bjeffemonster

Jeg vurderer sterkt jaktgolden som neste rase, og har egentlig et veldig stort ønske om å være aktiv i NRH da JEG synes sportrening er supergøy! Tror jeg har vært så heldig å få hilse på @AstridN s Grim? (på clickercamp nå i fjor sommer/høst på Sølen). Var noe kjent med dere! Ellers har jeg også vurdert Kelpie

Hvordan har du prøvd å løse problemet?

Har du funnet ut hva du vil ha? ?

Lurer på hvor mange ganger jeg har kjøpt inn "hellige leker", men hverken meg eller bikkja er disiplinert nok til å la disse lekene ligge i fred Han vet også at de fleste hellige leker ligger gjemt i bager og SPESIELT fotosekken min. Jeg har ikke tenkt på å finne en ny gjemmeplass *knis*

hehe jo, det er visst det! Jeg hører om både sladremetoden og kindereggmetoden, og har hele tiden trodd det har vært to forskjellige begrep. Jeg trodde kindereggmetoden gikk ut på å trene kontakt fra første stund, ikke at hunden etterhvert tok kontakt frivillig fordi at... Ja, det er jo bare helt fantastisk!

Nei, det var ikke helt det jeg tenkte på! Om det er så veldig stor forskjell, det vet jeg ikke, men jeg tenkte spesifikt på "sladretrening" :) Takk, det må jeg ha oversett. Men jeg tenkte på sladretrening, ikke kindereggmetoden.

Har selv en usikker hund, men dette gjelder for så vidt bare hjemme, eller i enkelte hilsesituasjoner. Han er fem år nå til april, så hos oss har vi valgt å skjerme han, men dere har jo fremdeles mulighet. Det finnes et ord for det, men jeg kommer ikke på det her og nå: Hva med å belønne henne for å se på det som er skummelt? Målet er selvsagt at hun etterhvert assosierer fremmede mennesker med mye ros og belønning, og hun vil da vende seg til deg. Har ikke prøvd dette selv, men har hørt at det fungerer på noen!

Studerer hjemmefra, så hunden bor hjemme hos mamma og pappa. Gleder meg sinnsykt til langhelg

Da har jeg lært noe nytt i dag! Min svenske lapphund vil jeg påstå er uttrykksfull i stor grad. Men i møte med andre hunder er han nok ikke det. Han gjeter, ikke minst. Og han stirrer. Så vi pleier å stoppe opp, og han får et mye mer avslappa kroppsspråk, med en gang, og da går som regel de fleste passeringer veldig bra! Og han er ikke en typisk "logrer"! Så halen ligger for det meste på ryggen. Han liker ikke å passere andre spisshunder, når det er sagt.

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt.

Godt å høre at de fungerer ellers Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative". Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om? Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når? Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå? Min hund krever ikke mye avstand, men han må ha kontroll på situasjonen selv, for han blir det for mye å tenke på, bare det å gå i mot en annen hund, han gjeter, han begynner med overslagshandlinger som å markere, trekke mot osv.. De få gangene jeg prøver å passere på naturlig måte, er tilfellene ofte at min hund utagerer, kanskje ikke der og da, men ofte også når vi nettopp har passert. Han blir redd. Det som fungerer hos oss, er at vi rett og slett bare stopper opp! Jeg får han til å sette seg ned, og som regel så blir han sittende, og han kan fint se den andre hunden passere forbi. På den måten så har han mindre å tenke på. Jeg krever heller ikke kontakt, selv om det også kunne ha vært en løsning, men han har rett og slett behov for å ha kontroll. Ber jeg om kontakt, så blir han usikker. Han har et par frustrasjonsbjeff etterpå, som i at "det var litt skummelt! og jeg er litt nysgjerrig likevel!", men han avreagerer veldig bra, men frustrasjonsbjeffene er akseptabelt. Jeg er sikker på at de forsvinner hvis jeg er flinkere til å stoppe opp hver gang, og så lenge den andre hunden ikke gjør samme utfall, så kan vi etterhvert passere gående også!

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det. Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt