nyhundeeier

Tror også det er individuelle forskjeller som nevnt under, men alle blandingshundene jeg kjenner har mer typisk "setter"-pels enn cocker Mye glattere på ryggen, mindre pels under magen/beina og krever mindre pelsstell, men røyter en del.

Hei, Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Hei dere, Jeg har en valp/unghund på ca. 8 mnd som har begynt å bjeffe mye inne. Han bjeffer aldri ute, og bjeffer sjeldent tilbake til andre hunder. Det kom derfor litt brått på oss at han skulle begynne å bjeffe på alt av lyder inne. Biler som kjører ute, vind, regn, fugler, lyder fra TV - generelt de fleste lyder. Jeg synes det er veldig vanskelig å trene dette bort, og har ikke sett noe bedring på flere måneder. I dag prøver vi to ting: 1) avbryte før han bjeffer ved å be han være stille og belønne, 2) når han bjeffer ber vi han gå i senga og være stille, og belønner når han gjør det. Det er vanskeligere enn man skulle tro å belønne før han bjeffer, for mange av lydene er så lave at det er vanskelig å oppfatte dem, og plutselig spretter han opp og setter i gang med et skikkelig show. Har dere noen tips? Blir dette bedre med alderen? Det er jo ikke noe tvil om at puberteten er i gang og at det er mye hormoner i sving, men jeg vet ikke hvor normalt det er at det fører med bjeffing.

Støtter dette Første uken var vi bare hjemme og i nærområdet. Etter det prøvde vi å gjøre "en ting" hver dag, enten det var miljøtrening i by/bil eller sosialisering med mennesker/andre dyr. Resten av dagen gikk til småturer og trening hjemme. Det er lett å få overtenning og gjøre for mye... Anbefaler å ta med valpen på Musti for eksempel, vi spurte om de ansatte kunne ta litt på valpen og øve på håndtering på bord mens de gir godbiter. Valpen vår er ikke redd for at andre skal bære/ta på eller noe sånt nå

Blanding av engelsk cocker spaniel og jakt-cocker spaniel

Det er viktig at valpen får nok søvn. Hvis den ikke klarer å finne roen selv - kan du hjelpe den ved å legge den når det er på tide at den sover. Det er helt opp til en selv (mange er uenige om man skal bruke bur osv), men vi brukte mye bur på dagtid når vi skjønte at valpen trengte å roe seg/sove noen timer. Det funket supert for oss! Ble nesten at vi lagde en slags rutine for valpen - hadde den vært våken i mer enn 1-2 timer så trengte den å sove en god stund.

Hei dere, Skulle gjerne hatt noen råd fra andre som allerede har vært igjennom unghund-perioden. Vår valp har akkurat fylt seks måneder, og vi merker at han begynner å gå over i unghund-fasen. Jeg trodde valpeperioden var slitsomt - dette er en mye større tålmodighetsprøve😅 En av tingene jeg synes er vanskelig er bjeffing. Da han var valp bjeffet han aldri. Nå har han både begynt med bjeffing for oppmerksomhet (som vi selvfølgelig prøver å ikke gi han når han gjør) og så bjeffer han ut i lufta på spøkelser eller lyder som vind utenfor vinduet. Utendørs bjeffer han sjeldent, og bjeffer ikke mot andre hunder eller mennesker. Er det noe annet å gjøre enn å ignorere dette? Det er ikke heller alltid "passende" å ignorere og la han holde på, for eksempel hvis han er med på jobb. Og går det bort med tiden, eller er dette hans nye "personlighet" for å si det på den måten? Han har også fått en uvane med å bite i båndet og knurre/leke/dra når vi går på tur. Det kan komme når som helst, både på starten og på slutten, så jeg kan ikke se at det har noen sammenheng med at for eksempel er sliten og vil hjem - eller motsatt, vil gå lenger tur. Tror det bare er lek, og vi prøver å stoppe opp og stå stille frem til han gir seg, eller be han slippe båndet og gi godbit hvis han gjør det. Funker ganske ok, men er slitsomt i lengden. og høres veldig voldsomt ut når han holder på. Har andre opplevd dette, og går det over eller må det trenes bort? Takk for alle innspill - det er ingenting av dette som er store problemer, men jeg er nysgjerrig på deres erfaringer

Jeg vil bare skrive for å uttrykke min fulle forståelse her! Er veldig redd for å få en hund med separasjonsangst. Det er vanskelig med alene-hjemme trening, man hører så mye forskjellig - og valpene er ulike! Vi hadde en valp før som taklet alene-hjemme trening superbra, kunne være 5 timer alene ved 5 måneders alder. Vi har nå en unghund på 6 måneder som takler dette mye dårligere, og krever mer nærhet - han kan være 2-3 timer alene nå. Vi har brukt bur og skal gå over til grind for å gradvis tilvenne han mer plass. I bur gjorde han aldri fra seg, selv når han var 10 uker. Har brukt bur for å regulere søvn helt fra vi fikk han og det har vært fantastisk. Begynte med strukturert alene-trening i bur på eget rom (med kamera) mens vi hadde hjemmekontor fra han var 4 måneder ca. Lå i buret fra 9-12 og 13-1530 ca. Funket kjempefint, men etter sommerferien går ikke dette like bra, og vi må gå noen steg tilbake. Det viktigste er å ikke slippe de ut når de piper/uler/bjeffer. Vi har fulgt med på kamera og ser at perioden hvor han "syter" i buret blir kortere og kortere for hver gang før han sovner igjen. Vi jobber med dette hver dag og håper å få en hund som kan være alene en hel arbeidsdag til slutt🤞

Hei! Hvordan gikk dette i tiden fremover? Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at angripene og knurringen også er inne - og veldig ofte. Når ble det bedre?

Hei! Hvordan har dette gått? Jeg er i samme situasjon nå og føler meg helt hjelpesløs når valpen min angriper meg og knurrer og biter. Føler jeg har prøvd alt. Når ble det bedre?

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Hei, dette er en stund siden - men hvordan har dette gått seg til med tiden? Vi er i en lignende situasjon med valpen vår som helst vil være i hagen, og ikke vil gå på tur i nabolaget med mindre samboer og jeg går sammen…

Hei! Dette er noen år siden, men hvordan løste dette seg? Ga angripene seg, og hvor gammel var valpen da? Jeg sitter i samme situasjon med en fire måneder gammel valp, det er skikkelig slitsomt og ubehagelig med knurringen og de konstante angripene… Riktig nok en annen rase.