Gå til innhold
Hundesonen.no

Shokata

Medlemmer
  • Innholdsteller

    934
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    10

Innlegg skrevet av Shokata

  1. Jeg lærte det egentlig inn uten å gjøre det bevisst, men har brukt kommandoen "GÅHHH", sammen med noen sinnsyke ulyder ("choppaaaa", i litt høyt tonefall) :D mens vi har løpt (løs hund som jeg på en måte sendte avgårde sånn).

    Sånn jeg trente innkalling faktisk, ved å sende avgårde, og så rope inn (funka utmerket, ble mere lek enn alvor :lol: ).

    I ettertid har jeg bare kunne sagt "gå", og lager mere lyd hvis jeg vil ha litt trekking...

    Jeg ber om "stopp", og "her" når jeg skal belønne.

  2. Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

    Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

    Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

    Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

    Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

  3. Takk begge to :) Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det. :)

    I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

    Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

    Jeg håper at samboeren din SER hvordan du har det/føler det, sånn at du har støtte derfra hvertfall.

    Er innmari viktig at NOEN skjønner.

    Det er ganske befriende den dagen "bobla" sprekker, og man griner og tuter uten å bry seg om hvem som måtte se det.

    Har prøvd et par ganger, selv om det ikke er "vanlig" for meg å gjøre sånt ;)

    :koos: (denne klemmen var bare så innmari fin at jeg måtte lete den opp jeg også).

  4. Kjempegrinete på den tåpelige dama som sendte ungen sin mot oss på en sånn akematte!

    Null kontroll på hvilken vei den teite matta gikk, selvfølgelig RETT mot oss (no escape).

    Bikkjene ble ganske skremt (og jeg antar ungen også ble det...)

    Hun sto faktisk og så på oss en stund før hun fant ut at det tydeligvis var smart å sende ungen utfor bakken (hadde hun venta ca. 30 sekunder, så hadde vi kommet unna).

    Hadde lyst til å riste henne, men fant ut at det var bedre for bikkjene at jeg lata som alt var helt fint...

  5. Jeg ville satt opp gjerde så fort det var mulig (jeg er sær, og vil helst ikke ha folk trampende rundt huset, hehehe).

    Vi har en tursti like ved tomtegrensa, så det kom opp gjerde her temmelig kjapt.

    Nå er det stort sett ikke naturlig å gå inn på tomta vår, for det er en del trær og kratt mot stien, men det hender at det kommer noen flexihunder ned til gjerdet.

    Og ettrsom enkelte er så smarte at de bøyer seg over for å klappe hundene (hadde jeg aldri turt, men det har gått bra), så er ikke mine i hagen uten tilsyn.

    Vurderer å sette opp skilt selv...

  6. Det med av og på kan jeg etter egne erfaringer si at er riktig :)

    Ingen med litt i topplokket ønsker å sette unger på Ritalin (eller Concerta eller Strattera).

    Det følger enormt mye bivirkninger med, og de som ikke har AD/HD har NULL utbytte av å gå på dette.

    Det er VANSKELIG å få disse medisinene, og sånn bør det også være.

    Hvem søren ønsker å sette unger på medisiner som f.eks. kan gi sterk hjertebank, en vanvittig kvalme, magesmerter, trøtthet, sløvhet osv osv.????

  7. Jeg synes denne her er fin (og den er på tilbud.... hmmmm...) http://www.divinedog...-428-c-207.aspx

    Ikke testa, men den er i samme stoff som fleecedressen ene min nekter å gå med :blink:

    Her vil du slippe at det kommer snø imellom.

    Ser at jeg har "snakka" med deg før, på pinscherforumet, og jeg kan garantere at du må ha str. 30 i dekken :cool:

    Edit: ser etterpå at de ikke har flere i str. 30 .... men kan være du finner dem på tilbud andre steder, for det virker som den brune fargen går ut nå.

