Serehtt

Han liker når jeg kaster godbiter på plena eller ute i naturen. Da er det snusing for å finne dem. Før var det skremmende at jeg bare rørte på hånda og kastet dem, selv om det ikke var mot han, men nå har han lært at når jeg kaster godis er det bra. ? Sånn faktisk spor har jeg aldri prøvd... Men det kunne kanskje vært noe det ja?

I begynnelsen vurderte jeg faktisk avlivning fordi angsten hans var så ille. Men så bedret det seg sakte men sikkert. Han er nå helt rolig og avslappet inne (sånn bortsett fra om en møtes midt på glatte stuegulvet), og det ser ut som han har det bra. Han er verdens mest bedagelige inne. Han har begynt å logre ute på tur, er så glad for å komme ut i frisk luft. Eldstehunden har lært han å snuse. De første 2 årene gikk han bare bak meg og turte ikke annet. Han er derimot livredd halsbånd (da tør han ikke tisse engang), så vi holder oss til sele. Det er bare på dårlige dager jeg har vurdert omplassering - og det er aldri noe som har kommet til å skjedd likevel da han er såpass knyttet til meg. Det hadde vært krise for han. Jeg skjønner derimot ikke helt hvordan en kan være så knyttet, men samtidig også nervøs for eieren sin en har bodd med i over 4 år... ?

Har 2 hunder som får litt forskjellig. Blandingen får: VOM, Provit og Mush. Forskjellige smaker, men VOM er base og den er alltid fullfor. Akkurat nå er det Active med laks det går i, men blir nok å kjøpe det nye protein foret - skulle visst være bra for eldre hunder. Galgoen får: VOM, Provit og Norwegian Polar. En frossen Mush bolle om jeg ikke har VOM boller eller annet som rensker tenner. Nå som jeg har fått han opp i vekt, vurderer jeg å slutte med NP og fullfore han også på rått. Da med VOM som hovedfor. Active med laks blir nok hovedbasen hans om det blir fullt rått. De får også kyllingnakker, -føtter, -vinger og -drumsticks. Og annet med ikke-vektbærige bein om jeg finner det.

Hei, Jeg har en galgo-gutt på 6år som er en nervøs type. Jeg adopterte han fra Spania i januar 2016 da han var ca. 1.5år og helt siden da har jeg ikke satt noen spesifikke krav til han. Jeg ville bare at han skulle bli trygg. Min første hund kom også livredd fra Spania, men skiftet personlighet helt etter 6-8 måneder her til en glad og trygg hund. Dette har derimot ikke skjedd med galgoen. Han er fremdeles nervøs. Ikke like livredd som han var da jeg fikk han, men jeg kan ikke gjøre noe med han. Han kan ikke en eneste ting. Ikke sitt engang. Problemet er jo at han er nervøs for meg også. Spesielt inne. Møtes vi på stuegulvet så er det full fart tilbake til senga eller sofaen, det som er nærmest. Samtidig er han så knyttet at det er helt krise om jeg drar fra han. Han blir glad for å se meg når jeg kommer hjem igjen. Har tilogmed lært seg (takket være uvanen til hund nr. 1) å bjeffe. Han løper løs i skogen og er aldri mer enn 2 meter fra meg. Da virker han mye tryggere. Han kan stå ved siden av meg og jeg får klappe og kose. Men det går fremdeles ikke an å lære han noe. Kommer han for godis, og jeg holder igjen for å prøve å få han til å gjøre noe for snacksen, så går han bare igjen. Min andre hund kan jo forskjellige ting og liker å holde på med det. Men gutten... vel. Han er jo 6år nå. Store hunder er regnet som senior. Og mentalisering er jo et must for at han ikke skal bli gammel for fort. Men hvordan klare det når han ikke gidder (eller tør) gjøre noe for godbiter? Vi har lickimats og kong og slikt, men er det nok mental stimulering for en hund? Hvordan kan jeg få gjort noe med han? Det eneste han kan er navnet sitt, så roper jeg på han så kommer han løpende tilbake. Ellers ligger han som et slakt i senga/sofaen og merker ikke at han er der engang. Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har villet gi han helt opp. Omplassere han. Alt pga nervøsiteten hans. Han er jo ellers en kjempegod hund. Snill som dagen er lang og glad i mat og tur. Elsker å løpe løs. Forventer jeg kanskje for mye? Jeg tenker at mental stimulering er noe som hjelper å holde hunden frisk og rask nå som han begynner å komme litt opp i årene, men kanskje han her bare har godt av å få gjøre de tingene han liker? Altså sove, spise og løpe.