BlueRaptor

Jeg har en staffordshire bull terrier som jeg har gitt Appetitt Sensitive Fish Medium Breed det siste året, da han har vært veldig fornøyd med det fôret og kroppen hans har respondert godt på det. Har tidligere prøvd Royal Canin, Specific og et annet et som jeg ikke husker, men disse gikk han lei relativt fort. Etter den kjemiske kastreringen så ser man at han legger på seg ved samme matinntak og aktivitetsnivå som før kastreringen. Vi har forsøkt å regulere dette ved å gi ham litt mindre mengde, noe som i utgangspunktet ser ut til å hjelpe på dette. Det er veldig lett å se om en staff har litt ekstra på kroppen, og da hoftene hans ikke er av det beste slaget så er det ekstra viktig å holde ham unna overvekt. Problemet vi opplever er at han har begynt å plukke opp avføring fra andre hunder på tur, noe han ikke har gjort siden han var valp. Han er også langt mer ivrig på hestemøkka enn han tidligere var, noe som er litt problematisk da det er mye hest på tur i området. Jeg mistenker at denne desperasjonen etter å plukke opp avføring bunner i at han føler seg sulten. Har dere tips til hvordan man kan forsøke å løse dette problemet?

Kraftig tupp i området der ribbeina slutter er nok det smarteste ved en stor hund, ellers risikerer du store bittskader, og du får nok ikke løsnet grepet til en stor hund heller. Vanskelig nok å få noe ut av kjeften på en ung staff som han har plukka opp og ikke skal spise si, som om en rottweiler eller liknende skulle tatt tak, er man sjanseløs på å åpne kjeven for hånd. Flaks i ditt tilfelle at det var DSGen som beit først og ikke staffen din...

Jeg var sikker på at Dogo Canario var ulovlig i Norge, men det er visst "bare" Argentino som er ulovlig. Da jeg var liten kalte vi slike hunder for gatemiks og man fikk de gratis.

Jeg ser du har sitert mitt standpunkt vedrørende det å la barn og unge går tur med hund på egenhånd. Jeg forstår hva din hensikt er mtp å fortelle ditt barn at hun skal slippe båndet. Det er likevel flere problemer med dette etter mitt syn. For det første så er barn veldig dårlig rustet til å takle krisesituasjoner. De husker sjeldent hva de har blitt fortalt hva de skal gjøre når krisen først inntreffer. Dette gjør strengt voksne heller ikke, fordi i krisesituasjoner så handler vi i stor grad på muskelhukommelse, slik at man bør ha trent på ting fysisk og konkret for å kunne takle situasjonen best mulig. Jeg er selvfølgelig klar over at denne situasjonen er meget vanskelig å trene på, men poenget mitt er at voksne generelt sett er langt bedre rustet til å takle en slik akutt situasjon enn et barn. For det andre så vil situasjonen fortsatt påvirket barnet selv om det har sluppet båndet til hunden. Hvordan tenker du at opplevelsen for barnet ditt vil være dersom en annen hund lemlester eller faktisk tar livet av deres hund foran øynene på barnet? Det vil etter mitt syn være særdeles traumatisk for et barn, og kunne ødelegge gleden ved å ha dyr for resten av livet. Jeg anser ikke meg selv som en spesielt erfaren hundeeier, dette er min første hund og han er straks tre år gammel. Likevel så har jeg en staff, som jo i utgangspunktet var avlet for kamp og dermed har det instinktivt å forsvare seg slik det trengs og er kjent for å kunne kjempe høyt over egen vektklasse. I tillegg har jeg noe grunnleggende trening i nærkamp og krisesituasjoner, slik at jeg anser meg selv som høvelig godt rustet til å kunne agere i en slik situasjon. Hadde jeg opplevd at en løs og aggressiv hund kom målrettet mot oss og ikke ga tegn på å stoppe, så hadde jeg gått for så harde spark som mulig mot kroppen til hunden. Ved ettertanke så har jeg stått klar for å sparke til en annen hund da min var bitte liten valp, fordi en svær hund kom spritende mot oss med veldig utydelig kroppsspråk og en desperat eier løpende et stykke bak. Heldigvis for alle parter bråstoppet den rett foran oss da jeg ropte høyt til den.

Dette sier notene til paragrafen: "Bestemmelsen i andre ledd om at barn under 16 år ikke skal kunne gis sjølvstendig ansvar for dyr, gjennomfører forpliktelser etter Europarådets kjæledyrkonvensjon 13.11.1987, CETS No. 125 art. 6, som forbyr salg av kjæledyr til personer under 16 år uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene." Forarbeidene sier følgende: "Andre ledd fastsetter at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. De foresatte vil etter denne bestemmelsen ha det overordnede ansvaret for barns dyrehold frem til de fyller 16 år og selv kan overta det formelle ansvaret." Slik jeg tolker andre ledd, så gjelder aldersgrensen eierskapet til hunden. Likevel, så stiller tredje ledd et skikkethetskrav til den som hunden er overlatt til på et gitt tidspunkt. Dette vil basere seg på en konkret vurdering i hvert tilfelle, men personlig mener jeg virkelig at du bør være minst 14-15 år før man kan gå tur helt alene med selv en liten hund, og enda eldre (og tyngre og sterkere) om man har en middels eller stor hund. Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen. Om du må få barna som er så unge til å gå tur med hunden for å få hverdagen til å gå opp, da har du ikke kapasitet til å ha hund.

Heisann godtfolk, dette er mitt første innlegg på forumet! ? Jeg har en hannstaff på snart tre år som jeg er på utkikk etter ny sele til. Jeg har en Non-stop Ramble Harness som jeg er godt fornøyd med når vi skal gå i lysløyper og skogen der hvor han får lov til å trekke, siden jeg enten bruker langline eller trekkbelte og elastisk bånd. Når vi derimot skal gå tur i nærområdet, hvor det gjerne er mye barn, syklister, rulleskiløpere og andre hunder, ønsker jeg å ha mer kontroll på ham, da han som mange staffer ikke er spesielt begeistret for andre hannhunder. Halsbånd opplever jeg at fungerer dårlig, fordi han lett blir veldig ivrig i det og nærmest kveler seg selv. Det er kun når vi trener med belønning at han går på plass i halsbånd. Vi har prøvd ut en Halti treningssele som skal bidra til at han ikke drar. Den har et godt festepunkt foran, slik at han blir dratt til siden dersom han forsøker trekke. Dette fungerer i og for seg greit, men stroppene på siden kommer altfor langt ned slik at det både hindrer mobiliteten og sliter veldig på pelsen hans øverst på forbeina. Føler vi har prøvd utallige seler i forskjellige butikkjeder, men staffens kombinasjon av å være kraftig rundt nakke og bryst samtidig som den er kort og stutt gjør at proporsjonene på selene ofte blir helt feil. Så, har noen tips til en sele som passer en staff der det er et godt festepunkt foran som holder seg stabilt også når hunden forsøker å trekke? Har tittet litt på den fra Carhartt (som boxeren i Fra Bølle til Bestevenn bruker), men vet ikke om noen butikker som fører den slik at den kan testes. På forhånd takk! ?