Arielle

Trenger gavetips til søskenbarnet mitt, som er 14 år og har hest som hovedinteresse.

Tror det er dressur hun holder på med.

Noen tips?

Gavekort fra hôôks.no?

Nå må jeg snart begynne å handle inn noe men jeg er så utrolig usikker på hva jeg skal gå for til de nærmeste. Tenke litt til tror jeg

Skulle jeg ha passa på en hund så hadde jeg faktisk nektet å betale noen ting som helst. For dette blir jo pass av hunden på et vis. De har ikke tid/kapasitet og trenger noen som kan ha hunden av og til. Selv om du ønsker å passe den hunden, ser på det som positivt og at du får "din egen hund" så er et faktisk de som eier hunden og det er de som trenger hjelp med å ta seg av hunden deres så hvis de mener at du skal betale for å ha den så hadde jeg sakt NEI!

Tviler på det egentlig.. Kan være alt fra 30 min til 3 timer etter jeg slipper henne at hun setter seg ned. Å hun hopper inn i bilen uten problem når vi kommer dit..

Da har jeg desverre ikke noe særlig å komme med. Du må nesten prøve og tenke godt over hva som skjer før hunden stikker og setter seg, altså er det en grunn for at hunden gjør det? Så ville jeg prøvt alt annet enn du har har prøvt til nå. Klarer du å fremprovosere dette på "trening" feks? Og da ha på hunden langline sånn at du slipper gå bort og hente den?

Kan det være at hun merker at det går mot slutten og at hun skal hjem? At hun rett og slett ikke vil hjem, eller at hun ikke vil i bilen feks?

Jeg sier som simira at det er en rolig, forsiktig og førerorientert hund som ikke lett lar seg skremme. Det er ikke helt en sånn hund som vil ha, men det vil ikke si at det er en dårlig hund. Jeg ønsker en hund som er mer engasjert, leker mer og mer selvstendig og det er noe jeg trenger til mitt bruk.

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Det kommer helt ann på personen og på hunden. Jeg er sikker på at begge hunden mine kan få det bedre en annen plass enn hos meg nå som jeg er syk, men på den andre siden så trenger jeg de. De viser ingen tegn til å misstrives men de kunne fått brukt seg mye mer. Eldstemann skal ALDRI omplasseres, da avliver jeg han heller. Det er en hund uten problemer men han er veldig sterkt knyttet til meg og jeg til han. Han velger å ligge på rommet mitt i senga mi i steden for å bli med ut på tur med foreldrene mine. Jeg tror ikke han får det godt noen andre plasser, og jeg får det i hvert fall ikke godt ved å omplassere han. Minstejenta hadde sikker lært mye mer, fått mer turer og mer trening en annen plass, men hun heller har det ikke vondt. Noen dager ser jeg på henna at det er mye energi som ikke har fått kommet ut men somregel så er hun avbalansert og rolig og da får hun nok trim.

Den jeg omplasserte ble omplassert fordi jeg visst han ville få det bedre en annen plass. Han hadde det ikke bra her og han slår seg til ro med hvem som helst og hvor som helst. Jeg er alt for glad i han men skulle jeg hatt han så hadde det kun vært for min del, ikke for hans del. Eldstemann vet jeg at har det best når han er med meg og det lyser av hele hunden at det eneste han ønsker er å være med meg. Han vil ikke være med andre hvis jeg går, vil ikke være med andre på tur, og blir veldig innesluttet og mister apetitten hvis han er borte fra meg over tid. Vi trenger hverandre vi...

Men det er egoistisk å ha hund egentlig. Jeg tror det er få som kan si at hunden ikke får det bedre en annen plass, i hvert fall når vi tenker på hvor mange familiehunder som er i dette landet. Mine hunder har alltid kunnet fått det bedre en annen plass, men ikke hvilken som helst plass. Jeg kan alltid blir en bedre hundeeier, en bedre trener, jeg kan alltid trene mer, gå mer turer og gjøre ting bedre for hundene. Vi kan alle bli bedre og de fleste hundene kan alltid får det bedre en annen plass, enten hos andre eller faktisk avlives. Det vil i noen tilfeller bli svært vanskelig å finne de som kan gi hundene et bedre liv, og da spessielt en brukshund som blir mye bruk feks. Det er en hund som får det den trenger, men det kan alltid bli bedre.... Det er akkurat som med barn det: enn kan alltid bli bedre mamma/pappa, bli bedre på å snakke med de, være med på ting osvosv.

Jeg tror ikke vi må se på om hundene våre kan få det bedre en annen plass, men heller prøve å finne grensen på når en hund ikke har det bra. Det er forskjell på å kunne gi hunden mer, enn at hunden får for lite. Nå kan hundene mine få VELDIG mye mer enn de får, men ingen av de jeg har nå har det vondt. De lider ikke, de er fornøyd, og de får somregel de turene de har behov for. Derfor beholder jeg de. Den som ble omplassert fikk ikke de turene den trengte, han ble rastløs og misstrivdes og han ble omplassert(det var flere grunner til det). Vi må se ann individet for når den ene lider så har den andre det kanskje perfekt, men alt i alt så må vi finne grensen for når en hund faktisk ikke har det bra. Jeg mener også at vi må finne en grense hos oss selv når vi faktisk ikke har det bra med hunden. Jeg er ikke for å beholde en hund som enn misstrives med uansett grunn egentlig.

Kuhaser, dårlige vinkler, dårlig rygglinje, fallende kryss, grovt stort hode, ja jeg kan holde på i det uendelige egentlig. Alt som ikke er bra er jo dårlig for å si det sånn. Jeg ser etter en valp med fine linjer, rett og god rygg, bra kryss, fint hode, bra haleføring, gode bevegelser, og noen jeg er veldig opptatt av er framparten, steg og størrelse. Jeg synes det er mange dårlige froter på rasen så godt tilbaketrukkne skuldre, godt bryst og rett og slett bra viklet med sterke mellomhender. Jeg vil ha en hund som kan bevege seg men jeg føler det kommer naturlig hvis hunden har er bra bygget.

Størrelsen er noe jeg også er veldig opptatt av men ofte kan enn ikke se på valpene hvor store de vil bli så der kommer linjer og hva eventuelt foreldrene tidligere har gitt. I kullet som hannhunden min kommer fra så var de veldig gjevne alle sammen utenom 1 som var grovere. Jeg styrte vekk i fra den grove og det er jeg glad for da den i dag er alt alt alt for grov i byggningen, stor tung, og har et hode som et rottis hannhund. Min hannhund er litt for grov etter min smak, han er godt innenfor standeren og MAX av det jeg vil ha. Han har en høyde jeg er veldig fornøyd med men den andre kullbroren som var veldig lik har blitt alt for høy. Den er litt spinklere enn min men har strukket seg veldig og blitt langt høyere enn standeren og det er noen jeg aldeles ikke ønsker for rasen utvikler seg til å bli større og tyngre synes jeg.

Når jeg nå skulle velge tispe så kom jeg til 3 helt utmerkede valper. 2 av de klarte jeg omtrent ikke skille på utseende mens den 3 var noen kraftigere bygget. De kommer fra en tispe som tidligere ikke har gitt store tisper men fremdelen så var nr 3 ikke akutelt for jeg vil ikke ha de store og kraftige. Jeg valgte til slutt ut i fra oppførselen til valpene den dagen jeg var der. Jeg tok den tøffeste og den som var mest frempå. Den jeg ikke valgte var mer forsiktig og rolig(men fremdelen en veldig sosial og tøff valp). Jeg skal ha en brukshund og jeg velger den tøffeste og hardeste valpen da.

De hadde et nydelig hode alle sammen, smalt med gode mørke øyner, gode ører og bra snute. De hadde en god nakke, rett nydelig rygg med et veldig bra kryss og hale. De var godt vinklet bak med sterke ben og god benstamme. God tilbaketrukkne skuldre, bra bryst og gode framben. Sterke mellomhender og fine poter. Jeg er veldig veldig kresen på fremparten og kunne gjerne ønske litt mer men av erfaring så kommer det litt mer med alder, trening og muskler og hun har allerede det litt ekstra fremme som jeg ønsket når jeg hentet henne. Hun var nok en smule bedre fremme en den kullsøsteren som jeg ikke valgte også. Hun beveget seg veldig bra og plasserte potene godt i bakken men det gjorde alle valpene. Hun stilte seg også veldig naturlig opp og det er en ting jeg ser på som et stort pluss for da slipper enn mye mye trening på at hunden skal stille seg korrekt.

Utstrålingen har mye å si for meg. Jeg har fått en valp som "eier" verden. Hun synes alt er kult, og det stråler en selvtillit og pågangsmot som jeg elsker.

