Pringlen

Kanskje ikke vurderingen var så bra som de håpet, da

Ikke ****

Tenkte jeg også. Og det å komme på å lage noe sånt??

- 15 ute nå, var 25 eller noe sånt i natt. De korthårete hundene sitter ute og ser på været. Inn ville de ikke. Fyre litt i ovnen da. De er sikkert kalde når de kommer inn. Eller, jeg er kald....

Bare husk på at langhåret hund IKKE er gøy, hvis de 3-4 milene på ski foregår på kladdeføre

Jepp, eller traver av gårde med DET steget

Nei, jeg skjønner jo at de ikke gidder å prisdumpe småtteriene, så lenge folk faktisk er villige til å betale Det er vel mer en undring over nettop at folk ER villige til å øse ut slike summer... Her blir det forhåpentligvis hygenkull ila. våren. Begge foreldre røntget, premiert på utstilling i tillegg til - selvsagt- 1pr på jaktprøver. Hvor mange timer både jeg og hanhundeier har tilbrakt i skauen for å få bikkjene dit, er selvsagt ikke noe å regne på. Valpeprisen er vel 10.000,- nå. Man kan jo få en tilfeldig blanding, eller en halv miniatyrhund for samme pris

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år

Jeg skjønner ikke prisene på selskapshunder/miniatyrer. Helsetester er nå en ting. Men det eneste oppdretter har å vise til med hundene, er i beste fall noen runder i en utstillingsring. Ja ja, lettjente penger da...

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Nå måtte jo jeg også lese om det der. Og altså... Det er vel ikke skrekkfilm, bare *spy*

Nå er mine mange. Så de har et sosialt liv, kan leke alt de gidder, og er definitivt fornøyde med den biten. På tur er hilsing på fremmede no-go. Vi har fremmede på besøk her en håndfull ganger i året. Og det går veldig fint. Jeg forventer også at de skal kunne forholde seg til fremmede om vi er på utstillinger, messer, hytteturer etc. Men noen større glede av det, tror jeg ikke de har.

Beskrivelsen av den filmen er vel mer enn nok til å holde seg langt unna, tenker jeg.

Stort sett relativt mørke hunder innen sin farge. Evt brunpigmentert. Merle synes jeg ikke er fint, uansett rase.

Ja, noen kan godt legge hverandre for hat. Og da vil det smelle. Eneste fornuftige er å holde dem adskillt, eller omplassere.

Utstillingspremeringer sier desverre ingenting. Og ja, oppdretterene kommer til å si at foreldrene er trygge og fine. Du må nesten møte dem selv. Far kan oftest bli vanskelig å møte. Men mor er viktig! Dra på besøk, hils på mor og oppdretters øvrige hunder. Om du ikke får hilse på alle, bør varsellampene blinke. Og ikke kjøp bortforklaringer om at mor reagerer slik eller sånn fordi hun har valper. Det er generelt mye lyd i langhår, men uhemmet kakling sier litt om hundene, og de bør kunne roe seg raskt selv om det kommer besøk. Valpeformidler i NDF er forøvrig selv langhårsoppdretter, så det kan være et greit sted å begynne med en henvendelse dit.

Matavfall på benken Du har ikke støvere, nei... Og ikke har du hester som genererer uante mender fluer om sommeren...

Bilder i hodet Mulig det, men det var nå den biten som festet seg fra den boka Samme som med en bok fra J.B.Sten, der han skriver at eiere av strihårete dachshunder ikke burde nappe dem selv, for da ville de bli sure på eieren etterpå (eller noe sånt) Når man kommer med sånne tøveting i bøker, så sliter jeg med å ta det hele seriøst...

Jeg troor kanskje det står i "Du er sjefen" 70-80 talls bok? Det er forøvrig det eneste jeg husker fra den boka

Ideellt sett er jo hunden fri i alle bauger og kanter. Selv om det skal godt gjøres at en hund med c hofter merker noe til det. Hvis du lett får tak i valp fra linjer som er friske fysisk og mentalt, og i tillegg har bra hoftestatistikker, så velger du jo heller det. Selv ville jeg satt helheten av helse og mentalitet over hd-statistikk. Med mindre det er en veldig utsatt rase, og sterke grader er vanlig. For å bruke søsterens bikkjer som eksempel igjen: hun har 2 stk rtg med D av en rase. Og en frirøntget av en annen rase. Sistnevnte har crappy mentalitet. Ingen tvil om hvem som har best livskvalitet der!

Står det ikke også i den boka (eller var det den andre han skrev?) at man skal kjøpe seg et kaninskinn om man vil ha noe å løfte og kose på, for det skulle man IKKE gjøre med valpen... Forøvrig er ikke utsnitt 2 så dumt. Jeg hadde blitt utrolig lite imponert om bikkja hadde begynt å jukke på meg. Årsak kan vel diskuteres, da Til ts. ang hva som er bra hundebøker for barn, er jeg neimenn ikke sikker. Det finnes jo bøker skrevet spesielt for barn. Mener datteren hadde noe slikt, men husker selvsagt ikke hva den heter. Selv begynte jeg med en som het "moro med hund" da jeg var liten. Mulig litt utdatert, men husker jeg likte den godt. Deretter leste jeg vel "Din hund". Den er vel fortsatt på nkk sine instruktørkurs. Ellers går det ann å se litt på rasebøker (for din rase) de har oftest lettfattelige og enkle kapitler om oppdragelse og trening.

Simira sier nok det meste Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker

Hvilken oppdretter?

Spørs om det er unntakene, framfor normalen ja. Etter min erfaring vil en middels eller sterk grad på en moloss være et løfte om plager og forkortet liv. Mens en støver med D (E vet jeg ikke, det forekommer knapt) vil jage alt den får mulighet til, til den blir gammel og grå, og neppe merke noe til hden. Og de bruker jo gjerne kroppen "litt" mer enn normalen. Søsteren har forøvrig miniatyrhunder med D hofter (av en rase som ikke røntges, de uhyre få som rønteges har grader) De har aldri vært plaget med dette, og er nok over normalen aktive for rasen. Hadde det vært feks dogoer, ville de nok kastet inn håndklet for lengst

Så er det vel et mer vesentlig poeng: er hd et problem i rasen? Eller er annen helse/mentalitet et større issue? Hvis få/ingen har problemer med sin hd, men andre ting kan være ødeleggende. Ja, så er det sikkert lurt å prioritere