dualknot

Det som er av interesse er å se på de påstander artikkelforfatteren kommer med og diskutere dem. Jeg ser at de fleste av kritikerene er mer opptatt av å kritisere artikkelforfatteren enn å ta den debatten som handler om kjernen i innlegget. Nemelig at flere av de mest "kjente" adferdskonsulentene ALDRI har vist til noe praktisk med egne hunder, men likevel så mener de å ha fasiten for hvordan man skal lære hunden å gjøre det vi "mennesker" ønsker at den skal gjøre. Jeg er selvfølgelig enig i at artikkelforfatter hadde vært tjent med å konsentrere seg om den delen som går direkte på adferdskonsulentene og ikke så mye på treningsmetoder. Da hadde poenget kommet tydeligere frem og debatten kanskje noe enklere å ta

Slenger ut en liten "fakkel" her om konsulentmafiaen eller bedre kjent som "adferdskonsulentene" Ingressen i innlegget jeg har lenket til gir tydelig nok en god input på hva dette handler om: Man trenger ikke lenger være dyktig hundetrener for å belære hundeeiere. Man trenger ikke lenger vise frem egne resultater, demonstrere et kobbel veldresserte hunder, eller imponere folk med oppvisninger. Nå er det teoretikerne som gjelder. Det kaller seg «atferdskonsulenter» og «atferdseksperter». De er flinke til å prate på seminarer, skrive kritiske innlegg og diskutere på internett. På denne måten slipper de nemlig å vise frem sine egne evner med dyrene i praksis, eller hva de har oppnådd via egne ferdigheter. Les mer her: http://www.hfg.no/artikler/konsulentmafiaen.html Rull debatt!

Nå er det mye rart i mallelinjene, og selv om en del av dem på papiret er rene maller, så er det ikke helt ukjent at det er puttet inn en og en annen schäfer fra tid til annen. Om det forklarer bulleutseendet tror jeg dog ikke. Voksen hunder (spesielt ringhunder/tjenetehunder) som har kraftige kjevepartier er resultat av mye bitearbeid. Du vet når man trener visse muskegrupper så vokser de. Det høres kanskje rart ut men hunder som "biter mye" og bygger kjevemusklatur blir BREDE i kjeven selv om det selvfølgelig også her finnes varianter i hodestørrelser som med andre raser. Årsaken til at hunder røntges i 1-2års alderen er vel for å avdekke på et tidlig tidspunkt om det foreligger tegn til spondylose enn å avdekke årsaker til symptomer primært. Folk som har maller (i all hovedsak) har disse for bruks, sport eller tjeneste og da er det greit å vite om hunden er "frisk" før man har lagt inn alt for mange timer/kost i hunden. Driftsanlegg og mentalitet trenger nødvendigvis ikke å henge sammen. Jaktlyst og kamplyst er som du sier heller ikke synonymt med sterk nervekonstitusjon, men det bærer dem ofte gjennom problemene. crappy hunder er uansett crappy. Hvis utstillingsbelgeren ikke har arbeidsevner så er den crappy uansett hvor "flott og fin" den er i utstillingsringen. En bruksavlet malle om har dårlig nervekonstitusjon er også crappy selv om den biter som et *******! Poenget er her at drift og mentalitet må henge sammen. Beauty is what beauty does!

Jeg har vel til gode å se at utstilling og show gagner bruksdugelighet og et funksjonelt eksteriør. Å hevde at utstilling i all hovedsak har noe annet for seg en stor "missekåring" ønsker jeg gjerne utdypet. Det blir også hevdet at brukavlede Maller har mer fysiske plager en andre. Her er statistikken kanskje noe misvisende. Du kan jo "prøve" å belaste utstillingsvariantene i like stor grad så vil du nok også se at (om utstillingshundene hadde blitt røntget for f.eks spondylose) hadde man nok sett sammenfallende statistikk. Og hva er ekstremavl på brukshunder? Hvilken ekstremdel tenkes det på? Vis gjerne med eksempler på hunder som er EKSTREM avlet innen bruk slik at det har en negativ effekt på et funksjondyktig eksteriør? På utstilling så er det vel betydelig godt dokumentert hvor ille det går. For min egen rase så er dette nå også en het debatt. Da syns jeg folk skal ta seg tiden til å titte på denne videon av visepresidenten i IFR (Internasjonal federasjon av Rottweilere) som uttaler følgende

Vurderer du rottweiler? Eller er du kanskje en Rottweileroppdretter? Se da dette opptaket hvor Dirk Vandecasteele (Visepresiden i det Internasjonale Føderasjonen av Rottweilere) forteller om sin drøm under årets IFR VM IPO 2012. Det er dette Rottweiler handler om, det er derfor man ønsker seg en rottweiler, og det er dette dommere, oppdrettere og eiere må ha i tankene når vi nå skal forme rottweileren for det 21. århundre!