Ja kort sagt så har alt noe å si for meg. Jeg vil ikke nøye meg med en valp som har noe som er dårlig bare fordi resten er bra. Den perfekte hund er enda ikke født men det er stor forskjell på dårlig eller som jeg sier: kunne ønske litt mer av det og det. Hvordan de blir som vokse vet ingen men det er i hvert fall viktig og finne en hund uten mangler og heller gjerne håpe at det du kunne ønske at valpen hadde litt mer av kommer med alderen. Jeg kan ta en nesten perfekt valp og håpe at det jeg ønsker vil komme etter hvert men det er faktisk bare småting som jeg da skal ønske mer av. Det må være veldig små ting og ikke ting som går på hvordan hunden er bygget opp for et dårlig kryss blir somregel ikke bra, en stort hode blir somregel ikke et bra hode.

MEN jeg hadde aldri tatt en perfekt valp hvis jeg ikke likte oppførsel og gemyttet på den.

edikk!

I vaskemaskinen med edikk som skyllemiddel

Jeg har nylig omplassert en hund. Hunden bodde hos min mormor men avtalen var at jeg skulle passe den når hun var borte. Det har gått greit i 3 år men nå er jeg syk. Jeg klarer bare ikke ha hunden siden jeg har 2 fra før av. Jeg får heller ikke ta inn enda en hund hjemme hos mamma og pappa, og på toppen av alt så går ikke den hunden overens med en av mine. Mormor sko da mellom valget og holde seg hjemme, si opp leiligheten i spania og sitte her i norge "alene" mens kjæresten og alle vennen i Spania. Pga. store problemer med ledd så har hun det beste der nede. Nå skal mine foreldre(jeg blir med for jeg er enda veldig syk) flytte inn i mormors hus mens de venter på at deres hus er ferdig bygget.

Så vi hadde plutselig en hund som ingen kunne ha når hun var borte. Hun kunne vært hjemme med hunden men det ble ikke rett for henne å skulle være hjemme her "bare" pga. av en hund. Jeg kunne selvsagt hatt hunden igjen når jeg ble bedre og flyttet for meg selv men det er ingen som vet om det er 6mnd eller 6 år til jeg er så frisk. Dermed så var valge egentlig lett selv om det var trist og vanskelig. Jeg ser ikke noen grunn til å beholde en hund som kan få det bedre en annen plass bare fordi enn har kjøpt den hunden og dermed MÅ ha den resten av livet. Hunden bor nå på et småbruk der han springer fritt hele dagene. De går lange turer og han ligger på fange hele kveldene og gir menneskene sine masse glede og kjærlighet.

Jeg mener at enn skal tenke seg veldig veldig godt om før enn skaffer seg hund. Enn skal tenke mange år frem i tid, men sånn som her hos oss så hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli så syk som jeg er. Jeg hadde ikke trodd at han skulle komme så dårlig overens med en av de andre hundene. Jeg trodde ikke at jeg måtte flytte hjem igjen. Mormor trodde heller ikke at hun skulle bli så dårlig og at hun skulle bli sittende helt alene her i Norge. Hele livet mitt er snudd opp ned, og jeg trenger hjelp med alt. Det er heller ikke en hund jeg egentlig ville hatt. Jeg bruker mine hunder, de er brukshunder, de konkurreres med og jeg har nytte og glede av de. Denne som ble omplassert hadde jeg bare behold for at jeg var glad i han. Han hadde ikke oppfylt noen av kravene og ønskene jeg har til hund og han hadde ikke fått de turene han hadde hatt behov for...

Prøv v&h med kylling og kanskje nr 33(uten laks). Jeg vil også annbefale deg å gå til innkjøp av isbjørntepper til hunden som er helt utmerket til allergiske hunder. Det er antimiddbehandlet og antibakteriell ull i de. Send meg en PM hvis det er av interesse så kan jeg sette deg i kontakt med hun som selger de

Merk hvor du vil starte(sporflagg er en bra ting).

Tramp godt der du starter og legg noen godbiter mellom bena dine.

Fortsett med små skritt(ene foten forran den andre) og legg godbit i hvert spor(jeg legger godbiten forran og trør opp på igjen)

Legg noen godbiter på slutten

Etter hvert for dette går greit så øker du lengde, legger til vinkler og tar bort godbiter. Hver gang du startet mer noe nytt(vinkler) så legger du godbit i hvert spor i hver vinkel. Ikke ta bort alle godbitene på en gang men ha et opphold med godtbiter noen skritt osv. Ikke la det bli noe fast system på hvor mange skritt det er uten/med godbiter når du begynner å fjerne de.

