Colargol

Jeg har vokst opp med lapphund, og syns de er fantastiske hunder. Veldig familievennlige. Minus i mine øyne (ører!) er mye lyd.

Det var dette med å finne faste lekekamerater da.. (turgruppe er litt vanskelig for meg pga fysiske begrensninger, men jeg skal sjekke ut retrieverklubben her i byen) Vi kjenner en labrador som blir 1 år i disse dager. Vil det bli for nært i alder (vår er 6 mnd)? Jeg ser for meg at et vettug voksen hund hadde vært ideelt, men kanskje to unghunder kan funke?

Takk for tilbudet - vi bor i Trondheim, ellers hadde vi gjerne møtt en «voksen, kjedelig ridgeback»! (Tror faktisk at det er akkurat det frønka mi trenger - en voksen, kjedelig hund som kan vise henne litt hundeoppførsel ? ) Jeg må vel prøve å overkomme min redsel for å plage folk, og se om det er folk i retrieverklubben her som kan tenkes å treffe oss. Takk for innspill!

Ja, akkurat det lurer jeg litt på: hva er greia med sosialisering? For at hunden skal få lekt seg? Ha det morro? Eller lære noe? For det er ingen tvil om at min hund trenger øvelsen i å møte andre hunder (og mennesker....) uten å bli helt spinnvill. Uten å hilse. Men trenger hun mer enn det? Jeg syns det er vanskelig å «trenge meg på» vilt fremmede for at hunden min skal få sosialisere seg. Spesielt siden jeg ikke har kontroll på henne - verken innkalling eller «sitt» eller «nei» fungerer sånn helt perfekt. Vi går som nevnt på kurs. Der får hun øvd seg på å treffe andre hunder uten å hilse. Det er det andre jeg føler jeg kommer til kort på. Trygg lek og alt det der.

Hvor viktig er det, og hvordan gjør man det? Vi har en Golden på 6 måneder. Hun har møtt mange hunder (på kurs), men ikke fått hilst på dem. Ellers har det blitt lite samvær med andre hunder. En jevnstor og jevngammel valp som hun en sjelden gang har fått lekt litt med. En eldre hund som hun hadde alt for høyt energinivå for, så det ble med den ene gangen. Bør vi prøve å la henne treffe flere hunder? Hvorfor? Og ikke minst, hvordan? Har vurdert hundepark, men er generelt skeptisk. Vi har en stor hund, hvor innkalling ikke sitter enda - jeg vil ikke at hun skal ende opp i en situasjon hvor hun blir for ivrig overfor andre hunder og jeg ikke får stoppet henne. Er det andre valper i ca samme størrelse, eller voksne hunder vi bør møte? Og hvordan sikre at det skjer i trygge rammer? (Ja, jeg er usikker!)

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn). Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ? Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen.

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder) Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Ettersom våren nærmer seg dukker det opp et nytt problem for oss nybakte hundeeiere: søle, skitt og våt hund ? Var liksom så mye enklere når bakken var dekt med snø! Har hørt om en slags blåser/føner til hund. Er det verdt pengene? Brukes den utendørs eller inne? Kun etter dusj, eller også etter en tur ute i regn og søle? Vi har en Golden retriever.

Dere hadde rett; det var stress og ikke sult. Heldigvis spurte jeg her i stedet for å bare øke formengden! Hun er fremdeles sulten støtt og stadig (retriever, så det er vel ikke så rart), har gitt litt grønnsaker men ellers ingenting ekstra. Nå merker jeg forskjell på om maset er reelt sult, eller bare mas/stress. Har fokusert på ro-trening, og sett på situasjonene hvor hun ikke finner roen for å skjønne årsaken. Tusen takk for hjelpa!

Takk for svar! Har ikke tenkt på at jeg kan supplere med grønnsaker - det skal testes ut! Sånn tyggebein har jeg prøvd, men det gjør stresset nesten bare verre. Og nei, jeg er ikke helt hundre prosent sikker på at det er reel sult, men alle signaler tilsier at det er det (men sånn som idag; jeg er helt sikker på at hun har fått nok impulser/opplevelser/trening, men likevel har hun styrt på siden kl 15.00 - non stop. Til og med rett etter mat, når hun vanligvis slokner. Så kanskje det kan være en kombinasjon av sulten og vanskelig å finne ro?) (Hun får tørrfôr utblandet i vann. Merker godt dersom vi reduserer vannmengden for å si det sånn - da er hun sulten før hun sluker siste bit)

Hva gjør man når valpen på 4 mnd er konstant sulten, og stresser veldig etter mat? Spesielt ettermiddag/kveld er ille, hun vandrer fram og tilbake, bjeffer mot kjøkkenbenken og finner ikke ro. Stor rase som er glad i mat (retriever), så bør strengt tatt ikke få mer mat enn hun allerede gjør (tar utgangspunkt i forventet vekt som voksen, og gir mengde for ut fra anbefaling på pakken). Fortype etter avtale med veterinær og oppdretter. Øke mengden for, eller la henne være sulten og håpe det går seg til?

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene.

eller noe i den duren? Vi har en valp på 4 mnd som er helt fantastisk. Lettlært, god og snill. Vi har også 2 unger på 8 og 12 år. Inne går valp & unger veldig godt sammen. Men - 12åringen har så lyst til å gå tur med valpen ("gå tur" som i å være ute med henne, ikke nødvendigvis gå så veldig langt). Vi ønsker at 12åringen skal kunne lufte valpen av og til. 12åringen er fantastisk flink med dyr, også med hunden. Leser henne godt, er passe streng, flink til å leke med henne osv. Men valpen blir helt tullete når de to er ute sammen. Hopper, biter og er generelt lite trivelig. Med en gang jeg eller mannen går ut sammen med dem oppfører hun seg "normalt" til henne å være. Går vi inn, slik at 12åringen er alene med henne, er hun like tullete. Derfor er det vanskelig for oss å øve sammen med dem. Jeg vet ikke om valpen tror den kan bestemme over 12åringen, eller hva som skjer, men det er iallefall ganske kjedelig. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

Hvordan få dem til leve sammen? Pus er veldig nysgjerrig og redd den nye skapningen som har flyttet inn. Valpen er bare glad og nysgjerrig. Foreløpig har de bodd i hver sin etasje (4 uker siden valpen kom til oss), men på ett eller annet tidspunkt må de begynne å være i samme område. Har prøvd å ha gitter mellom dem, men da sitter bare pus og «terger» valpen som blir helt spinnvill. I møtesituasjoner ute (feks når valp skal ut og pus inn) er valpen så flink, gjør seg liten og er rolig. Men pus stikker av, freser og er lite trivelig. Samtidig er pus SÅ nysgjerrig. Sitter i trappa og ser på valpen, forfølger oss når vi er ute og går tur med valpen osv. Er det best å fortsette som vi gjør, eller bør vi «tvinge» fram et møte? Evt hvordan?

Snuppa har vært hos oss i 3 uker, og har helt siden hun kom hatt ett favorittsovested: rett ved ytterdøra, gjerne med nesa på dørstokken. Om natta sover hun i bur uten problem, men på dagtid er alle dupper ved ytterdøra. Det er ikke et optimalt sovested, vi har unger og det er mange som går inn og ut av døra. Nå blir det litt sånn at folk må vente med å gå inn/ut for hunden sover ? Vi har prøvd å stenge av gangen slik at hun ikke kommer seg dit, men da bare virrrer hun og dagene blir nesten søvnløse/mange korte smådupper. Hun ligger da på vakt hele tiden, og får med seg alt vi gjør. Ved ytterdøra sover hun tungt og godt. Vi bruker et avsperret område (barnegrind) hvor hun er når hun trenger å roe seg litt, eller vi trenger litt fred fra henne, her kan hun sove en liten dupp etter mye masing (bjeffing/pistring), men det er ikke en sånn dyp søvn som ved ytterdøra. Hvordan hjelper vi henne å finne et annet favorittsovested? (Hun har seng, bur, avskjermet sted på stua osv - mange andre steder som i teorien kan funke, men det gjør av en eller annen grunn ikke det.)

Tusen takk for svar - endelig begynner jeg å skjønne hva denne rotreningen handler om (joda - har lest ørten bøker om hundehold, men når valpen plutselig er der, er det som hørtes så enkelt ut i bøkene ikke fullt så enkel å iverksette ?) Sånn det er nå sliter vi oss helt ut, har knapt vekslet en sammenhengende setning med ungene de siste par ukene fordi hunden tar absolutt alt fokus, absolutt hele tiden (ja, vi sliter med å finne den av-knappen!)

OK, så om jeg skjønner dere rett så bør vi heller «bestikke» henne med noe godt, og stenge henne inne i grind eller bur? Jeg har tenkt at det vil lære henne uvaner (Feks forvente noe godt hver gang vi skal spise/gjøre lekser/si hadet osv) og har derfor styrt unna, men det funker kanskje? Vi har hittil løst det ved at en voksen har hunden ute mens den andre spiser/hjelper ungene, men i lengden er det vanskelig sånn rent praktisk, så leter etter andre gode løsninger!

Det er nok mer at hun er overtrøtt, for det skjer alltid i situasjoner hvor vi forventer at hun skal sove/slappe av (feks hvis vi har vært ute, lekt eller aktivisert på andre måter). Tyggebein, kong og sånt bare girer henne enda mer opp, så det har jeg slutta med. Men kan prøve å gi henne i grinda (vi har ikke brukt grind enda, for jeg er litt usikker på når/hvordan bruke det). Når hun kjeder seg sier hun ifra på en annen måte. Blir litt vel kreativ for å si det sånn (biter i bordbein osv). Det er når hun blir helt spinnvill, hvor hun ikke har tid engang til å bite i bordbein, at jeg tenker ro-trening er på sin plass. Hva kan vi ha i grinda for å gjøre det enklere for henne? Leker, tyggebein osv girer som nevnt bare opp. Bør jeg sitte ved siden av og gjøre ingenting? Prate med henne, eller overse? Rose når/hvis hun roer seg?

Hun er veldig selvstendig. Og jeg vil ha full oversikt over henne gjennom kjøkkenvinduet. Er ikke snakk om lang tid, kanskje 10 minutter. Er det ok for en valp på 13 uker? (Og det vil ikke erstatte våre turer ut med henne, bare ta henne vekk fra litt stressa situasjoner for både oss og henne)

Hva funker, når og hvordan? Når valpen er helt spinnvill eller bare litt urolig? Hvor lenge? Og hva kan man forvente av en valp på 12-15 uker? De vanskelige situasjonene er når hun girer seg sånn opp og ingenting fungerer - hun bjeffer, biter, springer (fra oss) og er generelt utrivelig. Har prøvd alt fra å ta henne med ut, gi henne tyggebein, tvangskose - det bare girer henne enda mer opp. Aktivisering/øving på triks osv fungerer ikke når hun er i et sånt humør. Vil ro-trening kunne hjelpe?

I bånd, i en avskjermet hage? Den unge frøkna vår har en voldsom energi når jeg er opptatt med noe. For eksempel om minstejenta trenger hjelp med leksene, når frokosten skal lages eller ungene skal få en godnattklem. Vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det, så tenkte kanskje en løsning kan være å la henne være ute alene en kort stund (under oppsyn så klart).

Det er ikke uvi. Og vi har hatt en hel dag uten et eneste uhell, så begynner nesten å tro på dere som sier det vil bli bedre ? I går bæsja hun inne. Hun var stressa og sliten. Ser et tydelig mønster, og da er det mye enklere å håndtere. Takk for mange gode tips!

Ok, dagens dumme spørsmål fra meg: er greia med langline at de har på band, uten at noen holder tak i båndet? Sånn at om de stikker så har du mulighet til å nå tak i båndet? Eller holder du i ene enden, og så får de springe der de vil innafor den radiusen båndet gir? Jeg har kjøpt langline, men ikke helt blitt enig med meg sjøl hva greia med den er ☺️