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Her finner du resultater og videoer fra ALLE ekvipasjer under årets FCI NM IPO 2012 http://www.k-nine.no/web/?p=1564 Enjoy

En liten snutt over de små gleder som åpner seg når man har en brukshund!

MH er en mentalbeskrivelse beregnet på unghunder i alderen 12-18 måneder (mellom 1. og 2. pub) og helst bør man teste så mange som mulig fra samme kull. Dette gir da oppdretter ett godt bilde på hva man har avlet. For eier så får man her et godt og ærlig svar på hundens nervekonstitusjon uten for mye miljøpåvirking. Så fremt hunden gjennomfører banen får den kjent mentalstatus uansett hvor dårlig/bra den reagerer. FA er en test for voksne hunder som vil gi eieren en status på hundens nervekonstitusjon. Er den for dårlig så stryker hunden, er den god nok består man! Det jeg er mest interessert i er å høre hvilke "type" miljø som hevder at FA for rottweiler er tull pga. at det er "schäfer dommere" ??? Det jeg også lurer på er hvordan man skal dømme en rottweiler vs en annen type hund slik at der en "rottweiler stryker" så består en annen? Merkelige greier spør du meg! Igjen! En MH er en unghundtest beregnet på hunder som enda ikke har blitt voksne. En FA er en test beregnet på voksne hunder. Test momentene er relativt like, selv om FA har flere og noen tøffere momenter i seg. Men det skulle bare mangle for en voksen hund.

Nei det er kanskje ikke det, men dro vel med meg erfaringer fra andre "show" debatter her inne Jaha? Kan de nå like høyt? Fortell gjerne hvordan man selekterer bruksdugelige hunder fra showavlen alene? Mentalitet? Driftsanlegg? Jeg sier ikke at bruksmeritteringer alene er veien til lykke, men det sier hvertfall noe om at hunden sammen med den ekvipasjen har tatt til seg læring, og vist gjennom prestasjon at den innehar et driftsanlegg som kreves for den bruksgren den er merittert i! Hvis jeg skulle valgt meg boxer eller hvilken som helst annen rase og ønsker å nå "like høyt... altså toppen) så ville jeg sett på hva som ligger i linjene mht. prestasjoner, driftsanlegg og meritteringer FØR jeg hadde sett på tildelte utstillingsrosetter!

For å kaste inn en liten brannfakkel! Ikke helt ukjent fenomen herfra kanskje At utstilling er med på å fremme godt og funksjonibelt eksteriør har jeg fortsatt til gode å se. Mange har en oppfatning om at eksteriørdommere har så god peiling på anatomi og rasestandard? Mitt og en god del andres inntrykk er at det har de ofte ikke. Se bare på så mange hunder med grove anatomiske feil og ubalanserte vinkler, løse ledd etc som blir høyt premiert. Historien har vist at det er brukshundavlen som best ivaretar eksteriøret, ikke utstilling. Når man i tillegg ser HVOR ille enkelte raser har blitt, hvor hardnakket kennel klubbene ønsker å ivareta pengemaskineriet ... ( Man kan jo lure på hvem som har initiert Mattilsynets høringsforslag om å tillate kupering kommer fra...) og hvor "subjektivt" konkurranse delen av missekåringene er så er ikke jeg spesielt i tvil over hva som gagner avlen! Show? Neppe. Bruks? JA! Vær gjerne uenig, men det er få som har klart å overbevise meg om annet!

Jeg vektlegger selvfølgelig MT biten i korningen mer enn eksteriørbeskrivelsen. Mentalitet er for min rase himmelhøyt viktigere enn eksteriøret... Når det kommer til hannhunden min kan jeg uansett bare glemme eksteriøret. Her mangler det 5-6cm i høyden, 16-17kg for lett, og ett par tenner mangler så her har eksteriøret (selv om det er særdeles funksjonibelt) liten verdi hehe...

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...