Jeg liker å gå på gress og da helst kort gress men jord, skog ol. går bra det også

Jeg hadde ringt veterinæren igjen og hørt om det er normalt. Altså fått tak de som har vakt

JAAAAA! Det hadde ikke vært feil i det hele tatt faktisk! Så var det pengene da! Men hvis jeg bare vil så får jeg det nok til.

Har du noen erfaringer med dem da?

Ja. Jeg er instruktør i Dalane hundeklubb Så hvis du lurer på noe mer så må du bare sende meg en PM hvis du vil det

Jeg tror du vil få et bra kurs jeg altså

Fine hunder! Men jeg må si at jeg satt ikke igjen med så veldig mye positivt etter å ha lest hva du skrev om Tuva. Det som stod om kullet og måten det var skrevet på gjorde at jeg satt igjen og lurte på hvorfor du i det hele tatt vil ha kull på tispen. En sånn annonse så hadde jeg fort gått bort og det hadde vært uaktuelt å ta kontakt ang. valp. Bare for å ha det sakt det var ikke pga. HD/AA statusen til foreldrene altså

Men uansett Lykke til!

Takk for svar :-) Jeg vet ikke hvem instruktøren er, så det får være en overraskelse... Så lenge de ikje trener kun med straff så går det nok bra :-)

Regner med det er Åse Berg og Geir Ove Håkull som skal ha kurset

Meg og en jeng fra den lokale hundeklubben har fått ordnet oss lydighetskurs ved Dalane hundeklubb i Eigersund. Jeg har ingen erfaringer eller noe om hvordan de trener der, og jeg vet ikke hvem instruktøren er. Men, jeg lurer på om det er noen som har trent med dem, og kan si noe om hvordan de trener?

Jeg er veldig spent, og håper jeg ikke har meldt meg på et kurs hvor de bruker mye straff, for det er ikke aktuelt for meg å bruke

Hei

De klikkertrener ikke, men de bruker heller ikke straff. De trener positivt

Vil du vite noe mer så kan du sende men en PM

Ja takk! Kan du sende det? Betaler selvsagt portoen

jeg hadde avlivet hunden jeg. Helt greit at du kan klare å finne noen som ikke jobber og stort sett er hjemme MEN de blir uansett begrenset av hunden. Skal de på ferie, i selskap, til lege, butikk el. så står de med et problem hvis de ikke kan ta med seg hunden og ha den med seg hele tiden. Hunden har byttet nok hjem synes jeg...

Ja jeg er veldig hardt på det viset. En død hund lider faktisk ikke. Det er mer en nok av hunden som ikke har store problemer som ønsker nye hjem.

Han har nok dårlig nattesyn, da snubler han i alt som snubles kan. Men på dagtid virker det greit. Han hopper jo fint i terrenget på vei hjem. Dyrlegen kikket også på øynene hans på sist sjekk, og så ingenting.

Kiropraktor kan være en ide. Noen som vet om noen på Sørlandet med utdannelse? (helgekurs er ikke en utdannelse)

Jeg vet bare om Marit Brevik som jeg bruker, og ja hun har utdannelse

http://dyrlegebrevik.wordpress.com/2011/08/08/bjerkreim/

Da må du til Bjerkreim som ligger i nærheten av Egersund, men du kan høre med henne om hun skal bortover mot der du bor en dag for da kan hun kanskje komme innom deg.

Kiropraktor er heller ikke en dum ting å prøve.

20 poser snop til hundene

og kiropraktor på begge to til den "fine summen" 2200kr... Det er dyrt det!

Jeg sponset spesialutstillingen for flatten i år og pga. kort varsel kunne jeg ikke stille med mer enn 3leietau. 2 av disse ble brukt til bir/bim valp. Som Eirin sa: det er viktig med gode, fine og mye premier til de nye. Det er vell kanskje flere som nye i valpeklassene og så detter de av lasset når hundene går over til juniorer.

Ja det var det jeg hadde å komme med for jeg vet faktisk ikke. Vet bare at hun synes det var veldig viktig med valpeklassene for å rekrutere nye.

Hva heter police i Norge? Finner den ikke på Bergans sine sider?

Den heter Bergans police her også, men den ligger ikke ute til salgs. Tror ikke du får tak i den heller. Norske redningshunder har fått avtale med bergans og tilbyr nå alle oss som trener denne uniformen. Kan jo prøve å ringe de å spørre om det er mulig å få kjøpe den men jeg tviler.