  8. Jeg bruker nomesele på de små når jeg sykler, fordi da henger de jo i springeren og med litt line, og da blir trekkpunktet relativt lavt allikevel. Syns det er det som blir best, for om de har halvnome blir den heist mye mer opp når de trekker på litt.

    Jeg kjøpte min ene hos Kifani, den var ikke så dyr. Og den andre har en juksehalvnomesak fra kennel -den har trekkpunktet helt bak, men mangler de kryssreimene over ryggen.

    Denne selen??? http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Halsbaand-seler/Seler/Kennel-halv-nome-sele

    Vet du målene på str. S? Regner med at det er S jeg må ha...

    Og er den "myk" (hadde en sele fra Jægerens, som var fryktelig stiv, men trekkpunktet var ok...)

  9. Nå er det jo mange - både hundeeiere og foreldre som mener DE ikke har fucket opp det, men der det nettopp er de som har gjort det også da.

    Har alt for ofte møtt forelde og folk som sier at unger er så forskjellige, men der klare grenser, struktur og kjærlighet har gjort eksakt det samme til de ungene. Eksemplet er barn sambo passe tidligere og flere av de 'unnskyldte' foreldrene med at de var så forskjellige disse ungene. Mine foreldre, venner og svigers sa det samme - det merksnodige var at de av ungene hun passet som var 'problembarn' ble kjempeflotte og greie så lenge de var hos oss.

    Joda, både barn og unger kan ha sine medfødte utfordringer, men jeg personlig syns det unnskyldes litt for ofte i det. Ha til og med hatt barn med ADHD 'stemplet' fra lege, som har vist 0 av denne adferden hos oss - mulig det er kunnskapen min som er mangelvare, men er dette egentlig mulig hvis de først har ADHD?

    Mener absolutt ikke dette som noen kritkk til noen her og det er ment generelt i debatten hund/unger.

    Jeg syns det er flott at både foreldre og hundeeiere søker hjelp når de føler de kommer til kort - skulle bare ønske flere hadde gjort det. (både på hund og barn)

    Det er STOR forskjell på å ha et barn med AD/HD, og å jobbe med et barn med AD/HD :)

    Den største forskjellen ligger i det båndet man har som forelder, og det faktum at ethvert barn som er elsket vet utmerket godt at foreldrene aldri vil finne på å si at: "sorry, dette gidder jeg ikke mer".

    Andre derimot har jo mulighet til å "trekke seg".

    Jeg har et barn med AD/HD og Tourettes, og jeg jobber med ungdom (hvorav noen virkelig sliter, med forskjellige ting, med og uten diagnoser).

    Det er betraktelig lettere å holde de "fremmede" ungene under kontroll, og faktisk få dem til å lytte enn det er med eget barn (noe som IKKE betyr at det er fritt fram i heimen, så langt derifra).

    Det er ikke noe hokus pokus å "få til" et barn/ungdom med f.eks. AD/HD, så lenge man møter dem med respekt, forståelse og tålmodighet.

    De vil jobbe rævva av seg for å oppføre seg bra, hvis de trives sammen med deg :)

    AD/HD kan fint "kontrolleres", men det kreves en del faste rammer for å få det til. Og i noen tilfeller kan medisiner være til hjelp.

    Det er også en hel del jobb i forkant av slike diagnoser.

    Du får den ikke av å rusle inn på kontoret til en fastlege for å si det sånn (søren heller, jeg tror jeg skal skrive bok en dag...)

    Jeg ble kjempeglad for kor tid tilbake, fordi jeg fikk tilbakemelding fra skole om at ungen er høflig og veloppdragen, til tross for en del "morsom" atferd. Og her snakker vi om en pubertal tenåring i tillegg.

    Det er slettes ikke alltid det føles sånn hjemme, så det gleda meg enormt å høre utenfra at vi har fått til det vi har jobba så hardt for.

    For en ting er nå hvertfall sikkert... foreldre med "atferdsunger" får ofte høre at de er dårlige oppdragere.

    Puhhhhh.... ferdig nå! (ble litt engasjert et øyeblikk)

×
×
  • Opprett ny...