Sissi

Så fin hun er Grattis!

Hvordan har denne hunden vært mot eier da? Har den prøvd og kontrollere han også? Nå skal jeg ikke helt sammenligne hunder her, men den rottis tispa som nevnt tidligere. Når hun var rundt 1.5 år så opplevde jeg en gang at hun kastet seg på ryggen min når vi var ute på ski.. jeg falt og hun la seg over meg og trykket meg ned mens hun knurret. Hun tok også tak i min bror i beina når jeg tenker etter. . Det var ikke napping,mer sånn holder beinet fast med i kjevene. Uten og bite hardt så han fikk vondt. Mer slik en tispe kan korrigere en valp på. Hun var veldig alvorlig i disse tilfellene,så føltes ikke ut som lek. Hun kunne knurret så gulvet ristet om hun var misfornøyd med noe. Hun ble en super hund etterhvert og langt fra noe usikker hund. Og heller ikke aggressiv eller farlig.. men mange mente i den verste unghund tiden hennes at hun var ustabil og skummel. Og muligens hun hadde blitt det hvis det fikk lov til og utvikle seg i den retningen . Men noen hunder er bare ikke helt skrudd sammen på en måte vi forventer. Og jeg tror ikke det alltid er pga usikkerhet en hund kan oppføre seg slik. Noen hunder kan være bare være dritt bikkjer helt av seg selv...

Høres ut som i hans hode,tror han har full kontroll over alle. Og han vil styre situasjonene , og irettesette om noen trår over streken(hans) .

Rottisen mine foreldre hadde drev på slik i unghund perioden sin, bare at hun ikke beit etter nappet da... Hun kunne finne å og stenge gjester inne på do, nektet og slippe folk inn eller ut av ytterdøren "hennes" osv. Dette roet seg med jobbing fra mine foreldre.

Det høres ut som denne hunden har tatt steget videre.... mye videre.. hvorfor får i det hele tatt hunden lov og følge etter folk når de skal på do? Hvorfor fikk den lov og komme ut i gangen i de hele tatt når det er ventet gjester. Og ligge under bordet?

Her er det en eier som har tydeligvis ikke ser hunden og lar den holde på, situasjonene må jo avverges på forhånd, dempes. Og det er virkelig ikke noe og bagatellisere den adferden der! Er Eier selvbevist over alvorligheten i situasjonen?

Awww... vakker!

Litt farger og kaffe på formiddagen. Må få tak i mykere blyanter. Vondt i hånden.

Her er gutta våre mulig jeg har delt noen bilder før, men ingen av vondt av og se noen bilder av dem igjen

Nansen er vel blitt ca 4 år nå..

Truls er snart 7 år.

Og de er verdens beste venner

Mudi har vel en del mer vokt enn det TS er interessert i?

Noe vokt er greit Har hatt boerboel og det ble alt for mye vokt i et nabolag. Så når jeg sier vokt,er det i grunn med henne som referanse på vokt...det vil si som nevnt tidligere I tråden, stress med barn i hus som løper i dører og hund som Apsolutt ikke måtte komme seg ut på alene . Nå var hun ekstrem da,en del bagasje og pga hun hadde vært kennelhund i mange år før hun kom til oss da.

Pyreneisk gjeterhund, face rase

Den har jeg ikke tenkt på, de er jo kjempe søte da.. men vet ikke så mye om dem. Tror aldri jeg har sett noen, samme som med Mudi. Ikke møtt noen av dem.

Kanskje mudi?

Har allerede sittet og undersøkt litt om Mudi finner dem spennde...

Gratulerer! :-)

Vet ikke helt hvorfor jeg vet.. men det finnes en del app som lover Iallefall og vise ny oppdatert info/aktivitet osv.

Hihihi herlige kiwi!

Jeg kommer å henter Danny jeg, oki? <3

Da tar jeg Hulk! <3

Kjære venne så nydelige!Blir ikke mye valpesyk av og se slike vakringer :-)

Yep! Var hun ren i det vi gikk ut av badet, så er det godkjent.

Hvor strenge er dere på å holde dem inne når de er syke? Altså ikke kjempedårligsyke, men litt pjuske og ikke-barnehageform.

Aldri holdt mine inne, så fremst de ikke har høy feber og veldig syk selvsagt. Bedre og få litt frisk luft, hjelper på humøret iallefall.. enn og bli sittende inne småpjusk og frustrert. Og selvsagt tatt hensyn til været og klær og sånn da.