Jeg kjøpt ei tispe for 2 mnd siden. Det var ikke aktuelt for meg å skaffe meg ny hund enda pga. sykdom og pga. uviss fremtid. Jeg skal studere, skal flytte osv osv. Kombinasjonen var veldig lovende og jeg hadde virkelig lyst på en valp fra den kombinasjonen. Bedre ble det ikke da jeg var og kikket på valpene. De var da 3,5mnd gammle og det var 3 nydelige tisper igjen(de fineste var igjen). Det ble til at jeg kjøpte Lea fra dette kullet.

Hun er på fôravtale hos mine foreldre og det synes jeg er veldig greit. Nå har jeg en rase jeg mener skal brukes så det hadde vært uaktuelt for meg å sette henne ut til noen andre egentlig. Jeg får nå hente henne og trene henne så mye jeg vil mens de går turer, koser og trener henne hvis de ønsker. Jeg bor også hjemme nå pga. sykdommen og det gjør at jeg blir godt kjent med henne. Jeg finner ut hvordan hun er og får studere og finner ut av henne. Jeg hadde/har også i bakhode hele tiden at det kan være mine foreldre ikke har tid eller lyst til å ha henne i fremtiden og at jeg da sitter med en hund ekstra og dette synes jeg er en vitkig ting å tenke på. Hunden er tross alt min og skal det oppstå noe så kommer hun til meg og jeg sitter med en hund ekstra til jeg finner nytt hjem til henne eller beholder henne selv.

Jeg vil at avlshundene i mitt fremtidige oppdrett skal være fine hunder og hunder som kan brukes. De skal vise at de er oppegående i hode og faktisk er den brukshunden som rasen er. Derfor så må jeg enten finne fôrverter som ønsker noe med hunden sin eller jeg må ha ha de selv. Nå har jeg muligheten til å trene henne så mye jeg vil og dermed så fungerer denne løsningen for oss. Jeg kommer til å ha henne med meg en god del siden hund skal trenes opp som redningshund og konkurreres med i lydighet, og det tar mange timer i uken. På toppen av alt det så skal jeg ha henne med meg på utstillinger.

Når det kommer til det økonomiske så har jeg selvsagt kjøpt hunden og jeg dekker rabis vaksine siden det er jeg som skal ha henne med jeg ut av landet. Jeg dekker også forsikringen hennes siden jeg skal ha henne avlsforsikret og ha topp forsikring på alt siden hun forhåpentligvis skal bli redninshund og konkurransehund. Så kommer alt av utstyr som jeg må kjøpe for å kunne trene med henne + alle timene trening og kjøring men det gjør jeg jo for at jeg liker dette så egentlig ser jeg ikke på det som en utgift. Jeg kommer til å dekke røntgen av hofter og albuer, øyelysning, prøver for å finne ut hvilke farger hun er bærer av(alt som har med avl og gjøre).

Det jeg liker minst med å sette ut hunder på fôravtaler er rett og slett at enn ikke blir kjent med hunden sin. Hvordan hunden er spiller veldig mye inn i valg av hannhund og hvordan kan enn faktisk kjenne hunden sin når enn bare har den meg seg på utstillinger?

For meg er "hele pakken" veldig fiktig. Jeg vil ha fine hunder som er gode brukshunder, jeg vil bli kjent med hunden jeg skal avle på. Jeg vil kjenne hunden ut og inn, vite ALT om den før jeg bestemmer jeg at den skal avles på, og jeg vil vite ALT om den før jeg velger hannhund. Jeg har funnet en god løsning for akkurat denne tispen men og jeg setter ut hunder på fôravtaler i fremtiden det er jeg ikke så sikker på. Nå får jeg bo sammen med Lea i over 1år sannsynligvis, jeg kommer til å ha henne med meg minst 3 dager i uken + en god del helger etter at jeg har flyttet. Jeg kommer også til å passe henne når foreldrene mine ska bort og de har minst 1 lang ferie på over 1mnd i året.

Spørsmålet er hva du vil med ditt oppdrett? Hva er viktig for deg? Så er det å spørre seg selv om du får det du ønsker, eller klarer å oppnå det du ønsker med tispe på fôr.

Lykke til

edit: Ser det var hannhund du skulle ha ut på fôr men det er like viktig med en hannhund. For min del er vell det kanskje enda viktigere for da vil jeg virkelig kjenne hunden siden jeg muligens skal låne han videre til andre.