappet i halsbåndet og eller få et strengt "advarselrop"? Jeg vet ikke om noen organismer som liker å bli plaget, jeg. Når en hund hopper opp på bordet, får et "NEI" og så hopper ned, bruker du straff. Når den får godbit for å legge seg på plassen sin, forsterker du at den legger seg på plassen sin. Dette er to atferder og du straffer den ene og forsterker den andre. Har du klikkertreningutdanning? Mulig jeg misforstår, men Belønnet du at han tiltet i vinkel? Neida, skjønner egentlig at du belønnet (eller presenterte forsterkeren, hihi) slik du gjorde for å forebygge at han tiltet.

Kos dere, dere Herlig hund!

@Frk Nesevis Du hevdet at jeg ikke svarte på det du spurte om. Noe jeg tilbakeviste ved å sitere meg selv. Du ønsket ikke at jeg kom med eksempler fra egne hunder. Noe jeg unnlot i innlegg nr 2. Ser de fleste andre ikke er fullt så respektfulle, men dem om det. Jeg er ikke hårsår. Jeg forholder meg til dine ønsker. Du kan være helt sikker på at hverken denne tråden generelt, eller dine hentydninger til noen følelsesmessig reaksjon fra meg, har på noen måte påvirket min evne til å lese og eventuellt svare i denne tråden rimelig distansert og nøytralt. Edit: Endret litt ordlyd.

Dette svarte jeg. (Tilføyelser i kursiv): Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Lås dører, lukk porter, lag hundegård. Jeg vet da ikke hva som konkret trengs i denne familien. Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse. En gang til: Tren lydighet, så den kan kommandoen: "Gå fram". Tren passering. Allièr deg med hyggelige naboer, slik at du kan trene på å gå forbi dem mange ganger om nødvendig. Mener du at vi skal gi deg oppskriften på passering og evt. oppskriften på hilsing uten hopp? Du beskriver jo egentlig bare en lykkelig, uoppdragen hund. Er visst for dum til å svare slik du ønsker, jeg. Klarer ikke helt å se eksamensmaterialet her

Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse. Selvfølgelig burde det være en del av barneoppdragelsen. Når du vet at den søte valpen kommer til å bli en stor hund, får den selvfølgelig aldri lov til å hoppe på folk i utgangspunktet. Mine hopper også. De har aldri lært å la det være. Folk som vil hilse får ta det som kommer. Mine store hunder hoppet ikke.

Kom dere ut

På skolen vår er det heller ikke lov til å leke(sloss) med pinner, fordi guttene fekter med dem og det eskalelerer til slåing og stikking og da kan det brått bli ganske farlig. Synd, men sant.

Jeg hadde kastet ut hele buret, jeg. Bruk bur på reise selvfølgelig, men ikke hjemme. Det enkle er ofte det beste.

Kanskje det er derfor jeg liker meg så dårlig på sånne hundejorder der menneskene står i ro og hundene skal leke rundt og, tja få mosjon (?) av seg selv.

Nei @2ne, alle raser er ikke like, men alle kan like raser man ikke skulle tru og få de til. Vi husker vel da unge @Marthe skulle få seg malle? Det ville aldri gå bra

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!!

Kan vi ikke lage lister, da? Dette er raser jeg har hørt ikke passer seg for folk som skal ha hund for første gang. Fyll på og trekk fra, etter ønske. Jeg har ikke peiling: Ta høyde for stavefeil og sett inn hunderaser, der jeg ikke husker rasen Malle Lakke De derre ulvehybridene som er så sinnsykt vakre Den tsjekkiske svære bamsen som hun som tok over bruket på Rena hadde Borzoi Riesensschnauser Schæfer, i allfall bruksvarianten Toller (her bør det heller ikke være barn i familien Står i raseboka!) BC Bruksretrieverne Raser man bør holde seg til som førstegangseier: Pudler (særlig de mindre utgavene) Cavalier Papillon og phalene Buhund Retrievere (untatt bruksvariantene) Bischon frisèe Whippet (anbefales igrunnen til det meste og til de fleste )

Ja, jeg er enig i alt du skriver og jeg er fra Lillehammer Men jeg hadde ikke noe passe stort firkanta. Må finne noe til neste gang. En liten fryseboks, kanskje

Brukte kefir og meierismør og mer mel. Blander i hop og kjevler ut i ca 1 cm tykke leiver. Stikker ut kakene med et glass. Smører med vann, strør på sukker og kanel, steker i 10 minutter på 225 grader. Sånn ca. Siterte meg selv, jeg. Jaja.