Stress i dobermann er dårlig avl. Desverre en felle mange går i, og så velger de vekk en fantastisk rase. Samkjønnsagresjon er ikke såå mye mer enn andre raser at det hadde vært et tema for min del - så lenge man er klar over at dette er en rase som skal ha faste rammer - lær å les hunden og stopp mens leken et god. Har selv hatt to hanner sammen uten problem, og han jeg har nå må tolerere sine avkom en gang imellom, spnn er verden liksom Ja, det er kreft og hjerteproblemer i rasen. Om det er mer nå enn for 20 år siden? Jeg tør påstå nei. Verden har bare blitt mindre, og internett har åpnet mange dører på godt og vondt. Men skal man se etter en dobermann så ha i mente p se om foreldre/besteforeldre/tanter/onkler/osv, levde lenge og hva de døde av. Som man gjør i andre raser og regner jeg med. jeg har selv vært uheldig, og møtt sykdom og ****** dårlig mentalitet. Heldigvis ga jeg ikke opp etter hund nr 1, og nå sitter jeg med 3 herlige hunder som alle på hver sin måte representerer det gode i min ❤️ rase.

Vet ikke helt hva som skjedde, svaret ditt bare ble borte..

Dobermann er en nydelig rase! en slik wow rase i mine øyne. Så en gang... en gang..må jeg ha det! Når vi har kapasitet til og velge en hund mer pga utseende og bor litt mer landlig og ikke lengre har små barn...

Jeg synes egentlig det er litt vanskelig dette med førerorienterte og lettmotivert osv. For jeg har bruksschäfer som kommer veldig høyt på skalaen, og så har du hatt "ubrukelig"mynde som ligger heeeeelt i andre enden. Det er jo mange raser som havner litt midt i mellom. Så hva er liksom nok førerorientert og lett å motivere liksom.

Mitt inntrykk er at korthårs collie ikke nødvendigvis er de mest aktive, spesielt ikke på treningsfronten. At de gjerne blir solgt som litt lettere enn det de faktisk er.

Det er jo mange raser i gruppe 1 som kan passe, det blir egentlig mest hva du liker. Kanskje kikke på aussie? Ellers så synes jeg også langhårsbelgerne kan passe, det eneste er dette med pelsen da. Det har du jo på aussie også forsåvidt. Kelpie? Toller?

Ja sant det, det er mange som havner i mellom.... og har snust litt på alle nevnte raser

Og liker i grunn både Belger,aussie og kelpie. Toller har jeg ikke helt sansen for da..

Min Mor har hatt mye hund opp gjennom, og dermed har jeg fått vært borti en del raser.

Jeg kan jo ta utgangspunkt i noen av dem, og de jeg selv har hatt , la oss ta rottisen, hun var veldig selvstendig på mange måter. Kunne fort bli litt "hard" og vanskelig og nå. Men samtidig var hun utrolig lett og motivere hvis du bare hadde mat.. Men hun var storfornøyd om hun fikk turene sin hun og litt lydighets trening i hagen, da kunne hun sitte i vinduet og glane på båtene der ute, eller slenge seg nedpå og bare sløve. Veldig enkel hund og ha med og gjøre egentlig. Hun bare var fornøyd med og heng rundt familien..

At hun var en skikkelig drittbikkje i unghund tiden ble raskt glemt

For meg nå, når jeg tenker tilbake, var hun en perfekt hund på mange måter, men hun var ikke mye motiverende og starte og trene noe videre med. For så raskt du gikk tomt for godbiter, eller hun ko på noe annet hun heller ville gjøre så gadd hun ikke mer. Det ble med de grunnlegende tingene hun lærte seg..

Denne rottisen fikk et valpekull med nærmeste nabohunden, som var rottis/schæfer mix ( ikke helt planlagt) Og en av disse tispe valpene fikk jeg, jeg var vel bare 18 og kan vel i grunn kalle det min første egentlige hund. Men hun var fantastisk herlig, hun hadde et mer driv, en iver og "jobbet" fordi hun syntes det var gøy også, ikke bare fordi hun ville ha maten Hun ble dessverre omplassert da jeg flyttet sammen med mannen min. Han delte ikke mye int. for mitt hundehold den gang

Etterhvert ble det hund på meg igjen og vi fikk mynder i hus... flotte hunder! Og jeg digger dem!

Men hundeholdet blir litt annerledes, man må tilpasse seg litt mer etter hundene , som og ha noen forvokste katter i hus til tider

Oppi myndene fikk jeg en blandings tipse, staffe/belgisk fårhund mix med innslag av en del andre raser, noe dovermann og leonbeger osv. Igjen en hund som jeg fikk en god kjemi med. Hun sleit litt med noen issjus , men ikke helt uventet med hensyn til den mixen hun var. Hun hadde litt mye stress og sånn, men det kan også ha vært fordi hun fungerte dårlig sammen med min mann, de tålte hverandre dårlig, hun var veldig følsom og han ble for autoritær og "streng". Men ellers var hun så morro og trene lydighet med, hun var alltid på hugget og lære nye ting og taklet repetisjoner veldig godt! Hun ble etterhvert omplassert da situasjonen hjemme ble for stress og hun aldri ble helt renslig. Han som overtok henne sa i ettertid han aldri hadde hatt en bedre hund, og ikke minst lydig,lettlært hund. Han fikk henne jo når verste unghund tiden var over. Det er mange år siden nå, men stikker fortsatt litt når jeg tenker tilbake at jeg gav slipp på henne.

Det skal sies min mann er" blitt voksen" siden den gang! OG fått mye mer mellom ørene når det gjelder kunnskap om hund. Og ikke minst deler min kjærlighet for disse dyra i stor grad nå

Det kan sikkert nevnes flere hunder, men er disse som har satt sine spor og som ligger der som en "MAL" på min neste hund.

Om jeg bare kunne tatt det beste i dem og puttet det inn i neste hund.

Ingen av dem var en rase man kan peke ut, og ingen var overhode helt perfekt.. men de gjorde meg til den hundeeieren jeg ønsker og være rett og slett, kom meg gledelig ut i skog og mark. meldte meg på div kurs og hadde det gøy med bikkjene.

Med rottisen og myndene gikk jeg i en helt annen modus, ja jeg hygget meg, men de trigger ikke den iveren i meg på samme måte. Det ble fort bare en masse begrensinger..

Usj jeg er ikke mye flink og formulere meg Håper det høres logisk ut og at jeg får frem poengene.. begynner og bli sent på kvelden og hjernene er litt grøtete

Jeg er enig med Sprettballen. Det er utrolig mange hunder som går innunder lettmotivert og førerorientert. Og hva er nok?

Jeg synes jo det høres ut som en typisk Labrador hadde passet dere helt ypperlig. De er lettmotiverte som fy, det er ikke rasen som løper lengst fra eier, de eeeeeelsker alt av mennesker, og de sier virkelig ikke nei til trening og moro.

Samtidig synes jeg langhårsbelger kunne passet dere fint. Der er det jo mye mer sprett og fart, for labben har beina plantet litt mer i bakken.

Synes det er utrolig mye som kunne passet, så dere må nesten bare dra rundt og se på masse forskjellige hunder

Ja Labrador er herlige Vet i grunn ikke helt hvorfor jeg "velger den bort" når jeg tenker gjennom rasene..

De aller fleste bcene lever vel som rene familiehunder. Vi bor riktignok på gård, men ellers har jeg stort sett de samme kriteriene som deg, minus at jeg ikke vil ha helt korthåra pga været her oppe. Og jeg tror en bc vil passe ypperlig inn her når tiden er moden for det.

Vi bor i boligfelt,med passe stor tomt i utkanten. Har jo hatt både høns og ender her. Så ikke bondegård desverre, men greit nok til og bo tett på naboer :-)

Hihi du vil ikke ha korthår? Hva med de derre hundene du har nå hihi...

Ang pels har jeg begynt og vende meg med tanken på litt mer hår. Så skal nok takle det også :-p

Jeg tror grunnen til min usikkerhet rundt alt er mye fordi jeg føler meg litt "rusten " har vært en ganske passiv hundeeier de senere årene. Ikke aktiv med verken kurs,forumer,har knapt venner med hund.Så følte når de gode gamle ble borte at mye var "glemt". Mulig det er slik det er og bli foreldre også da..livet får et annet fokus og man prioritere annerledes.

Men merker jo at og henge litt på sonen er en grei ting for og pusse vekk gamle rust hehe.. :-)

For det første syntes jeg det høres mer ut som et Mor, datter kommunikasjons problem dette. Du vil egentlig at din datter skal ta seg av hunden, du har jo tatt det opp med henne, men når hun da vil ta ansvar så får hun ikke lov?

Først tror jeg dere må bestemme dere en gang for alle hvem sin hund det er. Når man bor under samme tak, så vil hunden betrakte alle i flokken/under hustaket som en del av sin flokk, derfor er det logisk den knytter seg sterkere til deg om du er mest sammen med den.

Om du gir signaler til hunden hver gang datter er i rommet at det ikke er ok. "trøster" hunden hver gang den kommer hjem fra tur med henne? Så legger du jo litt opp til det selv da. Hunder er flinke og fange opp stemninger,så mulig dere bidrar selv til hundens usikkerhet rundt din datter.

