marim

Hva heter klikkertreningsbøkene da?

Hei! Er det noen her som har en anbefaling av en bok med dressur/hverdagslydighet som dere har lest og som hjalp dere? Må være på norsk helst.

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? ? Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først.

Hei dere Jeg har en ppapillon hanne på 2,5 år som vi fikk i november. Vi har slitt en del med at han har blitt sint i situasjoner som han ikke liker. Eksempler er når han har gjort noe galt og da får litt kjeft, eller når han må dusje. Nå han blir sint, tyr han ofte til biting... Han er sjenerelt en litt stresset hund også som har vanskelig for å slappe av. Jeg kjenner nå, at etter snart 7 måneder at jeg og samboeren min ikke klarer å få vekk denne atferden selv. Han har blitt bedre på så mange måter etter vi fikk han, men det er dette som henger igjen. Jeg er redd for at han en dag skal bite noen andre enn meg og samboeren min, og har nå funnet ut at vi mest sannsynlig trenger hjelp fra profesjonelt hold, i form av atferdsterapeut eller lignende. Vi har også tenkt å snakke med dyrlegen med tanke på kastrering, i håp om at han blir mindre hissig, roligere og får det bedre med seg selv. Men jeg leste litt rundt, hvor det sto at man absolutt burde rådføre seg først, fordi å kastrere en hannhund også kunne ha motsatt effekt hvis grunnen til at han var sint f.eks. er usikkerhet, for da kunne hunden bli enda mer usikker når han mister "det eneste som gjør han mann'' .. Er det noen som har erfaring med enten atferdsterapeut o.l. eller kastrering som har lyst til å gi meg noen råd?

Det går litt bedre ute nå når vi møter folk uten hund. Til og med en del ganger de siste dagene jeg hat klart å holde kontakten med han når vi møter noen så han ikke har bjeffet, og da tatt i mot godbit etterpå. Tror vi rett å slett skal fokusere på å møte folk uten hunder og la han få gode opplevelser med det, før vi begynner å øve på passering med andre hunder. I mellomtiden får vi bare unngå situasjoner som innebærer møte med andre hunder så langt det går. Løfte han opp har vi prøvd, og det er ikke greit ute, da blir han sint Vi prøver i stor grad å unngå irettesetting, prøver heller å fokusere på avledning. Blir han sint, ber vi han sitte eller ligge i stedet for å gi konsekvenser/kjefte og da roer han seg ofte.

Jeg har også hørt at det er typisk papillon å være litt sånn ja. Jeg snakket med dyrlegen om oppførselen hans også, hvor han sa "ja, han er en papillon. " Vi har vært hos min mor i helgen, og mine søsken har 6 barn tilsammen. Så det er jo alltid barn der. Han elsker å leke med de, han har aldri knurra en gang til de, bare vist tålmodighet. Eneste er at når de løper og roper mye, blir han så stressa, så han lager en merkelig knurre/skrike-lyd mens han løper rundt etter halen sin. Tror dette er for å få ut frustrasjon på en annen måte enn å bli sint? En annen ting vi har slitt med i helgen er at når kjæresten min snakker til han, eller nærmer seg han, klikker han. Knurrer, bjeffer og glefser etter han:/ Endte med at jeg måtte ta hunden å legge han ned slik at han roet seg. Men det fungerte bra, da holdt han opp lenge. Og det at han bjeffer på tur, tror jeg er for å skremme de han møter. Han tror nok han er mye tøffere enn det han egentlig er Men til noe positivt, så har han lekt med en liten chihuahua i helgen. Vi gikk tur og slapp de løst. Hunden min var tydelig sjefen da chihuahuaen la seg flat, da hunden min var veldig "på". Jeg syns han virker litt dominant jeg faktisk. Men ellers så løpte de rundt og koste seg.

