marim

Tusen takk nok en gang for gode tips, da skal jeg prøve det Vi ringte oppdretter i sta og fortalte om hendelsene og lurte på om hun hadde noen meninger. Hun ringte da forrige eier, og hun tilba seg og komme hit allerede i dag og vurdere han litt og se om hun hadde noe tips til oss. Er dette noe jeg burde takke ja til, tror du? Eller vil det bare være enda vondere for hunden? Virker som han rett og slett trenger trygghet. Nå bråker det en del oppe, men hver gang han bjeffer til koser jeg på han, og da legger han seg som regel ned igjen. Så får jeg prøve det samme med godbiter senere i dag etter jeg har vært på butikken. Søstra mi kommer på besøk med barna sine på 5 og 7 år i morgen. Så jeg er veldig usikker på hvordan han kommer til å reagere på barna siden han reagerte slik han gjorde når hun jenta kom ned i sta. Men kanskje får jeg noen gode tips av forrige eier, også får jeg jo også hørt en del om bakgrunnen hans tenkte jeg da, om hun kommer en tur.

Tusen takk for svar Vi skjønte fort at han reagerte på irettsetting, så vi har prøvd å unngå det, og unngå alle situasjoner som vi har sett at han begynner å knurre. Vi har også prøvd å avlede han med noe annet når han begynner, for å få han til å fokusere på noe annet. Og det funker, av og til. Jeg tror at den enten har blitt mye kjeftet på av tidligere eier, eller at den rett og slett har fått gjort som den ville og vært ''sjefen'' i huset. Til noe positivt så er han veldig tillitsfull når han leker, vi kan fint ta på lekene hans, og kose med han mens han både leker og spiser. Så han har ikke et ''eierforhold'' til tingene sine i hvertfall. Sånn som nå, hørte han en lyd oppe i fra.. (Er veldig lytt her) Og da setter han seg opp i sofaen og bjeffer og knurrer. Er ikke vits for meg å prøve å hysje på han, for han gir seg ikke før han bestemmer seg for det selv uansett. Med en gang han roer seg, kommer han krypende inn mot fanget mitt og vil ha kos.. Virker jo som han er engstelig syns jeg. Vi bor i kjelleren til en familie med barn, så jeg vil jo veldig gjerne være trygg på han. Ene jenta oppe kom ned i sta og lurte på om hun kunne få gå en tur med han. Noe som jeg ikke lot henne gjøre siden han nettopp hadde bitt meg og var veldig oppspilt. Og når hun kom i døra var det bare bjeffing og knurring helt til hun gikk igjen.

Hei! På onsdag var jeg og samboeren og hentet en etterlengtet, søt liten krabat. En Papillon handhud på 2,5 år. Den forrige eieren gikk bort for et halvt år siden, og hunden har helt til forrige fredag bodd hos datteren til avdøde. Men nå ville ikke datteren ha ansvaret lenger, og ga hunden tilbake til oppdretter, hvor jeg hentet han. Oppdretter fortalte meg at han såvidt hadde hatt et par episoder hvor han hadde knurret såvidt mot henne mens hun hadde dyttet han vekk fra sofaen. Okei, tenkte jeg da, det kommer ikke til å bli noe problem. Vi hentet hunden, og den var jo utrolig tillitsfull, snill og god. Sa ikke et pip på vei hjem i bilen, og var glad og fornøyd når vi kom hjem. Lekte og koste med oss som om vi skulle ha kjent han i flere dager. Men, den har fått noen episoder hvor vi setter den litt på plass, at den knurrer noe fryktelig til oss. Ikke bare litt hvesing, men virkelig KNURRING.. Den reagerer veldig på lyder som kommer fra leiligheten over oss, og alle andre lyder ellers. I sta når den reagerte begynte den å bjeffe, og sluttet ikke uansett hva jeg prøvde. Jeg tenkte da og ta opp døren for at den skulle få se at det ikke er noen som kommer, siden det er det den tror når den hører lyder oppe. Jeg holdt han da i halsbåndet bare, og da klarte han å sprelle seg løs og løp ut. Jeg måtte da gå ut etter han. Og i det jeg løftet han opp beit han meg. Og knurret helt til vi kom inn i leiligheten igjen, og holdt på lenge og var truende mot meg... Det virker som den har vært veldig domminerende med forrige eier, siden da vi sier ''nei'' hysj'' og den type ting, så forverrer knurringen seg bare, og han går i skikkelig forsvarsposisjon. Har noen noen meninger og tips om hva jeg må gjøre? Virkelig ikke greit at han skal ha den oppførselen, jeg blir jo redd her. Spesielt i tanke på at jeg nå vet at han er i stand til å bite...