Nei, nå eter vi en gøss

I dag har jeg bakt mjølgamper for første gang i mitt liv. Oslo har mye bra, men de har ikke alle kakene du får på Lillehammer. Jeg savner mjølgamper (de heter noe annet, men alle sier mjølgamper) og fikk oppskriften svigermora til min datter Ane bruker. De er fra Gausdal og har alltid kaker og sånt. Hun tenkte nok ikke på at jeg stort sett bor alene og har to skuffer i fryseren min

Da ber jeg om unnskyldning, for dette er jo en svært vanskelig diskusjon med mange såre tær, vonde minner og dårlig samvittighet på løpende bånd (i allfall har jeg det når jeg tenker tilbake på mitt hundehold). Det er tydeligvis vanskelig å være nyanserte og tydelige på hva man egentlig mener (også meg), så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg slik at det jeg vil si kommer tydelig fram.

Er du spydig? Tråden er 11 sider lang. Jeg husker vel ikke alt som er sagt. Når Viviere spør et direkte spørsmål, svarer jeg på det. Lev med det

Den aller enkleste pelsen jeg har vært borti, er Tinka sin. Tre tak med børsten, så er hun gjennombørstet Er hun løs i magen, er det bare å sette henne i vasken på badet og skylle stompen, som på en baby. Etter en tur i regnværet, frotteres hun littegranne så er hun tørr igjen. Liten hund uten underull, svært praktisk. Hun ville også passet svært godt i en barnefamilie, men jeg vet ikke om hun er så veldig rasetypisk

Nei og nei og altfor mange skraphunder lever altfor lenge. Jeg tror heller ikke disse hundene har det bra med seg selv. Men derfra til å si at alle hunder som en eller annen gang har brukt tennene bør avlives, er heller ikke riktig.

Men atte, hvorfor kan man ikke være spesiellt interessert før man får sin første hund? Hvorfor er det større sjanse for at Hvermansen med 14 års erfaring med den feite, snille rotta av en liten blandingssak vil lykkes når de "avanserer" til schæfer (ikke tilfeldig eksempel, ) , enn en som aldri har hatt hund, men endelig har tid anledning og råd til å skaffe seg drømmerasen (som da er schæfer)?

Her hopper jeg glatt inn i en diskusjon jeg ramlet av for lenge siden. Av de seks hundene jeg har hatt daglig omsorg for, er det bare èn som aldri noensinne brukte tennene mot noen mennesker. Han var til gjengjeld ganske gal på de fleste hannhunder. Ja, ikke i skogen og på andre steder han oppfattet som friområder, men innenfor "sitt" revir fløy han på de fleste som var større enn seg. Jo større og sterkere, jo sintere bedlington. Sjarmerende. Av de resterende fem, er det bare èn jeg har vurdert som mentalt ustabil. Eller drittbikkje som jeg foretrekker å kalle det. Hun fikk et relativt langt liv hos oss, men det innebar diverse forhåndsregler og hensyn. Absolutt ikke noe jeg vil anbefale andre eller vil gjøre igjen og all fornuft tilsier at hun burde igrunnen blitt tatt før hun kom til oss åtte måneder gammel. Men det er da et langt lerret mellom å f.eks ha snappet fordi børsten lugger i en tugg eller blitt presset så langt at et glefs har vært siste utvei (nei, jeg kommer ikke til å gå inn på hva jeg mener med det og plukke det fra hverandre og fram og tilbake med tulleinnlegg) og å ha en skrapbikkje som har det best som død. Dere tar da helt av her inne, jo.

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe