Aya

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Dere er gode! Takk!

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Takk for svar igjen! Jeg er i bunn og grunn helt enig med deg Belgerpia. Jeg har prøvd korreks, og det hjelper absolutt ingen ting. Personlig så har jeg ikke helt troen på at dette løser seg. Men jeg håper jeg finner en årsak til hvorfor dette skjer- hadde gjort ting veldig mye enklere å ha ting å henge det på i forhold til hva jeg skal gjøre videre. Og jepp, Knott er fullstendig usakelig og usmakelig - hun er pyton rett og slett, og fryktelig fryktelig urettferdig!

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

Åh, "Com", tusen takk for tilbudet! Det kan virkelig hende jeg tar deg på ordet, hos dere vet jeg hun vil få det helt fantastisk iallefall. Sender deg en PM når jeg får stokket tankene litt og funnet ut hvordan jeg eventuelt skal gjøre det praktisk, er litt vrient å få fraktet henne vestover akkurat nå, drar hjem til østlandet i julen nemlig. Men jeg får det selvsagt til om jeg ikke finner en litt mer praktisk løsning. Takk alle sammen, både for tips og råd og gode ord. Jeg er utrolig lei meg for dette, det er skikkelig vondt å se hundene ha det sånn, å se hvordan Zima har det, og samtidig ikke klare å løse det på en god måte. Sånn skal det ikke være å ha hund, eller å være hund. Og så det er sagt også, det er helt tydelig at Knott ikke har det noe greit heller, det lyser av hele hunden.

Ida: Jeg jobber med saken. Hun er jo verdens snilleste, godeste og mest ukompliserte hund, og i verste tilfelle tar mamma henne for en stund. Men det er ikke ideelt, hun har to hunder fra før som kan være nokså tispete (men på en mer rettferdig og okey måte enn Knott er nå, for det er virkelig helt utenfor alle standarder). Hvis noen vet om noen som kan ha lyst til å låne en helt fantastisk liten hund som trenger trygghet og kjærlighet og fred en periode mens Knott blir ferdig utredet og avgjørelsen blir tatt, vær så snill å sende meg en pm!

Ja, ikke sant. Hadde det vært så vel! Jeg har egentlig alltid vært ganske nøye rundt sånne triggersituasjoner, for jeg har hatt hunder som har hatt litt trøbbel sånn sett før, så det er helt naturlig for meg. Dette er virkelig noe helt annerledes, og rimelig ekstremt egentlig ... :/ Min tanke er egentlig at det er en av tre: - Knott har blitt ei purke og en dritthund som ikke kan bo sammen med andre hunder punktum. - Knott er syk, utover dette med ryggen. - Noe har skjedd som gjør at hormoner i forbindelse med løpetid har gjort at hun har forandret seg til beist ... Nei, uff, jeg vet virkelig ikke. Akkurat nå er det nesten sånn at jeg håper jeg får beskjed om at ryggen er kronisk skadet, og at jeg derfor kan la henne slippe med god samvittighet. Ingen av oss har det noe bra med situasjonen sånn som den er.

Takk for alle svar, her var det mange gode poenger! Først og fremst: vondter blir selvsagt sjekket ut, vi vet hun har vondt i ryggen, mye mulig prolaps. Det er ikke fullstendig sjekket ut. Når det gjelder rang o.l. er Knott den ubestridte leder. Det har hun alltid vært. Typisk triggersituasjoner er ikke noe problem her, rundt mat, kos o.l. er det ingen problemer. Zima ypper ikke, hun løper og gjemmer seg stakkar. Hun tør ikke gå inn i leiligheten, hun finner seg små kroker hvor hun tror hun er trygg, og Knott kan komme løpende fra en annen del av leiligheten og bare kaste seg over henne helt ut av det blå. Jeg klarer ikke helt å henge det på lederskapsproblemer dem i mellom av den grunnen ... Hun får ikke lov til å oppføre seg sånn såklart, og derfor holder jeg de så atskilt som jeg kan. Mat får de aldri sammen, de får aldri ligge og gnu på hverandre, de får aldri bein i samme rom og lignende. Det er aldri noen problemer på tur, der går de så bra sammen som de alltid har gjort, og kan til og med leke sammen. Borderen: Jeg er helt enig med deg i at jeg må sette grensene her, og jeg kan sikkert være en mye tydeligere leder når det gjelder oppførsel de i mellom. Det er bare så vanskelig fordi jeg ALDRI har sett en hund oppføre seg sånn som Knott gjør nå, uten at hunden var i rimelig ubalanse (vet. var også sjokkert faktisk). Jeg har vært knallstreng med henne på dette området, og bølleatferd blir ikke godtatt i det hele tatt. Men dette har kommet helt ute av det blå, og er veldig mye mer enn "vanlig" kniving mellom hundene. Det virker egentlig som Knott vil ha Zima langt langt vekk, og ikke i huset i det hele tatt. Så fort Knott viser det minste tegn til bølling blir hun tatt vekk, enten lagt i dekk eller inn på et annet rom. Grind er også mye brukt. Men som sagt kommer det ofte ingen tegn til noe som helst før hun kommer løpende og virkelig TAR Zima. Det hjelper ikke at Zima underkaster seg fullstendig heller, hun gir seg ikke. Skal prøve å være enda tydeligere og strengere, tar til meg alt du har skrevet!

Jeg har to jevngamle tisper som har bodd sammen i ca fire år nå. De har alltid fungert bra sammen, med unntak av noen små konfliktområder. Dette har jeg forventet, i og med at de er jevnaldrende, og det har vært lett å unngå (f.eks må de ha separate bur i bil, men det er jo ikke unormalt). De har ellers alltid hatt et godt forhold og vært rimelig avhengige av hverandre. Dette har forandret seg de siste to månedene, og nå trenger jeg virkelig andres innspill. Dette blir langt - men jeg tar nå med hele historien ... For et halvt år siden flyttet jeg til en mindre leilighet, og har nok også hatt det noe mer travelt enn vanlig. Hundene har allikevel alltid fått de turene de fortjener og trenger, heller mer enn tidligere. De tok flyttingen fint, og slo seg raskt til ro begge to. Jeg fikk også en kjæreste, og de har vært med mye dit - det har også gått bra. Men for to måneder siden forandret dette seg. Knott (BC) begynte å bli ufin mot Zima (sheltie), først og fremst akkurat når vi kom inn fra tur, eller inn fra bil - altså med en gang de kom inn dørene hjemme eller hos kjæresten min. Dette har eskalert til at hun i perioder har forsøkt/klart å fly på Zima flere ganger daglig. Det har vært mye bråk og lite tenner, men også dette har eskalert. Zima forsvarer seg selvsagt og svarer igjen, noe som gjør at det blir ordentlige "fighter" hver gang. Jeg går selvsagt inn og skiller, men jeg har også forsøkt å la det være, å ha de helt adskilt (det har vist seg å være umulig på noe lengre sikt enn et par dager, da jeg bor i en liten og relativt åpen leilighet - og uansett er det jo ingen blivende løsning). I går skjedde det igjen, og Zima fikk seg en skikkelig trøkk, så hun i dag er stokk halt (ikke noe alvorlig, men hun har vondt). Av andre ting har de begge hatt/har løpetid nå, men jeg synes dette er altfor ekstremt til å kun være et resultat av det - vi har aldri hatt denne typen problemer før heller. Knott har en skade i ryggen, og kan nok ha kortere lunte grunnet denne, men vet. (som har sett henne også i "angreps-modus") er tvilende til at dette er grunn nok. Hun vurderte svulst eller skade på hjernen, men jeg stiller meg tvilende til dette da hunden er helt som normalt når ikke Zima er i nærheten. Jeg er rimelig fortvilet ... Det er klart dette ikke kan gå mye lenger. Knott skal utredes ferdig for ryggskaden sin, og dersom denne er kronisk vil hun nok bli avlivet heller enn forsøkt operert - sånn som tingene er. Men jeg trenger innspill fra dere ... Hva i all verden skal jeg gjøre? Det er ikke bare-bare å finne et nytt hjem til Zima, hun har borrelia som antibiotikaen ikke helt tok knekken på, selv om hun fungerer bra per i dag. Knott skal selvsagt ikke bytte hjem - enten blir hun her eller hun skal få slippe. Tanker jeg gjør meg er at hun ikke har det særlig bra, men jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Hun er stresset, bare vi nærmer oss huset vi bor i blir hun stiv i kroppen og høy og mørk. Hun er verdens herligste hund når hun er alene - men det er ikke så lett å bare sette bort Zima heller, og for den saks skyld er det ingen endelig løsning. Det er mye halen-mellom-beina faktor på begge to her hjemme ... Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Jeg trenger sårt noen innspill og tanker - det rant litt over her når Zima nå faktisk ble skadet i går. For å gjøre det helt klart - jeg lar de ikke slåss så langt jeg kan unngå det, men det er fryktelig vanskelig å legge til rette slik at hundene aldri kommer i nærheten av hverandre selv om jeg i perioder også har prøvd dette. Vil være veldig takknemlig for svar og innspill ...

http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/hestejenter-blir-gode-ledere-/ Her er link til omtale av den undersøkelsen jeg snakket om tidligere!

