Shokata

Du kan lese om pinscher på Norsk Pinscherklubbs hjemmesider bl.a. Der finner du mye info, og linker, hvis rasen skulle være interessant

Laga fritert kylling (strimlet filèt) som har blitt marinert i yoghurt, chili og hvitløk, så rullet i mel, salt og pepper. Hadde ris, soyasaus og sursøt saus til

Og noen fra i fjor

Så herlig (litt misunnelig når jeg ser gleden over snø... mine er ikke fullt så entusiastiske )

Så nydelig

Gratulerer med nydelig liten valp Og med finfint resultat på Tuva

Jeg steker dem i terninger på bakepapir. 15-20 minutter i ovn på 100-150 grader. Lar dem renne av seg fettet etterpå på tørkepapir (de får ligge sånn å tørke i noen timer). De blir harde utenpå og myke inni

Da melder jeg pass

Noen nye bilder bare Smurfen Smulen Jentene på tur

Jeg lærte det egentlig inn uten å gjøre det bevisst, men har brukt kommandoen "GÅHHH", sammen med noen sinnsyke ulyder ("choppaaaa", i litt høyt tonefall) mens vi har løpt (løs hund som jeg på en måte sendte avgårde sånn). Sånn jeg trente innkalling faktisk, ved å sende avgårde, og så rope inn (funka utmerket, ble mere lek enn alvor ). I ettertid har jeg bare kunne sagt "gå", og lager mere lyd hvis jeg vil ha litt trekking... Jeg ber om "stopp", og "her" når jeg skal belønne.

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det. Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko. Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert). Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren

Jeg "dytter" litt i tråden, for jeg lurer veldig på om det har blitt bedre *håper det*

Jeg håper at samboeren din SER hvordan du har det/føler det, sånn at du har støtte derfra hvertfall. Er innmari viktig at NOEN skjønner. Det er ganske befriende den dagen "bobla" sprekker, og man griner og tuter uten å bry seg om hvem som måtte se det. Har prøvd et par ganger, selv om det ikke er "vanlig" for meg å gjøre sånt (denne klemmen var bare så innmari fin at jeg måtte lete den opp jeg også).

SÅNN vil jeg ha!! *lete seg fram på nettet nå*

Kjempegrinete på den tåpelige dama som sendte ungen sin mot oss på en sånn akematte! Null kontroll på hvilken vei den teite matta gikk, selvfølgelig RETT mot oss (no escape). Bikkjene ble ganske skremt (og jeg antar ungen også ble det...) Hun sto faktisk og så på oss en stund før hun fant ut at det tydeligvis var smart å sende ungen utfor bakken (hadde hun venta ca. 30 sekunder, så hadde vi kommet unna). Hadde lyst til å riste henne, men fant ut at det var bedre for bikkjene at jeg lata som alt var helt fint...

Han er vanvittig vakker Jeg digger at han ikke er så "klumpete" som jeg ofte synes staffen blir

Jeg ville satt opp gjerde så fort det var mulig (jeg er sær, og vil helst ikke ha folk trampende rundt huset, hehehe). Vi har en tursti like ved tomtegrensa, så det kom opp gjerde her temmelig kjapt. Nå er det stort sett ikke naturlig å gå inn på tomta vår, for det er en del trær og kratt mot stien, men det hender at det kommer noen flexihunder ned til gjerdet. Og ettrsom enkelte er så smarte at de bøyer seg over for å klappe hundene (hadde jeg aldri turt, men det har gått bra), så er ikke mine i hagen uten tilsyn. Vurderer å sette opp skilt selv...

Så utrolig fint det var på (nydelig hund også )

Jepp, har fra Huken og Norsk Hundeutstyr De er kjempegode

Det med av og på kan jeg etter egne erfaringer si at er riktig Ingen med litt i topplokket ønsker å sette unger på Ritalin (eller Concerta eller Strattera). Det følger enormt mye bivirkninger med, og de som ikke har AD/HD har NULL utbytte av å gå på dette. Det er VANSKELIG å få disse medisinene, og sånn bør det også være. Hvem søren ønsker å sette unger på medisiner som f.eks. kan gi sterk hjertebank, en vanvittig kvalme, magesmerter, trøtthet, sløvhet osv osv.????

Sånn jeg har sikla på (men de er jo grusomt dyre ). På den andre siden kan de kombineres med kløv (hvertfall ene typen), så kanskje jeg burde...

Jeg synes denne her er fin (og den er på tilbud.... hmmmm...) http://www.divinedog...-428-c-207.aspx Ikke testa, men den er i samme stoff som fleecedressen ene min nekter å gå med Her vil du slippe at det kommer snø imellom. Ser at jeg har "snakka" med deg før, på pinscherforumet, og jeg kan garantere at du må ha str. 30 i dekken Edit: ser etterpå at de ikke har flere i str. 30 .... men kan være du finner dem på tilbud andre steder, for det virker som den brune fargen går ut nå.

Denne selen??? http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Halsbaand-seler/Seler/Kennel-halv-nome-sele Vet du målene på str. S? Regner med at det er S jeg må ha... Og er den "myk" (hadde en sele fra Jægerens, som var fryktelig stiv, men trekkpunktet var ok...)

Det er STOR forskjell på å ha et barn med AD/HD, og å jobbe med et barn med AD/HD Den største forskjellen ligger i det båndet man har som forelder, og det faktum at ethvert barn som er elsket vet utmerket godt at foreldrene aldri vil finne på å si at: "sorry, dette gidder jeg ikke mer". Andre derimot har jo mulighet til å "trekke seg". Jeg har et barn med AD/HD og Tourettes, og jeg jobber med ungdom (hvorav noen virkelig sliter, med forskjellige ting, med og uten diagnoser). Det er betraktelig lettere å holde de "fremmede" ungene under kontroll, og faktisk få dem til å lytte enn det er med eget barn (noe som IKKE betyr at det er fritt fram i heimen, så langt derifra). Det er ikke noe hokus pokus å "få til" et barn/ungdom med f.eks. AD/HD, så lenge man møter dem med respekt, forståelse og tålmodighet. De vil jobbe rævva av seg for å oppføre seg bra, hvis de trives sammen med deg AD/HD kan fint "kontrolleres", men det kreves en del faste rammer for å få det til. Og i noen tilfeller kan medisiner være til hjelp. Det er også en hel del jobb i forkant av slike diagnoser. Du får den ikke av å rusle inn på kontoret til en fastlege for å si det sånn (søren heller, jeg tror jeg skal skrive bok en dag...) Jeg ble kjempeglad for kor tid tilbake, fordi jeg fikk tilbakemelding fra skole om at ungen er høflig og veloppdragen, til tross for en del "morsom" atferd. Og her snakker vi om en pubertal tenåring i tillegg. Det er slettes ikke alltid det føles sånn hjemme, så det gleda meg enormt å høre utenfra at vi har fått til det vi har jobba så hardt for. For en ting er nå hvertfall sikkert... foreldre med "atferdsunger" får ofte høre at de er dårlige oppdragere. Puhhhhh.... ferdig nå! (ble litt engasjert et øyeblikk)

Flotte bilder