Shokata

Helt ærlig hadde jeg nok prøvd å putte hunden inn i buret (lagt inn pledd etc. først da) sammen med en Kong eller tyggebein, lukka døra, og satt meg ved siden av i tilfelle hysteri/panikk fra hunden. 
Ut over det ville jeg testa ut (senere, ikke mens dere styrer med bur) å lage en del ekstra lyd i hverdagen (miste en skje på gulvet, klirre litt ekstra med kopper og kar, slamre litt med dører osv., for å se om om hunden er lydberørt (i såfall ville jeg søkt hjelp av hundetrener som er god på atferd). Et veltet bur burde ikke fremkalle så mye frykt at hunden ikke tør nærme seg, så derfor ville jeg sjekka om hunden har laga seg en greie ut av tilnærminga/tilvenninga. 
Hvis det viser seg at frykten sitter skikkelig ville jeg vurdert om det fantes andre løsninger enn å fly/ta med hunden. 
Mulig man kan dope den ned, men det må du isåfall snakke med veterinær om, og det er ikke noe jeg selv ville vurdert.

Ved litt googling kan det jo se ut til at det er vel så mye tobeint trussel som firbeint...
Teksten under er klippet herfra: http://www.villrein.no/knutsho-forskning/
Det finnes en del lesestoff, bl.a. om forvaltning og jakt av disse reinene, men interessen min strekker seg ikke så langt at jeg setter meg ned for å lese gjennom alt. 

OPPSUMMERING AV PROSJEKTET

Flere av fokusområdene i Knutshø innehar svært viktige kvaliteter, ikke minst som knutepunkt for reinens trekk mellom viktige funksjonsområder. Omfattende vegnett genererer mye trafikk/ferdsel og forstyrrelser sentralt i reinens leveområde her. Vegtraseene er mye trafikkert i barmarksesongen og er påpekt som en barriere for reinens trekk/bevegelser. Foruten vegtrafikk i barmarksesongen er det også snøskutertrafikk langs vegtraseene i vintersesongen.

Forstyrrelser og dermed sterkt redusert arealbruk er en av flere aktuelle hypoteser for å forklare en dokumentert og sterk nedadgående kalvetilvekst i Knutshø. Dokumentasjonen som er fremlagt i sluttrapporten viser at reinen i Knutshøområdet er sterkt presset av menneskelig aktivitet, og at forvaltningen bør fortsette å arbeide målrettet for å skaffe dokumentasjon på problematisk bruk og å gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen.

6 minutter siden, beagle 86 skrev:

Nei. Men om du leser i tråen ser du det nevnes alternativ til V og H . Og er det jeg nevner NP ?

Råe alternativ... men jeg kan selvfølgelig også anbefale ZiwiPeak (også våtfôr, på boks). Funka gull på min allergihund  
Er bare muligens ikke så relevant...
 

16 timer siden, beagle 86 skrev:

Norwegian polar. Gikk 5 år på dette med en hund som slet med det ene og andre helseutfordringer. Var en beagle. I 5 år satt han og skalv før han fikk maten sin.

Måtte avlive han for 2 uker siden? 

V og h er oppskrytt i mine øyne. I tillegg til en utrolig dårlig lukt. NP lukter brød/ leverpostei. Får ikke en gang penget for og anbefale dette. Men så kordan hundrn min reagerte.  Hadde hadde alvoli furunkulose. Byller under beina, som jeg en gang måtte fjerne kirugisk. Såret ville aldri gro. så gikk vel i over 6 måneder og bytte bandasje, vaske rense osv. Men fikk 5 gode år med han, før han forsvant til vår herre

Nå er ikke NP råfôr da, så i så måte ikke relevant ifht utgangspunktet til tråden  

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg forsøkte å presisere hva jeg tenkte på med «betenkelig avl» i denne sammenhengen, nemlig det at friske hunder avlives. De avlives fordi de ikke oppfyller et gitt krav til ekstrem funksjon som sledehunder. Jeg synes slik praksis er forkastelig og det strider dessuten mot norsk lov som sier at dyr har egenverdi.

