-
Innholdsteller
4,112 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
9
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Red Merle
-
Det var jaggu meg en apeshitcrazy mengde med næsty crap i den leveren! Bare å behandle bikkjene! En skam at man må ha resept på dette! Det får så mange idioter til å sluntre unna!
-
Jeg har hatt en utrolig kjip uke, som har åpnet øynene mine for hva jeg faktisk setter uendelig stor pris på.. - Pappa, som jeg nesten mistet på tirsdag (hjerteinfrakt) - Samboeren, som holder ut med meg som den jeg er, jeg elsker ham. - Jatzy, uten henne hadde jeg ikke fungert i hverdagen. - Venner. - Gode kollegaer. - Livet!
-
Frisk! Håper jeg. Er i gang igjen Mandag =Styrke Tirsdag = Kondisjon Torsdag= Styrke Fredag=Kondisjon Styrken har økt, fra 37 i benken til 40
-
Samme her. Jeg spør alltid om det er greit om bikkja er med, uansett hvem vi skal til. Og hun har vært med til de fleste jeg kjenner (De fleste synes det er greit at hun er med), så hun er vandt til å oppføre seg pent. Men jeg blir ikke fornærmet om de vi evnt skal besøke sier at de ikke vil at jeg skal ha henne med inn
-
Ikke for å ødelegge tråden. Men det er jo dette som er problemet med blandinger, og spesielt doodle blandinger. Du aner ikke om bikkja får en lettstelt pels eller ikke. Selvom din har enkel pels, så har neppe alle andre av samme blanding det.
-
Litt både og. Samfunnet blir mer og mer misstilpasset hundehold, iallefall i Norge. Hvor vi får fler og fler regler som f.eks helårsbåndtvang, ingen friområder, raseforbud, forbud mot antall hunder osv. Jeg tror at dersom noen raser, blir avlet til å være for 'heftige' til sitt bruk, vil fler og fler hundeeiere slite med å gi hunden det den trenger - pga samfunnet rund- om man er aldri så aktiv i utgangspunktet. Men ja, folk bør tenke over sin egen livsstil før de anskaffer en evnt rase de vil ha.
-
Det er litt vanskelig å svare på når jeg ikke har sett situasjonen. Men alt i alt, så ville jeg ikke hilst på de hundene som er slik. Når du hilser på hunden, så får den belønning for at den oppfører seg dust (hopper, maser osv). Da vil den gjøre det samme igjen, og igjen, og igjen, hver gang den ser deg. Den får jo belønning, og en tror det er greit å oppføre seg slik. Hunder er enkle i hodet sånn sett. Krev av eieren at i ditt hjem, skal hunden holdes under kontroll, om den så må være i bånd inne hos deg. Om hundeieren ikke har forståelse for dette, så er det rett og slett bare å nekte disse hundeeierene å ta med seg hunden hjem til deg. Kanskje de da forstår?
-
Igjen, da er det bare å si det som det er. Du ønsker ikke hund i hjemmet ditt, og slik er det. Den får enten blir hjemme, være i bilen eller stå bundet uten. Akkurat som jeg ikke ønsker andres hunder i hjemmet mitt, selv om jeg har hund selv. At hundene du har hatt hos deg har masa mye på deg, er ene og alene hundeieren sin feil, så lenge du selv ikke oppmuntret hunden til det selv. Noe jeg tror du ikke har. Et godt råd, ikke hils på hunden i det hele tatt ! Overse den totalt, og gi beskjed om at du ikke ønsker hunden i huset ditt. Evnt kan du si at de kan ha den med inn, men da skal den ligge på ett angitt sted, og eieren får ta annsvar for at den blir der. En normal hundeier bør ikke ha problemer med å forstå at bikkja ikke alltid er ønsket
-
Hvordan forklare dette. For at ikke du skal missforstå, så sier jeg med en gang at jeg kun har med meg hunden min til folk som synes dette er greit. Men med å ikke respektere hundens satte grenser så mener jeg f.eks : Min hund får ikke lov til å hoppe opp i sofaen hos folk. Husets eier synes dette er teit, og får hunden til å hoppe opp, enda hundeieren sier at 'nei, det får han ikke lov til'. Vips, da har husets eier ikke respektert hundens satte grenser. Min hund skal ligge ved bena mine når vi er borte hos folk. Hun får ikke lov til å vele rundt som hun vil. Husets eier synes dette er rart, for får bikkja til å vele rundt ved å si navnet hennes, klappe henne, og oppmuntre henne til å vele rundt. Vips, da har husets eier ikke respektert hundens satte grenser. Nå sier ikke jeg at du gjør dette, men det er mange andre som gjør dette, helt ubevisst, fordi de rett og slett ikke vet at hundens regler bør holdes, uansett hva som er ok for husets eier eller ikke.
