MollyC

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Ang. allergi så er min teori ganske enkel... Langhårede hunder trenger (naturlig nok) mere stell enn korthårede, de børstes og bades mere regelmessig og endel raser blir sågar også fønet og klipppet sammen med det regelmessige pelsstellet. Dette alene tror jeg gjør at det er en god del allergikere som tåler langhårede hunder klart bedre enn korthårede. En ren og velstelt hund sprer nok mindre allergener rundt seg i hverdagen, antar jeg. Og hvem bader og børster skikkelig igjennom schäfer/goldenen sin en gang i uken, liksom?

De har også en ganske "tørr" pels, som ikke har særlig av det fettlaget i pelsen som man kjenner på endel andre. De blir ikke "feite" i pelsen hvis man dropper bading ett år, liksom - og man kjenner seg ikke møkkete på hendene når man har klappet på dem. Igjen er dette noe som gjør at (endel) allergikere tåler de ganske godt. Men det er helt klart tydelig forskjell på valper og voksne - vet om selv oppdrettere av rasen som reagerer på valpepelsene deres, men har flere voksne hunder hjemme uten problemer.

Men nei, de er ikke listet blant de "allergivennlige" hunderasene. Men vi som har dem hører ofte at de er "bedre" sånn sett en de aller fleste raser med mindre/kortere pels. Det er sjelden allergikere faktisk reagerer på lengen på hårene, tror jeg.

Ang alene-hjemme-trening så tror jeg ikke de er noe værre enn andre, selv om jeg også har lest akkurat dèt. Tror ikke engang jeg har hørt om en eneste som har sk. "separasjonsangst" etter 30 år med rasen og 10 valpekull...

Men samtidig så er vet vel også 30 år siden jeg hadde "bare èn" hjemme, da. Nå forlater jeg bare valpen sammen med de andre hundene og reiser på jobb fra dag èn, og det ser ikke ut til å bry dem det minste.. (Ha flere hjelper! Gjelder nok alle raser, antar jeg)

De er på ingen måte lydløse - mange er veldig glade i å høre sin egen stemme og synes nok at herjing og leking hører helt naturlig sammen med glade bjeff. Men de er sjelden bjeffete inne, og SKAL ha en god av/på bryter som gjør at de kan være helt ville ute, og daue som sild innendørs. Men jeg prøver dog å innprente til folk som skal ha rasen at de har et absolutt høyt aktivitetsnivå og behøver av den grunn ikke hisses ved å få lov til å "turne i taklampen" innendørs. Så tydelig forskjell på herjing og lek UTE, mens inne gjør vi de rolige og koselige tingene, synes jeg er veldig viktig å tenke på allerede fra dag èn.

Men den absolutt beste egenskapen er vel at de er tåpelig snille, da.. De er glade i ALLE, liksom - folk og dyr. Selvsagt finnes det enkelte dårlige individer, men når vi innkaller til treff og det kommer borti 40 stykker hvor de bare slippes løse på et gårdstun så opplevde vi TO mindre "disputter" mellom fire forskjellige hanner. Den ene hannen er meget stressa, pipete og "busete" på andre - og han fikk klart svar på tiltale fra en annen voksen hann der - rabalder og 5 sekunders slosskamp. Masekoppen ble satt i bånd, og hele flokke var i harmoni og fryd igjen. Den andre episoden så jeg bare på avstand, men da var det en hann som simpelthen bare "la ned" en annen ung hann og det var mere bråk på eierne som ble redde enn på hundene... Jeg kjenner begge hundene og fikk eierne til å skjerpe seg litt - og hundene var løse sammen resten av dagen uten noen problemer..

Noen er litt småpinglete mentalt, og hvis man skal ha en skikkelig "brukshund" er det jo ikke noen höjdare akkurat. Men i det daglige livet med den samme hunden som familiehund vil være ganske problemfritt. At hunden da ikke løper bort til alle og enhver er sjelden noe stort problem, liksom.. Men man må være klar over at den (og de fleste andre beardiser) synes nyttårsaften er dritskummelt!

Susanne

Jeg vil bare legge til at når det gjelder nyttårsaften og skudd sånn ellers har bare en av de 6 beardisene jeg har hatt brydd seg. Så det er ikke alle beardiser som er redde, selv om "alle" andre jeg kjenner/hører om er visst det.

Aha, jeg har nok missforstått litt. Jeg trodde det var mønsteret "tan(eller annen farge) tegninger" og ikke fargen på tegningene som var sjelden i rasen. Tispa og tispevalpen har jo de samme tegningene, men fargen er rødere på valpen.

Kanskje valpen blir seende ut som denne?

I

Ikke umulig.

Er du sikker? Hvilken farge hadde hun som valp på labbene, innsiden av lårene, brystet og under halen?

Hun var som liten valp ren sort/sølv (grå), ingen krem eller "gule" sjateringer hverken på innsiden av lårene, brystet eller under halen.

Hun var som nyfødt helt svart og sølvtegningene kom først som skygger og ved 9 uker var det blitt sølv. Hodet hennes var helt svart 9 uker gammel.

Gratulerer med nydelige valper

På bildet over ser det ut som om mor også har tan tegninger, dog avbleket? I så fall, er det slik de blir som voksne?

Tusen takk.

Moren har ikke tan tegninger, men det som litt gult på bena er nok etter funktighet. Hun var helt svart i ansiktet når hun ble levert, 9 uker gammel.

Jeg vet ikke hvordan hun kommer til å bli. Løwchenfargene er helt umulig å forutsi. Må hente inn eksperter når jeg skal registrere dem for å få riktig farge.

Steike - den stod jo veldig lekkert. SÅNN kunne jeg tenkt meg å se schäfer oppstilt faktisk

Dette er 1962-modell.

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Ser en på tallene var det over 100 registrerte på -90 tallet og i 2000 var det 50, etter det har det vært under 50 og ifjor ekstremt få.

Jeg hadde lyst til å legge ut bilde av min første schäfer som var født i 1962, hun hadde hatt bursdag i dag om det hadde gått. En ganske bra bygd tispe. Jeg drev med hundekjøring og hun var en løpsmaskin, leder i spannet og veldig utholdende.

Jeg har ikke så mange bilder fra den tiden, mange er dårlige men jeg prøver.

Ble jo kjempebilder. Kopierte fra små bilder.

Jeg skal beholde begge tispene, den ene skal til forvert, som jeg har hatt kontakt med lenge. Vet ikke hvem jeg skal beholde hjemme enda.

Jeg hadde lyst til å legge ut bilde av min første schäfer som var født i 1962, hun hadde hatt bursdag i dag om det hadde gått.

En ganske bra bygd tispe. Jeg drev med hundekjøring og hun var en løpsmaskin, leder i spannet og veldig utholdende.

13 regisrterte beardiser i 2011 er fryktelig lite. Det er synd for rasen og dette er noe vi må gjøre noe med, men det er ikke mange oppdrettere igjen.

23 registrerte løwchen er kjempebra, da det i utgangspunktet er færre individer enn det burde være av beardiser.

I følge andre forum er visst de fargene sjeldne. Vet ikke hvordan hun vil se ut som voksen. Noen liker det og syns det er helt utrolig fine farger og noen liker det ikke. Jeg syns det er spennende å følge med på hvordan fargene blir etter hvert.

I går var Bellas valper 3 uker. De er ganske bra oppe på fire.

De har fått valpegring, men jeg har valpekassa med til de greier å komme ut av den. Da kommer det bur uten dør og med teppe over.

Her soves det, bildet er tatt om natta.

Kosestund en tidlig morgen.

Ute på tur

Tispa snart ute på "glattisen".

Hannen er oppe og går

De er store og tykke og gode. Tispa nærmer seg 900g og hannen 800g. På samme tid veide Bella selv drøye kiloen. Det gjør ingenting om disse ikke er like store. De har begynt med brytekamper og ser ut til å trives veldig bra. Hørselen er også på vei, for nå snur de på hodet når jeg snakker til dem. Litt virring med hodet, men dog.

Har meldt på Cora, så håper jeg at jeg får valpepasser.

Jeg hadde en løwchenvalp som løftet benet før levering. Han hadde visse problemer, men trente hver gang han var ute. Var morsomt å se på han. Tisset han inne, løftet han ikke benet.

Har vel hatt flaks, da. Jeg har hatt 3 unghundschäfere og trent som vanlig, uten at de har tatt av, i løpet av de siste årene har jeg hatt 2 beardishanner og heller ikke merket noe på dem. Så har jeg hatt flere tisper, schäfere, blanding beardiser og løwchen. Har ikke hatt noe problemer med noen. Kanskje en av beardistispene som var et monster i et par måneder, men det var det, liksom. Hun var helt trenbar og ble stilt på den tiden uten problemer. Hun hadde aldri "tette" ører.

