Arielle

I mangel på ord...

Håper de klemmene du sprer rundt deg hjelper deg selv også

Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har det, men tårene triller da jeg kjenner meg så altfor godt igjen i noe av det du skriver,

det føles så håpløst å bare ville andre godt, tvinge seg selv til å makte og å tanker om seg selv som man innerst inne vet man ikke mener eller har grunn til å mene

Bare at du skriver dette innlegget viser at du er sterk, gi deg kred for det, også for å kanskje få deg til å le og samtidig være litt rampete, så tar jeg springfart

Takk begge to Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det.

I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

Retrieverklubben avd. rogaland? De holder til på Sviland og du trenger slettes ikke ha retriever for å være med der. De har både sosialisering, lydighets trening og brukstrening

Håper du får løst problemet meg jeg kan si at det er mye mulig at det ikke forsvinner. Min tante han er tibbe som har en veldig lav terskel for sutring og da utløses sutringen av alt føler jeg. Jeg har prøvt både det ene og det andre men neida drittbikkja sutrer fortsatt den. Sutring er noe av det verste jeg vet og jeg er veeeeldig glad for at jeg ikke har den hunden i hus for å si det sånn.

Så hunder med en lav tersel for en handling kan være vanskelig å bli kvitt den handlinger.

Lykke til!

Jeg syns den skriftlige eksamenen var kjempeenkel, og det var lettforståelig. Stort sett var de overfladiske mener jeg å huske. Bommet på et spørsmål, og det gikk ut på hva aktivisering av hunden vil si (husker ikke helt hvordan det er formulert, er snart tre år siden ), der det jeg krysset av også kan sies å være rett, men det var ikke det som var svaret. Jeg gruet meg mer til den praktiske dele jeg, var så nervøs at jeg trodde jeg skulle dævve. Eksamensnerver er fine ting gitt ...

Takk for svar

Eksamensnerver er helt forferdelig! Jeg gruer meg veldig mye til den muntlige også men der vet jeg hva jeg skal si. Jeg har klar en plan for hva jeg skal ta me osv. så den har jeg på en måte under kontroll, mens den skriftlige har jeg ikke kontroll på i det hele tatt liksom. Jeg føler også at jeg ikke har kontroll over det som står i bøkene for når folk spør meg hva jeg har lest så er det vanskelig å gå i detaljer på hva jeg har lest, men jeg har alltid vært en person som ikke husker hva jeg har lest helt til jeg får spørsmål om det jeg har lest. Jeg kan det meste som står i boken fra før av men det stopper helt opp når jeg skal forklare hva jeg har lest, men går lett som bare det når jeg før spørsmål om noe av det jeg har lest så jeg krysser fingrene på at det samme skjer når jeg får eksamensoppgavene

Setter også pris på flere erfaringer om eksamensoppgavene

Jeg bra opp denne igjen jeg. Jeg holder på med kurset nå og har eksamenshelg denne helgen faktisk. Til nå har det gått greit. Jeg hadde muntlig presentasjon om aggresivitet og redsel og hvordan det har en høy innløringsefekt samt stress. Den gikk supert og jeg snakket i 1,5time faktisk Men så er det eksman da. Jeg har ingen problem overhode med å snakke forran folk og er godt til å forklare, men jeg har skikkelig eksamnesangst etter flere eksamener på skolen som har satt sine spor. Så derfor spør jeg dere: Hvordan var oppgavene på avkryssningsdelen? Var de veldig vanskelig skrevet? Altså noe lignende bilteorien der du faktisk så lese spørsmålene 1000ganger for de at de vil lurer deg? Går spørsmålene veldig dypt inn på uliketemaer eller er de veldig overfladiske?

Ja eg tror jeg skal døøø! Kan bare legge til at jeg ikke har sover skikkelig på flere døgn på de siste eksamnene minepga. tidligere oppleversen.

Ja,det er en herlig rase:) Men,dessverre en del sykdommer,så vær nøye på hvilken oppdretter du kjøper fra:)

Den dagen jeg skal ha pomme som blir langt frem i tid når jeg har mer enn nåkk penger til å tenke helse og gode linje før penger så skal jeg ha en

Jeg ønsker meg en Mini

Jeg har alltid sakt at eg dag skal jeg ha en pomme og det skal jeg. Jeg håper bare at jeg er en smule like heldig som deg og får en så nydelig og flink liten pelsball. Min pomme skal også trenes den, for kan tibben min trenes til noe så kan i hvert fall en pomme.

Jeg er forelsket i Mini tror jeg

Synes syns på de som sliter og ønsker å gi dere alle en god klem selv om jeg ikke kjenner dere og mest sannsynligvis ikke hadde hadde mot nåkk til å gi dere en klem i virkeligheten.

