Sissi

Det er noe eget med whippetvalper

Første øyekast tenkte jeg coyote Men for stor og kraftig til det da. Men så ikke mye ut som en hund iallefall..

Langhårsbelger eller flat sy es jeg høres ut som gode forslag ift det du skriver, eller hva med engelsk springer spaniel om du synes cocker blir for liten?

Er fortsatt vanskelig og snu hode i nye retninger merker jeg, retriever er liksom ikke en type hund jeg har vurdert noen gang før, men er enig Flat er en rase jeg må se nærmere på. Men gjeterhunder har alltid appellert mer til meg om man skulle bevege seg bort fra hunder i Gr.2. og 3.

Jeg er ikke helt med på Spaniel, de er veldig søte med sine lange ører og sjamerende blikk, men tror ikke jeg er helt spanielmenneske, ikke bare basert på utseende altså. Men har observert dem på div kurs osv og tror ikke det er noe jeg kunne tenkt meg.

Satt med sonen i går kveld og kikket, og kom over en trå om en nydelig korthårs collie, husker ikke i farten hvem det var, men da ble min mann veldig oppmerksom. Var visst en rase( bare basert på utseende) som han likte veldig godt.

Og enig med han der, men er jo ikke den mest tallrike rasen her i landet, og er vel mye varierende gemytt messing der?

Er utrolig nyttig denne tråden for meg Selv om det virker som jeg muligens er litt kritisk til mye. Så har det virkelig satt i gang prosessen i hode.

Men noen kriterier begynner og komme til syne:

* Medium til stor rase

* Korthårs foretrekkes,men siden jeg beveger meg bort fra de typiske korthårsrasene, må jeg jo tenke litt annerledes. så noe pels er jo greit , men ikke noe krevende pels( eks puddel)

* førerorientert

* lett og motivere ( dette vet jeg er jo veldig individuelt, men noterer det ned likevel) som myndeeier i mange år, så er de lett og gire opp, men motivasjonen og konsentrasjon er jo borte med en gang de ser noe annet de heller vil.

* Ha en grei avknapp inne.

* Fungere med variert aktivitet, både mentalt og fysisk. Vil ha en som trenger og venter mer av meg som eier, enn feks. myndene . Men må ikke gå på vegger av noen roligere dager av og til.

*Ikke mye jakt, som streifer ved første mulighet. Grei hund og ha løs når omgivelsene tillater det.

* ikke for selvstendig ( eks. mynder og spisshund)

* Noe vakt er ok, men ikke typisk vokterhund.

* Barnevennlig, trives i en familie ( dette er jo også hva man gjør det til selv, men noen raser fungerer bedre enn andre vil jeg tro med mye liv og røre rundt seg) Kan nevne jeg har barn som er vokst opp med dyr, Vandt og respektere grenser rundt hva hunden trenger av og sin egen plass og ro osv..

Bare og komme med innspill både på godt og vondt.

Noe så nydelig!!

Han er kjempe nydelig :-) Gratulerer med championat :-D morro!

Du liker dober og boerboel... Hva med dogo canario? Får du et bra individ, så har du alt du ønsker

Den faller jo litt i samme kategori føler jeg som de andre. Men Apsolutt en flott hund.

@Sissi dobermenn flest i dag har vell ikke akkurat mye vakt/vokt igjen i seg, eller skepsis ovenfor mennesker, de er stort sett bare glade og lykkelige, litt "labrador", om det er den biten du er redd for ang rasen. Men, den har jo utviklet en del andre utfordringer så man skal lete litt for å finne en som er bra. De har jo utviklet en del sykdom, samkjønnsagresjon kan de ha og uro/stress er det mange som lider av. Så ikke nødvendigvis den hunden som er enklest eller trives best bare med å henge med familien og være med på det som skjer.

Du fikk satt mer ord på det enn meg. Det er litt slik jeg har inntrykk av at det kan bli. Men nydelige hunder da :-) Og vil forsatt stå på "ønskelista " til den gang unger er mye større.

