Tyttebæra

Fôret skal behandles og oppbevares på samme måte som alt annet rått kjøtt ifølge produsent. Har aldri hatt noen problemer knyttet til vom og hundemat. Jeg er veldig påpasselig med håndtering, oppbevaring, tining og rengjøring av matskåler og redskaper da. Vet noen snakker om at enkelte utsalgssteder lar fôret stå uten avkjøling for lenge når de mottar varer, og da kan jo de mindre forpakningene som småpølsene og kjøttbollene være mer utsatt. Å bytte forhandler kan være et alternativ om man er plaget med dårlige partier. Tenker diaré som regel kommer av ting de finner ute og smaker på. Opphold på samme fôr indikerer ikke at det er fôret, med mindre du har fått noen dårlige pølser selvfølgelig eller hatt dårlige hygienerutiner rundt tidspunktene. Selv gir jeg fôr to ganger om dagen til voksne hunder, morgen og kveld.

https://forskning.no/dyreverden-hunder-sosiologi/den-moderne-familiehunden-har-det-ikke-sa-bra/2255779 Interessant å se funnene, dette er ting som jeg selv har tenkt på i senere år.

Som sagt over. Finnene helsesjekker corgi i større grad og det er vel ca. 40% av rasene som kommer ut med en HD-diagnose. I Norge er det nok flere som HD-røntges fordi de viser symptomer på leddproblemer, og da blir jo statistikken selvsagt veldig høy. Med en sånn forekomst av HD, blir det umulig å kun avle på hunder som er fri pga. det vil føre til svært lav genetisk variasjon og opphopning av annen sykdom. Hvis du TS skal gå for HD-røntgede linjer må du nok akseptere en HD C hofte her og der i stamtavla, samt dårligere status på diverse søsken av foreldre, besteforeldre osv. Paradokset for mange oppdrettere er at hvis de røntger og får dårlige hofter men bikkja likevel har noe i avl å gjøre, skyr valpekjøpere unna pga diagnosen. Mens oppdrettere som ikke røntger og avler på hunder med udiagnotisert HD D og E, får solgt uten problemer. Så kjøp heller av noen som faktisk røntger og er obs på problematikken selv om de bruker en HD C i avl, enn noen som stikker hodet i sanda.

Jeg tenker det blir enklere å anbefale noe om du skriver litt mer om: 1) Hvor mye mental trening ser du for deg? For ut fra det jeg leser tolker jeg det slik at du ser etter en hund som i hovedsak skal være med på fysiske ting, og at evt. triks, lydighet og agility ligger på et nivå som "alle" hunder kan være med på. Toller og lignende raser krever generelt en god dose mental trening da de ble avlet for å samarbeide med fører, dette er dermed hunder for folk som liker å trene med hundene sine. 2) Vil du at den skal kunne gå mye løs på tur? Da må du velge en samarbeidsvillig rase med lite jaktinstinkt, som begrenser raseutvalget betraktelig. 3) Hvor viktig er aktivitet med tempo? Jogging, sykling ol. er noe du kan slite med å få mange hunder til å like, særlig raser som aldri ble avlet for å løpe. Raser som liker tempo har ofte mye jaktinstinkt og checker ikke punkt 2. 4) Hvilken størrelse foretrekker du? Store hunder er vanskeligere å ha med seg rundt enn små hunder, og en stor hund som ikke vil (i kano, båt ol) blir raskt et større problem enn en liten hund. Til gjengjeld er større hunder mer allsidige hva gjelder aktivitet, de tåler dypere snø og flere terrengforhold uten å bli kalde eller slitne. Hvis du ønsker en kombinasjon av kriterier ovenfor, en hund som liker litt fart men samtidig kan gå løs og er smarbeidsvillig, finnes det langt mer å velge i når man ser på raser som er 60cm +- enn det finnes blant mindre og mellomstore raser.

Føler med deg, har selv en som nekter å spise annet enn råfôr. Er heldigvis ikke kresen på hvilken sort. Updated-Nutritional-Guidelines.pdf (europeanpetfood.org) Dette er de eneste retningslinjene som ligger gratis tilgjengelige på nett. Noen produsenter oppgir mengde vitaminer og mineraler per kilo fôr, men ikke alle. Noen har sine på nett og emballasje, andre bare på emballasjen eller bare på internett. VOM har sine på emballasjen f.eks. Noen produsenter oppgir det sikkert hvis man sender dem mail. Dette er vel det man trenger for å regne på det, uten at jeg har prøvd.