-
Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser. Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.
-
Bare si det rett ut : Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det. Værre er det ikke
-
Å omplassere bikkja hadde jo nesten vært værre, for da kan den komme til noen som gir f, og barn er det over alt, Så lenge den holdes i bånd og med munnkurv, så ser jeg ikke problemet. Er den spesielt aggressiv bør den jo avlives, men den får iallefall ikke biti noen når den har munnkurven på.
-
Dyrepoliti vet jeg ikke helt med. Men vi trenger noen som kan håndheve loven, og straffe de som mishandler dyr, strengere enn hav vi gjør i dag. Å bli fratatt retten til å eie dyr er ikke godt nok, folk flytter jo bare ut av landet. En feit bot, erstatningsansvar, samfunstjeneste og fengselsstraff er bedre!
-
Oppi senga, under senga, under bordet på soverommet, i buret, på gulvet.. Der hun vil egentlig.
-
Bikkja reagerer/bjeffer når det kommer noen. Bikkja reagerer/bjeffer når det er ukjente som lusker rundt husveggene. Bikkja holder kjeft når jeg er obs på den den reagerte på. For meg er det en god vakt hund.
-
Jeg skal vidre formidle muligheten til bruk av Bodywrap og Adaptil. Ja jeg synes avliving er for ille uansett jeg, for man tar jo et liv. Men har det livet det noe bra? Min forrige hund hadde mye av de samme problemene, hun var hysterisk redd fremmende, angstbeit og blokka totalt ut. Å omplassere henne hadde vært rein idioti. Jeg valgte å avlive henne før hun beit noen. Min søster er nok langt mer tålmodig enn meg. Men jeg skal vidreformidle det som er sagt her. Ha ham i bur når det er andre barn enn deres egne på besøk iallefall, så unngår vi en evnt ulykke. Jeg skal også vidreformidle at avlivning kanskje er noe å ta særiøst, og at de må tenke seg om på det at han er rolig på kvelden. Er det egentlig å være rolig? Eller er han utslitt? Jeg, synes ikke det er noe problem å holde en bikkje unna fremmende barn. Hunden i bur, buret på et låst rom, streng instruks til ungene om at hunden ikke skal forstyrres. Jeg synes kanskje det er et større problem, at han ikke kan trenes noe særlig, pga at han er så vanvittig stresset og blokker helt ut. Det beste hadde jo vært å la ham rundere, gå agility og trene lydighet. Han trenger å bli sikkelig brukt. Men det blir jo så vannskelig når han får spader av å være i nærheten av andre hunder. Men de er flinke med ham hjemme, de går lange turer i skogen, lager godbitspor i hagen og trener masse på div trix osv. Vi har tenkt tanken på å filme ham, og legge ut her. Er dette noe som kan være av interesse? Det er så vanskelig å bare forklare med ord, det kan jo være at vi ser han som noe helt annet enn skikkelig drevene folk. AussieAllTheWay: Jeg vet litt om han selv, men ikke mye. Forrige eier var veldig tilbakeholden med info om ham. Ta gjerne kontakt om du vet noe som kan hjelpe oss!
-
Det stussa jeg på også. Men kanskje hun ikke var tilstede under parringen i 2012?