Thuja er helt Ok syntes jeg. Så lenge den er velstelt. Har både junisøtmispel og thuja som hekk. Fornøyd med begge her,men liker thuja pga den en vintergrønn.Vokser og blir tett fort, Og lager en behagelig bakgrunn for staudebed jeg har foran. Søtmispel har vokst litt tregt syntes jeg. I tillegg ser den fort litt pistrete ut og ikke så tett om man glemmer av beskjæringen.

.... man innser at det er ikke bare,bare og vende hode av med at man ikke lengre har hund når, man i dag på tur med Kidsa i nabolaget oppdager en hundebæsj midt i gangveien . Og jeg automatisk sjekker lommene for Hundeposer. Min datter på 7 syntes det var kjempe moro når jeg automatisk sa at den plukker vi med oss så ingen kan skylle på oss iallefall hehe...

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er at du hadde dobermann..? Det er en vakthund, det er klart. Men det er ikke ensbetydende med at de er skarpe. ? Jeg har selv tre stk. Eldste tispen går besøkshund for røde kors, men er samtidig min beste vakthund. Aldri falsk alarm her i gården? Alle går overens med min niese på 4, og min søsters overkåte chinese crested, når de engangimellom treffes. Dobermann er en fantastisk rase for de rette mennesker! ?

Ops glemte helt og svare deg jeg

Jeg har ikke hatt selv, foreldre mine hadde dobermann noen år fra jeg var rundt 9år. Men når jeg tenker meg om så var de jo bare helt herlige hunder, gikk jo alltid løse,uten det var noe problem... hehe men minnes at div. naboer var ikke helt begeistret minnes også et par av dem noen senere år, er vel heller der jeg fikk litt inntrykk av hvordan det kan gå feil vei gemyttmessig også. Det er jo ca 20+ årsiden.

Men dobbermann er jo en av de som lenge har stått på "ønskelista( listen over raser jeg skulle vurdere som neste hund når mine gamle ble borte)" sammen med Rottis,Staffen,Boerboel og div andre...

Og jeg har prøvd og bevege meg litt bort fra den lista, pga jeg ser behovet for en mer "omgjengelig" hund, en hund som kan håndteres om noen år av ungene, en hund som gjerne ikke har lett tilbøyeligheten for og utvikle samkjønnsaggresjon. Dette kan jo selvsagt trenes på og litt med sosialiseringen osv. Muligens jeg er for kritisk nå Og skeptisk... Ble det etter Boerboelen vi hadde måtte avlives.Hun var verdens mest herligste ovenfor oss som familie. Men mange år som kennelhund og utehund før hun kom til oss gjorde i grunn sitt. Hun tok Rollen som familiens vokter 110% Hun var vel i grunn fra før, alt for vandt med og ta sine avgjørelser selv. Måtte alltid ha låste dører, passe på ingen "fremmede" kom brått inn, Stenge henne vekk når vi hadde besøk, da hun lå bare og ventet på en mulighet til og korrigere folk som tok seg for mange friheter i huset. Hun beit aldri altså eller truet med det. En dag så hun naboen( som hun hadde hilst på mange ganger før) kom forbi og en av barna hadde glemt døra åpen, så var det rett på og holde han på plass... han hadde laget hvite skrapemerker av tenner på armene hans, etter hun løp bjeffene i sirkler rundt han. Stakkars mann ble livredd. Hun skadet ingen, men jeg turte ikke lengre ha det ansvaret, da hun begynte og varsle på barn også på samme måte... valgte vi og ta farvel Hun var gammel dame og skulle ikke måtte omstille seg nok en gang. Det var så grusomt og måtte ta henne. At det tok meg mange år før jeg klarte og føle fullt ut noe for de hundene jeg allerede hadde i hus igjen...

Så lovet meg selv at jeg forhåpentligvis ikke skal sette meg i den situasjonen igjen. Så derfor er jeg veldig kritisk til valg av rase nå.

Men selvsagt, garantier har man jo aldri, men vil iallefall føle at ting er godt gjennomtenkt

Jeg synes du skal ha en border collie jeg. Det er en hund med god av og på knapp. Nervefaste og trygge når man kjøper av rette linjer. Trenger ikke være stress og kaos. De må ha bra med morsjon for å trives. De er enkle, ukompliserte hunder med lite hundeaggresjon og høy eier interesse.

hehe du syntes det ja

Du sier stikkordet der.. fra de rette linjer. jeg har møtt mang en teit BC i mitt liv til og vite at den BC du beskriver ovenfor ikke vokser på trær Men har jo møtt noen fantastiske også. Men nå skal det sies jeg ikke har vært noe "aktiv" i hundesporten eller noen klubber på ørten år. Så mitt inntrykk er muligens litt basert på kjøkkenoppdretthunder, som ser ut som de går på speed, er nervøse for alt og alle. OG blir eid av eiere som trodde at en hund er hund og kjøpte den første valpen som stod annonsert i lokalavisa.

Også var det dette med mosjon.. Tåler BC fra de rette linjer noen rolige dager innimellom. Og fornøyd med og bare være med familien på stranden og campingtur osv. Uten at de utvikler ball, Pinneavhengighet og gjeter biler med det samme (sånn litt satt på spissen)

Jeg har ingen planer på nåværende tidspunkt om noen mål som skal nås. Noe kjøper hund fordi de vil konkurrere. Andre til utstilling osv.

Jeg vil egentlig mest bare ha en allsidig ,velfungerende, mentalt sterk og frisk hund. Som fungerer fint som familiehund og som min turkamerat og ellers trening for gøy og hygge i starten. Så tar vi det liksom derfra, hva som fungerer videre for oss og hva vi syntes er gøy, noen kurs kanskje som igjen fører veien videre. Men jeg må være realistisk nok til og si jeg vet ikke helt hvor veien går :)Så viktig den ikke er "for lite hund" heller...

Jeg er muligens for analyserende Men jeg vil bare så veldig velge riktig rase denne gang.. så prøver og være litt selvkritisk også. Fordi jeg merker jeg har blitt alt for bløthjertet og bare blitt den damen som smelter og sier naaawww.. for alle hunder på 4 bein. Har aldri vært slik før!

Så skriver mest dette ned for min egen del også.. så jeg kan gå tilbake og lese og forhåpentligvis kan bruke sunn fornuft ved valg av hunddenne gang. Ikke slik som i dag da jeg møtte verdenes søteste staffe mix valp, satte meg ned på bakken og nesten smeltet fast, det var nesten( bare nesten) jeg spurte etter tlf til "oppdretter" Hva skal jeg med det liksom... nei denne gang skal jeg velge hund, og ikke at den bare "lander i fanget mitt" som de andre ofte har gjort

Grattis!

Jeg har hatt hunder jeg trives med, men den følelsen av noe som manglet stakk ofte innom. Etterhvert kom det en hund nr 3 til i hus, og hun utfylte godt den manglende biten i hundeholdet. Dessverre gikk ting ikke helt som det skulle av andre grunner, og jeg ble sittende igjen med de to først nevnte. Men lærdommen gjennom mange år med en rase som ikke er "nok hund" er at det er viktig og satse på en rase man er sikker på man vil trives med og har de riktige forutsetningene på og kunne bli den hunden man ønsker, enn og velger en erstatning /enklere rase fordi andre mener noe annet..

Finsk lapphund.. hadde jo passet godt med mine samiske aner :-p bestefar hadde i gamle dager lapphund der oppi nesseby. Flotte hunder,men de har iallefall mye pels. Og er vel også betraktelig mer selvstendig rase?

Det er i grunn ikke selve pelsstellet jeg frykter,kan fint bruke litt tid på bad og børsting ved behov. Men man er bare så vandt med selvrensene korthårshunder over så lang tid. De drar jo nesten ikke noe med inn selv I det værste regnværtur i skogen.

Jo, det tror jeg. Du må bare klare å sortere hva du vil ha og trenger. Med det du skrev nå, så tenker jeg retning retriever, flat kanskje? Eller golden? Staffen funker jo også, men som du skrev før så er det mye ymse der. :/

jeg er litt kaos person, så er ikke mye flink med tanke sortering Men vært veldig nyttig og bare skrive her også, setter i gang tankeprosessen. Golden funker ikke helt for meg, men muligens fordi jeg ser for meg de som går gående løse til stadighet i boligfeltet her. Flaten liker jeg, de har et slik herlig vesen. Naboer i barndommen hadde flat, herligeste hunden jeg noen gang har vært borti. Men hvordan er helsen deres mon tro, er det de brune som sliter litt med lever? Og HD pleide det vel være en del på disse? må lese meg litt opp...