Ellers mener jeg at argumenter ala «det er like ille eller verre andre steder» aldri er gode argumenter.

Har ikke sagt det er et godt argument. Det bare faller seg naturlig for meg å sammenligne ting, sånn generelt, uten å mene annet enn å spinne tanker. 

Jeg er smått usikker på hvor mange friske hunder som avlives hos hundekjørere. 
Jeg kjenner dessverre ikke til dette. Har du noen oversikt over omfanget? 
Kan for all del se for meg at noen friske kan bli avlivet, og i en del av tilfellene kan jeg faktisk klare å tenke meg til at det kanskje kan være den beste løsninga. Og det er nok også derfor det finnes veterinærer som avliver disse dyrene. 
Jeg ser også at det ligger en del hunder ute til omplassering, fra hundekjørere (og også fra privatpersoner som har gapa over for mye, noe jeg ikke har et snev av vanskeligheter med å skjønne). Alt av hunder er neppe heller omplasseringsmateriell. Hvis hundene er for veike mentalt (kan jo finne på å skje, man har da hørt om huskyer som er både sånn og slik, selv om det neppe er det man prøver å avle frem) så spørs det vel hvor kjekt de vil få det i mer stressende miljøer enn de kjenner fra før. Bare et eksempel. 
Jeg klarer ikke å se at en potensiell avliving nødvendigvis er forkastelig og brudd på nosk lov ifht dyrs egenverdi, men erkjenner at det garantert skjer fra tid til annen (lovbrudd). 

Dessverre (?) finnes seleksjon av dugelige hunder flere steder enn hos hundekjørere. 
Spørsmålstegnet er der fordi jeg tror seleksjon må til, i visse former  
Med særdeles stor fare for å oppfattes som ufin, så er det nesten så jeg synes det er hakket bedre å avlive en frisk hund for mye enn å holde liv i alt det skrotet som labber rundt...

Betenkelig avl trenger man ikke lete så voldsomt lenge for å finne. "Utskudd" finner man innen de fleste, om ikke alle, raser.
Betenkelig avl vil jeg tro er overrepresentert i gruppen "utstillere med selskapsraser". 
Eneste er at disse sørger for å selge unna de som ikke funker til formålet, og det er nok svært mye lettere å få tak i ny eier til en i str. maks knehøyde kontra en som er betraktelig større OG i tillegg krever en del mer.
Jeg vet dette er på siden av diskusjonen, men jeg antar at dette vil føles like teit/fjernt/provoserende/sårende for de som ikke er i kategorien "utskudd". For der er jo ikke alle. Heldigvis. 

Jevnt over tror jeg kjørere trener hundene sine til å tåle belastningene de utsettes for, her til lands.
Jeg tror mer at det skorter på hvilen mellom etappene i de lengste løpene, enn at hundene ikke er godt trent. 
Noen hunder blir sikkert overvurdert ifht hvordan de restituerer.
Jeg har ingen belegg for å påstå det, så det gjør jeg ikke heller. 
Tror ikke du får en hund til å trekke om den ikke liker det (det samme gjelder vel i.o.f.s WP, hvor hundene belastes hardt (men her tror jeg også at majoriteten har vett nok til å trene gradvis). Da må man i såfall sammenligne det med "hjernevaskinga" lydighetshunder blir utsatt for.
Jeg har også fått med meg at Mattilsynet har hatt fokus på å besøke hundekjørere, for å sjekke forholdene hundene bor under (veldig positivt, og i tillegg har jeg ikke sett noen knurre over dette tiltaket). 

Kortversjonen av det jeg tenkte da jeg satte meg ned for å skrive er ganske enkelt at jeg tror dyrevelferden er vel så god blant trekkhunder som blant øvrige hunder. I noen tilfeller bedre, i andre verre. 

 

Min hund ble KOLS-pasient på et øyeblikk. Det var ikke mange metrene vi gikk, før vi måtte snu for å bytte sele. 
Aldri før eller siden hørt så mye hveselyd fra en hund!
Skiten drar seg opp i halsen, selv når den ser ut til å sitte perfekt.
Største skuffelsen så langt i sele (siden denne faktisk SÅ helt fantastisk ut på). 
Du finner nesten garantert en pent brukt en til en enda bedre pris, enten på finn eller i ymse hundegrupper (der det selges utstyr). 
Tenker det er en grunn til at mange selger dem pent brukt, jeg  
(det er ofte sånne du finner på finn.no under søkeordet "trekksele")

51 minutter siden, Tins skrev:

Dominansproblemer...ugh

Imponerende... 
At den tok styringa over et hushold på få dager.
Trodde ikke denne rasen klarte å dra pusten så mye at de kunne gjøre annet enn å "grynte lykkelig"  
Har aldri sett denne aktøren skrive en så dårlig annonse før, uten at jeg skal påstå at jeg har sjekka alt de legger ut 

Jeg har huskyer, og har nome fra Indi-dog (sydd på mål) og en fra Huken til en av dem (18 kg. og smal), og Troll og Ruffwear Omnijore til den andre (20 kg. og litt bredere). 
Selene til førstevnte er nesten kliss like i fasong. Minimale forskjeller.
Selene fra Troll og Ruffwear er derimot svært ulike. 
Har en kombisele fra Breeders også, men den skulle jeg gjerne hatt mer polstring på, så den er ikke i bruk... 
Ellers god fasong på den til den største. 

Alle merkene du nevner er igrunn kjent for å være gode. Greia er hvordan de sitter på akkurat DIN hund (Minipina og Seleverkstedet syr på mål hvertfall, så her kan du jo få skreddersydd  ). 
Hvis du har tid til å vente (laaaaaang leveringstid. Jeg venta 8 uker  ), så anbefaler jeg glatt å bestille fra Indi-dog. God sele og latterlig billig (koster fra 150,- norske). 
Minipina er grusomt dyr, men sabla fine seler. Har en ymse plan om å kjøpe derfra så snart hundene er skikkelig voksne. 
Det blir nok enten derfra, eller fra Seleverkstedet. 

Personlig ville jeg styrt unna NonStop FreeMotion. Mulig nomen er ok, men den andre er forferdelig (drar seg opp i halsen, og hunden høres ut som en KOLS-pasient...)

https://indi-dog.co.uk/Custom-fit/Custom-fit-sled-dog/x-back-husky-malamute-custom-dog-mushing-running-sled-dog-racing-harness

18 minutter siden, QUEST skrev:

 Såe..det er ikke bare hundeeiere som ‘spyr ut masse  skit’..

Nei... men tenker du at det "bygger broer" at enkelte fra begge sider oppfører seg som idioter? 
 

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Dette er så sinnsykt at jeg ikke har ord... 

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Akkurat nå, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

19 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Hvordan har det vært med dere som har mistet hunder? Det er nå to år siden jeg mistet min firbente hjertevenn, min første hund, følte lenge at det gikk greit, men i det siste har jeg tenkt så mye på han og synes det plutselig er veldig tungt igjen. 

Hadde en runde med tårer i går, fordi jeg fant igjen "dagboka" jeg skrev ifb med ene dp'en min (hun hadde atopi, fôrallergi, PL som ble operert, og hadde forkalkninger i ryggen hvor to hvirvler sto for tette). Jeg skrev i halvannen måned, og det er halvtannet år siden hun ble borte.
Jeg har mista fem... fire av dem i veldig ung alder og en som fikk bli godt voksen. 
Det kommer opp ting innimellom, men stort sett klarer jeg nå å se fremover. 
Sørg når det kommer til overflaten.
Det går seg til, med tid og stunder, og innimellom vil savnet føles overveldende. 
Jeg føler ikke at det går helt over, men etterhvert blir det lettere å huske ting med et smil enn med tårer. 
 

Akkurat nå, spot skrev:

Hva er problemet?  Har man ikke ryggrad til å si sin mening, så la vær, har man det, så si det.  Så enkelt!

Nja, både enig og uenig i det. 
Tenker at det til en viss grad også handler om skikk og bruk, normer, uskrevne regler (og også skrevne i noen tilfeller). 
Det kan bli ganske personlig, i noen tilfeller, og ergo er det ikke alltid så enkelt som å sjekke om man har ryggrad eller er virvelløs.
Hvis det er ok å snakke åpent om ting, er det betraktelig lettere enn om normalen er at man ikke skal si noe (herunder hva folk mener er sverting, ryktespredning osv osv., og grensene mellom de forskjellige "kategoriene" kan være ganske diffuse til tider, særlig om en part er farget av erfaringer osv.)
Ser man bort fra dette, så er det jo for all del bare å vurdere ryggraden ut fra hva man sier. 
Men det kan også være at det er større aksept for åpenhet i noen miljøer enn andre også. Jeg aner virkelig ikke  
 

Akkurat nå, SusanneL skrev:

Fikk et tips nylig, som jeg aldri engang har tenkt på.. Liten hund og stor sekk fôr? Bruk fryseren! Pakk fôret inn og legg det i fryseren, så holder det seg visst nok helt supert.

Jeg nærmer meg samme problem - små hunder og synes at det å kjøpe småsekker med fòr blir tåpelig dyrt, så da får jeg bare rydde ut en skuff fra fryseren og bruke den til mindre poser med fôr - f.eks. nok til en uke av gangen som tas ut ved behov. Man kan selvsagt også servere det fryst - i alle fall hvis man, som jeg, heller på lunkent vann på før servering.

:-)

Gjorde dette til allergihund, og i ettertid har jeg fortsatt å fryse ned. Holdbarheten forlenges om man oppbevarer det kjølig eller i frys (så et alternativ kan også være å ha en tett boks stående i garasje/utebod også, om man har lite plass i frys). 
Jeg foretrekker å kjøpe små sekker til store hunder, da jeg bare gir litt tørt ved siden av rått. Ser ikke poenget med å da ha store kvanta liggende i x antall måneder. Noe annet om man fullfôrer med tørrfôr  

Jeg begynte virkelig å lure om det bare var jeg som hadde sett og opplevd ting, men det ser jo dessverre ut til at det ikke er sånn...
Har selv opplevd en del, og sett enda mer (og heldigvis er det et fåtall oppdrettere jeg har sett dette hos, men de som har vært på den "aktive siden" i så måte er faktisk ganske skremmende. De går lengre enn langt i å forsøke å ødelegge for andre etc.)
Både åpne og skjulte trusler, direkte og via andre, er en av mange ting man kan oppleve. 
Også svertekampanjer, slik at man ikke får kjøpt hunder av andre oppdrettere (dette er nok mest mellom oppdrettere, men man ser jo faktisk en viss aktivitet i så måte, via pm, i oppdrettsgrupper, hvor noen villig vekk deler navn på potensielle valpekjøpere man av forskjellige grunner advarer mot (og hva som er berettiget og ikke må man jo bare gjette seg til).
En oppdretter har uttalt at når ungene ikke lengre er mindreårige, så er det ikke noe som setter stopper for "hevnen" man tenker å ta mot en annen oppdretter (og da snakker vi om noen som i såfall grurer på ting i ganske mange år...). 
Er jo lov å håpe at tullet er glemt når den dagen kommer, men en del folk har åpenbart for lite innhold i livene sine, siden de har tid til å bruke så mye energi på andre. 
Disse tingene kan jeg love at man ikke oppdager med det samme man blir kjent, det dukker opp etterhvert...
 

God hELG!

Det beste hadde nok vært om det kun forekom dyreforsøk utenfor Norge, slik at vi kunne fortsatt å nyte godt av det, og samtidig kunne fordømt det  Det hadde helt klart løst mange problemstillinger

@Malamuten At slikt blir slaktet er en ting, men sitter folk og navngir oppdrettere som gjør ymse uetiske greier da? 
Jeg har faktisk aldri sett noe sånt i noen av rasegruppene jeg har vært i, og det har heller ikke blitt godt mottatt i andre hundegrupper. 

Førstehåndsinfo er for all del en annen ting enn noe man har hørt, og likevel kan det være vanskelig nok, fordi bl.a. allergi er ting som kan være vanskelig å få til å dokumentere (selv om man vet om det). 

Jeg mener ikke at man skal drive å hetse oppdrettere osv., men jeg lurer på om det faktisk er så lett å få rett info alltid. All den tid det for de fleste (er mitt inntrykk) er veldig mye lettere å snakke om det og de som er bra kontra det motsatte. 

Legger til en "case":
En person kjøpte hund, og oppdaget i ettertid at oppdretter ble utsatt for en del rykter osv. På sikt viste det seg at det var noe i disse ryktene, men på tross av dette klarer altså vedkommende å produsere et stort antall valper, som selges (stort sett til nye med rasen, eller tidligere kjøpere som har vært heldigere med både hund og behandling). 
Utad sies det ikke så mye, men når man kommer inn i rasemiljøet vil man etterhvert få tilgang til infomasjon som gjør at man lettere kan finne mer enn "fem feil"  Hvorfor/hvordan kan det ha seg at oppdrettere som avler uetisk (ikke alle kull, men flere over tid) kan skjermes sånn? 
Er dette normalt, eller er dette bare en av mange "uheldige" mennesker (og disse hører man om i mer enn en rase, dog mer når det kommer til småhunder kanskje?)
Pomme er bl.a. en rase jeg ville hatt enorme problemer med å kjøpe, bare fordi det man hører om avlen er mildt sagt skremmende. Bare en av mange eksempler, og det er ikke nødvendigvis pomme jeg snakker om i eksempelet mitt (det er bare et eksempel)
 

@Malamuten Offentlig kunne det ikke ramla meg inn å skrive eller si noe negativt. På en måte kunne det nesten vært "morsomt" å gjøre en gang, dog kun faktabasert (med ting som kan dokumenteres). Det er bare det at jeg tror at selv noe sånt ville blitt dårlig mottatt, nettopp fordi jeg føler at man alltid skal skjerme... 
"La oss skjerme de som kjører på med mer enn 5 kull, og de som parer på flere løp enn lovlig etter hverandre" etc etc.

Man kan gjerne si det i det skjulte, men aldri offentlig, er min følelse. 
Og så føles det også unaturlig å fortelle noe til fremmede som feks spør i en tråd et sted. Å sende pm med info. 
Jeg hadde selv satt pris på det, men setter folk flest egentlig pris på det?
Det er liksom snakk om at alle må sjekke sånn og slik, og mye KAN man sjekke. En del andre ting får man dessverre alltid vite for seint. 
Og jeg tror at det av og til er fordi det er en uskreven lov om å ikke "sladre". 

Jeg har prøvd å formulere meg mer i retning av "sjekk gjerne den og den, og se om de tilfredsstiller dine ønsker ifht holdninger etc" enn å direkte anbefale. 
Å fraråde, eller snakke om erfaringer på godt og vondt er overhodet ikke vanskelig med de man kjenner. Det er derimot veldig vanskelig å finne rette ordene når mer fremmede mennesker spør etter anbefalinger og eventuelle frarådinger (og nettopp det er vel egentlig "problemstillinga")