Han er nok litt usikker ja. Pleier ikke vanligvis å la han hilse på noen som helst i bånd, men er så mange som stopper for å være snille og vil la han hilse på siden han bjeffer som en gal. Føler ikke at jeg bare kan gå når folk stopper.. Vi fokuserer alltid på pasninger når vi går tur, siden han ikke bryr seg om godbiter når han blir stressa og ivrig, har jeg med ball på tur og piper i den når det kommer folk, og gir han den som belønning når han ikke bjeffer på folk. Ønsker å prøve å ha han i lag med andre voksne trygge hunder, problemet er at jeg ikke kjenner noen her i nærheten som har hund..

Helt enig med deg, usikker er han nok. Jeg prøver å ikke la han hilse på hunder, eller noen som helst andre i bånd jeg da. Men er så mange som stopper å prøver å la han hilse på siden han bjeffer så fælt. Litt frustrerende faktisk, for jeg ser jo selv at det ikke hjelper, men kan jo ikke bare gå videre når folk stopper.. Har prøvd med godbiter, men han driter rett og slett i de. Når han blir oppspilt/sint så er alt av godbiter uinterresant. Da er det bare å bjeffe så mye han kan som gjelder for han... Ganske sta den luringen her

Det varierer litt. Har prøvd meg litt fram, har bare oversett han en del, men i det siste har jeg begynt og irettesette han. Det negative med det, er at han ofte blir sint. Har flere ganger blitt bitt. Han starter først og knurre, også setter jeg meg ned for å prøve å få han til å gi seg, og da kommer ofte bittet. Jeg føler selv at han prøver å bestemme, at han er dominant. Ligger selvfølgelig mere bak, enn at han bare er dominant. Men jeg tror det er en del av problemet, egentlig.

Har noen nye problemer med min lille papillon.. 1. Når vi er ute bjeffer han sykt mye på andre hunder, når noen stopper for å prøve å hilse, går han nesten over til å bli sint virker det som. Seinest i sta så møtte vi på en rotwailer på tur, og han ble helt på styr. Rotwaileren gikk løst med eier,og fikk beskjed om å sitte. Hunden min bjeffa og bjeffa, mens rotwaileren satt og så dumt på han. Måtte til slutt bare gi opp og gå videre, før den lille rakkeren min ble sint.. Har også prøvd å hatt han i lag med små hunder (chiahuahua) og han er akkurat lik da. Og om jeg koser med andre hunder når han ser det, ja da blir det riktig galt. Han blir så fornærma. 2. Når andre folk kommer nærme hverandre, går han rett over i "forsvarsmodus" virker det som. Om jeg og samboeren min f.eks. gir hverandre en klem, starter bjeffinga. Kan til og med gå over til knurring. Noen som har noen formening om hva som kan være problemet?

Det kan jo hende. Er en stund siden jeg økte til 40 gram, og han spiser det opp relativt fort, så kan jo hende han begynner å spise mer om jeg øker med 10 gram i uka eller noe, frem til han spiser mer..

Ja det er det jeg syns også, men før vi tok tak og tok ''ifra'' han den vanen om leverpostei, så spiser han til og med mer nå enn han gjorde før. Så nå spiser han jo faktisk mye, i forhold til det han gjorde. Han er vant til det at etter han har spist opp all maten sin, så får han dentastix som belønning. Så han forventer på en måte den etter mat, og han er så glad i den, så vil egentlig la han ha den gleden jeg. Får din de 130 grammene med en gang, eller har han maten sin gjennom hele dagen?

Syns det er greit at han spiser det, har finne et for han liker, også er det jo best for tennene at han får tørrfor i stedet for mye bløtfor. Har også prøvd han med både bløtfor og vom, men han har ikke ville hatt det. Litt av en raring han her. Men han er altså ikke tynn, veier litt over 4 kilo, og er generelt liten i størrelsen.

Papillonen min har gått fra å bare ville ha fôr med leverpostei på, til å elske tørrforet sitt. Dette ble gjort med en skikkelig sultestreik stakkar, han fikk tilgang på maten sin morgen og kveld i 30 min, spiste han ikke, ble han ikke tilbudt noe som helst før neste måltid. Etter noen dager når han begynte å spise, erfarte vi at om han fikk mat på morgenen, spiste han ikke på kvelden. Så vi droppet morgensmåltidet. Nå får han mat klokken 18.00 ca hver kveld. Vi har prøvd oss frem, og nå spiser han opp 40 gram. Fyller vi på noe mer, spiser han sjeldent opp. Han får apetitt fôr fra felleskjøpet. På den pakken står det at han trenger 80-110 gram om dagen. Han får også dentastix hver gang etter han har spist opp all maten sin. Det jeg da lurer på er om han spiser lite, eller om det er normalt?

Ja han har fått dentastix hver dag, godbiter i ny og ne og mat på kvelden. Han har bare kasta opp tørrforet en gang, for noen dager siden, ellers så har han holdt på det han har spist helt til nå. Det lukta ikke noe godt igrunn..

Hei dere, nok en gang Hunden min har nå kastet opp tre ganger på bare noen dager.. Første gangen var det bare tørrfôr som kom opp, tenkte ikke stort over det. Andre gangen var det litt slim/skum så det ut som. Men nå i dag, kasten han opp noe orange-aktig med klumper i. Han har vært i form, akkurat som han pleier. Ikke merket noe annerledes med han. Bortsett fra at jeg er litt usikker nå, siden han har ligge å sovet siden han kasta opp for ca en time siden, men før i dag har han vært i god form. Burde jeg ringe dyrlegen?

Har aldri utført klikktrening på han, så det må i så fall innøves først. Vi prøver med godbiter, men han er så sta. Når han forstår at han må gjøre noe han ikke har så lyst til blir han sint tvert, og han nekter å ta i mot godbiter. Tror han føler seg litt bestukket faktisk. Samme når han blir bedt om å gå inn i buret sitt hvis vi skal bort, går dit frivillig men tar ikke i mot godbit. Den blir liggende igjen i buret, er noen ganger han tar den etter han har blitt sluppet ut.. Skikkelig raring det her. Før når vi f.eks. dusjet han, var det en kamp uten like, men godbiter hjalp. Men nå, går han i dusjen frivillig, men tydelig fornærmet, nekter å ta i mot en eneste godbit. Eneste gangene han vil ha godbit er ved lek, og når vi øver på triks og liknende.

Hei igjen! Papillonen min er så fryktelig langhåret under magen og bak på ''rumpa''. Det som skjer da, er at han tisser på pelsen sin under magen hele tiden, og avføringen henger seg ofte fast i klumper bak i pelsen. Dette er så utrolig frustrerende, spesielt det med avføringen. Problemet er at han er redd for saksa, av en eller annen merkelig grunn. Aldri fått komme til å få klipt han skikkelig. I dag måtte vi legge han ned å holde han fast for å få klippe vekk avføring bak, for det hang flere klumper der etter han var ute i sta.. Vi har ikke gjort noe som han kan ha fått negative erfaringer med saksa på, bortsett fra i ste, da vi ikke hadde noe annet valg enn å tvinge han. Så nå kommer det jo i hvertfall ikke til å bli noe bedre. Noen som har noe tips til hva jeg kan gjøre for å vende han til at å klippe ikke er noe farlig? Jeg prøver å ta frem saksa hver gang vi skal børste han, og bare lar den ligge der slik at han skal bli ''kjent'' med den, men hver gang jeg tar i saksa, og nærmer meg han, går han fullstendig i forsvarspossisjon, og biter gjerne for å unngå å få saksen nærme seg..... Noen tips/erfaringer??

Har prøvd både bløtfor og vom, men han vil ikke ha det en gang den særingen her!! Men var hos dyrlegen i dag for kloklipp, og da forhørte jeg meg om det samtidig, og han sa det gikk greit med litt på tørrfôret, eneste uheldige var at det ikke er så bra for tennene. Så vi får vel uansett prøve å avvende det etterhvert

Har et lite spørsmål her igjen. Papillonen min var så utrolig dårlig til å spise, og i jula gikk det dagesvis uten at han rørte maten sin. Jeg tok da å blandet litt leverpostei i fôret hans, og da spiste han såå godt. Dette har jeg gjort siden. Han får mat en gang om dagen. Hva syns dere om dette? Er det farlig å gi leverpostei i lengden?