Som sagt staffen står der oppe på listen, over en rase jeg tror vil passe godt inn hos oss.. men på samme måte som whippet liksom. Det er en skal ha rase, men litt usikker om tiden er inne nå.Og jeg har litt lyst og ha flere muligheter eller se om jeg bare lander tilbake på staffen igjen. Og det er mye ymse der ute, men kjenner til en annen som vurderer og skaffe seg staffe som liker den samme typen av de som meg, som også kjenner en del oppdrettere.

Får ikke til og sitere de andre svarene jeg Har fått her.. tulle mobil.

Men takker for svar og forslag. :-)

Egentlig syntes jeg både cocker og DSG blir litt små. Men DSG er Apsolutt en rase jeg ville vurdert om jeg skulle hatt noe mindre.. vet de tar igjen på str med gemytt og egenskaper da. Men etter tur i tenkeboksen ser jeg at vi må nok ha medium til stor rase.

Belgere har jeg ikke tenkt på, mye pga pelsen egentlig. Men kanskje verdt en titt.

Dobermann har jeg vokst opp med! Herlig rase. Men litt usikker om de ikke blir litt for mye vakt og skarpe... men nå er det i grunn mange år siden jeg hadde noe med rasen og gjøre. Ting forandrer seg jo ofte :-)

Åh jeg tror jeg skjønner akkurat hva du mener @Sissi. Etter 5 år med basenji og saluki, så kjenner jeg og at neste hund skal være noe mindre myndete. Alltid tenkt at riesen er det åpenbare valget, men de har noen kvaliteter jeg ikke helt vil ha sammen med småbarn. ( ikke nødvendigvis et problem, men jeg ønsker ikke å kombinere det med barn, hvertfall ikke nå). Så jeg har faktisk tenkt tanken på bc.

Ja det er akkurat det. Myndene er herlige hunder! Jeg liker dem utrolig godt og de vil ligge mitt hjerte nært. Men jeg tror også jeg må ha noe annet nå. Trenger i grunn en hund som trenger litt mer stimulans. Jeg har blitt skrekkelig lat hundeeier med whippet i hus iallefall. De er jo storfornøyde med og rase fra seg på et jorde.. komme inn og kollapse i sofa. Det var utrolig praktisk når barna var mye mindre. Men nå er begge kidsa på skole,jeg er og blir hjemmeværende en god stund til. Og nå savner jeg en som venter på turen sin. En som jeg kan ta med meg nedpå fotballbanen rett utenfor døra her og trene lydighet med. En hund som faktisk vil bruke det den har lært. Hehe som mangeårig whippet eier er jeg blitt vandt med at ting går tvers gjennom ørene. De er alt for selvstendig til og gidde og bry seg :-p Men liker jo ikke hunder som virker nervøse og lar seg vippe av pinnen med det første. Så må ha litt mental sterk rase også.. derfor blir jeg litt usikker om hvor vidt mine ønsker om hund lar kombinere.

Nå spørs det jo litt hva du er ute etter og hva du liker, men jeg bor i boligfelt og har barn, og de to beste rasene, for uproblematiske familiehunder, som har vært innom huset her, både på besøk og permanent, er whippet og finsk lapphund Edit: rottisene mine har også et uproblematiske for meg.. Rett skal være rett.. Men de krever veldig mye mer av eieren sin da Sent from my iPhone using Tapatalk

Vokste opp med rottis, herlige hunder! men de er igjen en rase som kan fort bli en håndfull. Men rasen står på "listen" .

Hvordan hadde en aktiv og oppmerksom sheltie passet dere, tro? Falt liksom inn i hodet mitt.

