Shokata

Skjønner jo at jeg ikke TRENGER ettersøkshund, eller jakthund men er likevel innmari interessert i dette.

For øyeblikket er det treningen med hund jeg har mest i fokus (selv om det sikkert er forferdelig irriterende for all verdens jegere , må bare beklage altså)

Vi får se hva det blir til

Og hva vi får til

Red: Med å "hive oss med" familie, tenker jeg i all hovedsak på å delta på jakten (gjerne ha med hunden, men ikke for at hunden skal delta egentlig. Sondere terrenget litt???)

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

... og så kommer våren, og voffsen kommer til å blomstre

Sorry, ikke meningen å ødelegge sutretråden din

Jeg skjønner den biten med vinter og frysepinner (i fjor vinter sverget jeg på at jeg skulle kjøpe en "vinterhund" i tillegg, men så kom våren og jeg fikk meg en omplassert frysepinne til )

Nå er det vinter igjen, og jeg sitter atter en gang og vurderer andre raser .

Jeg finner heldigvis ikke noe kjedelig med mine (sånn bortsett fra at det er kjedelig å ikke kunne være ute LENGE på vinteren).

Du er herved velkommen til å ta deg en tur hit og bli med på "slepetur" (etterfulgt av pelspledd foran ovnen for de firbeinte, og kakao til de tobeinte )

Jaktlykke: Skjønner!

Dette er noe jeg har tenkt på et års tid nå (ifht. ettersøk, jakt har jeg tenkt på i mange år uten å ha kommet igang), og som jeg ønsker å prøve meg på gr. interesse.

Et sted må man starte

Jeg har pr. i dag ingen jakthund (men ser ikke bort fra at det en dag vil komme en elghund i hus, bare ikke akkurat nå).

Så ja, det er litt for moro, ettersom rasen min ikke akkurat er en typisk hund å bruke til formålet.

Synes også det er kjekt å vite at man ikke MÅ stå på liste (for jeg har faktisk tenkt litt på dette...)

Ifht. din nåværende hund: Du sier han ikke ble brukbar før etter flere år. Fant han ikke viltet i starten? Brukte han for mye tid?

Beklager hvis dette ble rotete...

Siden er litt "uferdig", men når det som mangler kommer på plass vil den være veldig god

Den er oversiktlig og grei.

Mye info om rasene (også om eventuelle sykdommer som kan forekomme)

www.norskpinscherklubb.no

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

Jeg er litt der jeg også, i forhold til den hunden jeg har tenkt å prøve meg med

Men har også litt interesse for jakt, sånn utenom (jeg har NESTEN innsett at jeg ikke kan gå på jakt med dp hehehe)

Fantastisk vakker

Utrolig flotte bilder også, spesielt nr. 2

Legge til: Kom flere bilder mens jeg postet Det øverste av de nye var utrolig fint!

Løpetid er noe herk

Jeg har tro på at en av mine funker (vimsa har jeg mindre tro på... hehehe), men om hun funker når det gjelder (i skogen, på søk etter skadet vilt), aner jeg ikke.

Masse lykke til med Tuva i år

Det er valgfritt å stå oppført i registeret, vi gjør det ikke

Kjekt å vite

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Legger til: Jeg har planer om å ta jegerprøven også

Og hive meg med sammen med jegerne i familien

Takk for svar, begge to

Det var vilt ja (og jeg ble litt svett nå, for jeg hadde sett for meg å klare dette på en sesong, ikke på 2-3 år).

Får vel begynne å forberede meg litt nå

2-3 år.

Laget for en stund siden en tråd med samme spørsmål, du finner den her.

Kikka fort på linken, men dette gjelder lavinehunder?

Jeg tenkte på vilt...

Jeg lurer litt på hvordan det går

Dvergpinscheren er i gruppe 2.

Tror det eksisterer en miniatyrhundklubb fordi enkelte raser ikke har egen raseklubb...

Men skal ikke være skråsikker på den uttalelsen

(redigert fordi jeg måtte fikse en skrivefeil)

Tenk fryktelig hardt på Rødhette og ulven nå....

(Det er ALDRI kjedelig når man har dvergpinschere i hus )

I et forsøk på å lure hundene ut av senga på natta så satte vi opp en gammel reiseseng (som vi klippa vekk nettet på den ene siden på). Lånehunden storkoste seg oppi der

Noen bilder av "trekkhundene"

Er ufattelig stolt av dette her

Dette er tråden for oss som brenner for de bittesmå, det må da være noen her på Sonen

Selv er jeg den heldige eier av 2 små krabater, og interessen for miniatyrer utviklet seg på midten av 90 tallet ,da en del av rasene var mye mindre populære enn de er i dag. Så selv om jeg har vært vant til stor hund lengst, så er jeg utrolig fasinert av de små kroppene med de store personlighetene.

Så dere med miniatyrer, eller interesse for dem, når utviklet nysgjerrigheten seg?

Jeg fant dvergpinscheren da jeg for fullt begynte å lete etter hund igjen

På det tidspunktet hadde jeg fryktelig lyst på hvit gjeter, men det passet bare ikke med stor hund.

Snuste litt på staffen også, før jeg kom i mål med rasevalget.

Jeg elsker rasen!

Dvergpinschere er steintøffe og robuste hunder i forhold til størrelsen

Iflg. wikipedia skal miniatyrer (toy) ikke veie mer enn 5 kg. http://no.wikipedia.org/wiki/Toyhunder

Tror jeg aldri har sett en mops i bevegelse...

I forhold til kroppsform ser han jo fabelaktig atletisk ut

Søt liten fyr

Jeg kom hit for et års tid siden, og forsvant omtrent like fort

Fant vel ikke helt "plassen min" fort nok...

Var da helt ny i forumverdenen.

Jeg tror jeg kan finne på å trives godt her NÅ mye fordi jeg er mindre "hårsår" nå enn da?

Litt mere laid back kanskje

Liker at det er mulig å poste bilder her (det er utrolig mange flinke fotografer her inne *misunnelig*), og at det virker som om folk streber etter å gi gode og saklige svar.

Jeg er her for å lære mer, for jeg har enormt mye mer å lære!

Synes det er spesielt interessant å lese om andres erfaringer.

Håper bilde kom opp?

HERLIG

Jeg har mange snåle bilder

(To av hundene er ikke mine)

Men på vestlandsdialekt er jo "kona mi" altså uttalt Kånå mye koseligere.

Gubben som jeg kaller han, omtaler meg som kjerringa, jaja så lenge man ikke blir kallt for "Trollet" så er vel alt greit. Når jeg er sur går han for "elskling", han har dårlig læringseffekt, for det funker ikke med ignorering

Edit: for meg er Sambo helt feil å si, det er jo i beste (politisk korrekthet) fall en svart katt. Jeg kan godt si samboeren min, men da er det om han i egenskap at vi deler bolig ++

Er kanskje en dårlig ting at mannen min kaller meg for Trollet...

Oioioi, så utrolig nydelig

Ville fjerna treet til høgre, det tok ein del av oppmerksomheten og vart litt irriterandes. Mulig den eine steinen kunne blitt fjerna også, men den er ikkje fullt så iøyenfallande som treet

Redigere vekk, eller bare klippe?

(Har ikke program som kan redigere vekk ting...)

Nå som du har påpekt det, ser jeg det selv, og har fått skikkelig oppheng i det

Bok: Valpen flytter hjemmefra (av Linn Palm) http://www.huldraforlag.no/

Ikke lest den selv, ettersom jeg ikke skal ha valp i nærmeste framtid, men har KUN hørt positivt om boka

Den er på ønskelista mi hvertfall (bare ikke prioritert riktig enda).

Mulig den er enda litt billigere på Canis (de har vel fått prisgaranti nå mener jeg)