-
tispe med kuler i jurene, hjertefeil
Red Merle replied to Marlene Elverum Park's emne in Hundens helse og sykdommer
Hmmm, hunden er 10 år, har hjertefeil, og realistisk sett kan hun bli en 12-13 år. Jeg ville ikke operert om hun ikke hadde vært livstruende syk, eller om kulen hadde vokst seg stor og vond. -
Nei, er det ikke det som er DAP?
-
Nja, det kommer vel ann på. Skal jeg gå ut i fra mitt eget individ av rasen, så ville en hver sett på meg som uærlig. Jatzy er enkel og ukomplisert, ikke noe værre å ha i hus enn noe annet. Uti fra rasen som helhet. Kommer vel ann på det også. Rasen er ikke for hvem som helst, men den er ikke så ille som mange skal ha det til heller. Vær bevisst på hvor du kjøper valp, det er mye drittavl rundt om. Mange aussier blir avlivet pga bitt episoder, og det er endel sykdom. Peier å si at den er en sleip ****, og at den krever en stø hånd, og at det er mye vaktinstikt. En fin familiehund, bare du bruker den nok og er bevisst på at denne rasen krever MYE oppdragelse, miljøtrening og rotrening, helt i fra dag èn. Ærlig? Tja, vet ikke. Jeg forteller ut i fra min erfaring.
-
Hvor får man tak i en slik? Og hva koster en? Har tenkt litt på sånn DAP eller hva det nå enn heter.. Sånn feromon behandling
-
Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta. Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt. Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager
-
Først og fremst, takk for mange kloke svar. Jeg er enig med mange av dere! Vi har jobbet med dette i de 2 årene de har hatt ham. Selvsagt kunne de sikkert vært der oftere (lokal hundeklubb), men med en travel småbarns familie er det jo ikke så lett å få dette til så mange ganger i uka. De er ikke ute etter at han skal kunne ligge i felles dekk osv, kun forholde seg greit til andre hunder -ikke 'låse seg og bjeffe'. Veldig enig i at de får si seg fornøyd med at han takler familiens barn. Skal vidreformidle siden om atferdskonsulenter Det har vel godt i et nøkk i båndet, og kjeft. Hver bidige gang han monger. Han utagerer ikke, han bare bjeffer, og bjeffer og bjeffer. Vi har forsøkt metoden som du beskriver, å tvinge ham fremfor, vente ut, og belønne med lave kriterier. Dette går når vi er alene, men ikke sammen med andre. Igjen, han låser seg, og bjeffer uten stans. Enig! Der sier du noe. De vil liksom ikke avlive ham, fordi når det er rolig, sånn som på kvelden, så er han kjempe rolig. Sover i sofaen sammen med dem, og er bare kosen. Dette er for dem god nok grunn til å ikke gjøre det. Det synes ikke jeg, for med 4 unger fra 3 til 11 år, så er det full rulle i huset hele dagen så og si. Men jeg innrømmer, og sier at jeg synes avlivning er ille, har selv måttet ta min andre hund av samme årsak. Det er under sterk vurdering! Han var jo veldig fin når han var kjemisk kasterert, da gikk det iallefall ann å få kontakt med ham hjemme, rundt barn. Da hold han heller ikke på med sex greiene, og skvetta heller ikke inne. Kanskje det er lurt å sette chip en gang til, for å se om han roer seg igjen?