Helt ærlig virker det som det er du som er sjalu her. Er det fordi du helst vil ha hunden alene. Er det ikke bra hun har begynt og ta ansvar? kanskje det at du har "tatt over" hunden såpass mye ,har gjort det vanskelig for din datter og skape bånd til hunden?

Hunden klarer fint og bryte "kjærlighetsbåndet" dere har imellom.. Om den bare får dekket alle sine nødvendige behov. Hunder er enklere enn oss mennesker der, de går videre i livet og tilpasser seg.

Masse lykke til med situasjonen det ordner seg sikkert fint, om dere setter dere ned og får pratet ut om dette. og muligens fokuserer på hundens behov her og ikke hvem som eier hva og hvem hunden elsker mest.

Det kommer jo litt ann på personen også da Det er jo ikke slik at alle som gifter seg automatisk elsker kjoler,hår og slikt. Vet om mange som har giftet seg i "hverdags" stas og hatt en fantastisk bryllups uansett. Og noen ønsker en forlover der som støtte og en god venn og dele dagen med uten det nødvendigvis ønskes at man er helt oppi alt. Du kjenner venninen din best Spør henne.. hva slags tanker og ønsker hun har

Du må definitivt ikke være suuper aktiv hvis du har en BC. Jeg hadde BC som min første hund. Han var med på masse rart og jeg var aktiv med han, i form av at vi gikk mye på tur. Han min tålte også mye ro, det måtte han da jeg ble dårligere av sykdommen min. Han var først og fremst familiehund, som ble dradd med på det jeg fant på.

Hvis BC er rasen du virkelig ønsker deg så ser jeg ikke at det skal være et problem men bruk GOD tid på å finne riktig oppdretter og kombinasjon! Er ganske mye rart der ute. Er flere her inne som sikkert har litt bedre oversikt over gode oppdrettere. Bare husk og vær ærlig om at du vil ha en aktiv familiehund.

Høres ut som en fin Bc du hadde

Ja har inntrykk av det er mye rart, men syntes det er mye av på mange raser. Så må nok uansett bruke tiden til hjelp og finne riktig oppdretter /linjer osv uansett rase om vi skal kjøpe valp. Føler ikke enda at vi er nødt og ha hunden fra valp, så man vet jo aldri om det skulle dukke opp en unghund/voksen som kunne passet inn her.. da må jeg se mer på individet føler jeg.

Og det du nevner med ærlighet er viktig, det er lett og la seg rive med. Spesiellt når man sitter her hundeløs og bare lengter etter hund igjen! ( men planen er forhåpentligvis neste sommer OM vi skal ha valp)

Aner ikke om det er nevnt før eller om det er interessant, men den lista der - den minte meg veldig om de schäferne jeg vokste opp med.

Schæfer er nok helt uaktuelt. Men takk for innspill

Synes du beskriver en kortis (korthåret collie) jeg

Jeg tenker korthåret collie

Syntes Collie generelt er vakre hunder, men hvem har ikke drømt når man er født hundegal om en egen Lassie liksom

Nei fra spøk til litt mer alvor, så syntes jeg både kort og langhåra er verdt enn nærmere titt..Men korthåret er nok mer aktuelt med tanke på pelsen.

Prøvd og lese meg litt opp om BC, men må jo innrømme at mestepraten av lesestoff, hjemmesider til oppdrettere, gjeterhundklubber osv får enn til og føle at man må drive enten med Sau,være topp idrettsutøver eller være meget aktiv i hundesport før man duger som en BC eier... Når jeg sier aktiv mener jeg med høye mål innen konkurranse.

Jeg er jo ikke der, er verken toppidrettsutøver som løper i skogen/fjellet timesvis hver dag.Ellers har noen store mål innen hundesport..

Jeg går gjerne langturer flere ganger i uka og ser frem til og ha en hund jeg kan melde meg på div kurs med etterhvert( for morro skyld) Og gjerne daglig trene lydighet med på den forlatte fotballbanen i enden av tomta vår. Men jeg har ingen store mål eller planer...

Så føler det litt som det stod et eller annet sted, blir som og kjøpe en lekker sportsbil bare for og kjøre til lokalbutikken og handle.

hehe så praktisk hund og ha med på hyttetur... * gå ned og skaff oss litt middag*

Herlig hund!

Nydelig er han!

Det må bare sies... Av alle hunder som er nevnt. Så er i grunn BC som tiltaler aller mest,sånn uten og ta med all fornuft i bilde.