Leit at dere mistet hundene nylig. Håper dere finner en hund som kan hjelpe dere litt videre og gi dere masse nye, gode minner

Sheltie er søte, men litt mye pels syntes jeg, men nå er jeg mer korthårshundemenneske, men skal som sagt prøve og være åpen for nye tanker

Jeg vet ikke hvilke raser du har hatt, men whippetene mine er supre med ungene i familien (og unger generelt) i alle fall. Rolige, men lekne. Ikke lett-stresset. Penny vil som regel helst sitte oppå tantebarna når de er på besøk

Whippetene er herlige de, som sagt min Doffen var jo whippet og sissi som nevnt litt nedfor her var en whippet/papillon mix. Har også hatt Italiensk mynde. Jeg skal nok ha whippet igjen en gang, men ikke riktig enda.

Tenkte på staff jeg. Ikke så diger, men har mye av det jeg husker du likte i hunder.

Japp, staffen er en rase som alltid har stått høyt på listen, har veldig mye av det jeg liker i hund. Synes bare de er blitt så voldsomt populære og mye rart og se der ute. Så det er en ganske stor Jungel og lete i for og finne den typen man liker. Men ja.. mannen ønsker seg staff da.

Siden whippet er nevnt så kan det jo også nevnes at det er jo mer "selvstendig" mtp at de er mynde, de ER som regel ikke like greie å trene som mange andre raser (ja, man kan selvfølgelig få normal lydighet på de, men det er en forskjell). Selv om de elsker fanget og sofaen inne, hehe.. Min syns godbit er ok å få, men gidder ikke jobbe for det, med få unntak.

De kan også trenge litt ekstra klær på vinteren noen av dem.

Japp. Jeg kjenner at jeg nå vil gå for noe mindre "selvstendig" rase, litt mer førerorientert enn myndene ofte er. Savnet det som mangeårig whippet eier, en hund som kunne jobbe litt lengre før den gikk lei og bare gikk sin vei hehe..hadde sin sjarm det også da

Sissi sin Doffen var en whippet, så hun vet hva det vil si å ha en slik vil jeg tro Sissi (hunden altså )var vel en whippetblanding om jeg ikke husker feil?

Det er nok mange raser som kan passe dere, så jeg ville tenkt litt på hvilke egenskaper som er 'må ha' og hvilke som er ønsket.

Stemmer det

Ja er det med egenskapene og hva vi egentlig ønsker oss jeg prøver og finne ut av... ikke bare gå uifra hvilken raser jeg har digget hele veien, men være litt åpen for flere muligheter også. Behov forandrer seg jo.

Det som gjorde meg veldig usikker på hva jeg/vi egentlig ønsker er jo etter vi traff noen nye venner av oss her for et par dager siden på stranden. Jeg hadde enda ikke møtt hundene deres, og fikk jo endelig den muligheten. De har en staffemix og en Bc mix. To motsetninger.. både utseende og væremåte.

Staffen var som staffer er, med sin glahund væremåte. Utrolig herlig. Og bc mix var mye typisk bc.. Men den jeg lot meg fasinere av var Bc mix, han var så oppmerksom og utrolig morsom hund, styrte en stund med ballen hans og lek og kjente en liten gnist i meg,vi klikket så bra sammen, hadde tatt han med hjem på flekken om jeg hadde fått lov ! vet jo det er muligens litt for mye av det gode. Men det fikk meg til og tenke litt... at jeg må være mer åpen og ikke låse meg på en rase riktig enda. Slik at jeg i de neste 12+ årene kan ha en hund som jeg også kan klikke bra med. Misforstå meg rett, jeg elsket Doffen og Sissi, og ville aldri byttet bort de årene med dem. men det klikket aldri liksom. Mulig jeg er helt på jorde nå, men kjenner litt lyst på og ha en hund nå der mest mulig stemmer, at vi får en god kjemi.. vanskelig og forklare.

Hadde jo en boerboel tispe boende her noen år, hun kom til oss som 7 åring og fikk noen år her sammen med oss. Hun var helt fantastisk! Men selv med henne, den store herlige vokter drømmehunden min, så manglet det noe.

Jeg har hatt den kjemien en gang, det var med en staffe/belgiskfårhund mix++.. hun hadde den samme gløden som bcmix nevnt ovenfor hadde, kjempe hund og trene med! Kjempe morro hadde vi det sammen. Hun hadde i grunn veldig mye av det jeg liker i en hund. Men likevel ikke den letteste mix da.. så noen problemer dukket jo opp etterhvert.