-
For det første, så er det ikke snakk om min hund, men min søstster hund Obi. Jeg skriver vi her, fordi jeg vidre formidler det som blir skrevet her, til min søster Langt historie kort, Obi kom til meg for ca 2 år siden, jeg hadde ikke mulighet til å ha han selv, derfor måtte jeg finne et nytt hjem til ham. Omstendighetene gjorde det slik at min søster overtok ham. Obi bodde tidligere i Oslo. Vi vet ikke så mye om ham, men han var ikke veldig godt sosialisert da vi overtok ham. Han kan mange triks osv, men bar ikke preg av ha vært brukt/oppdratt noe særlig. Samt at han har blitt brukt endel bjeffe halsbånd på. Obi hadde mange problemer når vi fikk ham, men mye har blitt bedre, men nå trenger vi litt råd. Det største problemer vi har med Obi, er stress, spesielt rundt andre hunder, når det kommer besøk, og rundt barn. Han bjeffer på absolutt alt av lyder i huset, og utenfor. Det er så og si umulig å ha ham med på hundetrening, da han blokker ut totalt med bjeffing, når han ser andre hunder. Avstand har ikke noe å si, vi har prøvd med ball, pølser, klikker, ta ham (ja faktisk ble vi så desperate) osv. Vi har prøvd å sette han i buret i bilen når han blokker ut, men da sitter han i bilen å bjeffer i stede. Det er totalt umulig å nå inn til ham når han blokker ut. Han blir ikke mottakelig for noen som helst av stimuli fra oss, eller instruktørene (de har prøvd). Hva kan vi få gjort her? Vi føler vi har prøvd alt, kurs, treninger, privattimer, osv. Et stort problem er å ha Obi rundt ban. Min søster og hennes mann har 4 barn i aldren 3 til 11 år. Han går helt fint med husets barn, men ikke andre barn. Har barna med seg venner hjem, så reagerer Obi veldig negativt. Han bjeffer, knurrer og reiser bust mot de. Øynene er oppsperret, men han flekker ikke tenner. Han virker egentlig anspent og nærvøs egentlig. Man kan be ham om å gå å legge seg på plassen sin, og da ligger han å knurrer mot oss og ungene. Ved enkelte tilfeller har han oppsøkt ungene, fulgt etter de og knurrer på de. Vi har fått barna til å ignorere ham, ikke se på ham eller ta på ham. Og de gangene han ikke har brydd seg, har de fått kaste godbiter på gulvet til ham. Jeg personlig, synes det er kjempe skummelt at han er slik rundt barn. At han oppsøker de, reiser bust og knurrer på de. Rådet jeg har kommet med her, er å rett og slett sette ham i bur i et annet rom så lenge de har besøk, og å nekte barna å oppsøke ham. Rett og slett for å unngå et evnt bitt. Når folk kommer på besøk, så blir han veldig stresset. Når det banker på, så bjeffer han (typisk aussies). Han viser tegn til å bli glad, han logrer, bjeffer og hopper litt. Men øynene er oppsperret, han peser veldig, og i visse tilfeller så kan han tisse på seg. Obi sliter også mye med hypersexsualitet tror vi. Han lufter snoppen ofte. Han, ehem, slikker den til han, ehem, kommer, og står der med hoven tiss lenge.. Alle hunder skal slikkes og slafses på bak, uavhengi av kjønn, løpetid, kasterert eller ikke. Alle skal rides på, til og med katten. Han var veldig til å skulle ri på barna, men dette plukket vi vekk raskt. I mars kjørte vi på med kjemisk kasterering, og mye av sexatferden roet seg. Nå begynner effekten å gå ut, og mye av disse problemene er tilbake. Min søster ønsker veldig gjerne å kasterere ham. Jeg er skeptisk. For det jeg ser på ham, spesielt rundt barn, gir meg intrykket at en veldig nærvøs, understimulert hund. Jeg er litt redd for at en kastereing kan gjøre mange av problemene mye værre. Jeg tror han bjeffer på andre hunder fordi han er litt nærvøs. Når han får hilse, så vil han bare herje, jukke og slafse bak. Jeg tror han bjeffer på alle lyder fordi han er nærvøs, og jeg tror han er redd for unger. Vi vet faktisk ikke helt hva vi skal gjøre. Søsteren min har snakket om avlivning, det synes jeg er for ille. Da er kanskje omplassering bedre, men så er de jo så utrolig glad i ham, og har hatt ham, og jobbet med ham, i 2 år... Hjelp.
-
Stilte på dogs4all, litt penere kledd enn normalt. Syns i grunn det var totalt bortkasta, for det er ikke lett å løpe i skjørt . Så her blir det kanskje en fin jeans og ei fin skjorte eller dressjakke neste gang. Jeg er av den oppfatningen av at det er bikkja som skal dømmes, og da skal ikke eieren være kledd på en sånn måte som tar oppmerksomheten bort i fra bikkja, enten man er veldig pent kledd, eller motsatt.