Livet er noe dritt, og alle andre gjør det i hvert fall ikke bedre!

Jeg fikk diagnosen kronisk tretthet for vell 3 år siden og veien til der jeg er i dag har ikke vært lett. Jeg ser jo at jeg har kommet langt og jeg har ikke hatt perioder der jeg ikke vil noen ting som helst over lengre perioder på godt over 1 år, men allikevell så hender det for ofte at jeg er så trett, sliten og kroppen sier stopp. Jeg vil så mye men klarer ikke. Det er helldigvis ikke mange uker i slengen lenger men det kan godt være opp til 4 dager og det er for mye! Når selvtilliten er på bunn og jeg føler meg drit så gjør ikke det ting noe bedre... Jeg har ingen grunn til å føle meg så stygg og meningsløs som jeg gjør for jeg har en slank kropp, verdens beste hunder som gir livet mening, en alldeles herlig samboer+++, men allikevell det er sånn jeg føler det! så hvorfor kan ikke folk bare respektere det?!?

Jeg gjør alt jeg kan for at andre skal ha det bra. Jeg stiller opp og sier alltid ja. hvorfor er det ikke godt nåkk? hvorfor må folk rakke ned på meg, snakke til meg som om jeg er dritt... Tenkt hvis folk bare av og til kunne tenkt like mye på meg som jeg gjør med dem, prøvt å få meg til å ha det bra like mye som jeg prøver for dem... Hvorfor kan ikke alle behandle andre med respekt og vennlighet.

Siden april har jeg vært syk av og på hele tiden. Vi fant grunnen til det først men sykdommen skulle ikke gi seg nei. Jeg har vært kvalm, hodepine, bihulebetennelse, lungebetennelse, halsbetennelse osv. Av og på i alt for lang tid. Hele julen og januar har jeg vært syk! Har liksom aldri blitt helt frisk før det er noe nytt som kommer, men allikevell går jeg på jobb!

Jeg har også må masse jeg skulle gjort, trent hundene mye mer enn jeg gjør, masse skolearbeid og instruktørkurset jeg nå går på men jeg orker ikke... Instruktørkurset har avsluttningshelg nå til helgen og jeg gleder meg til det er ferdig for det er faktisk ikke bare bare å være syk, føle seg elendig selv og ha masse som skal leses og gjøres og som faktisk MÅ gjøres. Hvis ting MÅ gjøres og jeg føler et stort press når jeg ikke har det bra så gjør det ting mye verre og jeg vil helst grave meg under dyna og bare være der i maaaange dager.

JEG ER LEI!!

Jeg er også med og trener Så lenge det ikke er onsdager for da trener jeg med NRH.

Det er ingen problem å trene når det er snø

OneCall <3

Jeg har hatt mye nytte av den Da får jeg en øvelse som blir terpet på i en hel uke og da føler jeg det sitter ekstra godt, i hvert fall hvis vi sliter med noe. Jeg trener veldig sjeldet på hele øvelsen men gjerne bare en liten del av den og da kan jeg ta det etter dagsformen. Gode dager blir det alltid startet med fri ved fot for å gjøre hunden klar til jobb og for å varme opp, så blir det enten dagsøvelsen(kanskje flere momenter i øvelsen eller bare et) eller ukesøvlesen og hvor mye jeg gjør kommer ann på formen. Har jeg en skikkelig dårlig dag så kan vi trene bare dagsøvelsen hjemme på stuegulvet. Det er masse trening i å la hunden sitte og IKKE kalle den inn(innkalling) for å forhindre tyvstart feks. Fellesdekk i stuen der hunden må ligge pent selv om du gjør noe annet, leker med en ball el.

lykke til og jeg håper det virker for deg

B!

Du bor ikke tilfeldigvis i bergen?

Nei Men pappa og hans side er fra Bergen og bor der, eller pappa bor der sånn hallveis, det vil si at han jobber der og pendler fra Egersund(1 time fra Stavanger) til Bergen hver uke. Så jeg en der noen ganger i året.

Tuva? (det heter min søster)

Heter selv Arielle (sies Ariell) men vet ikke om det hadde passet med Marie bak.