Vet ikke om det er noe slikt du ser etter? Edit: ser at den gamle nettsiden ikke er oppdatert så legger ut ny link. https://www.facebook.com/Arkoz.Hundeutstyr/?locale=nb_NO Jeg kjøpte halsbånd derfra for noen år siden og var veldig fornøyd.

Det uthevede er signal, og det betyr noe ala "jeg vil ikke lage noe trøbbel med deg, men jeg er usikker på deg så ikke kom nærmere meg". Hunder som ikke har noen planer om å bølle (slåss eller stjele), respekterer slike signaler hos andre hunder ved å holde avstand. I hundeverden er det svært truende når en annen ikke respekterer det signalet, det betyr at hunden må enten forsvare seg og sitt eller underkaste seg, noe som er svært ekkelt og stressende for den å oppleve. Hunden deres ber dere altså om å backe unna. På en pen måte. Når mennesker ikke respekterer slike signaler, må hunden ty til knurring og flekking av tenner for å understreke det de mener. Kommer man derimot helt innpå en hund som ber om å være i fred, som dere gjør når dere prøver å kysse og klappe ham, har de ingen annen måte å få folk vekk på enn å glefse etter det som griper etter dem. Hvis dere lærer dere litt mer om hundens språk og begynner å respektere det hunden sier, vil dere nok i stor grad slippe å havne i lignende situasjoner igjen. Anbefaler bøker eller innhold av Anders Hallgren, han har skrevet mye fornuftig om hundens språk og adferd.

Flere som har fått eller skal ha valp i år? ? Har selv hentet en dachsvalp for en stund siden. Var en ledig i et spennende kull og da klarte jeg ikke sitte på hendene. ? Merkes godt at det er kjøpers marked for tiden.

Sjekk at fôrene er sammensatt ernæringsmessig riktig, da en nyere undersøkelse konkluderte med at bare 2/3 fôr på markedet oppfyller anerkjente næringssammensetninger. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2759537/PedersenSundlingLindangerCross2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y Hva gjelder dyrevelferd, kjenner jeg ingen fôr som produseres med det spesifikt i tankene. Økologisk (produksjon i Norge) er marginalt bedre enn konvensjonelt, men fortsatt langt fra det jeg vil betegne som god dyrevelferd. Fôr basert på viltfanget fisk er vel det eneste på markedet der dyra har hatt et fritt liv før slakt, men fiskerinæringen har jo sine problemer de også.

Har ikke gått IT-studier, men har derimot vært innom to ulike studier der det ene hadde lite obligatorisk undervisning og korte studiedager mens det andre var mye obligatorisk og lange studiedager. Med mye obligatorisk og lange studiedager, er man avhengig av at noen passer valpen, slik man er i en jobbsituasjon. Får man valpen sen vår / tidlig sommer klarer man kanskje å komme dit at den klarer å være alene de timene man er på forelesninger på et studie med forelesninger på et par timer, men man bør ha en plan B. Derimot vil man måtte ofre en del på studiet med liten valp, som forelesninger og det å lese og øve på oppgaver med medstudenter. Begge deler er egentlig veldig viktig om man vil ha god forståelse for pensum og en grei karakter. Valper og hormonelle unghunder fører også til mange arbeidsavbrudd når de finner på sprell eller krever oppmerksomhet, det er lite ideelt. Valpetiden er kanskje det mange tenker på som det verste, men det er greit å vite at mange hunder finner på en del bøll og kan ha litt diverse adferdsutfordringer til de er 2+ år. Valp og unghund er et veldig stort stressmoment for mange ferske hundeeiere som aldri har hatt valp før, så man må jo vurdere om dette er noe man vil i en periode der man skal prestere og vurderes hvert halvår som man gjør i et studieløp. Å ha valp og unghund som student kan være veldig praktisk om man mestrer studiet godt eller man er svært hundevant, da studier som regel er mindre arbeidsbelastende enn full jobb. Hvis studiet derimot er krevende og man ikke har hatt en hund eller to før, ville jeg kanskje heller satset på en voksen hund. Ellers har jeg selv funnet det uproblematisk å studere med en voksen hund. Da er det mest det sosiale man går glipp av når man må prioritere hunden når man har vært borte en lengre periode den dagen. Selv har jeg opplevd at det er lite sosialt som foregår der det passer å ta med hunder.

