busy

Jeg har jo vært den heldige eier av 5 syke hunder, alle var kjøpt etter grundig forarbeid og god kjemi med både menneskene og foreldredyrene, så nå sitter jeg jo med den erfaringen at det nytter egentlig ikke å sikre seg mot å få syke hunder. Jeg vet at alle mine oppdrettere har gjort alt de kan og enda litt mer for å forsøke å unngå sykdom på valpene. Så ja har mistet litt motivasjon for å bruke mye tid på å finne ut alt som er å finne ut av linjer. Men selvsagt vil jeg undersøke de åpenbare ting, som nok er mer enn mange andre sjekker for, men samtidig så er jeg nok ikke like pirkete som jeg engang var. Fikk høre noen si at Jaktlabradorer ofte har dårligere pels en utstillingsvarianten og at det er mye allergi på de, noen som kan skrive under på disse ryktene eller motsatt?

Jeg tror nok at en dual purpose labrador skal ha nok arbeidskapasitet til å møte mine behov. Golden derimot er jeg litt mer usikker på når det gjelder dual, utstillingsgolden ville jeg nok aldri valgt, med mindre noen virkelig overbevisste meg om at jeg tar feil når jeg sier at de ikke er særlig arbeidsvillige. Derimot så er det slik jeg har oppfattet det mer motor i en utstillingslabrador, så der tror jeg dual purpose kunne vært en mulighet. Jeg er nok ikke interessert i de ekstreme linjene egentlig. Der vil jeg tro at det er mer utfordrende siden mitt hovedformål er LP og bruks, mens retiverjakten er noe jeg kommer til å trene når det er tid til overs (noe det egentlig ikke er). Soltrollet har jeg vært innom, det hadde jo vært supert å kjøpt hund innen kjøreavstand. Nå er jo jeg en utenforstående. Jeg har ingen kontakter i noen av retrivermiljøet så hva er det som er gode linjer? Hva skal man se etter, foruten det åpenbare i dogweb, tester og meritter. Hva kan jeg finne ut av uten at jeg MÅ ringe å spørre hver enkelt oppdretter om de 1000 spørsmål. Jeg er jo en relativt krevende valpekjøper i utgangspunktet, men det å ringe en masse oppdrettere for å spørre om alle spørsmål er tidskrevende så hadde jo vært fint om man kunne snvret det inn til litt færre:)

Har tenkte velig lite på dual purpose, og grunnen for at jeg har tenkt lite på det, er at jeg ikke har kommet over så mange oppdrettere som aktivt avler på dette. Har kun møtt 2 dual goldener og begge var nok alt for stor for hva jeg egentlig ønsker, men det er klart man kan finne kombinasjon fra mindre hunder. Har noen tips til oppdrettere på dual så tar jeg imot. Trenger ikke være hvor dere nødvendligvis stoler på at det er bra hunder, men sånn at jeg kan lese litt mer om de.

Spot on, Kangerlussuaq, akkurat slik jeg mente, alle tre

Takk for svar Turb. Eine har jeg møtt, og han er jo super flott både mentalt og utseendemessig. Og en av grunnene til at jeg holder en knapp på Labben, i tillegg til at jeg er superfornøyd med min egen labrador, men han er som sagt fra utstillingslinjer. Om noen har noen tips de ikke vil komme med åpen så tar jeg imot pm også.

Har en Labrador i dag, fra utstillingslinjer og er veldig fornøyd med han. Neste hund vil nok bli fra linjer med litt mer arbeidslyst i. Vi har ikke kommet i gang med jakttreningen på nåværende Labrador enda, men håper å få startet treningen der i sommer. Ellers er det LP som ligger mitt hjerte nærmest og det hunden i hovedsak skal brukes innen, men med bruks og jakttrening når tiden tillater det. Men jeg klarer ikke bli enig med meg selv om hvordan av de to rasene jeg skal velge. Etter 5 hunder i hus og alle (inkl, nåværende Labbe) har vært relativt alvorlig syk, har jeg mer eller mindre angst for at også neste skal være syk. Helse er derfor helt klart avgjørende, men min erfaring er at det hjelper fint lite å kjøpe fra oppegående og superdyktig oppdrettere, syke hunder finnes visstnok hos alle, men er det forskjell på rasene innen helse, så er valget lett. Jeg er ikke glad i pelsstell og derfor tenker nei på Golden, samtidig så røyter jo Labben like mye så er vell ca samme pelsstell på begge. Jeg ønsker egentlig en ganske liten hund, så er det noen vesentlig størrelse forskjell. Det er tungt å innrømme, men jeg er jo svært glad i bullehunder og litt kraftige snuter, er litt redd at jeg vil få en Labbe med snippete snute. Er jo en brukshund jeg er ute etter så dette vil ikke ha avgjørende effekt, men om det kun kom ned til dette så måtte jeg nok valgt den med kraftig utseende...skikkelig teit, men ja, ja sånn er det nå Jeg tittet på Jakt golden for rundt 5 år siden, men ble frarådet da pga mye stress på rasen, valgt å gå for ''vanlig'' Labrador i fjor sommer, da jeg fryktet stress på hund igjen, på det tidspunktet trengte jeg en allaround hund som hadde minimalt med stress. Nå er livssituasjon noe annerledes og dette positive arbeidsstresset er jeg mer rustet for å håndtere, derimot ønsker jeg ikke en hund med usunt eller vanskelig stress. En god avknapp er viktig. Jeg stiller ut på de lokale utstillingene, 1 til 2 ganger i året blir det. Så ikke en jaktvariant som ikke har noe på utstilling å gjøre, vi går ikke for 1.premie, men for moro. Så har noen erfaringer så hadde jeg satt stor pris på de. Er flott om man kan få litt start hjelp på hva som er lurt å se etter hos de to rasene.

