nyhundeeier

Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre. Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...

Takk for erfaringen! Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.

Hei, Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?

Takk for svar! Vi er absolutt inne i en vanskelig periode nå, han fylte nettopp 11 måneder og kan tidvis være helt dust. Vi har klart å skille mellom bjeffing som følge av oppmerksomhetsbehov og varsling. Prøver å ignorere bjeffing for oppmerksomhet, og å lære han å gå i senga og være "stille" når han varsler. Vet ikke om jeg kan si at vi har hatt fremgang enda😅 Han er også skikkelig dust på tur, biter og knurrer i båndet til tider. Men det kommer litt og litt sjeldnere, så det går vel over til slutt. Må bare stå i det - er veldig spent på når jeg kan forvente at han roer seg litt!

Tror også det er individuelle forskjeller som nevnt under, men alle blandingshundene jeg kjenner har mer typisk "setter"-pels enn cocker Mye glattere på ryggen, mindre pels under magen/beina og krever mindre pelsstell, men røyter en del.

Hei, Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Hei dere, Jeg har en valp/unghund på ca. 8 mnd som har begynt å bjeffe mye inne. Han bjeffer aldri ute, og bjeffer sjeldent tilbake til andre hunder. Det kom derfor litt brått på oss at han skulle begynne å bjeffe på alt av lyder inne. Biler som kjører ute, vind, regn, fugler, lyder fra TV - generelt de fleste lyder. Jeg synes det er veldig vanskelig å trene dette bort, og har ikke sett noe bedring på flere måneder. I dag prøver vi to ting: 1) avbryte før han bjeffer ved å be han være stille og belønne, 2) når han bjeffer ber vi han gå i senga og være stille, og belønner når han gjør det. Det er vanskeligere enn man skulle tro å belønne før han bjeffer, for mange av lydene er så lave at det er vanskelig å oppfatte dem, og plutselig spretter han opp og setter i gang med et skikkelig show. Har dere noen tips? Blir dette bedre med alderen? Det er jo ikke noe tvil om at puberteten er i gang og at det er mye hormoner i sving, men jeg vet ikke hvor normalt det er at det fører med bjeffing.

Støtter dette Første uken var vi bare hjemme og i nærområdet. Etter det prøvde vi å gjøre "en ting" hver dag, enten det var miljøtrening i by/bil eller sosialisering med mennesker/andre dyr. Resten av dagen gikk til småturer og trening hjemme. Det er lett å få overtenning og gjøre for mye... Anbefaler å ta med valpen på Musti for eksempel, vi spurte om de ansatte kunne ta litt på valpen og øve på håndtering på bord mens de gir godbiter. Valpen vår er ikke redd for at andre skal bære/ta på eller noe sånt nå

Blanding av engelsk cocker spaniel og jakt-cocker spaniel

Det er viktig at valpen får nok søvn. Hvis den ikke klarer å finne roen selv - kan du hjelpe den ved å legge den når det er på tide at den sover. Det er helt opp til en selv (mange er uenige om man skal bruke bur osv), men vi brukte mye bur på dagtid når vi skjønte at valpen trengte å roe seg/sove noen timer. Det funket supert for oss! Ble nesten at vi lagde en slags rutine for valpen - hadde den vært våken i mer enn 1-2 timer så trengte den å sove en god stund.

Hei dere, Skulle gjerne hatt noen råd fra andre som allerede har vært igjennom unghund-perioden. Vår valp har akkurat fylt seks måneder, og vi merker at han begynner å gå over i unghund-fasen. Jeg trodde valpeperioden var slitsomt - dette er en mye større tålmodighetsprøve😅 En av tingene jeg synes er vanskelig er bjeffing. Da han var valp bjeffet han aldri. Nå har han både begynt med bjeffing for oppmerksomhet (som vi selvfølgelig prøver å ikke gi han når han gjør) og så bjeffer han ut i lufta på spøkelser eller lyder som vind utenfor vinduet. Utendørs bjeffer han sjeldent, og bjeffer ikke mot andre hunder eller mennesker. Er det noe annet å gjøre enn å ignorere dette? Det er ikke heller alltid "passende" å ignorere og la han holde på, for eksempel hvis han er med på jobb. Og går det bort med tiden, eller er dette hans nye "personlighet" for å si det på den måten? Han har også fått en uvane med å bite i båndet og knurre/leke/dra når vi går på tur. Det kan komme når som helst, både på starten og på slutten, så jeg kan ikke se at det har noen sammenheng med at for eksempel er sliten og vil hjem - eller motsatt, vil gå lenger tur. Tror det bare er lek, og vi prøver å stoppe opp og stå stille frem til han gir seg, eller be han slippe båndet og gi godbit hvis han gjør det. Funker ganske ok, men er slitsomt i lengden. og høres veldig voldsomt ut når han holder på. Har andre opplevd dette, og går det over eller må det trenes bort? Takk for alle innspill - det er ingenting av dette som er store problemer, men jeg er nysgjerrig på deres erfaringer

Jeg vil bare skrive for å uttrykke min fulle forståelse her! Er veldig redd for å få en hund med separasjonsangst. Det er vanskelig med alene-hjemme trening, man hører så mye forskjellig - og valpene er ulike! Vi hadde en valp før som taklet alene-hjemme trening superbra, kunne være 5 timer alene ved 5 måneders alder. Vi har nå en unghund på 6 måneder som takler dette mye dårligere, og krever mer nærhet - han kan være 2-3 timer alene nå. Vi har brukt bur og skal gå over til grind for å gradvis tilvenne han mer plass. I bur gjorde han aldri fra seg, selv når han var 10 uker. Har brukt bur for å regulere søvn helt fra vi fikk han og det har vært fantastisk. Begynte med strukturert alene-trening i bur på eget rom (med kamera) mens vi hadde hjemmekontor fra han var 4 måneder ca. Lå i buret fra 9-12 og 13-1530 ca. Funket kjempefint, men etter sommerferien går ikke dette like bra, og vi må gå noen steg tilbake. Det viktigste er å ikke slippe de ut når de piper/uler/bjeffer. Vi har fulgt med på kamera og ser at perioden hvor han "syter" i buret blir kortere og kortere for hver gang før han sovner igjen. Vi jobber med dette hver dag og håper å få en hund som kan være alene en hel arbeidsdag til slutt🤞

Hei! Hvordan gikk dette i tiden fremover? Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at angripene og knurringen også er inne - og veldig ofte. Når ble det bedre?

Hei! Hvordan har dette gått? Jeg er i samme situasjon nå og føler meg helt hjelpesløs når valpen min angriper meg og knurrer og biter. Føler jeg har prøvd alt. Når ble det bedre?

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?