Thersil

Nei helt tydelig ikke. Han faller inn i kategorien arrogant mann som tror han har peiling. Takk, ja jeg synes det er helt på jordet selv.

Jeg snakket med han på tlf nylig og da kom det frem at han mente at hunden var dominant og dominerte den andre. At han testet grenser osv.. Så ja.. Er ingen ekspert, men jeg stoler på Emma Garlant/hunomhund jeg. Ja vi får se hvordan dette utspiller seg. Og takk.

Det er ikke stressjokkingen i seg selv som er problemet, men holdningen til stressjokkingen. Jeg forstår at det er rimelig spesielt siden det er en dyrlege, det er jo også en av grunnene til at jeg valgte å stole på han. Men han har aldri eid en mynde før og det at han og besøket lo og koste seg og synes det var flott at hunden stressjokket og kalte det sosialisering er det som får meg til å steile. Forventer ikke at ny eier har nøyaktig samme strategi som meg, men jeg forventer at vedkommende forstår hva stressjokking er og ikke synes det er greit. Jeg forventer at en dyrlege setter seg inn i og leser seg opp på mynder og hva en mynde trenger. Tilbakebetaling av mat har jeg null problemer med å gjøre, forsikring er ikke nødvendig da jeg var dum nok til å bli overtalt til å si den opp siden han hadde sin egen forsikringsordning. Uansett, takk for gode råd.

Altså ikke det, jeg er uerfaren selv, men jeg har lært mye de siste 2 årene. Det verste er vel egentlig at jeg var dum nok til å stole på råd om å velge han, noe jeg ikke skulle gjort.

At han tok han av Clomicalm altfor raskt, at han ikke har greie på å jobbe med adferdsproblemer slik han sa han hadde og at hunden min ikke har det godt. Jeg kan ikke la dette gå. Jeg trenger ikke ordentlig kontrakt når jeg står registrert som eier. Da har jeg loven på min side. Jeg sliter psykisk, men å vite at den som har hunden på en låneavtale ikke behandler han godt gjør meg mye verre, så nei. Å gi slipp er fullstendig uaktuelt. Tenker jeg fremstår greit, er klar og tydelig. Jeg ønsker en dialog der vi diskuterer voksent angående tilbakelevering. Jeg hadde nok ikke reagert så kraftig på jokkingen om det ikke var en italiensk mynde, men han er så skjør og fortjener å bli forstått på riktig måte. Jeg skal heller fikse det selv da han hadde det bedre hos meg enn å la han leve et liv hos noen som åpenbart ikke forstår seg på en mynde med adferdsproblemer.

Håper det er noen som kan gi meg noen gode råd ifht hva jeg bør gjøre videre i situasjonen jeg har havnet i. Like før jul kom jeg til konklusjonen om at hunden min med sine adferdsproblemer og min psykiske helse ikke var en god match. Jeg bestemte meg derfor for å finne et noen som var villige til å ta godt vare på ham. (Italiensk mynde med separasjonsangst, engstelig og utrygg, mye stress etc etc. Utrolig god og snill og fungerte mye bedre etter han begynte på 20 mg Clomicalm) Jeg la ut annonse på Finn, hvor jeg skrev: "Han har noen adferdsvansker som bl.a separasjonangst ( kan trenes, men krever tid og tålmodighet). Utagering mot hunder ute, bjeffing, men inne går det fint. Går på Clomicalm 20 mg og bør fortsette med det. Er forsikret og ny eier må overta forsikringen. Alt av utstyr, bur, klær, dekken osv følger selvsagt med. Ny eier bør helst ha erfaring med mynder, trene 100% positivt (hundebok medfølger)" Jeg kom i kontakt med en dyrlege som virket seriøs og trygg på sin egen erfaring med adferdsproblemer. Siden jeg syntes det var vanskelig å gi fra meg hunden min og være helt trygg på at jeg valgte rett ble vi enig om en låneavtale frem til sommeren hvor jeg da skulle vurdere om han var rett hjem for hunden. Det første jeg reagerte på var at han avsluttet clomicalmen omtrent med en gang han fikk han. Jeg syntes han burde fått tid til å venne seg til nye omgivelser og få falle til ro, ikke minst burde dyrlegen brukt tid på å bli ordentlig kjent med han før han tok den avgjørelsen. Han har vært flink til å sende bilder og videoer og små updates, men har reagert på at alt liksom går så bra hver gang jeg spør, uten noen Så fikk jeg nylig en video av at hunden (jeg velger å holde det så anonymt jeg kan fordi jeg vil ikke henge ut noen) jokker på en annen hund, åpenbart fullstendig stressa hvor dyrlegen og et besøk snakker om hvor bra det er at hundene blir sosialisert og får holde på litt. Jeg kjenner at det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg ga beskjed på tekstmld om hva jeg mente om det og at enten må dyrlegen ta kontakt med adferdstrener og få hjelp til å forstå hvordan han skal hjelpe hunden bedre eller så må vi prate om tilbakelevering. Hele denne uka har han enten ikke svart i det hele tatt eller bare svart veldig kort at det ikke passet å prate, men han skulle sjekke og deretter ingen svar. Han dodger meg rett og slett. Hunden står registrert i mitt navn, jeg har kjøpsavtalen, men han har passet, helseboka, klærne og mye av utstyret. Jeg sendte en mld i kveld der jeg har sagt at om han ikke tar kontakt for å avtale når det passer å prate innen mandag (synes jeg er grei her) så kjører jeg nedover for å hente hunden eller tar kontakt med politiet for råd. Hva ville dere gjort? Har låneavtalen skriflig i meldinger på Finn.no, men vi laget aldri noen kontrakt ( Idiot, I know) ? Alle gode råd tars imot med takk. (Noen synes kanskje at jeg overreagerer, men jeg var veldig tydelig på hva jeg ville ha for hunden min og å se han så stressa og overgira mens de rundt ler og koser seg... Ble skikkelig lei meg. Han har opplevd nok og nå har jeg feila igjen med det å finne et godt hjem til han.?)

Tusen takk for tips?

Tips til seriøse oppdrettere?

Tips til seriøse oppdrettere?

Heller mot whippet, men har tenkt at Italiensk mynde kunne vært et alternativ. Har skjønt at det ikke er så store forskjeller og er enig i at det er en smaksak, men har hatt tispe før og er nok ikke enig med deg i at tisper er enklere. Det var selvsagt en annen rase, men heller nok mot hannhund denne gangen. Tusen takk for input?

Har etter mye research landet på enten whippet eller Italiensk mynde, noen som har erfaring med disse to som kan komme med råd/tips? Fordeler og ulemper med rasene? Begge er jo myndehunder så er på jakt etter forskjeller mellom de to, utenom størrelse. Forskjeller ved valg av kjønn f.eks. Søker også etter tips etter seriøse oppdrettere i Norge og utlandet. Ønsker ikke tips om andre raser.

Tror hun mente her at whippeten trekker seg fremfor å gå til angrep?

Absolutt! Skriver under på den her! Whippet er suppert ifht agility.

Hmmm. Hva med Whippet? Veldig fin nybegynnerhund, eneste er nok kanskje litt dumt å slippe helt løs, og lurt med litt klær/dekken i kulda. Eller Irish softcoated wheaton terrier? Flott familiehund.

Hva med en Whippet? Eneste kan hende at du trene godt på innkalling. Men ellers høres det ut som topp hund å ha med seg på det du ønsker av aktiviteter?