Er veldig glad i Passaten min jeg! God plass, særdeles god kjørekomfort, driftsikker bil.

Neida, og man kan være skeptisk til all slags forskning! Allikevel tror jeg etter egen erfaring både med hestemiljøet og andre miljøer, at det å være i hestemiljøet har gitt meg verdifull trening på endel områder som mange jenter ikke nødvendigvis får øvet seg så mye i. Så jeg kan absolutt tro på at man kan finne en sammenheng mellom hesteerfaring og sterke ledere! Men som sagt, forskning er forskning, og skal jo ikke tas uten en god dose skepsis.

Jeg tror mange som har de problemene du skisserer søker seg til hestemiljøet jeg Simira, ikke nødvendigvis at det er hestemiljøet som skaper de! Forøvrig har jeg vært langt og dypt inne i hestemiljøet hele mitt liv, flere ulike hestemiljøer faktisk (forskjellige staller, forskjellige grener), og jeg har aldri opplevd drikkepress eller sexpress. Og jeg kjenner ingen andre som har det heller. Men jeg vet at det er litt annerledes bl.a ved et par større travstaller jeg vet om, uten at jeg som sagt har kjent det på kroppen selv. At det er dårlig miljø på mange andre måter derimot, er jeg veldig klar på! Men det kan jo også være "positivt" i form av at man blir tykkhudet og får litt spisse albuer (positivt i form av at dette er kvaliteter som kanskje trengs for å lykkes som leder på toppnivå?)

Samme her

Det ble også gjort en undersøkelse ved Universitetet i Trollhätten (mener jeg det var) for et par år siden, som konkluderte med at mange av de kvinnelige topplederne var tidligere hestejenter, og de mente sammenhengen kom av at man får en verdifull blanding av maskuline og feminine kvaliteter; omsorg, samhold, ansvar, men også å være sterk, ha spisse albuer (miljøet er jo ikke alltid det beste akkurat), være bestemt og tydelig og så videre. Veldig interessant!

Åh, jeg er så enig, jeg kunne ha skrevet dette innlegget ord for ord! Comfortably numb --- Og ja, hva skjer med China Girl og Let's Dance? Himmel - spill gjerne David Bowie, men spill nå for guds skyld de gode sangene! Sånn ellers- radioreklame - wyrtmannen og garderobemannen får meg til å ville stikke en gaffel i øyet. Energy - verdens jævligste radiokanal. Snakking i sanger, og enda værre - synging i sanger! Radiostemmene trenger ikke å synge med ...

Søster&Kjæreste: Abonnement på et blad/avis/eller lignende? Dette kan forsåvidt gå til både onkel og foreldre også. Et år fikk jeg abonnement på Morgenbladet! Det var veldig okey.

*ler* Loke, tanken har slått meg! Og så selvsagt tvunget han til å ha den med på jakt, akkompagnert med skuffet trutemunn og tårer i øyevippene fordi "liker du ikke gaven fra meg du da?" hvis han protesterer! Åh, alle de søte stunder jeg vil få hvis jeg gjør det! *ler*

Fantastisk tråd! Det er en Alan Jackson sang som heter "It's five o'clock somewhere", hvor jeg alltid begynner refrenget med å gaule "OOOOOh me something tall and strong". Det er egentlig pour me something tall and strong, såklart.

Stjel alt du makter! Dere andre også forresten, det er ikke bare lommelerker her. Og det virker som kundeservicen er super, jeg sendte mail med to spørsmål klokken halv åtte i kveld, og fikk svar før klokken var åtte http://www.toppentrearbeid.no/index.php/cPath/39

Geniale svar! Takk folkens! Pippin&Symra - jeg er jo helt imponert!

Folkens, nå trenger jeg seriøst deres hjelp. Til jul skal kjæresten min, som er fullstendig jaktgal, få en inngravert lommelerke (pluss jäger eller cognac) av meg. På lommelerken skal navnet hans stå, pluss et bilde av en elg, og en litt morsom tekst. Har tenkt på noe sånt som: - "Siktemedisin eller trøsteflaske" - "Hvis jakten går dårlig - trøst på flaske" - "Til feiring eller trøst" Men jeg blir liksom ikke helt fornøyd ... Kan noen av dere hjelpe meg med å komme opp med noe morsomt og stilig noe?

- Begynne å spare (DENNE måneden!) - Dra til London, Dublin, Edinburgh og New York - Gå på noen flere topper her til lands