Marlo

@Wilhelmina takk for svar, og forstår godt ditt synspunkt. Jeg har tenkt som deg, men klarte ikke la være å begynne å tenke på hvordan det ville blitt i praksis. Min hund har ingen problemer med valper, han synes faktisk at de er artige. Men han har naturligvis ikke samme energinivå og lekenhet som en valp. Han slutter rett og slett å bry seg om sprellene dems etter relativt kort tid og fortsetter med sin greie. Grunnen til at jeg har tenkt han skal være gammel alene, er i grunn mest en tanke om at han fortjener å være bortskjemt på sine eldre dager, og at valpen blir voksen en dag.

@jma Takk for svar. Det virker som om du har funnet en god løsning der? Jeg har dessverre en litt i overkant åpen løsning i 1.etg. Så jeg vurderer hvordan jeg eventuelt skal løse det. Tror det måtte blitt et solid gitter av noe slag mellom to rom.

Hei. Noen her som har erfaring med å ha to hunder som ikke kan være sammen i huset? Jeg har en 13 år gammel hann som ikke kan omgås andre voksne hanner. I utgangspunktet har jeg tenkt at han skal få leve sine eldre dager som eneste hund i hus. Men nå har det dukket opp en parring, som er så spennende at jeg ikke har klart å la være å i det minste vurdere tanken om (hann)valp. Jeg synes dette er et vanskelig dilemma. På den ene siden så er det kjedelig å gå glipp av det som sannsynligvis blir en fantastisk hund med upåklagelig stamtavle. Det dukker sjeldent opp parringer som denne. På den andre siden så merker jeg at jeg får en litt rar magefølelse/ dårlig samvittighet mtp min eldre bestevenn. Regner med det ville gått greit mellom hundene i minst noen mnd, og ville sørget for å ikke la den ivrige og lekne valpen bli for innpåsliten for den eldre hunden. Men en dag modner valpen og hundene må skilles, og være i forskjellige rom. Det er dette jeg lurer på om noen har erfaring med? Den gamle hunden vil være 13,5 år når eventuell valp kommer i hus, og han vil jo ikke leve evig, så det blir uansett begrenset hvor lenge dette (sannsynligvis slitsomme) hundeholdet vil vare. Setter pris på å høre deres synspunkter og eventulle erfaringer.

Tror vel at mange staffer som ikke går overens med hunder av samme kjønn kunne gjort det samme. Jeg synes ikke de bør avlives av den grunn. Det jeg mener, er at hvis den først biter så kan det fort bli et mer alvorlig angrep enn et enkelt glefs, som igjen kan få alvorlige følger for den andre hunden hvis ingen stopper angrepet. Jeg mener at man som eier eller ansvarlig for en hund som kan reagere slik mot andre hunder, må man være sitt ansvar bevisst og ikke la hunden komme i situasjoner hvor slike ting kan skje. Jeg vil si det er uansvarlig å la en SBT være alene med en ukjent hund av samme kjønn uten oppsyn.

Tragisk og trist sak. Men, mener du virkelig det at en hund ikke går overens med andre hunder er grunnlag for avliving?

Utstillingsfolk finner på mye rart...

Personlig ville jeg gjort det tydelig at omplassering ikke er et alternativ, når dere tok et valg om å ha hund så må dere stå for det. Synes forøvrig ikke det er relevant om han liker andre hunder. Det håper jeg dere var forberedt på før dere fikk rasen i hus. Det er jo en kjent sak at rasen ikke alltid går overens med samme kjønn.