Så er vel en allsidig rase jeg er ute etter. Ikke alt for mye vokt, men gjerne noe., syntes det er helt ok hundene varsler om det er noe. Jeg liker ikke gå tur alene i mørke på kvelden, så litt størrelse må den jo ha, vil ikke ha miniatyrhund.

Vil gjerne ha mulighet og trene lydighet eller ag. det kan man jo med de fleste raser da..men morro med en hund som også syntes det er kjempe gøy. Men den må ha avknapp også.

Er det jeg har resonnert meg frem til nå...

Da har jeg også kastet meg på trenden. :-) Hyggelig og sitte med min datter og fargelegge!

Husker godt rådvillheta når jeg skulle bestemme meg for rasen på min første hund. Hadde jo vokst opp med hund og visste at det var ikke rasen for meg. Men oj så vanskelig å gå utenfor komfortsonen og tenke nytt. Samme når jeg skulle kjøpe nr to, hvor jeg igjen ønsket litt andre ting enn hos nr 1.

Så blir spennende å følge reisen din og hva du ender opp med.

Takk takk! Jeg er spent jeg også på hva vi ender opp med!

Jeg har jo liksom trodd hele veien jeg viste hva vi skulle velge, iallefall hatt en liste med raser i hodet.

Men det er jo egentlig raser basert på den tiden da vi fortsatt var barnløs,uten særlige forpliktelser egentlig. Hunden var nr 1 og kunne nesten velge bosted etter hva slags hunderase vi ønsket oss. Stor vokterhund, ingen problem, da finner vi et sted og leie på landet liksom De rasene har sittet ganske så støpt i hodet mitt i mange år.

Men nå har vi et sted vi bor og blir boende, med naboer tett på. Vi har barn som har venner på besøk, så må ta hensyn til det også, De skal ikke ha så mye og si om akkurat rasevalg, men vi må ta dem med i beregningen ved valg av neste hund. De er straks 8 og 10 år og må kunne håndtere hunden etterhvert de også. Om ikke på tur, det blir nok en stund til, så iallefall i forbindelse med dører og når de kommer hjem fra skolen osv. Det skal jo være en familiehund. Som forhåpentligvis kan gi mange lykkelige barndomsminner.

Doffen og sissi tok den rollen veldig bra, men mynder er selvstendige hunder, og i den tiden ungene ble så store dem fattet mer interesse for hundene, var de blitt inngrodde i sine vaner og litt gamle av dager. Kan sitere sønnen: Han er egentlig en utrolig kjedelig hund mamma, han liker teppe og stolen sin bedre enn og være med meg!

Så noe i meg vil bare være super egoistisk og velge rase etter bare meg og mitt, men jeg burde være voksen nok nå til og se langt flere behov enn bare hva jeg vil. Det er hva vi som familie kan trives med, som alle kan ha glede av,slik hunden er lovet en god fremtid med mange engasjerte mennesker rundt seg

Jeg trodde liksom den dagen kom, da mine gamle kjære hunder var borte,at jeg ville stå igjen ganske sikker på hva vårt neste trekk ang hund skulle bli.

At etter såpass mange år der jeg har lært så mange forskjellige raser og kjenne, ville være sikker på hva jeg så etter i neste hund.

Men nå sitter jeg her og føler jeg sitter på litt blanke ark! Er forvirret og usikker på hva jeg egentlig ønsker og vil, føler meg dratt mellom tidligere ønsker og det og lage seg nye.

Bare 2 mnd er gått siden den fryktelige dagen vi avlivet våre Men savnet etter hund er stort, og selv om det er kort tid siden Doffen og Sissi ble borte, så begynner det og føles ok ut og tenke hund igjen. Selv om jeg egentlig har lovet mannen min et "pauseår" før tenker og skaffe hund igjen. Så er det vel bedre og bruke det året på og tenke masse på hund

Så tenkte og lage en egen tråd her, så jeg kan tenke litt "høyt" fremover og forhåpentligvis få litt innspill fra dere underveis.