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Jeg ser nå at Diesel kanskje virker litt "smalere" bak, men hun blir 13 om en måned. Jeg har i alle år bare gjort det jeg alltid har gjort med henne, gått mye i ulent terreng. Både der jeg bodde før og her jeg bor nå er det mye bratte bakker og gresskråninger som vi har gått i daglig. Nå er ikke Diesel lenger med på de lengste turene, hun er med på tur med de små som løper og løper og hun prøver å følge med, men hun er blitt veldig treg og derfor er hun ikke med Kicki og Theon. Ser jo inne og at hun ikke har så mye muskler bak, hun må jobbe mer for å komme opp i sofaen, men det går bare hun får samlet seg litt. En tidligere hund jeg hadde ble 16,5 år og hun også greide seg med å gå i mye ulent terreng og bratte bakker. Om sommeren svømte hun mye, også siste sommeren når hun var nærmere 16 år. Jeg har hatt flere andre gamle hunder også og bare gjort som jeg alltid hadde gjort med dem.

Klart at det kanskje er lurt å forebygge, men er det ikke lett å overdrive treningen også på de gamle? Jeg vet ikke, jeg. De sier vel ikke alltid i fra.

Jeg hadde to av mine på kennel i fjor sommer (høysesong) og betalte 460 for to som bodde sammen i 15 dager. Jeg lå da på sykhus. Da var det gratis bad og børsting. Jeg ba de om å bare børste over og ikke ta flokene som var blitt, de ville jeg ta selv, for ikke å ødelegge pelsen. Og de så riktig så fornøyde ut der de kom. Det er en kennel (Dyrehotell) som jeg anbefaler valpekjøpere og andre hundeeiere som spør om jeg vet om en kennel. Veldig hyggelige. Fikk sms om hvordan det gikk flere ganger.

Måtte bare legge inn bilde av Bellas valp 16 dager gammel.

Denne plansjen var veldig fin og jeg har sendt den videre til sønnen som har Gaya og noen valpekjøpere.

Bilder av Bellas valper 16 dager gamle.

Først noen bilder av tispa.

Noen bilder av en sprek gutt. Han er nesten oppe på fire nå. Spennende når de kommer så langt, er vel ikke lenge til de er ute av valpekassa.

Den minste gutten måtte jeg til dyrlegen med på tirsdag og jeg lot han få slippe. Dyrlegen fant flere ting som ikke var helt riktig, synd men sånn går det noen ganger. De andre tre til Betty legger på seg og er helt fine. Her er noen bilder av de tre som er igjen. 1 uke gamle.

Her er gutt nr. 1

Er man trøtt, så er man trøtt.

Gutt nr. 2

Til slutt tispa

Bildene gir ikke helt rett inntrykk av dem.

Mollycoddle It's Now Or Never

Mollycoddle I Am Your Angel

Mollycoddle Icon

Mollycoddle Idol

Mollycoddle Idefix

Mollycoddle Itzy Bitzy Tiny Tweeny

Mollycoddle I Am Love/here/Perfect

Mollycoddle I Feel Love

Mollycoddle I Give You Everything

Mollycoddle I Have A Dream

Mollycoddle I Kissed A Girl

Mollycoddle I amThe One

Mollycoddle I'll Stand By You

Mollycoddle I'm Ivanka

Mollycoddle In My Dreams

Mollycoddle In The Limelight

Mollycoddle In Your Mind

Mollycoddle Innocent When You Dream

Mollycoddle Improved Image

Mollycoddle Imagine Me And You/Us/Love/Peace

Mollycoddle Indian Summer

Mollycoddle Irresistable Little Ivo

Mollycoddle Innovation Internatlional

Mollycoddle Idealistic Girl/Boy/Løevchen/Society/ Agent/

Mollycoddle Item Special

Mollycoddle Intergalaxy beaut

Mollycoddle Intergalaxtic Love/Icon/Idol/symphony

Iselin/Inga/Ivanov/Ivo/Imke/Icon/Idol/Ine/Icon

Her var det virkelig mange å ta tak i. Tusen, tusen takk.

It wasn't me! Det kuleste navnet ever, men jeg fikk ikke brukt det da det ikke gikk med tema.

Takker for det Yodel