Ja jeg er veldig dårlig på sånne ting jeg

Jeg sliter også med kronisk sykdom og for min del så fant jeg en plan som virket. Jeg setter opp en rekke øvelser som jeg vil trene på(feks. alle øvelsene i klasse 1, hvis det var det du trente mot?). Jeg tar en øvelse som jeg synes er viktig at vi får trent på kanskje fordi vi sliter litt i den og den øvelsen trenes hver dag. Så fordelere jeg de andre øvelsene over resten av uke

Øvelse for denne uka: Rute

Mandag: Fri ved fot

Tirsdag: Stå unde rmarsj

Onsdag: Apport

Torsdag: Neseprøve

Fredag: Avstandskommando

Lørdag: Hopp over hinder

Søndag: fri

Satte opp en liste i farte. Jeg setter opp hele øvelser og trener på det jeg synes vi trenger mer trening på i den øvelsen. Stå under marsj kan jeg trene på ved å plassere hunden en plass og la han stå der mens jeg går rundt han, hiver noen baller el. Jeg kan gå med han fri på banen og si STÅ og trene på at han skal stå, og stå stille uansett når den kommandoen kommer.

Fri ved fot kan jeg bare trene vendiger og innsitter.

Her er ruta øvelsen som skal gjøres hver dag. Trenger ikke være mye men bare noen få minutter. Det blir somregel alltid litt fri ved fot alle dagene fordi jeg starter alltid treningen med fri ved fot for å få hunden der jeg vil ha den. Fellesøvelser blir det også flere ganger i uken når vi er flere som trener sammen men det tar ikke jeg med i min ukesplan for det forventer jeg at min hun gjennomfører med glans, men min har også vært der at jeg måtte trene myyyye fellesøvelser og de kan du trene uten andre hunder også. Hiv litt baller rundt han osv.

Ja dette ble litt rotete men håper du forstår Men jeg har ikke samme rekkefølgen på øvelsene uke etter uke

Rett og slett for at jeg ikke vil ha en hund som på død og liv må hilse på alt og alle. Det har også litt med sykdom og gjøre. Jeg vil heller ikke at hundene mine skal få noen negative opplevelser for at den andre hunden er aggressiv el. Jeg syns heller ikke at hunder skal hilse på hverandre i bånd og med eierne opp i trynet på dem da dette ofte skaper en mer stresset situasjon og kan føre til at hundene ryker i hverandre. Jeg slipper mine med andre hunder som jeg vet hvem er, kan også slippe de med nye hunder men de skal slipper og vi trenger ikke stå oppi de

Jeg informerte de som kjøpte valp av meg. Nå var det ikke store problemer her, men kullet ble tatt med keisersnitt, 2 hannhunder overlevte og alle 3 tispene fikk vi aldri til å puste. Hannhundene startet greit å puste selv etter litt massasje. Dyrlegen mente at de startet greit å puste selv tross forholdene, men jeg valgte å innformere om dette og at de hadde 3 søsken som ikke overlevte. Jeg solgte bare en av de men hun som kjøpte han ble grundig innformert om omstendigheten rundt fødsel og etterpå. De var med mammaen sin til de var 4 uker for hun fikk sovne inn(vil ikke gå detaljert inn på det, men det var nødvendig og komplikasjoner etter keisersnitt). De fikk være sammen med en annen tispe som tok godt være på de og rundt flere andre hunder som gjorde en god jobb i oppdragelse.

Alt ble innformert om, og den dag i dag kan jeg stolt si at jeg har fått frem 2 fantastiske hunder. Begge skulle nåkk vært litt mer sosialisert på mennesker og hunder men det er 2 veldig nysgjerrige hunder som kan være litt skeptisk i noen sekunde før de oppsøker folk og hunder på egenhånd

kan legge til at jeg ikke fikk noe info om sånt med flatten, ei heller med borderene den ene borderen har noe galt med ei ribben men det har alltid vært sånn og jeg misstenker at det har hendt noe under fødsel eller hos oppdretter, men det er egentlig svigerfar sin hund og jeg hadde ingenting med de da hunden ble kjøpt men han sier at det alltid har vært sånn og aldri påvirket hunden på noen måte. Han fungerer til å jage sauene så då er alt bra

Er det att helt bort at man kan ha 20 + 60 timer som hjelpeinstruktør?

Nei beklager, her er alt:

Formelle krav:

• være minst 18 år gammel
  
• være medlem i medlemsklubb
  
• vise stor interesse for arbeide med hund
  
• forplikte seg til å virke som instruktør
  
• ha et tillitsvekkende vesen
  
• akseptere og følge de til enhver tid gjeldende regler
  
• Med bakgrunn i ovennevnte være anbefalt av sin lokale klubb som instruktør trinn I
  

• ha gått som hjelpeinstruktør i minst 20 timer under godkjent instruktør
  
• ha trent med egen hund og oppnådd minst ett av følgende krav etter NKKs regelverker:
  
• NBF: Godkjent resultat i Brukshund kl C
  
• N. Sch. K.: Startet i kl. B (spor el. rundering) m/ godkjent karakter i 9 av 10 øvelser, dvs. karakteren 5. Brukshundøvelsene må bestås.
  