Hei og velkommen tilbake får vi vel si.

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Takk! Det var og kjennes tungt ut fortsatt,men de var jo som erteris.. Doffen&Sissi var nesten et ord. Så på en annen måte føltes det bedre ut slik, og ta farvel samtidig.

Åååh Fineste fineste Doffen og Sissi. Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv.

Ja , det er kjempe trist de ikke er mer. Man savner alle de små tingene. Alle de irriterende, plagsomme uvanene.. som Doffens piping og Sissi sin tigging ved bordet. Alle de små hverdagslige detaljene som man tar for gitt når de er der. Bare det at det er ingen som rensker gulvet på kjøkkenet når ungene har spist! Lyden av hundene som drikker fra dusjen på badet. Tassingen over gulvet og klør som klikker mot parketten. Knirkingen av stolen til Doffen og snorkingen til Sissi, og slik kan man fortette..

Men skal ikke klage,vi fikk jo ha dem lenge her hos oss!

Tenk for 12 år siden fikk jeg verdens søteste whippet valp i hus, nå er han ikke mer. Heller er ikke hans "storesøster" Sissi.... Et kapittel er avsluttet. Det er godt og vondt , og alt på en gang. Godt pga alle de gode årene og alle minnene, vondt fordi jeg har hatt de begge der hele mitt voksne liv. De har vært der sammen med oss, som nygift, på flyttelasset til alle de stedene vi har leid, når vi kjøpte vårt hus,på turer og ferier, gjennom sorger og gleder, de har sett barna mine vokse opp fra mageboere til skolebarn som skal begynne i 5. og 2 klasse... Nå er plassen deres tom, huset kjennes tomt ut.

Har ikke vært så aktiv her inne de siste årene... men følte jeg måtte inn igjen nå, for og snuse på dette med hund igjen, for savnet er der, men ikke klar for det enda.

Doffen og Sissi, fikk sovne inn sammen 10 juni.. Sissi(13) hadde mye kreft nå og var dårlig. Doffen var sliten enkelte dager, men i egentlig i god form også mye av tiden. Men de hørte så sammen de to, de var jo nesten aldri alene, eller uten hverandre.. Vi ville ikke skille dem nå. Nå ligger dem sammen gravlagt i hagen. Det føltes veldig riktig ut la dem forlate oss sammen, men det kjennes forsatt uvirkelig at dem er borte. Og savnet er veldig stort!

Noen bilder fra vår siste dag sammen..

Vi var så heldig med og få årets første skikkelige sommerdag den dagen de dro.... og den passet vi på og nyte masse!

Takk for minnene kjære søte hundene mine..

Bluebell-123

Nå var hundene her før ungene ble født, barna er nå 4 og 6 år og hundene 9 og 10 år..

Og ja de er alene i stuen om jeg gjør noe annet i huset, er i dusjen osv. Hvis ikke kunne jeg ikke hatt hunder om jeg skulle holdt dem adskilt hver gang jeg ikke er i samme rom.. MEN de får ikke ha med hundene på rommet alene, de får ikke ha dem innestengt på noe som helst rom. De får ikke forstyrre hundene om de sover eller spiser, og selvsagt ikke gå tur alene, men det er jo aldri situasjoner der barna må være alene med hundene lenge om gangen, de er fortsatt for små til det... i grunn er det blitt en daglig rutine i hvordan det er her hjemme så tenker aldri over det i grunn, ungene er flinke med hundene og motsatt og de lar hverandre stort sett være i fred. Men om vi har besøk av andre barn er jeg mye mer påpasselig.

Men når mine barn er store nok til og være alene hjemme så ser jeg ingen grunn problem med at hunden/e er også hjemme.. men nå kommer det jo selvsagt ann på hva slags hund vi har når dem blir såpass store da. Men det tar vi som det kommer, ungene er iallefall både flink og lese hundene nå og se an situasjoner så regner med dem er mer "utdannet" når dem er så store dem kan være alene hjemme litt.

Noe rottweiler,skjæfer og leonberger, syntes jeg så noe great japanese dog i han også, men sikkert bare farger og utrykket fra siden på øverste bilde som lurer meg