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

Psykologi er selvsagt veldig spennende, men mange år og veldig krevende. Selv hadde jeg det på første valg, men ganske umulig å komme inn på i Tromsø, så byttet til sosiologi Litt lettere fag

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Så denne i dag for første gang, og den passer vell fint i denne tråden, om den ikke allerede er postet her. Er Karen Overall, må sees av alle som mener C.M. er bra:)

3. på vgs klarte to av guttene å få samtlige klassekamerater til å kle seg i rema1000 plastposer og synge en reklamesang om rema1000, klassen skulle få en del penger for oppdraget, betalt av den lokale Rema-butikken. Vi gikk selvsagt tom før remaposer før vi var fornøyd med filmopptaket og gikk derfor dør-til-dør aksjon for å samle inn flere poser... Kjenner det at jeg skjemmes veldig av å innrømme dette, men det var så vanvittig bra aprilsnarr at den kan ikke holdes hemmelig. Takk gud var dette før facebook og andre sosiale mediers tid.

Labrador valp på 5 mnd nesten, han var i lastrommet. Det ble ikks så veldig nevnt at det kunne være en så stor påkjenning, og jeg var ganske ute av meg akkurat den uken etter påvist AD samme dag som hjemmeeksamen og alt, så jeg undersøkte lite før jeg dro. Men ville ikke reist hjem så raskt etter igjen om jeg måtte gjennomgå det en gang til. Men dette var jo en svært smertefull operasjon min Ravn var gjennom da, de laget ett brudd i albuen hans.

Har ikke lest hele tråden, men så at muligens må reise. Jeg reiste i høst fra Tromsø til PetVet og opererte albuen til min hund. Han var 5 mnd og hadde aldri flydd før. Tur ned gikk OK, men tur hjem var skikkelig kip, jeg hadde så vondt for han. Jeg reiste hjem dagen etter, hadde jeg visst hvor store smerter han ville ha hadde jeg ventet ett par dager lenger før jeg dro hjem. De var forøvrig veldig flink i sitt fag, og vi fikk veldig fin mottakelse av alle ansatte

Grattis Mari Hun er nydelig Selv endte jeg med miniatyr bullterrier i stede for sbt den gangen for 3 år siden, og merkelig nok skulle jeg også ha Alano for lenge siden også, husker vi snakket litt om de, vi har god smak innen hunder.

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig. Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette. Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere. Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden. Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv. Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon. De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke. Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Hvem er pappaen til din? Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det) Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd

Hunden min har gått på kortison i lengre tid nå, 1 tabelett om dagen, skal bytte over til atopica etter anbefaling fra vetrinær. Skulle gjort dette for lenge siden men prisen har stoppet meg. Så ringte nå å spurte om vetrinær kunne skrive ut resepten, og spurte så hvordan jeg skulle gjøre det med overgangen mellom disse to. Fikk til svar at de anbefalte meg å komme inn på kosultasjon, min tanke er at å betale 500 kr for at de skal fortelle meg dette er helt unødvendig og galskap, så lurer på om noen her har erfaring med dette byttet...

Haha, ja jeg tenkte på det etter at jeg traff deg i byen, at jeg må huske å si ifra neste gang jeg ser deg. Jeg sender en pm en dag ja:)

Fineste Eine Håper min lille Ravn blir like fantastisk når han blir stor. Ravn(som du møtte i storgata for rundt 2 uker siden) vil gjerne møtes en dag da, jeg er bare så veldig travel i ukedagene, og Ravn har haltet de siste dagene, bedre nå, men må holdes i ro, så kanskje neste helg:D

Så utrulig nydelig

Ja mon tro hva som har drevet mennesket i 3000 år(og sikkert mer) i søken etter å utsette aldringsprossessen?

Jeg har ikke skrevet at daglivare merker ikke fungerer, men at kvalitetene gjenspeiles i pris, det betyr heller ikke at det dyreste er det beste. Selv mener jeg at man bør kjøpe det man har råd til. Har du råd til krem til 300 kr(de varer ofte i 3-6 mnd) så kjøper du det, har du kun råd til Loreal til 150 kr så kjøper du det Sammenligningen ang. hundefor referes selvsagt til pedegree osv. ikke råforing SPF er solfaktoren kremen har. spf er forøvrig en irritant på huden så du bør derfor ha en dagkrem og en nattkrem uten spf. Fra ca 25 års alder jobber cellene i kroppen noe langsommere. Men krem er ikke avgjørende for ett god resultat, mat og livsstil er jo enda viktigere, spf er avgjørende. Huden produserer fett som legger seg utenpå huden, vann fjerner ikke fett, derfor en det viktig å rense huden før du påfører krem, hvis ikke vil det ligge ett lag med døde hudceller og smuss på huden som vil hindre kremen å trekke inn

Tenker helt klart at du får det du betaler for. samme som med hundemat, butikk mat er billig, men ikke bra. Du må se på er moleklylenes størrelse, så hvor mange aktive ingredienser og så hvilken aktive ingredienser. Og så er det viktig å se på fyllstoffene, er de av dårlig kvalitet vil de hindre de aktive ingredienesene å trekke dypt ned i huden. For forebyggning er det som skrevet over her fukt og spf som er avgjørende, derfor dagkrem med minimum spf 25, i tillgg smør med solkrem flere ganger om dagen på sommeren. Om natten jobber kroppens celler med fornyelse så en natt krem med aktive ingredienser er det viktige Q10 er en ingrediens som er nevnt her, det er eb billig ingrediens som fungere, men den er ikke den beste ingrediensen om du virkelig vil ha noe med god effekt