Blir en litt ond sirkel tror jeg, for sofatrekket kan ikke vaskes på mer enn 30 grader egentlig, så tørr ikke vaske det på mer enn 40. Men vasker det med masse vaskemiddel så lukter i hvertfall parfyme. Men kan jo hende han kjenner lukta ennå... Syns det er kjedelig å måtte sette han i buret hver gang vi bare skal være i et annet rom i fem-ti minutter, for synes han burde få litt frihet også.. Og om han aldri får prøve å gå litt fritt inne uten at vi er der, kommer han jo aldri til å lære. Skulle fått tatt han på fersk gjerning ja, men problemet er at han aldri tisser når vi er i nærheten. Så må alternativt få satt opp et kamera da, og vente på øyeblikket.. Tror også problemet er at han har et eieforhold til sofaen, slet veldig med at han ble sint i starten når han måtte ned fra sofaen. Nå får han bare komme opp når han blir invitert av oss. Hadde det vært en mulighet og aldri latt han komme opp i sofaen? Eller vil det kanskje bare gjøre problemet værre?

Hei! Har dere tips mot hund som markerer seg inne? Han gjorde det masse med en gang vi fikk han, men det har vi fått av han. Det som er problemet nå er at han tisser på sofaen om jeg blir borte i noen minutter i f.eks. dusjen... Han gjorde det nettopp, og med en gang jeg peker på det kryper han inn i buret.. Og det har skjedd flere ganger nå at han har risset i sofaen, og bare der.. Synes det er synd at vi må ha han i buret så fort vi skal ut av syne i fem minutter. Noen tips?

Takk for tips dere Jeg skal absolutt sette meg ned å lese Han er nok en engstelig hund inni seg ja, som trenger trygge rammer. Er nok trening som skal til. Men er også veldig vanskelig og trene han, fordi han er veeldig bestemt og litt utålmodig. Vi har lagt merke til at det eneste han kan av kommandoer er sitt og gi labb, men han forstår verken når vi sier sitt eller gi labb, men når vi kommer med godbit setter han seg og løfter opp labben automatisk. Så for han betyr godbit rett og slett ''sitt og gi labb''.. Så dette jobber vi også med, prøver å få han til å sitte når vi sier det, ikke bare når han ser godbiten. Når vi trener med han sliter vi også med at han blir alt for opphengt i godbitene, at han ikke gidder å gjøre det vi ber han om, han er bare intressert i å få godbit. Han er nok vant til å få det mye som han vil der han var før, er nok mye derfor han er sint av sånne småting inne også. Fordi han ikke får gjøre helt som han vil, så han blir utrygg av å ikke ha styringen selv lenger. :p

Okei Om det funker er det jo gull verdt! Jeg blir så irritert og frustrert, men samtidig er det jo synd på han også. Han bjeffer jo ikke for morroskyld, er jo en grunn til den oppførselen, som jeg ikke ser, men som en som kan dette fort ville sett. Mest sannsynlig er han redd ja. Jeg var så fornøyd her et par dager i forrige uke. Gikk flere dager hvor han ikke bjeffet på verken folk eller hunder vi møtte, det var så herlig å gå tur med han når han var så flink. Møtte til og med på andre hunder som bjeffet til han, men alikevel brydde han seg ikke. Men så fikk han forstoppelse, og var litt sint på alt egentlig, og etter det har det vært mye værre enn før selv om han er frisk igjen nå. Det spiller faktisk ingen rolle om vi står 30 meter unna noen, eller om de passerer oss. Med en gang han ser de, starter bjeffingen og det slutter ikke før de er ute av syne.... Men det som er rart, om vi går forbi barnehager, skoler, eller butikker der det er masse folk samtidig, da reagerer han ikke av en eller annen rar grunn! Virker som om når han ser mennesker holde på med ''sitt'' at han ikke bryr seg, men når vi møter folk etter veien og han på en måte vet at vi kommer til å møte de, at det er da han starter..