Siden raser ofte forvaltes gjennom organisasjoner, vil jeg tro organisasjonens definisjon er gjeldende. Altså, en NKK- registrert cavalier er regnet som renrase. En uregistrert cavalier som genetisk sett er renraset, vil også regnes som renraset. Siden det er den genetiske sammensetningen som er ulovlig å videreføre, er det mer logisk for meg at det handler om nettopp det i en bedømmelse av om en hund er rase-ren eller ei. Å bevise at uregistrerte hunder er raserene, er jo derimot ikke så enkelt. Dette er jo bare mine spekulasjoner da, har ingen juridisk erfaring. Jeg tenker egentlig at dette kommer til å bli et minimalt problem. Jeg ser ikke for meg at uregistrert, renraset cavalier-oppdrett skal fungere i å så mange generasjoner (få vil låne ut avlsdyr, eller selge valper, til noen som driver uregistrert oppdrett i Norge), ei at det er særlig stor interesse for uregistrerte hunder blant dem som før kjøpte reigstrerte cavalierer. Det er ulike markeder. Cavalier-tilhengere som vil ha cavalierer, vil kjøpe registrerte hunder i andre land. Det er ikke forbudt å importere eller besitte dem, bare å avle på dem. De som er villige til å kjøpe uregistrerte hunder, ender nok i større grad opp med en blanding. Man kan lage cavalier-lignende valper mye billigere ved å krysse med en annen rase, og fortsatt selge dem ca. like dyrt som en renraset cavalier. Sånn sett ser jeg for meg større lidelser blant bulldogger ol., da de i mye større grad er hemmet av sitt eksteriør. Forbudet gjelder ikke det skadelige eksteriøret, og det er allerede en etablert kultur for å kjøp og salg av diverse uregistrerte bulldoger. Å forby en rase setter kanskje noe presedens, men det er ikke før vi ser alle raser som ikke kan puste 100% fritt satt på den listen, at man kan regne med at uregistrert oppdrett av lignende hunder vil få noen rettslige følger.

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen. det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side. Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

Blir spennende å følge med, tror de gjør lurt i å starte med et bredt utvalg av krysningsraser og så evaluere med tiden. Jo flere raser man klarer å få inn i populasjonen, jo bedre genetisk sett. Også fantastisk at SKK er med som samarbeidspartner. Hehe, ja. Har nettopp lest rasebladet for min rase, og det tas opp at viltfarget er kontroversielt på korthår (grunnen til viltfargen opptrer handler mye om tidligere innkrysning av strihår for å lage bedre jaktbikkjer). Å henge seg så opp i noe så uvesentlig som farge blir litt avleggs i dagens debattklima rundt rasehunder føler jeg. Mulig jeg ikke forstår helt hva du mener, så med forbehold: I følge loven er det strengt tatt forbudt å avle på alle dyr, renraset eller mix, som vil gi arvelige lidelser videre til avkommet. Så det handler om anlegg for å gi arvelige defekter videre, ikke rase. Uregistrerte kull etter renrasede cavalier vil jo også være like omfattet av forbudet - problemet med uregistrerte hunder er derimot at det er vanskeligere å bevise arvelige lidelser hos en uregistrert populasjon da man ikke har like god oversikt over den som en registrert populasjon Umulig er det likevel ikke, mtp. den saken om et staffeoppdrett som nylig har vært i media der valpekjøpere har gått sammen for å lage sak.

Ja. Jeg tenker at med dagens teknologi bør det være en rimelig grei sak å bevise hvor vidt spesifikke hund sto bak et angrep av alvorlig grad hvis det skulle være tvil, f.eks gjennom å matche dna-test av bitt og anklaget hund.

På hvilken måte vil det ramme ufarlige hunder og eiere mer enn farlige? Det er jo noe som heter å utvise skjønn, en hund som stikker av en gang uten å påføre noen skade, bør selvfølgelig håndteres annerledes enn en sak der hunder har gjentatte ganger vært uforsvarlig sikret og har påført skader. Vi kunne startet med å straffe sistnevnte. Realiteten er jo at slik loven håndheves i dag, så skjer det ingenting hvis man anmelder en eier av en hund som har påført et menneske eller en hund omfattende skader. https://www.nrk.no/osloogviken/irske-ulvehunder-gikk-til-angrep-pa-kvinne-i-askim-1.16382285