• RIK: SL1 (Spor og lydighetsprøve 1) eller RRP/RSP1 (rundering/spor)
  
• Andrepremie i kl II LP
  
• Deltatt i kl II agility
  
• Andrepremie kl. AK på jaktprøve for retrievere
  
• Andrepremie på fugl-/ hare- eller elghundprøve
  
• B-godkjent redningshund - ettersøkning i Norske Redningshunder el. Oslo Sivile Redningshunder
  
• Trent og ført fram tjenestehund til godkjenning i offentlig etat.
  

Som NKK instruktør aspirant ha gått som aspirant i minst 60 timer under 2 NKK godkjente instruktører

20 timer som hjelpeinstruktør

+

en av disse:

2 premie i klasse 2

startet klasse 2 agility

B-godkjent redningshund

Det er også noen flere å velge mellom som er i bruks men disse kan jeg ikke.

legge til: og bestått kurs selvsakt

Hilsen hun som holder på med kurset nå og har kun eksamenshelg igjen.

Pleier ikke få fri fra jobb for å sjekke om bikkja et drektig jeg

Det hadde ikke jeg heller gjort, men nå har jeg sittet her å smugkikket hveeer dag og kan ikke forstå hvor den hunden gjemmer valpene hen og da blir nysgjerrigheten ekstra stor

*krysser fingrene*

Nå har ryggen min vært et ******* siden jeg var 15 og etter utallige eksperter, bilder, etc har jeg vel egentlig gitt opp å få den fiksa og innsett at jeg bare får bite tenna sammen. Men så var det en kollega av meg som nevnte muskelterapi for meg, så nå har jeg bestilt en time. Noen som har prøvd det her? Hjalp det? Nå sitter jeg bare og kvier meg til timen, ryggen, nakke og skuldre er jo et eneste ømt punkt med altfor høye spenningsnivåer og for høy temperatur (betennelser). Sukk.

Anyone?

Hva er muskelterapi? Noen plass jeg kan lese om det? Jeg har slitt i mange år jeg også, med rygg, nakke, hofter. Kiropraktor har gitt opp og legene kan ikke hjelpe. jeg og hesten ble påkjørt for noen år siden og fikk hesten oppå meg, så det er vell ikke rart jeg har vont men jeg kunne veldig gjerne hatt det litt bedre

Har time kl 17. Så vet vel ikke før rundt 18 tenker jeg

Hvorfor kunne du ikke hatt den timen tiiidlig i dag?! :angry: Litt små fornermet over at vi må sitte her å vente i heeeele dag jeg

Stemt

Vil bare legge til at jeg håper alle forsikrer hestene sine. Jeg orker ikke tenke på hvordan det hadde vært hvis hesten min var uforsikra når hun ble påkjørt. Da hadde det ikke vært et allternativ å behandle en gang.

Må bare fortelle at jeg at tok meg selv i å sitte å gråte i over 1 time pga. bikkjedyret. Jeg gråt ikke for at jeg var lei meg, men rett og slett for at jeg er så glad i den hunden at det gjør vont. Jeg er så glad i han at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive hvor godt vi har det sammen. Han jobber som en helt, bare han får være med "mamma" så er livet en dans på roser og han gjør hva som helst for å gjøre ting rett selv om han tid tider har noen sprell men det er bare sjarmerende. Det er så deilig å ha en stor sort pelsball som kommer snikende bort og legger hode på fanget og vil ha kos Går jeg å legger meg så skal han ikke sitte igjen med mannfolke, han skal nemlig krype oppi biabeden og tulle seg godt inne i dyna si, på siden av sengen min. Går mannfolket og legger seg så skal ha være igjen med mamma han. Han er så tverrs gjennom god den hunden! Ligger forsiktig utenfor innhegningene til lammen/sauene og venter på at de skal tørre å komme bort før han gir de en skikkelig vask, han er så glad i folk at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg men er samtidig så forsiktig og rolig med de minste men han elsker de også, legger hode på mange deres og lar de klappe og kose. Ivo tar alle oppgaver lett som bare det, og er like flink til alt han. Lydighet, spor, rundering, agility +++.

Et liv uten han kommer til å bli tøft så jeg håper virkelig han lever til han er 100år! Jeg er redd at jeg synker lengt ned den dagen han må forlate meg. Ingen Ivo, Ingen Arielle. Ivo er det kjæreste jeg eier, ingen klarer å krype så langt inn i hjerte mitt som han har gjort, ikke mennesker en gang. Jeg tror jeg er håpløst forelska i bikkjedyret, og mannen blir en smule fornærma når jeg sier at jeg aldri kommer til å bli så glad i han som jeg er i hunden. :mellow: Men jeg tror han bare har funnet ut at han må innfinne seg i å være en god nr.2